Ny start

Tilbake, du liksom! Det er jo ikke bare å si at en er tilbake i bloggverdenen, for så forsvinne i en dyp brønn (les Trekkoppfuglen av Haruki Murakami), stum som en okkupant-stillehavsøsters! Det er jo nesten som å si at du skal spare penger, for så å nettshoppe for 4000,-! Eller at du skal slanke deg, for så å fylle godteskapet med 4 poser potetgull og 2 kg (=2000 g!!!) sjokolade! (Ja, jeg bekrefter herved at vi HAR et godteskap i huset, et helt vanlig faktum kjøkkenskap fra Ikea, vel å merke "bare" en hylle tildelt godteri, men allikevel... Skapet er sikkert 100 cm bredt! Jeg innser nå at de 199,- jeg brukte på badevekt var helt bortkastet, og heller burde vært brukt på godteri. Evt nettshopping.) Disse analogiene er selvfølgelig HELT fiktive, og over hodet ikke selvopplevde. Nope.

Når det er sagt (og innrømmet, ser dere hvor sanndruelig jeg har blitt?), HERLIGHET for en velkomst dere gav meg på min påståtte tilbakekomst! Dere er verdens beste support-team! Når jeg bare blir frisk og skal gå til Sydpolen, da skal jeg ha dere deponert utover langs løypa, med heiarop, norske flagg og nystrikka votter. Ok, jeg tar kanskje bittelitt av nå, men virkelig: dere er fantastiske!

Jeg er rørt. Jeg tar det til meg alt sammen, bloggen er min (my precious...), og jeg bruker den som jeg vil. Til det som gir meg glede. Men det gleder meg å se at bloggen gleder dere også (for å gjenta en god ting for ofte)! Og Ali Farfallas kommentar om hun digger bloggen min (du skriver "deg"=meg, men for å unngå å bli høy på pæra, tolker jeg det som bloggen min...) enda mer nå som jeg fortalte om min stygge bakside, får meg til å tenke at jeg skal være tøffere og dryppe litt sannhet på dere av og til. Som at denne månedens (+forrige? Jeg mister litt tidsbegrepet her) fravær ikke skyldes oppladning til OL. Og at jeg lover bot og bedring ang gjenbesøk på deres blogger som jeg savner dypt, men når er mer uvisst...

Før jeg blir for emosjonell og ender med en hel del dyptfølte (og totalt uinteressante) betraktninger av eget liv: la meg presentere: Ta-ta! Ny start, ny baby. Ja, denne har jeg ikke laget selv, altså! Jeg har bare bidratt med litt fiber-rekvisitta for å holde den lille frøkna varm! Det evinnelige elefantteppet mitt har dere jo sett i all verdens fargekombinasjoner før, det er like gøy hver gang å sette sammen farger og se hva som skjer. Bare Tynn Alpakka fra DSA, er det mulig at de har ekstra mange farger å velge i akkurat nå ifbm omlegging av produksjonen? 

Den litt romslige kjolen (som jeg tror oppskrifta beskriver som trøye...) er Clara, også den en repetisjon av en repetisjon. Denne gangen prøvde jeg meg uten ermene, og innser at det er med på å gjøre den enda mer til et "vokse-med-barnet"-plagg! Morsomt lite strikk, søte detaljer. Aberet er at så vidt jeg veit kan mønsteret bare kjøpes med garn fra Danmark eller Pinnsvindesign, og kan derfor bli en litt dyr affære (særlig med mine nettshopping-svakheter... Det er PLASS til så mye i de handlekurvene på nettet...). Fint da at man har oppskrifta fra før, og at man derfor kan legitimere et ekstravagant garnkjøp! Enkel strikkeøkonomi, burde helt klart undervises som fag ved kreative skoler. 

Fakta:

Teppe:

Oppskrift: Baby Elephant Walk (ja, en vakker dag, men energi over pari, når pc'en min på mirakuløst vis ikke bråker som en Kitchen Aid, SKAL jeg skrive ned en oppskrift. Med beskrivelse av heklet montering av bakstykke og det hele. For både håndstrikk og maskin. En dag...)

Garn: Tynn Alpakka fra DSA, 435 g inkl bakstykket (ca 350 g + garn)

Bakstykket: Bommulsjersey fra Stoff og Stil (har dere sett den nye katalogen? OMG, det jersey fiskestoffet!! Må ha, må ha! Har jeg fortalt noen at jeg har kjøpestopp, eller kan jeg klare å snike meg til en liten handlerunde på S&S?)

Str: ca 70x95 cm, lite nok til å kunne være med overalt, stort nok til å kunne brukes så lenge barn sover i vogn (eller trenger noe mykt å kose med)

Pinner: Bestemors gamle traver av en strikkemaskin. Heklenålen 1 mm og 3 mm.

Kjole:

Oppskrift: Clara av Karin Vestergaard Mathiesen

Garn: Shilasdair, en luksusblanding av angora, merino, kashmere og kamel (!). Jeg misstenker at de litt strie mørke hårene som dukker opp innimellom er kamelens bidrag. Om ikke mannen i huset har begynt å røyte?

Str: 6 mndr, men med lavere strikkefasthet enn det oppgitte, sikta jeg på ca 3 mndr.

Vekt: 41 g

Pinner: 2,5 og 3 mm

Endringer: Ved å legge opp 1 m mer (eller mindre), blir perlestrikken sømløs. Dvs foran blir bak, bak blir foran. Ingen rar overgang eller brudd i perlestrukturen. Bare husk å rette maskeantallet før mønsteret på bærestykket.

(og det fine dynetrekket snuppa ligger på, har samme produsent som snuppa selv. Med stoff fra Stoff og Stil. Nydelig, ikke sant? Nåde baby og dyne? Godt jobba, kjære dere!)

I god tid?

Planen var å være tidlig ute i år. Å ha strøket alle skjortene, flidd alle jakker, strømper, vester, fjerna avblomstra løkplanter og å ha erstatta dem med friske og virile sommerblomster. Planen, altså. Og selv om jeg innser at jeg har gjennomført alle opplista aktiviteter, mange av dem til og med i går (jeg sa i god tid!), siger det inn jeg at jeg neppe skal sitte med beina høyt hevet og gjøre hva man nå gjør på kvelden 16. mai om man ikke stryker bunadskjorter. Bortsett fra å feste, et alternativ som har gått ut på dato for meg, aner jeg ikke hva annet man gjør denne kvelden...  Finnes det en 17. mais variant av Grevinnen og Hovmesteren? Eller en Statsministerens styrkende tale om mot og vett i ben og armer? Eller stål, alt ettersom? Jeg aner ikke.

Og jeg trenger neppe å bekymre meg for lediggang (som jo allment kjent er roten til alt ondt!) denne kvelden heller. Årets oppdateringer på bunadfronten er nemlig strømper til storebror (var det sånn i sangen?) og vest til den samme spinkle storebror. Tove Fevangs bok Festdrakter for barn har ikke tatt høyde for spinkle gutter. Eller muligens blingsa jeg litt da jeg skummet gjennom det der med inklusiv eller eksklusiv sømningsmonn. Siden jeg gjorde mine endringer av mønsteret tilpasset Vestfoldbunad, klippet stoff og sydde i vei en dag gutten ikke var hjemme, hadde jeg bare en nagende misstanke om at han da umulig kunne være så tykk som vesten tilsa fram til han prøvde vesten på i går. Kveld. Nemlig. Den er jo aaaltfor vid! Stønn og alskens onomatopoetikon fra Donald. Så nå har jeg valget. Skal jeg hvile på laurbærne og nyte kvelden, eller skal jeg gyve over arbeidet med å sy inn maksimalt i sidene? Eller sy i en liten stropp for innstramming midt i ryggen? Eller la gutten spise ubegrensa med pølser og is i morgen og håpe på at han vokser med oppgaven?

3 vestfoldinger i ymse størrelser helger klare. Sammen med en Ringeriking. Og 4 nystrøkne skjorter. Så litt laurbærhvile kan jeg vel alltids unne meg. Mens jeg innser at det antagelig ender med de samme siste lita kvalene til jul. Lillebrors bunadsgeneralprøve i går avslørte nemlig korte ermer på strikkajakka og alt annet enn romslig vest. Jaja. Jeg kan jo ha ambisjoner om å være klar i god tid! Dream on!

Om du ikke flir bunad nå i siste lita, kan du jo ta en titt på disse superfine maiblomsthårnålene Sysleglad har laget! Kjempesøte! Har lyst til å lage en hel skokk av dem! Til denne 17. mai. Eller neste. Hm.

HIPP HIPP HURRA!

Allergitestvest, take 2.

Som tidligere nevnt, har nevøen utfordringer i forhold til ull. Og som den ihuga strikketanta jeg er, lar jeg ikke sjansen gå ifra meg til å teste ut garn, ulike fibre og strikke i vildens sky.

Og som de utrolig generøse leserne dere er, stormet det på med gode tips, råd, erfaringer og "lykke til"-ønskninger da jeg serverte dere spørsmål anngående mulig ullallergi. Siden dette tydeligvis engasjerer folk, og lille nevø absolutt ikke er aleine om problematikken, tenkte jeg å dele noen av tipsene tilbake til dere. Så, om du er av typen som bare klør litt av ull, eller den mer ekstreme varianten som får flammende utslett ved lyden av sauebjelle, kanskje dette kan hjelpe:

• Lanolin, sauefett, som finnes i større og mindre grad i all saueull, er et kjent allergen. (Takk, strikkefarmasøyten!). I tillegg til å være i ull, brukes lanolin mye i kremer og kosmetikk, også i noen vaskemidler beregnet på ull (Soak) og tøymykner (Milo tøymykner). Du kan godt reagere på ull, uten nødvendigvis å ha allergi mot lanolin. Og du kan ha påvist kontaktallergi mot lanolin, uten å reagere på ullklær.
• For oss som tåler lanolin, er det et fantastisk stoff! Det gjør ulla vannavvisende, og salver av lanolin har helende egenskaper. Jeg hadde en brystsalve som jeg tror var nesten ren lanolin da jeg hadde ammebarn, den brukte jeg til alt fra det tiltenkte området til såre barnerumper, forkjølelesessår nese og sprukne lepper. Vidundermiddel!
• Mange kan reagere på ull av grov og "rustikk" karakter, men ikke på den mykeste myke behandla ull. Det handler da neppe om allergi, bare en hudirritasjon fordi fibrene i ulla skraper mot huden.
• Selv om superwashgarn gjerne kjennes enda mykere enn "vanlig" garn,  kan noen reagerer på den kjemiske behandlingen superwashgarn har gjennomgått. Prøv i så fall Nøstebarn ull eller lignende.
• Farga garn kan også inneholde kjemikalier fra selve fargene eller fikseringsmiddel som kan irritere huden.  Vask alltid nystrikka plagg før bruk! Vedvarer problemet, prøv å strikk med ufarga garn (sauer og alpakkaer finnes i mange flotte nyanser!), evt prøv økologisk garn som også skal være farga med naturlige fargestoffer for å kunne bruke betegnelsen økologisk.
• Det finnes mange andre naturlige fibre enn saueull! Lama, alpakka, angora, kashmere, kamel (!), hund osv. Old Mac Donald had a farm... Kun sau har lanolin. Men mange er allergiske for kanin og hund, så strikk en test.
• Vask strikka plagg så sjelden som mulig! Ull er temmelig selvrensende pga lanolinen, alpakka pga svovel. Luft og tørk av flekker. Særlig gjelder dette barneplagg, unger svetter lite! (sikkel og andre viskøse vesker er de derimot gode på...) Ull absorberer fukt uten å endre karakter eller egenskaper betraktelig.
• Alpakka er ikke ull, men hår! Dvs at det godt kan vaskes med shampo. Men: hold deg langt unna balsam og tøymykner, disse løser opp flokene og gjør at garnet loer grasalt. (Takk til dama i Du Store Alpakka-butikken på Gran for gode råd og ny lærdom! Nå veit jeg hvorfor den grønne jakka mi i BabySilk loer og nupper... Tøymykner... )o:  )
• Bånsull har ifølge Tusenfryd-Marit en olivensåpe som egner seg godt til håndvask av både det ene og det andre. Har ikke prøvd den selv, men den frister!
• Ingen meddelte spesielt positive erfaringer av akryl etc, de blir klamme på kroppen og gjør evt eksisterende hudirritasjoner verre. Det samme gjelder antagelig bomull som heller ikke transporterer fukt bort. Bambus og melkefiber kan muligens funke, har ikke prøvd dem selv. Men vil tro de har begrensa varmeegenskaper.

Puh, har jeg glemt noe nå? 

Og ja, allergierfaring: Etter noen dagers bruk av alpakkalua på hodet, fikk nevøen stappa den samme lua oppi bodyen sånn at den var helt inntil huden hans hele dagen. Uten tegn til irritasjon eller utslett! Hurra! Enn så lenge funker altså eksperiment alpakka!

Og gidder noen å fortsette å lese for å finne ut noe om vesten? Ok, short and sweet:

Fakta:

Oppskrift: Lark Vest fra Helga Isagers The Bird Collection

Garn: BabySilk fra DSA, farge 331 brun

Forbruk: 101 g.

Str: 3 år

Pinner: 3,5 mm

Endringer: Plukka opp 1 ekstra maske på smekkas største del for å unngå glippe ved knappene. Strikka dessuten hele bolen opp til ermhulene på vranga, 3 r og 1 vridd vr går for meg mye raskere enn 3 vr og 1 vridd r. Dessuten strikker jeg rette masker mye jevnere enn vrange. Altså enn vinn-vinn forandring.

Vestmodellen er min snart 7 år gamle smal-gutt. Noe sier meg at str 3 år er ganske stor? Med ekstra 20 m i vidden og 10 cm lengre bol hadde den vært helt hans størrelse... Noe sier meg at lille nevø på enda ikke fylte 2 år blir gående i kjole første sessong... Men hvem har vel noen gang lidd skade av varm sess?

Kvinner & (strikka-)Klær

Det er ikke ofte jeg kjøper KK. Ikke fordi jeg er ufeilbarlig velkledd, jeg kunne absolutt ha plukka opp noen tips både angående klær og sminke. Men jeg syns rett og slett det er for lite essens i bladet, for få interessante artikler om mennesker og livet. Jeg lever en tilværelse hvor klær, sminke og trening ikke er sentralt. På godt og vondt.

Forrige uke ble allikevel KK med hjem fra butikken. Jeg hadde fått tips om at ei ungdomsvenninne og hennes smykker og styling opptok en helside i bladet. Fin artikkel om ei flott jente. Jeg bladde på måfå gjennom bladet, og var liksom litt ferdig med det. Før jeg plutselig, litt tilfeldig så "navnet mitt"! Ja, ikke mitt, men bloggen sitt! Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at det sto om meg eller bloggen i KK, men bloggen duBedåre (med feil fordeling av store og små bokstaver, men hvem bryr seg vel om det?) sto lista opp i en av lesernes bloggtips! Litt star struck tenkte jeg at det måtte finnes en moteblogg eller noe med samme navn, men google gir meg svar. Det er meg! Og plutselig kjente jeg at mine kjølige følelser overfor bladet ble litt varmere. I alle fall overfor bladets lesere! Tusen takk, Marit fra Hof! Knis. (o:

For å kamuflere dette ganske egosentriske innlegget, skal jeg vise dere to kvinner som virkelig kan sine klær! Og mine. I alle fall det som er i ferd med å bli mine. De to danske designerne Annette Danielsen og Helga Isager har nylig utgitt hver sin nye bok/hefte: Helga sin Bird Collection med plagg både til kvinner og barn, Annette en sommerkolleksjon for kvinner ved navn Sommerstrik. IIIIIIIiiih! Så mye flott! Et raskt søk på Ravelry avslørte at jeg var nødt til å skaffe meg disse bøkene, umiddelbart. Fuglekolleksjonen hadde bl.a. fristelser som den übersøte barnevesten Lark, dessverre bare opp til str 3 år, men det skal man da klare å endre. For mor finnes det tilbehørsnødvendigheter som fingervantene Peacock, eller hva med en florlett enkel genser ved navn Starling? Jeg jubler høyt i sky, og har knappene klare...

Geniale Annettes design er jeg allerede godt i gang med. Den korterma toppen Solar plexus (navn etter hvor man starter plagget) er både ingeniørkunst og lekker. Man starter altså for- og bakstykket midt i, strikker utover i en 8 kant, strikker delene sammen samtidig som ermene strikkes, nyter hele prosessen. Jeg måtte legge opp til toppen samme kveld boka ankom, litt tilfeldig i et garn jeg hadde stående. Nå underveis veit jeg ikke helt om jeg kler rødfargen, ei heller om størrelsen jeg har valgt vil passe. Og til min store overraskelse merker jeg at det gjør ingen ting! Jeg strikker og koser meg, det skjer noe hele tia, så prosjektet rekker ikke å bli kjedelig og nærmest flyr av pinnene. Jeg som vanligvis pleier å tenke mer på mitt neste prosjekt så fort jeg har kommet i gang med et strikketøy, finner meg selv helt til stede i dette. Her og nå. Go mindfullness, oppmerksomhetstrening, you name it! Jeg kaller det bare genial dansk strikkedesign. Takk!

Har jeg med dette gått fra å være en produkt- til å bli en prosess-strikker?

The Bird Collection fant jeg ikke fra noen leverandør som sende portofritt, og endte med å bestille fra Pinnsvindesign i Bergen. De har ganske høy porto- og ekspedisjonsgebyr, men trikset er å handle nok garn ved siden av! Da utgjør gebyret prosentvis en mindre andel av totalbeløpet, og synes mye mer betimelig. Jepp, det funker til å lure min samvittighet! (Visakortutskriften derimot avslører svart på hvitt at deilig garn er dyrt. Men hvem leser vel denslags?)

Sommerstrik kunne adlibris.com sende meg raskt og effektivt. Siden de sender portofritt om ordren er over 195,-, var det vel ingen grunn til å ikke bestille Annettes I min mosters hus samtidig? Joda, jeg er nokså god på selvbedrag! Nå har jeg så mange prosjekter in spe at jeg nesten ikka har tid til å blogge! Eller jo, jeg gleder meg til en rolig helg med besøk på mange av deres blogger. Og strikking. På min runde rare røde. O lykke!

Resten av ville vesten

Siste prosjekt fullført i 2011 ble en vest til 6-åringen som den beskjedne mor hadde tiltenkt penbruk. Men en svært fornøyde mottager dro den umiddelbart over fleecegenseren, og siden er den sett uavlatelig i bruk over både ullundertøy, slitte bomullsgensere og skjorte. Ikke like kledelig og gjennomført om sistnevnte (og heldigvis foreviget for bildevisning i denne kombinasjonen), men alt sammen til stor glede for strikkemor. Tenk at en enkel strikka vest kan slå så godt an! Jeg nyter den entydige tilbakemeldinga fra brukeren selv, og gruer meg langt inni sjela til alderen der hjemmestrikka blir det aller teiteste man kan ha i hele verden.

Mangel på godt fotolys er et ferdiggnålt tema på de fleste blogger med visuelle presentasjoner, så istedenfor å klage mer, prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Mørketida har tross alt sin sjarm, med tente lys og lun stemning (når ikke Berit og Dagmar og gjengen gjør sitt til at lun blir et fjernt fremmedord, da.) Så får dere heller tåle at detaljene blir litt vanskelige å se. Vesten jeg har strikka før kan dere se her, eller sjekk ut Kirsten Kapurs egen her, om enn i et grusomt garn.

Fakta:
Oppskrift: Pembroke (gratis)
Garn: Drops Lima, farge 6235 mellomblå
Forbruk: 175 g
Pinner: 4 og 4,5 mm
Str: 6 år
Endringer: La først opp riktig maskeantall til str 6 år, noe som ga en enorm livvidde! Som dere ser på bildene er ikke sønnen enorm... Mål og regning tilsa at jeg la opp maskeantall for str 12 mndr, fulgte fellinger for denne størrelsen, men lengdemål for str 6 år. Passa utmerket! Strikka rundt, ikke i for- og bakstykke som i oppskrifta. Hva i all verden skal det være godt for?

Endevending

Jula er pakka bort, huset er endevendt på jakt etter siste lille nisse eller engel for at den skulle få full familiegjenforening i en eller annen eske som forhåpentligvis ikke skal røres før om 11 måneder. Nye planer og mål settes. Januar er framsynets måned!

Allikevel har jeg fortsatt noen av julegave igjen å vise. Denne vesten ønsket (les: bestilte) mamma seg innstendig etter at jeg hadde fullført min egen av samme typen. Og etter å ha lånt henne som fotomodell og sett hvor godt hun kledde den, var det bare å trå til med ribbestrikk igjen. Jeg har som mange en slags idé om at ribbestrikk er KJEDELIG, men når jeg først er i gang er det noe beroligende med kontinuiteten i det. Etter noen omganger trenger man hverken telle eller se på strikketøyet, man kommer inn i en slags rytme av rette og vrange og kjenner dessuten med fingertuppene hvilke masketype som er neste. Og i løpet av noen gode tv-kvelder har man vips unnagjort en hel del, nesten uten å merke det!

For de som ikke har vært borti denne vesten tidligere, kan jeg fortelle at den er så finurlig konstruert at den kan brukes på to måter som gir helt forskjellig uttrykk. Enten bruker man ribben som selve vesten og hullstrikken som kragen, eller omvendt! Lurer på hvordan prestefru Geilsk kom på dette? Mens hun kjedet seg på første rad i kirka og sto litt på hodet? All beundring uansett!

Denne gangen hadde jeg dessverre ikke mamma som modell, tvert i mot hadde jeg dårlig tid og få muligheter sånn i siste innpakkningstyret bitte lille julaften. Sømbyste "Gudrun" fikk duge. Gudrun får litt dårlig stell der inne på syrommet, og mangler dessuten et bein. Hun fikk i motsetning til oss andre her i huset derfor ikke tyvsmakt på julekakene i det hele tatt, og er litt mer slunken og formsvak enn enkelte andre. Jeg har sett med egne øyne at vesten passa mye bedre til mottager enn til Gudrun!

Geilsk er generøs når de beregner garnforbruk, så nå har jeg tre nøster i tre forskjellige farger liggende etter de tre fullførte prosjektene mine derifra. Montro hva de skal bli? Noe sammen i alle fall! Kanskje et lite gutteplagg til en av avleggerne? Idéer mottas med takk! Her er de to andre fargene, i tillegg har jeg litt kaffe-farget Supersoft Uld fra Holst garn som jeg tror er nogenlunde samme tykkelse. Hva vil du bli, fine garn?

Fakta:
Oppskrift: Håndevending
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 11 (lett melert marineblå)
Forbruk: 143 g
Pinner: 3 mm
Størrelse: L

O vestland, vestland...

Vest til tantetulla. Fra tulletanta. For en start på året!

Enkelt prosjekt fra et Sandneshefte jeg har ønska meg lenge, har sett mange flotte varianter av denne vesten rundt om i blogglandia. Da jeg endelig skulle strikke den selv, klarte jeg altså å bestille feil garn til den... Sandnes Mini Alpakka er akkurat litt for tynt, og litt for hårete til at de søte små flettene kommer til sin rett. Tips til meg selv: strikk denne i babyull eller et annet garn med mer deifinerte masker!

De übersøte knappene er kjøpt på Etsy, og har tjenestegjort som små visuelle sukkertøy i strikkestasj-pungen min lenge. På tide å få dem ut i verden!

Facts:
Oppskrift: 0808-15 Topp med hullmømster fra Sandnes Alpakka 0808 Barn 0-4
Garn: Sandnes mini Alpakka
Vekt: 58 g. Det er lite, det!
Str: 9 mndr?
Pinner: 3

Helomvending

Opp og ned og opp-ned. Finurlig vest og interessant konstruksjon. Og litt langtekkelig strikk i noen partier... Syltynt garn og pinne 3 er en kombinasjon som virkelig tester tålmodigheten, men aiaiai så verdt det! Lett og delikat plagg, med forseggjorte detaljer gjorde at smilet ble større og større underveis i prosessen.

Inntil jeg spurte mamma om hun kunne stå modell, det er letter å ta bilder selv enn å instruere andre mens en selv står foran kamerat. Dessuten kler hun vesten godt, eller hva? Det ryktes jo at modeller tjener stort på oppdragene sine, men det sies også at modellyrket er beinhardt, men usunt kropps-fokus, spisse albuer (i flere betydninger) og kynisk miljø. Jeg trodde jeg skulle slippe billig unna det med den relativt uerfarne modell-mamma'n min. Som fikk servert både kaffe og lunsj, mest sannsynlig litt usunn... Men etter å ha svinsa noen runder i den nye vesten min, sett seg i speilet, og mottatt komplimenter fra meg om at hun kledde vesten (at jeg aldri kan lære å passe munnen min!), hadde hun jammen fått smaken på denne vesten! Om jeg kunne tenke meg å strikke en til? EN TIL? Med NYE 930 meter med sytråd på pinne 3? Neppe...

Etter et par måneders betenkningstid, en passert mamma-bursdag og en jul som nærmer seg med stormskritt, kan jeg allikevel røpe at jeg har noe hemmelig på pinnene. Pinne 3. Og at jeg igjen koser meg med det. Prestefru Geilsk kan sine saker, både garnvalg og ikke minst design. Det er deilig å være norsk i Norge med dansk strikketøy!

Men tror du ikke vi glemte å ta bildet av verket snudd opp ned? Altså med hullstrikkpartiet som liv og ribbestrikkfeltet som bryst? Å joda. Antagelig fordi den varianten ikke var spesielt fordelaktig på oss frontale... Men enten får du tro meg på mitt ord, vesten kan brukes på to ulike måter, som gir to totalt forskjellige uttrykk. Eller så får du besøke Geilsk sine nettsider, se på bildene, la deg friste, og mest sannsynlig kunne vente på at en av fristelsene (du ikke klarte å motstå) ankommer din postkasse før du vet ordet av det. Ikke si at jeg ikke advarte deg!

Facts:
Oppskrift: Håndevending av Bente Geilsk
Garn: Geilsk Tynd Uld, farge 2 (petrol aktig)
Forbruk: 162 g
Pinner: 3 mm
Str: L
Endringer: Ingen? Er det mulig? Det har nok aldri skjedd før!

Pembroke og spanderbukser

Denne vesle karen har definitivt spanderbukser på. De bunnløse bukselommene fyller han med kos, suss og verdens mest sjarmerende smil. Som tanta (= meg, hurra!) smelter helt av. Og sånn smitter spanderbuksene videre...

1-årsgave ble vest, str 1,5 år med ekstra lengde. Som såvidt passer akkurat nå... Nevøen kommer til å nå uante høyder! Godt all erfaring tilsier at Drops Merino Extra Soft strekker seg lengre og lengre og av og til lengre enn laban seigmann, da!

Facts:
Oppskrift: Pembroke av Kirsten Kapur (gratis)
Garn: Drops Merino Extra Soft
Pinner: 4 mm
Forbruk: 128 g
Str: 1,5 år
Endringer jeg skulle ønske jeg hadde gjort: Hvorfor er varngborden i nederkant 1 r, 1 vr? Tror det hadde sett mye mer symmetrisk ut om den gikk opp med flettene videre oppover! Neste gang... For det kommer til å bli en neste gang! Innså underveis at ullvest er supre plagg for litt større gutter også!
Endringer jeg virkelig gjorde: Strikka rundt selvfølgelig, bare tull og fanteri å strikke denne vesten i deler! Knappene på skulderen skulle egentlig bare være på str 0,5 og 1 år, men siden jeg visste at knappelageret inneholdt to små traktorknapper som passa perfekt til en kjøretøyglad ung herremann, strikket jeg inn knappehull på denne størrelsen også. Syns det blei en fin detalj på en ensfarga vest. Så får vi håpe pappa'n tilgir at jeg dessverre bare hadde Ford på lager, og ingen rød Massey Ferguson... I det minste ble det ingen John Deere!