En hyggelig oppdagelse

Tre former av geitrams 'Nordveien', vår "nye" og en vanlige arten.

– Se der, stopp! er et uttrykk som ofte høres når vi er ute og kjører. En av oss, gjerne den som kjører, holder et øye med veien og trafikken. Den andre speider i grøftekanten etter varierende former av våre ville planter. Denne gangen var det noe høyreist og lyserosa som lyste opp mellom blå og rosa lupiner og gress.

Etter å ha sluttført det dagens oppdrag faktisk var, å handle prismaskin til Garden Living butikken vår, var det tilbake til nevnte grøft for å kikke nærmere på det lyserosa.

Det viste seg å være en lysrosa geitrams (Chamerion angustifolium syn. Epilobium angustifolium). Mange som har opplevd å få geitrams inn i bedet har sikkert forbannet den opp og ned, men er du inneforstått med at den sprer seg, og tar forhåndsregler ved å plante den i en plastbøtte uten bunn, kan den bli et vakkert innslag i hagen. OBS! Selv om den står i en bøtte er det ikke sikkert den har tenkt til å bli der!

"Vår" geitrams sammen med 'Stahl Rose' i boka til Carol Klein.

I boken ”Plant Personalities” skriver den britiske hagepersonligheten og TV-kjendisen Carol Klein: – Geitrams forekommer vilt i Europa, Amerika og Asia. Den har en så vekstkraftig voksemåte at det er lett å forestille seg  at de lange, hvite røttene tok  turen under Atlanteren, og over Alpene og Himalaya.” 

Den spre seg i hvert fall godt.

Vi dyrker allerede en hvitblomstret variant av geitrams. Vår form har vi fått av Knut Lønø, tidligere redaktør av Norsk Hagetidend. Han fant planten i Vestby der han bor og kalte den ’Nordveien’. 

Den vanlige formen har vi også, den har kommet hit på egen hånd, og nå har vi den nye lysrosa formen – som vi ikke har gitt noe navn enda.

Det finnes allerede en lyserosa form på markedet. Geitrams ’Stahl Rose’ har lyserosa kronblader, lik vår, men etter bildet i boka til Carol Klein ser vår form ut til å ha en nyanse lysere kronblader. Nå gjelder det bare å finne en plass til den i bedet, og holde et øye med den så den ikke vokser på bekostning av andre hageplanter i hagen.

Det nye vidunderet, en lysrosa fom.

God, gammel, spredningsvillig geitrams.

Ramsløkeventyr

Høsting av ramsløk

Duftende ramsløkblader samles sammen

Ramsløk (Allium ursinum) er en fantastisk norsk villplante som har en sterk løklukt og -smak. De kan dekke store områder med sine løkduftende blader og hvite blomster. Har du funnet et ramsløksted kan du komme tilbake hvert år og høste av plantene. Bare ikke høst av de samme plantene hver gang. Rett etter blomstring danner planten raskt frø og visner ned. Den komme da ikke opp igjen før året etter. Ramsløk trives på lyse løvskogsområder, gjerne i nærheten av bekker. I hagen trives de nesten overalt og sprer seg fort med frø. Planten vokser fort og frøplanter vil blomstre og er høsteklare etter kun 2–3 år. Det er bladene vi bruker av ramsløk, den har ikke noen løk under bakken å snakke om. Og på den måten kan den komme igjen år etter år. Bladene høstes når blomstene er i knopp eller når de er på vei til å springe ut.

Vi tok turen ut til ramsløkstedet vårt for å samle inn blader til ramsløkpesto, ramsløkpuré, men også til en spennende oppskrift jeg kom over på syltet/saltet ramsløk som de bruker i Sibir. Vi har ramsløk i hagen, men langt i fra nok til å lage noe ut av. Når man plukker blader og skal lage noe vil du fort finne ut at det går med en del blader til oppskriftene.

Skogbunnen er dekt med tepper av Ramsløk - Allium ursinum

Der de trives vokser de i store mengder og over store områder.

Ramsløk trives i fuktig skogbunn, gjerne i nærheten av bekker og ved løvtrær som hassel.

Høstet ramsløkblader

Resultatet fra årets ramsløkeventyr! Jeg måtte tilpasse oppskriftene litt etter størrelsen på glassene. Det er en idé å bruke så små glass mulig for det er ikke mye pesto eller puré du trenger å bruke i en matoppskift. Pass på å steriliser glass og lokk i ovn eller i kokende vann før de tas i bruk. Saltet i oppskriftene gjør disse produktene holdbare. Men vil du være helt sikkert på at de kan oppbevares lenge, kan du sette glassene i en kjele med kokende vann i 10 minutter. Varmen steriliserer produktet og lager vakum i glassene når de avkjøles. Hvis noen lurer på hvor jeg har fått tak i tøystykkene som er rundt glassene, så er de kjøpt i England. Men vi skal tilby akkurat disse tøystykkene med strikk i nettbutikken vår gardenliving.no i sommer, så følg med!

              Ramsløkpure            Ramsløkpesto            Syltet ramsløk

Siden det hadde regnet og jeg måtte skylle noen blader, ble de lagt utover for å tørke.

Ramsløkpuré
Ca. 40 store ramsløkblader
1 dl olivenolje
1 ts havsalt

Ha alt i en stavmikser og mos til en pure, ha på rene glass. Denne pureen skal være holdbar opptil ett år. Jeg varmebehandlet de ferdige glassene for sikkerhets skyld for å øke holdbarheten.
Pureen kan blandes i rømme til dipp, blandet i smør til ramsløksmør og ellers til mat som det passer med en mild løksmak til.


Ramsløkpesto

50 gram ramsløkblader
1 ss havsalt
1ss (liten håndfull) mandler
2 ss parmesan ost
5 ss olivenolje

Hakk bladene grovt og ha alle ingrediensene i en bolle. bruk stavmikseren til å mikse det slik at det får en litt kornet, men myk konsistens. Ha på rene glass. Jeg varmebehandlet de ferdige glassene for sikkerhetskyld for å øke holdbarheten. Har du ikke stavmikser så bruk en morter. Den er nydelig til pasta, men smak deg frem, en liten mengde gjør mye. Du kan erstatte mandler med pinjekjerner eller hasselnøtter hvis du foretrekker det. Mengde forholdene til oppskriften fant jeg på denne bloggen: Lysthagen , men hvem som helt pesto oppskrift kan brukes.


Syltet/saltet ramsløk

Bruk 2-4 gram salt til hver 100 gram ramsløkblader.

Hakk bladene, vei hvor mye blader du har og tilsett salt. Bruk en morter til å mose og skade bladene til saften renner ut og det har blitt en bløt masse. Ha så på rene steriliserte glass. Saltet i oppskriften fungerer som holbarhetsmiddel, så du trenger ikke å gjøre noe mer. La glasset stå og godgjøre seg i minst 4 uker, slik at saltet og løkbladene får satt seg. Saltet ramsløk kan brukes til kjøttkaker eller andre kjøttretter. Mine glass må stå å godgjøre seg litt før de brukes, men i følge formidleren av oppskriften, har løken en spesiell duft når glasset åpnes. Men når produktet blandet og brukes smaker det fortreffelig. Les gjerne mer om denne oppskriften på denne bloggen: Skrubtudsen

Hakk blader

Mos med salt til en bløt masse

Hageliv © Kenneth Ingebretsen

Vårt eget plantefunn - hvitveis 'Flamigo'

Hvitveis 'Flamingo'

Har jeg fortalt om hvitveisen vi fant? Den er aldeles skjønn synes jeg. Vi er alltid på jakt etter nye planter eller varieteter av planter, ville som kultiverte. Etter en liten skogstur datt jeg nærmest over denne hvitveisen, som har frynsete kronblader, med rosa bakside. Det regnet den dagen så blomstene var lukket, men jeg skjønte fort at denne blomsten likte jeg! Vi døpte den Anemone nemorosa 'Flamingo' for den har findelte kronblader, med innslag av rosa. Er den ikke fin?

Lukket nikkende blomst

Blomst på vei til å springe ut

En liten bukett med frynsete hvitveis

Close up blomst

Close up bakside

Hageliv © Kenneth Ingebretsen

Hvitveistur

Naturen tar alltid over til slutt,

Bjørkestammer og hvitveis er vakkert

Hvert vår må vi ut i nærområde for å se om vi kan finne morsomme varianter av hvitveis. Det er ikke lett å finne noen som er spesielle nok til å forsvare en plass i hagen. Men det blir uansett en fin tur! Hvitveis kan være veldig varierende i blomsten, noen har rosa i seg, andre har seks, ni eller 12 kronblader og alle varianter er vanlig å finne. Denne gangen fant vi en klon som har sammenrullede kronblader. Noen av de har blitt med hjem for prøvedyrking for å se om de beholder denne morsomme propell formen.

I område der vi bor vokser det også en del ville marianøkleblom - Primula veris og gullstjerne - Gagea lutea, begge er flotte vårplanter.

Med sine krypende rhizomer danner hvitveis fort en tett matte av planter

Blomstene er som små parabolantenner, som beveger seg sammen med solen

Hvitveisklon med sammenrulede blomster, jeg har lyst til å kalle den 'Star'

Nærbilde av tøffe 'Star'

Bjørk og hvitveis

Chrysosplenium alternifolium

Gagea lutea

Matteuccia struthiopteris

Viltvoksende Primula veris

Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen