Da JEG var ung...

Halloween er elsk eller hat. Ungene elsker det stort sett, med fest og morro, utkledning, godteri og mystikk. Oppskriften på unger i skyene. Vi voksne, derimot, har mye imot dette "nye", nei vi har mer enn nok med våre gamle tradisjoner, hvor ble det av julebukkene? Vi skylder på amerikanerne, kommersielle krefter og markedsføring, og vil med våre jantete holdninger ikke sette fingrene våre i dette hysteriet. Hm.

Helt til en strikkeoppskrift kommer seilende. Da gir jeg beng (kraftuttrykk i anledning Halloween) i amerikanisering, motvilje kastes på båten, gulorange garnrester graves fram, ro og lykke senker seg over heimen. "Høytider" og festligheter som innbefatter koselige (strikke-)forberedelser, kom min vei!

Hva ungene angår, har vi inngått et kompromiss. De får lov til å kle seg ut og skremme her hjemme, og de får besøke to naboer. Med streng beskjed om å gjøre seg fortjent til godteri ved å synge en sang (akk, de hyggelige forgangne tider med julebukk...) eller fortelle en skummel historie. Totalt uten trusler om eggkasting eller sjikanering om døråpnerne velger "knep".

Og joda, trappa er pynta med gresskar, kjøpt hos en bonde i nabolaget (det var disse hyggelige forberedelsene mor er så svak for...). Utskåret for så lenge siden at innsidene av gresskarene er fulle av lyssøkende insekter og mugg. Er ikke det skummelt, veit ikke jeg!

Fakta:
Oppskrift: Jack Be Little Pumpkin (gratis). Reser superrask, du strikker én i lunsjen!
Garn: Ymse rester av pt4 og Karisma, ullvatt til fyll.
Pinner: 4 mm
Bilder: Bondens marked i Haga i Göteborg for noen uker siden. Fine farger, hyggelige kunnskapsrike mennesker. Plantefarget garn! O lykke.

Jeg hjerter deg

Hjertet har blitt brukt som symbol i uminnelige tider. Hos de gamle grekerne var hjertet et blad fra livstreet, og symboliserte udødelighet. I bibelen finnes hjertet som symbol både i det gamle og det nye testamentet, og katolikkene refererer stadig til Jesu hjerte. I våpenskjold har hjertet blitt brukt helt tilbake til middelalderen, det inngår to av dem i min families gamle våpenskjold. I poesi og kunst brukes hjertet både som et symbol for kjærlighet og erotikk. Og så rimer det jo så fantastisk bra på smerte! En gavepakning til enhver tragiker.

I strikkeverdenen er hjertet et gammelt velbrukt symbol som finnes igjen i masser av norsk flerfarget tradisjonsstrikk. Brudevotter, border på kofter, here, there and everywhere. Og det er tross alt strikking vi er opptatt av, glem heraldikk, bibel og erotikk! (måtte for sømmelighetens skyld plassere bibelen midt i ordrekken der, men herlighet for et flott rim! Lurer på hvorfor Wildenvey og andre romantikere ikke brukte to av disse ordene oftere i sammenheng? Hm.) (Og lurer forøvrig på hva dette innlegget gjør med treff-statistikken på denne bloggen? Hm igjen.)

Personlig syns jeg forming av hjerter i strikketøy ved å øke, strikke sammen og ellers manipulere masker er ekstra fascinerende. Jeg imponeres av masterminder som klarer å tenke ut den slags. Tidligere har jeg strikka   Sweetheart sokker, og lenge har jeg kikka på Tora Frøseths Kjærlighet på pinne. Men siden plagget var tiltenkt lille niese, måtte oppskriften bygges om. Da jeg la opp til prosjektet var hun nemlig midt i mellom krabbe- og gåstadiet, noe som er lite kompatibelt med kjoler. Med påstrikka ermer, forkorta rader for høyere bak enn forann og rett modell på bolen (dvs ingen økninger for A-fassong) ble kjolen en tynn og deilig sommer-høst genser.

Pynta opp mansjettene med et lite hjerte, fornøyd med det, selv om det krevde improvisert felling under armen for å ikke få for vide mansjetter.

Jeg har dessverre ingen livebilder av lille niese i genseren, men sammen med den fikk hun et av mine små hekledyr, nemlig skilpadda Pedro. Og han ble umiddelbart tatt i bruk!

I løpet av sommeren ble oppskriftene jeg laget for Ung Husflid lagt ut på nett også! Bare forsyn dere! Jeg har  lagt dem inn på Ravelry også, for de av oss som liker å ha orden i prosjektene våre... Siden oppskriftene er laget delvis for barn/ungdom, har jeg kanskje forklart ting vel nøyaktig. Dere finner snart ut at dere ikke trenger å lese hvordan man avslutter en omgang hver omgang... Ha tålmodighet med meg, det er første gang jeg skriver hekleoppskrifter, sånn på ordentlig! Og gi meg eller Ung Husflid tilbakemeldinger om dere finner feil, ok?

Fakta Hjerter i brann, blikkstille vann (sorry, romantikken kom visst over meg også):
Oppskrift: Kjærlighet på pinne av Tora Frøseth
Garn: Duo Silke/Merino fra Design.Club.dk i en deilig bringebær-rød.
Forbruk: 67 fjærlette gram
Pinner: 2,5 og 3 mm
Str: 12 mndr
Endringer: En hel del
Resultat: Fornøyd!

Fakta Pedro:
Oppskrift: Pedro Skillpadde
Garn: Ymse Falk og Smart
Krok: 3
Innmat: vatt og en ranglekule med perler

Og takk for overveldende respons på iPad veskene! Jeg hjerter dere! Jeg legger ut nye i Epla butikken fortløpende, monterer for harde livet! Oppskrift kommer smått om senn. Takk! (o:

Mot normalt

Kjønnsfordelinga i nærområdet der mannen min vokste opp er ganske spesiell. Han og de andre gutta som vokste opp i nærheten i samme generasjon har tilsammen et tosifret antall barn, kun gutter. Deribland mine egne to. En av de inngifte konene mener det må være noe i drikkevannet som gjør at disse nå voksne mennene kun får sønner, noen har prøvd å "gå av seg" fenomenet med å bo lenge andre steder. Uten hell.

Da en av disse gutta gledelig venta barn nr 2 (han har selvfølgelig en gutt fra før), så jeg ingen grunn til å strikke rosa. Jeg gikk for støvturkis. Og tenkte med meg selv at rødt er fint sammen med turkis. I wish. Som om det skulle bli aktuelt å ta fram de røde knappene, liksom. Neppe.

Så da meldinga tikka inn 1. april om at jenta, J E N T A (!!!), var født, turte jeg ikke helt å tro at dette ikke bare var en datorelatert spøk. Men neida, ei nydelig lita jente, 10 fingre, 10 tær, og altså to X kromosom. Fantastisk! Gratulerer, familien M, godt jobba!

Om denne kjønnstrenden har kommet for å bli, er svært usikkert, men jeg ser ikke bort ifra at noen av naboene vil gjenoppta produksjonen i et forsøk på å jevne ut biaset. Heldigvis for de oppvoksende smågutter finnes det tilflyttere med døtre. Slekter skal følge slekters gang. Og kanskje ikke måtte importere kjærester fra nabobygda.

Fakta Jakke:
Oppskrift: Korrigan
Garn: Quince & Co Tern , 25% silke, 75% ull. Deilig, mykt og litt luksusblankt. Jeg liker firmaets egen beskrivelse av garnet: Thoughtfully conceived yarns...
Farge: Back bay 148
Forbruk: 98 g. (nesten 2 hesper)
Str: 6 mndr
Pinner: 3 mm
Endringer: Strikket både ermer og bol litt lengre, syns de virka små ifht størrelsen.

Fakta Lue:
Oppskrift: Dåpslue fra Drops.
Garn: Hverdags fra DSA.
Forbruk: 27 g
Str: Minste, ble tilsvarende 6 mndr ca pga tykkere garn og pinner
Pinner: 3
Endringer: Lua hadde egentlig bise i bakkant, det så fint men ikke så praktisk ut. Felte derfor av etter lua i denne oppskrifta, også fra Drops.

Manet-kose-rangle-leka hekla jeg førsteutgaven av da min eldste var helt ny. Det tok en evighet å amme han, og siden han simulerte nakkesleng med ujevne mellomrom, turte jeg ikke å ha spisse strikkepinner i fanget samtidig med han. Derfor gjenopptok jeg en latent virksomhet; hekling. Jeg fikk etterhvert litt dilla på i hekle fargerike marine dyr, Mari Manet som jeg beskjedent kalte denne, var en av de første. Den har kapselen fra et kinderegg inni seg, fylt med perler eller noe annet fint som lager dus og behagelig lyd.

I et par tre år hadde vi tørrlagte sjødyr over alt. Hengende i bilseter, i vogner, over senger, stellebord, over alt. Mer og mindre skakktygde og fulle av sikkel. Da jeg tilfeldigvis hadde en husflidskonsulent på besøk for en god stund siden, kom plutselig disse velbrukte dyra fram igjen. Og VIPS fikk jeg en forespørsel om å selge oppskrifta på noen av dem til Ung Husflid! Det har jeg nå gjort, og snart vil du kunne finne disse oppskriftene gratis på nettsidene til Norges Husflidslag under Ung Husflid. Jeg skal legge ut link når oppskriftene er publisert. Så håper jeg at mange barn vil få oppleve gleden ved å skape noe selv, og kanskje også gleden ved å glede noen andre med det de lager? Heia Husflidslagene!!

Ein neger stod på Ål stasjon...

Kjekk kar som hadde forvilla seg ned på Ål stasjon i helga! Uvisst om han lette etter svart arbeid (uh, beklager), snertne sneller fra after-ski på Geilo, eller rett og slett neste tog med forbindelse til Leira, hvor det ryktes at kameraten holder hus sammen med to fiffige strikkedesignere og en haug av dukker

Skal si han har like "krullut" hår som Hellbillies beskriver, men den dubbeltspente frakken har han visst kasta. Kan hende han ikke syns den framhever den flotte kroppen hans nok, ingenting er som speedo, tross alt...

Fantastisk hyttetur i høstferien, med to flotte venninner, masse garn og masse moro. Den nye boka til Arne & Carlos "Strikkedukker" dukka opp i haugen av kreativitet, og jeg falt pladask! Makan til sjarmerende vesen! Siden vi allerede befant oss lang til fjells, måtte den ny-oppståtte forelskelsen legemliggjøres umiddelbart utifra hva vi hadde tilgjengelig. Brunt pt5, som egentlig var beregna på sokkestrikk, måtte raskt omstille seg til å bli dukkekropp (hvem har vel lyst på mørkebrune ullsokker anyway?). Noen tuster med orange og turkis Karisma lå i bunnen av strikkeposen, siste rest etter barnevottene jeg akkurat hadde fullført. Noen meter hvitt og grønt garn av ymse opphav fikk jeg sniki meg til fra de andre, og vips! En mørk liten kjekkas ble unnfanget...

Omtrent ved ankelen oppdaget jeg at han selvfølgelig skulle stappes med vatt underveis, og man tager så klart hva man haver sånn i fjellheimen! Etter å ha vurdert både lav og mose, kom en stor pakke bomullsvatt på bordet. Yes! Don Carlos tok form, navnet fikk han sånn halvveis opp på låret da det ble tydelig at denne karen kom til å bli litt av en pikenes Jens, eller Don Johan som man sier på Ål. Carlos har han så klart fra en stamfar i Valdres.

I ettertid ser jeg at bomullsvatt egner seg bedre til rensing av sår og fjerning av sminke, Don Carlos er litt tett i toppen om jeg kan si det, og nakken sliter litt med å holde hodet oppe. Jeg jobber med selvtilliten hans, men tror nok at et strikkekirurgisk inngrep blir løsningen på den kronisk krumme nakken.

Facts:
Oppskrift: "Strikkedukker" av Arne og Carlos
Garn: Nesten ett nøste brun pt5, smårester av ymse
Pinner: 2,5 mm
Krullut hår: Orange karisma strikka stramt på p 2,5, bløta i kaldt vann, tørka over peisen og rukket opp = de flotteste krusete krøllene man kan ønske seg.
Fyll: Bomullsvatt, lite egna, neste gang skal jeg sørge for å ha ull tilgjengelig! Eller vanlig syntetisk fyllvatt.

Dette gav mersmak, tror jammen Don Carlos skal få en lillesøster snart! Med komplett garderobe så klart. Må bare skaffe meg boka, og noe sier meg at biblioteket allerede har lange ventelister? Kan hende jeg ender opp med 10 små negerbarn?

Eg såg'n fysst på perrongen.

For meg so va'ræ ein sensasjon.

Han kom med toget frå Drammen.

Ein neger stod på Ål stasjon

Om noen reagerer på bruken av ordet neger i teksten, beklager jeg det. Jeg refererer til en sang og bok som ble skrevet i en tid da dette var et ufarlig ikke-diskriminerende ord som selv Torbjørn Egner kunne ta i bruk. Jeg skal ikke ta stilling til om ordet neger i like sterk grad henspeiler på slaveri og undertrykkelse som negro eller værre slængord med det opphavet. Jeg fraskriver meg ikke ansvaret for hvordan ord oppfattes. Selv gode intensjoner kan mottas negativt. Jeg vil bare forsikre meg om at ingen føler seg tråkket på tærne, hverken lyse eller mørke tær. Inni er vi like. Altså fylt med bomullsvatt. (o:

Vil du allikevel kikke litt på ordbruken, og få motargumenter mot alle dårlige unnskyldninger for å bruke ord som neger, anbefaler jeg en titt på AYIN (African Youth In Norway). Der får vi så hatten passer, både Hellbillies, Torbjørn Egner, Agatha Cristie og jeg.

Opp i trærne, av med klærne?

Trefrosk eller ei, det er deilig å sitte på en grein og dingle med beina, lukte på kvae, se maure pile laaangt der nede og bare være litt, eller hva? Høsten er fiiin! Natta bragte 3,5 minusgrader, så årstida er definitivt her. Skogen er full av sopp. 6 kg av den kom i hus forrige dagen, ny ladning skal forhåpentligvis hentes denne helga.

Hva har det med trefrosker å gjøre? Kanskje ingenting? Bortsett fra at det er litt svevende det hele?

Frosken Fredrik var et forsøk på å bruke opp litt restegarn, og et behov for umiddelbar tilfredsstillelse på strikkefronten. Kjapp og liten. Så liten at det neppe gikk med store garnmengden, men siden Fredrik har hodet fullt av vatt (i likhet med sitt opphav) og magen full av en tennisball, sier vekta svært lite om garnforbruk. Han ble derfor spart for ydmykelsen.

Tennisballen Fredrik har svelget gjør at han er ganske så spretten, på ekte froskevis, trass i sine labre froskelår. Ullkroppen gjør allikevel at ballen spretter akkurat passe moderat til at han godt kan få sprette litt inne uten å måtte tegne utvida skadeforsikring på knusbare gjenstander.

Bortsett fra 12 tær som liksom skulle strikkes separat for så å festet med 12x2=24 trådender (!!!), var oppskrifta enkel, morsom, rask, billig osv. Fant ut at tærne heller kunne strikkes som bobler underveis, og så maskes litt fast. = 1 trådende per ekstremitet. Det får da være grenser. Hadde stoppenål og tykk ulltråd vært min favorittkombinasjon, hadde jeg holdt meg til korssting på strie som jeg tilbakela noen m² med i 4. klasse.


Oppskrift: Ribbit av Susan B Anderson, gratis.
Garn: Freestyle fra Dale
Forbruk: Uvisst
Pinner: 3,5.

Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.

I've looked at clouds from both sides now

Ja, jeg har begynt å leke med dukker igjen!

For en stund siden spurte en av de søte damene i barnehagen hvor ungene går om jeg kunne sy to dukker for dem. De måtte ha et ansikt forann og et bak. En blid side og en lei. Dukkene, Truls og Trine, skulle brukes i samtaler og være med å sette ord på følelser.

For en herlig oppgave! Dette satte jeg virkelig pris på! Dukkekroppene ble sydd etter det velkjente prøv-og-feil-mønsteret, hodene ble for små maaange ganger før de falt på plass, og makan til pinglete armer førsteutgaven fikk! Det litt makabre er at jeg har en hel liten haug med forkastede kroppsdeler liggende på sybordet nå. Huff, hvilket press dette kroppsideal-samfunnet utøver! (o:

Klærne var pure plankekjøring, de strikka er etter boka Brukt på nytt av Katrine Gregersen. Gøy å bruke litt spreke farger som ikke helt matcher, og en superduper måte å bli kvitt litt babyullrester! Med to små gutter i hus er det begrensa hvor mye dukkeklærstrikk det blir, men dette var veldig gøy, så det spørs om det ikke skal strikkes litt bursdagsgaver til små dukkemødre framover. De sydde er laget etter kritt-rundt-kropp-prinsippet, og funker bra på sånne små hvor passformen ikke er så farlig. Alle har strikk og er lette å kle av og på.

Ansiktene tegnet jeg rett og slett på med spritetusj, usikker på hvor godt det holder, men vi får prøve. Truls og Trine er velkommen tilbake for en liten ansiktsbehandling om de skulle trenge det etterhvert!

Takk for inspirerende og morsomt oppdrag! (o:

Noas ark

Oppskriften på disse morsomme dyrene fulgte som vedlegg til Simply Knitting en gang høsten 2007, og jeg falt umiddelbart!

Dyrene var morsomme å strikke, og jeg fikk rydda opp i alskens garnrester også. Perfekt garnslanke-prosjekt!

Selve båten og huset gikk raskt unna på strikkemaskinen.

Noe av det som gjorde det morsomt å strikke dyrene, var at det var stadig nye teknikker (som perlestrikk på krokodillenes rue rygger). Men jeg ble etter hvert dugelig lei av bein, ører og altslags duppeditter, jeg er jo den store monteringsutsetteren... Må innrømme at jeg forbannet Noah etterhvert for at han absolutt skulle ha TO av hvert dyr!

Inni beina er det akvarieslanger (! er ikke det obligatorisk utstyr i en velfylt strikkekurv??) med piperensere inni. Tynne armer, støttenner etc har bare piperensere inni. I oppskriften var det brukt sugerør, men jeg ville at dyrene skulle være playproof for minstemann også! Og de har jammen tålt både sutting og slosskamper, og lange ekspedisjoner til villmarken...

Tanken var at dyrene skulle utgjøre fjorårets adventskalender med ett dyr pakket inn hver dag, men da desember nærmet seg, var jeg så lei av å montere små ører og bein at jeg rett og slett måtte ha en pause. Vel, innen julaften var de ferdigstilt, og gjett om det ble suksess!! Ungene jublet, og det aller beste var jo at det var to eksemplarer av hvert dyr, altså en til hvert barn! Takk Noah, allikevel, for julefreden... (o:

Oppskrift: Alan Dart

Garn: PT5, Falk fra Dale, diverse rester i tilsvarende tykkelse ca.

Pinner: 3 (greit at "stappedyr" er litt tett strikket, så ikke vatten tyter ut!)

Annet: Akvarieslange, piperensere

Ikkje vær flau, du likar sau!

Shaun er en høyt elsket sau hos storebror, så da jeg kom over denne strikkepakken på SparKjøp, var også mitt hjerte solgt... En elendig akrylmix, men søt og bløt ble han...