Siste dag

I dag stengte Nasjonalgalleriet. Nå skal de ha stengt fram til det nye Nasjonalmuseet åpner i 2020. Jeg var der tidligere i uka, og det var vemodig å gå opp trappene for siste gang på ei god stund. 

Her har jeg vært mye i mitt liv. I feriene da jeg var liten, under kunsthistoriestudiene på Blindern, på regnværsdager i juni der jeg har ruslet rundt blant alle maleriene med all verdens tid. Noen av dere har kanskje vært med her i bloggen så lenge at dere husker da dere fjernstyrte meg dit etter en avstemning? Jeg kjøpte Warhol/Marilyn-paraplyen min i museumsbutikken der den dagen, husker jeg. 

Og her er forresten rapporten fra den dagen - en virkelig glamorøs fredag!

Der aander en tii-iindrende Sooo-oommerluft varmt over Hardangerfjords Vaaa-aandeee..

Ett av de fineste. 

Kitty. 

Og alle utstillingene! Harald Sohlbergutstillinga som var den siste, var skikkelig fin. Andre minneverdige er Hannah Ryggen og Caspar David Friedrich. Og mange flere. 

Så har vi den franske sal. Den kommer jeg også til å savne! Da jeg var liten, var det grønne marmorrommet fullt av hvite gipskopier av kjente antikke statuer. I voksen alder har jeg vært der mye, fordi de har servert knallgode scones til en imponerende temeny. På den tiden hvor Kringkastingsorkestret hadde lørdagsmatiné-konserter i aulaen, pleide jeg å lunsje i den franske sal og gå gjennom universitetshagen og rett på konsert etterpå. 

Jeg fikk invitasjon til gravølenchampagnen der, men hadde dessverre ikke anledning til å gå. Veldig hyggelig å bli invitert!

Det var fint å besøke Nasjonalgalleriet for siste gang sånn som det er nå. Jeg er spent på hvordan de skal bruke lokalene senere. Jeg håper inderlig det fremdeles vil vises kunst der, og at det vil være kafédrift i den nydelige grønne franske salen. 

For siste gang bestilte jeg teen "Chun mee", som visstnok betyr "vakre øyenbryn". 

Perchs Tesalong i Oslo

Da Perchs åpnet tebutikk i kjelleren på Steen&Strøm for noen år siden, ble jeg veldig glad! En av mine absolutte favoritt-televerandører; jeg har stått i kø utenfor butikken i København med kølapp i hånda mang en gang, og naturligvis vært på deres tea room i andre etasje i Kronprinsens gade 5. 

Denne uka åpnet de tesalong i Kirkegata i  Oslo! Det er jo en drøm som har gått i oppfyllelse! En kafé med 150 tesorter, delikate lokaler, lekker meny, et sted av og for teelskere. I dag dro jeg dit sammen med Maren og babyene våre, og vi ble tatt godt i mot og fikk utmerket service - vi fikk til og med innvie babystolene deres! (hvor ofte får man muligheten til å benytte seg av flunkende nye babystoler uten masse basiller på, haha?)

Scones, clotted cream, marmelade, lemon curd. Jeg bestilte en te ved navn Pouchkine, som viste seg å være en helt nydelig earl grey-type med bergamot og grapefrukt. Jeg kjøpte med et hekto hjem også. 

Utdrag fra menyen. 

Fine lokaler! Jeg må også nevne andre fasiliteter - det manglet stellebord, men gikk fint å stelle på gulvet på handicaptoalettet siden det var så nytt og fresht.  Dog legger jeg herved inn stellebord som et ønske!

Så lekkert!

Dette innlegget er på ingen måte sponset, jeg er bare så glad for at det har kommet et sånt sted til Oslo og derfor ville jeg dele med det dere trofaste lesere! Litt omtale kan jo i tillegg sørge for at de får mye besøk, hvilket kommer meg til gode fordi jeg vil fortsette å gå dit selv!

Husker dere da jeg testet ut tesalonger i København for omlag ti år siden?

Tante T

Perchs

Tea Time

En fin sommertradisjon og en hagekafé helt etter Glamourbibliotekarens smak

Et av mine absolutte yndlingssteder her i landet er nydelige Helgøya i Mjøsa, særlig i juli når veigrøftene er fulle av markblomster og korn og gress vaier. Jeg har lyst til å sykle rundt på landeveiene der. Så langt har vi kjørt bil dit, og da er det fint å ta en pause på Skafferiet. Det prøver vi å gjøre minst én gang hver sommer. Der kan man sitte under et tre og lese hele dagen om man vil. Her om dagen tok vi turen igjen! Denne gangen med baby.

(Dette har jeg forresten skrevet om flere ganger før!)

Her! En stor fin hage full av duftende roser, og et rødt lite hus hvor man kan kjøpe gode kaker! 

Denne er min favoritt. Skafferiets egen bærkake! Deilig og seig og smakfull. God te fikk jeg også. (skulle jeg legge inn et ønske, var det å få teen servert i en liten kanne med kopp i stedet for i høye glass)

Dette tror jeg er Lykkefund. Åh. 

Vi valgte oss benker og bord under et høyt tre. Det var god plass til å legge ut teppet på plena så babyen vår kunne krabbe og rulle rundt og strekke på kroppen etter et par timer i bilstol.

Drømmevinduspost. Drømmekjøkkenbord. Drømmeutsikt.

Ankomst på grusgang mellom duftende roser. 

Dette innlegget kan ses på som en skamløs reklame for denne hagekaféen, men jeg lover at jeg ikke er sponset på noe som helst vis - jeg bare liker stedet så godt, og vil anbefale andre å ta turen dit selv om det ikke ligger helt inntil E6. Å bruke litt ekstra tid på å finne slike steder er så inderlig verdt det. (Som for eksempel Den Gyldne Omvei om man kjører E6 rett sør for Steinkjer!)

Petit déjeuner

Vi er over snittet glad i å markere dager. Ikke egentlig med store selskaper og sånt, men vi feirer det som feires kan oss i mellom, kjærestebursdager og forlovelsesdag og bryllupsdag og valentine's, samt nå i senere tid plateutgivelse og konsert og farsdag og morsdag - og ikke minst; nå har vi jo fått et nytt tilskudd som må feires! I dag er vår lille elskede datter tre måneder! Det er jo en milepæl, et kvart år, ikke nyfødt lenger. Hun smiler og sikler og kommuniserer og har naila babygymmen og prøver å sette seg opp når hun ligger på ryggen (skulle gjerne hatt magemusklene og motivasjonen hennes!). 

Hun er så god. Hun vekket meg i dag tidlig, som hun av og til gjør før hun sovner igjen, med å stryke meg forsiktig med den lille varme hånda si. Hun ville holde i mi. Jeg så på klokka, og tenkte "For tre måneder siden var det bare minutter før hun var ute hos oss, liten og hylende, men akkurat den samme jenta. Her ligger vi i mørket og holder hender. And it's so hard to believe that at exactly this time, many moons ago..." (En liten bonus til Gilmore Girls-fansen der)


Ettersom pappaen jobber fra morgen til kveld denne uka med en musikkproduksjon, må vi utnytte de mulighetene og pausene som finnes! Og i dag ble det fransk frokost på kafé. Jubilanten selv slappet av i vogna si, mens vi foreldre mesket oss med nystekte croissanter, ferskpresset appelsinjuice og te. Legg til kokt egg, og du har frokosten vi alltid spiser i Paris. Paris er viktig for oss, vi har feiret mange bursdager der, og vi reiste dit i fjor rett etter at vi fant ut at det var baby på vei. Paris-frokostene er de beste. Derfor var det fint å feire på denne måten også i dag!

Og senere på dagen kom vår snart 80 år gamle polske hippie-nabo (han som i studietiden var i gjengen til Roman Polanski) og ga oss en perleblomst i anledning tremånedersdagen. Oppmerksom nabo!

Fin søndag

I går ruslet vi en tur i hyggelige strøk med kameraet over skuldra, og hadde store planer om å fange høstfarger. 

Pastellfarger ble det også. 

Og fine balkonger. 

Og fine bygårder. 

Og lavendel og fontener. 

Dette var imidlertid det mest høstete jeg fant i Frognerparken; det er jo så grønt overalt fremdeles!

Men det betyr jo også at det er varmt i lufta fremdeles, og at det stadig er deilig å sitte på koselige utekaféer. 

Særlig når de har veldig god te og brownies med jordbær i tillegg. 

Grønn te med eple og kanel

En tidlig morgenlesestund er noe av det beste med hele helga for meg! Jeg sitter ved spisebordet mens det gradvis blir lysere og lysere ute, av og til kommer sola fram, av og til er det gråvær. Men inne er det uansett lunt og koselig, jeg har te, jeg hører på klassisk musikk, leser - og drikker te. 

Dagens te er en av de virkelig store høstklassikerne. Det vil si, for mange år siden drakk jeg den året rundt. Da jeg bodde på Sagene og studerte (ca tidlig 2000-tall), lå det en liten kafé på min vei til Blindern, i Mogata rett bak Sagene samfunnshus, som het Brent. Der spilte de alltid Chet Baker eller lignende rolig jazz, man kunne sitte på gamle kinoseter, det hang gamle bilder fra området på veggen, og om sommeren kunne man bestille alle typer milkshake der, til og med. Dessuten hadde de svært gode brownies! Min faste bestilling var en brownie (servert med bittelitt krem og noen mynteblader) - og grønn te med eple og kanel. 

Jeg var der nesten daglig i perioder på vei til eller fra UB og lesesal. Da jeg senere fikk min første jobb, gikk jeg til Brent i lunsjen for å hente med et eller annet. Det var vel verdt å bruke lunsjpausen på. Men så ble den solgt. Innehaveren tok med seg stemningen og steg i gradene, ble kjøkkensjef e.l. andre steder, overtok Java på Sankthanshaugen (en annen favoritt fra samme periode, den var jo biiiiitteliten da!) - og jeg sluttet å gå på Brent. Det var ikke det samme lenger, stemning har jo mye å si hva kaféer angår. Jeg har til gode å se en kjedekafé med tilsvarende appell, Espresso House og Wayne's kan virkelig ikke måle seg. Helt utenkelig. 

Men teen er hovedpoenget her og nå: Den forsvant jo ikke. Grønn te med eple og kanel er en ganske standard type som finnes mange steder, både på kaféer og i tebutikker. Nå synes jeg kanel funker best i graut og eplekake, er ikke veldig glad i yogi-teer o.l. med kanel i (ei heller tyggis og tannkrem og andre typiske amerikanske kanelprodukter), men i grønn eplete går det fint. Det hører litt sammen, eple og kanel. Og høst. 

Nå kjøper jeg min grønne eplete stort sett på Black Cat. Jeg har testet andre også, og kommer nok til å teste flere for moro skyld, men Black Cat sin er fin. Rett og slett en grønn kinesisk te tilsatt kanel og eple. Jeg har den i en fin boks som jeg kjøpte på yndlings-tehuset mitt i Göteborg for et par år siden. 

En helg med Prousts bind VI

Jeg leser ett bind av "På sporet av den tapte tid" hvert år. I begynnelsen tror jeg jeg leste bare annethvert år, det er i allefall mer enn seks år siden jeg begynte, og nå er jeg på bind seks. Det er på godt over tre hundre sider, nesten fire hundre, og hardback - så det kunne vært tungt å bære med seg, men det går helt fint. Det veier ikke så mye. Det funker som veskebok! Og det fikk jeg testa ut nå i helga. Vi tok en hotellweekend i forbindelse med noen spillejobber mannen min hadde, og jeg holdt meg mest på Litteraturhuset på Norsk-amerikansk litteraturfestival (mer om det senere). Litt ventetid ble det innimellom, og ettersom jeg hadde noen kjedelige ærender (kjøpe strømpebukser og praktiske sko, noe av det dølleste jeg vet), måtte jeg ta lange pauser med te og Proust innimellom for å samle motivasjon. Shoppingkondisen er helt på bånn (med unntak av Tronsmo, der jeg samlet med meg en diger bunke som jeg halvveis måtte sette på plass igjen...). Sånn kan dermed en Glamourbibliotekar-helg se ut:

Proust på hotellrommet. 

På Kaffegram på Sagene tidlig om morgenen, i mitt faste gamle hjørne hvor jeg tilbragte mang en helgemorgen med bok på den tiden jeg bodde rett rundt hjørnet. Her: Peppermynte-te. (Og en diger pain au chocolat som jeg ikke hadde sjans til å presse i meg mer enn halvparten av. Kom jo i grunnen rett fra hotellfrokost.)

På Den franske sal, med min vanlige scones og oolong-te.

På Fuglen, med Fuglens spesial-Earl-Grey-blanding. 

På Kafé Oslo (Litteraturhuset) med et glass vann. Altfor lang kø til å rekke å kjøpe noe i pausen. 

På Kaffebrenneriet med iste. 

Home sweet home! Her søndag morgen med grønn eple-kanel-te, med regnet piskende på ruta. Tror vi kan si at høsten er på vei. (Dvs en halvtime senere var det sol og sommer igjen!)

Nå fortsetter lesingen, jeg har kommet ca bare en fjerdedel på vei etter alt dette. Fort går det ikke!

Ha en fin søndag alle sammen! 

Og for den som er interessert: Dagens Bach-kantater er BWV 8, 27, 95 og 161.  Tre av dem finnes på en utmerket innspilling med Collegium Vocale og Philippe Herreweghe, som nå ser ut til å være vrien å få tak i i fysisk versjon, men den kan kjøpes i fullkvalitetsfiler her. Anbefales!