Jeg hjerter deg

Hjertet har blitt brukt som symbol i uminnelige tider. Hos de gamle grekerne var hjertet et blad fra livstreet, og symboliserte udødelighet. I bibelen finnes hjertet som symbol både i det gamle og det nye testamentet, og katolikkene refererer stadig til Jesu hjerte. I våpenskjold har hjertet blitt brukt helt tilbake til middelalderen, det inngår to av dem i min families gamle våpenskjold. I poesi og kunst brukes hjertet både som et symbol for kjærlighet og erotikk. Og så rimer det jo så fantastisk bra på smerte! En gavepakning til enhver tragiker.

I strikkeverdenen er hjertet et gammelt velbrukt symbol som finnes igjen i masser av norsk flerfarget tradisjonsstrikk. Brudevotter, border på kofter, here, there and everywhere. Og det er tross alt strikking vi er opptatt av, glem heraldikk, bibel og erotikk! (måtte for sømmelighetens skyld plassere bibelen midt i ordrekken der, men herlighet for et flott rim! Lurer på hvorfor Wildenvey og andre romantikere ikke brukte to av disse ordene oftere i sammenheng? Hm.) (Og lurer forøvrig på hva dette innlegget gjør med treff-statistikken på denne bloggen? Hm igjen.)

Personlig syns jeg forming av hjerter i strikketøy ved å øke, strikke sammen og ellers manipulere masker er ekstra fascinerende. Jeg imponeres av masterminder som klarer å tenke ut den slags. Tidligere har jeg strikka   Sweetheart sokker, og lenge har jeg kikka på Tora Frøseths Kjærlighet på pinne. Men siden plagget var tiltenkt lille niese, måtte oppskriften bygges om. Da jeg la opp til prosjektet var hun nemlig midt i mellom krabbe- og gåstadiet, noe som er lite kompatibelt med kjoler. Med påstrikka ermer, forkorta rader for høyere bak enn forann og rett modell på bolen (dvs ingen økninger for A-fassong) ble kjolen en tynn og deilig sommer-høst genser.

Pynta opp mansjettene med et lite hjerte, fornøyd med det, selv om det krevde improvisert felling under armen for å ikke få for vide mansjetter.

Jeg har dessverre ingen livebilder av lille niese i genseren, men sammen med den fikk hun et av mine små hekledyr, nemlig skilpadda Pedro. Og han ble umiddelbart tatt i bruk!

I løpet av sommeren ble oppskriftene jeg laget for Ung Husflid lagt ut på nett også! Bare forsyn dere! Jeg har  lagt dem inn på Ravelry også, for de av oss som liker å ha orden i prosjektene våre... Siden oppskriftene er laget delvis for barn/ungdom, har jeg kanskje forklart ting vel nøyaktig. Dere finner snart ut at dere ikke trenger å lese hvordan man avslutter en omgang hver omgang... Ha tålmodighet med meg, det er første gang jeg skriver hekleoppskrifter, sånn på ordentlig! Og gi meg eller Ung Husflid tilbakemeldinger om dere finner feil, ok?

Fakta Hjerter i brann, blikkstille vann (sorry, romantikken kom visst over meg også):
Oppskrift: Kjærlighet på pinne av Tora Frøseth
Garn: Duo Silke/Merino fra Design.Club.dk i en deilig bringebær-rød.
Forbruk: 67 fjærlette gram
Pinner: 2,5 og 3 mm
Str: 12 mndr
Endringer: En hel del
Resultat: Fornøyd!

Fakta Pedro:
Oppskrift: Pedro Skillpadde
Garn: Ymse Falk og Smart
Krok: 3
Innmat: vatt og en ranglekule med perler

Og takk for overveldende respons på iPad veskene! Jeg hjerter dere! Jeg legger ut nye i Epla butikken fortløpende, monterer for harde livet! Oppskrift kommer smått om senn. Takk! (o:

Apebiff og om å tåle steiken.

SMS'er som "lille nevø har vokst fra favorittsokkene sine, kan du strikke nye?" går rett hjem hos tante. Så rett hjem at alle andre prosjekter blir lagt på hvil, og nye sokker blir ferdigstilt noen timer seinere.

Men jeg var liksom ikke helt tilfredstilt av tanteytelser, og siden jeg for en god stund siden oppdaget Kaptein Biffs fabelaktige rangler som var godt kompatibel med mitt ubrukelige bomullsgarnrestelager, fant jeg fram heklenåla. Jeg skal innrømme at heklekunnskapene mine står ganske mye tilbake for strikkinga. Strikke har jeg på en måte alltid gjort, kan ikke huske når jeg egentlig lærte det, og det betyr vel at det var tidlig? Hekle derimot ville ikke mamma lære meg, fordi hun mente hun hadde så dårlig teknikk at man bare fikk vondt i hendene av den. Hekle-evnen var vel egentlig ikke noe savn, men da ei nyerverdet studievenninne hekla de mest fantastiske ting, våknet lysten til å lære. Så i en alder av snaut passert 20 lærte jeg. Men jeg får liksom ikke samme dreisen på det som strikking. Jeg syns der er vanskelig å telle masker, omganger, se hvor jeg strartet, følge mønster osv. Å hekle selv etter eget hode og innfall går fint. Denne oppskrifta til Kaptein Biff er god og enkel nok for selv meg. men stakkars apefar blei litt lekk i bakhode, hvordan hekler man masker sammen (feller) uten å få store hull? For å ikke utesette lille nevø for potensiell fyllvattforstoppelse, hekla jeg opp masker rundt issen til apefar og gav han dobbelt bakhode. Kan hunder ha dobbel pannebrask, kan vel aper ha forsterka bakhode?

Ranglelyden bidrar en kinderegg ball med perler til.

Ørene og alle løse deler og tråder er festa 20x bedre enn vanlig, kuter og stikksømmer. Her skal ingen ting løsne før Dovre faller!

Sjekk det gitargrepet lillemann har, da! Og Elvisleppa! Kjekken, du har 15 år og 2 måneder på å øve til du skal underholde i 50-årslaget mitt! (o:

Dessverre har Kaptein Biff måttet fjerne oppskrifta hun la ut nett til oss. Noen slasker og sleipinger finnes alltid, og noen hadde begynt å lage hennes rangler og solgte dem i Danmark, selv om hun spesifiserte at oppskrifta kun var til privat bruk. Sånt gjør meg sint! Bør vi ikke være takknemlige for at noen gidder å lage en oppskrift til oss (veit folk hvor lang tid det tar?) og klare å følge retningslinjene de setter opp for bruk? Monsterbukseoppskrifta jeg har her på bloggen har jeg funnet igjen på flere andre nettsider og forum, hvor folk gjenngir teksten som om den skulle være deres egen, uten en eneste referanse til meg eller denne bloggen. Egentlig burde jeg linke til missbrukerene her for å henge dem litt ut, men jeg vil ikke gi dem gleden av økt publisitet. Det triste er at jeg har monsterbuksene langt oppi halsen nå, og dessuten totalt har mista lysten til å skrive ned oppskrifter og dele her på nett. Så til dere oppskriftstyver og kreativitetsdrepere: SKAM DERE! )o:

Åja, sokkene, ja.

Babyullrester, pinne 2,5, strikka opp etter en eksisterende sokk, ingen oppskrift.

Med denne fotvekstraten skal han stå stødig når han begynner med denslags!

Og Ja, jeg har faktisk egenhendig bøyd de stakkars strikkepinnene i innlegget under. Pinne 2mm og sokkestrikk. Litt for knotete for mine store hender. Pinne 2,5 er egentlig min komfortsones nedre grense. Stakkars metallpinner. Men er ikke garnet jeg har fått av Anne på Landet nydelig? Kommer mer når pinnene har fått seg en tur i skrustikka og ikke ser ut som utforstaver og sokkene blir ferdigstilt. Snart.

Ønskereprise og redesign

Når ei lita tulle på nylig fylte 4 år vokser ifra yndlingsgenseren sin, og en ny identisk i større størrelse står høyt på ønskelista, og jeg er i den smigrede posisjon av produsent av akkurat denne genseren, kommer garnet og entusiasmen raskt fram. Når i tillegg mine to små pøbler er invitert for å feire de fylte 4, blir det fart på sakene. Det gjelder å benytte muligheten til jentestrikk når den er der!

Oppskrift: Enkel raglangenser etter eget hode, strikket på strikkemaskin.

Størrelse: 4-6 år

Garn: Drops Alpaca, ca 6 nøster?

Pinner: Heklet kant med påfugl-/kosteskaftmasker, heklenål 3 og strikkepinne 15

Og jeg måtte krype til korset og kjøpe nye perlemorsknapper. Knappearven fra farmor inneholdt for få representanter i rosa/lyng/plomme, i alle fall i noenlunde like farger og størrelser. Synd, jeg syns det gir ekstra sjel og personlighet til plagg med noen gamle knapper med et levd liv og historie i slitt patina.

Den populære Sikksakk-boka har inntatt mitt hjem også, og en del av modellene i boka er allerede sydd. Mye moro! Det flotteste med boka er derimot inspirasjonen til å sy gamle utslitte plagg til nye, og jeg har laget flere egne modeller, bl.a. haremsbukse til småjenter av mine egne slitte topper og bluser! Demonstrasjon kommer seinere, noen som blir 6 år i dag (!!HURRA!) skal få dette i bursdagsgave snart... (o:

Dette grønne putevaret fra loppis ble forvandlet til en liten sommerkjole etter beskrivelse fra Sikksakk-boka. Utrolig enkel kjolesøm, som jeg syns ble riktig så søt!

De røde klaserosene mine, derimot, har hatt et ublidt møte med innsekter denne våren. Veit ikke hva det er, lus er det ikke. Heldigvis kommer det nye kraftige blader fram nå, og planta ser ut til å klare seg.

Velkommen sommer!

Kvinnelighet

"Den kvinne spinner lite som speiler seg ofte."

Engelske ordtak
 
Jeg regner ikke med at det er for mange av den typen blandt oss håndarbeidsinteresserte? (o:
 
I annledning kvinnedagen i dag ville jeg blogge om noe kvinnelig, en yndig kjole kanskje, eller en feminin topp. Etter en kikk gjennom fotoalbumene mine måtte jeg derimot tenke på nytt. Det var igrunnen langt mellom denslags, og de få eksemplarene av kjoler etc jeg fant, har jeg blogget om for lengst. Rethink. Hva er feminint? Blonder? Rosa? Hmmm, merkelig langt mellom innslag av denne fargen i fotoalbumene også! For å være ærlig var kanskje de mest feminine innslagene preget av klutstrikking (som jeg jo tidligere har definert som "kjerringete") og ullsokkstopping! Hm. Jeg kunne strekke tolkningen av kvinnelig langt, og blogget noen av de små varme klærne jeg har strikket til egne og andres unger, med omsorg og omtanke, som kanskje kan klassefiseres som kvinnelige egenskaper?

Jeg måtte dypt ned i mappa "Barneklær" for å finne denne. Som er både yndig, feminin, blondete og rosa. Som er strikka til ei søt lita jente som uten tvil en dag vil bli en stolt og flott kvinne. Som jeg derfor syns er en verdig representant for kvinnedagen, 8. mars 2010.

Gratulerer med dagen, alle dere flotte damer, små og store! Strikk noe feminint i dag! Hva syns du er feminint?

Garn: Drops Alpaca
Pinner: 3
Oppskrift: Egen, men tydelig inspirert av Katvigs barneklær...
Str: 3 år
Heklekant: "Påfuglmasker", som dessuten fungerer som knappehull! Denne teknikken har mange navn, bl.a. kosteskaftmasker og broomstick. Jeg fant en god beskrivese av teknikken her hos Lena.

Sveve over byen

Bloggfrekvensen er nedadgående for tia. Det har to forklaringer:

1: Jeg har en hel haug med halvferdige prosjekter på pinnene, symaskinen, i planene

2: Det er julegavesessong.

Mange syns det er ALTFOR tidlig å tenke på julegaver, men skal man ha endel hjemmelagde gaver, nytter det jo ikke å starte når juletrelysene tennes på torget! Siden flere av de som står på gavelista mi er innom bloggen av og til, tør jeg ikke ta sjansen. Gaveblogging er riskikable greier! Så får det heller bli litt skjeldne oppdateringer i et par måneder framover. For så å toppe all statistikk i januar med rekordmange innlegg. Joda, ambisjonene er på plass!

Midt i all gaveproduseringa blir det alikevel tid til noe som tåler offentlighetens lys. For dette tørkle er til meg selv. Bare meg. Hadde jeg hatt mere stoff, hadde det nok blitt noen gi-bort-tørkler også, men restene er altfor små til denslags. 2 skjorter til gutta og tørkle til meg utav 2 m stoff, fornøyd med det! Og endatil endel smårester som kan bli til noe morsomt!

Framgangsmåte:

Klipp en passe stor trekant av stoffet, mitt er ca 150 cm langt (stoffets bredde) og 40 cm høyt i spissen. Brett overkanten (den lengste sia) dobbelt inn, sy over (for å hindre rakning).

Hekle opp fm langs de to kortsidene ved å stikke en liten spiss heklenål gjennom stoffet ca 0,5 cm fra kanten.

Hekle så en fin bord man liker i disse fm. Jeg har valgt en kronebord (eller "Ut i Naturen med 4-hodet troll"-bord) som jeg digger og har brukt som kanting på masse strikketøy. Står beskrevet i f.eks Maskeball-boka til Tine Solheim, eller i "Hekling - abc for hekleentusiaster".

Og Voila!

Tørklet ble med på utsiktstur i går, rykende ferskt, rett etter at trådene var festet. Tror det likte godt å sveve fritt over Tønsbergfjorden, og å nyte utsikten fra en benk, med dampende te på termos. Sammen med meg. (o:

Stoff: Tynn vevd bomull fra Stoff og Stil, ca 40cm

Garn: Drops Alpaca farge 302, ca 1/2 nøste