En islender må man jo også ha

Marius har fått sin renessanse - nå er det islenderen sin tur! Det er igrunnen litt rart at jeg aldri har eid en islender. Før nå. Jeg sorterte definitivt under de radikale i gymnastiden og jeg var spesielt opptatt av miljø, husker jeg. Så egentlig burde jeg vært i den der Natur og Ungdom-gjengen med islendere og palestinaskjerf. Men så var jeg nok litt flau over min radikale bakgrunn også, så jeg valgte å legge meg på den litt mer anonyme linjen klesmessig (har tatt godt igjen for det i voksen alder, nå tror jeg ikke et eneste menneske ville karakterisere klesstilen min som anonym). Men aldri for seint å vise sitt egentlige jeg. Man må bare fornye klassikeren litt først. Med okergule vrangborder, lang innsvinget modell og raglanfelling. Halsen skulle egentlig være sjalskrage, men det ble ikke noe fint så da var det å finne en annen kreativ løsning (hadde jo allerede sydd og klippet opp til halsen…)

Det ble lang krage på 3/4 av halsen og dobbelbrettet vrangbord på den nederste rette delen. Prøvde og feilet litt underveis men ble til slutt veldig fornøyd med den!

Ekstra lang vrangbord på armene så den kan brettes dobbelt. 

Og sånn ser verket ut uten eieren inni. Håper noen lar seg inspirere til å lage sin egen moderne versjon av denne klassikeren. Om du ikke klarer å konstruere fasongen selv er det jo veldig enkelt å bare strikke vrangbordene litt lengre og i en annen farge, for eksempel. Lykke til om du prøver!

Restevottebonanza

Endelig ferdig med den siste julegaven! Litt i seineste laget tenker nok du, men heldigvis er mottakeren på ferie til over nyttår så da ble jeg altså ferdig i god tid. Tre venninner fikk restegarnvotter til jul i år, arvet masse fint garn av min svigermor for noen år siden, i skikkelige søttitallsfarger akkurat som jeg liker dem. Lenge siden jeg strikket såpass detaljert mønster så det gikk litt trått i starten, men etter tre par tror jeg faktisk at jeg klarte å få den aller siste votten helt feilfri. Ikke verst! Vottene heter "kjærestevotter" og jeg synes de er utrolig fine. Ikke minst er de passe i størrelsen (ikke altfor store) så det blir nok flere av disse. Har masse igjen av det fine restegarnet. 

Strikkende nordmann i utlandet

...kaller min kollega seg når han oppdaterer oss facebook-venner med bilder av seg selv strikkende verden rundt. På bildet over har han virkelig kommet "hjem" - til indianerne på Taquile Island i Titicacasjøen. Der går mennene rundt og strikker hele dagen. De fargerike luene symboliserer om folk er gift eller ikke, jeg kjøpte meg en single-lue da jeg var der for drøye ti år siden, rett før det ble slutt på singeltilværelsen for min del... Kristian, som min kollega heter, er en av de beste strikkerne jeg kjenner og har faktisk kvalitetssikret mønsteret til Marius-kjolen. Nå har Østlandssendingen laget en liten nettsak om ham. Finfin påskelesning for alle håndarbeidsglade der ute, og du finner saken her.

Så mye fint man får!

...når man har et nytt minimenneske i huset. Hun er tre uker i dag, og på lørdag fikk hun disse utrolig søte hjemmestrikkede skoene - i helt riktige jentefarger ; )

Tusen takk, Kjersti, de var midt i blinken!

Mariuskjolen - nå også i bok!

Jeg fikk en hyggelig epost her på vårparten - om jeg kanskje ville bidra med et bilde av kjolen min i en ny Mariusbok. Selvsagt ville jeg det - og nå er boka på plass i hyllene.

Boka er både historien om Mariusmønsteret og Unn Søiland Dale, en bok full av oppskrifter og krydret med folkets Mariusvarianter - hvor altså kjolen min er en av dem:

Ideelt sett burde det jo stått at man kan kjøpe mønsteret av meg...men jeg skjønner jo at det ikke er helt politisk korrekt. Men altså, grunnmønsteret til kjolen kan kjøpes av meg, send meg i så fall en mail på gurogronn@gmail.com

Jeg hadde egentlig ikke de store forventningene til boka da jeg ble med (hvorfor ikke, egentlig??), men må si at det har blitt en utrolig fin bok! Juritzen forlag har allerede trykket tre opplag på grunn av stor forhåndsbestilling, og nå suser den inn på topp på liste etter liste hos alle landets bokhandler. Tipper dette blir årets "Hel ved" og at jeg (hihi) kommer til å ligge under tusenvis av norske juletrær 24. desember!

Er du en strikker er boka obligatorisk - veldig inspirerende, faktisk så inspirerende at jeg tror jeg skal strikke meg en genser selv. Den hvite med vrangbord opp til midjen på forsida av boka er veldig fin - men jeg kommer til å strikke den i skikkelige 70-tallsfarger i arvegarnet etter svigermor. Det er jo tross alt høst, og da må man ha et strikketøy.

Heilnorsk arv

Se hva som dukket opp sammen med julepynten i en kiste hjemme hos mine svigerforeldre rett før jul! Min svigermor drev med knytetepper på 70-tallet (hun var vel ikke den eneste), men som med alle håndarbeidere var det flere verker som ikke ble fullført (elller engang påbegynt...). Det kan jeg være glad for i dag, for det var jo innlysende for alle at denne garnhaugen burde gå i arv til neste generasjon. Rundt 60 nøster solid Finse kamgarn i de fineste farger. En del av dem skulle bli et knyteteppe av guden Balder - veldig snodig siden hun neppe kunne drømme om den gangen at hun en gang skulle få et barnebarn med det navnet...

...og da ble jeg jo ekstra glad da jeg i romjula fant noen gamle strikkeoppskrifter i bruktbutikken hjemme hos mamma og pappa. Lurer meg på om jeg må strikke den i midten i en fargerik versjon til meg selv?

Fant også noe fint, gammelt stoff samme sted. De rutete- og pepitamønstrete er i utgangspunktet ikke helt meg, men det var så god kvalitet på det, og så morsom merkelapp på.

En grønn versjon

Overlevert sin nye eier i dag, den ble ganske så fin denne og, synes jeg. (Litt dårlig bilde tatt i all hast på Oslo City...). For dem som ikke fikk det med seg i førjulsstria så har jeg lagt ut mønsteret for salg. Du finner link øverst til høyre på bloggen.

God jul alle strikkere!

Årets julegave fra meg: Her er mønsteret til strikkekjolen

Det er et grunnmønster i størrelse 38/40 med antydninger om hva du kan gjøre for å få en større eller mindre kjole. Du kan kjøpe mønsteret her Når jeg har pengene registrert hos meg får du tilsendt en Pdf-fil med mønsteret. Jeg vil sette stor pris på om du bare bruker mønsteret selv og ikke kopierer det til andre. Gi dem heller en link til bloggen min!

Selve Mariusmønsteret må dere kjøpe fra SandnesGarn som har rettighetene.

Mine første strikkerier

Som en liten illustrasjon på at et sted må man begynne....

Genseren i neonfarget pusegarn tror jeg dessverre (heldigvis!) har gått tapt for ettertiden, men nissen sitter på sofaryggen hjemme hos mamma og pappa hver jul fortsatt.

Tusen hjertelig takk!

For overveldende respons på Mariuskjolen. Nå er jeg enda mer stolt av den, kjenner jeg. For dere som etterlyser mønsteret må jeg dessverre si at det ikke eksisterer noe annet sted enn oppi hodet mitt. Jeg har bare et maskeantall jeg går utifra, og så tilpasser jeg etter målene på den som skal ha kjolen. Så jeg tror rett og slett ikke jeg klarer å skrive ned et forståelig mønster. Dessuten har jeg en liten drøm om å få satt den i produksjon. Jeg har en strikkemaskin i kjelleren som jeg har ambisjoner om å lære meg å bruke snart, da kan jeg kanskje begynne å ta mange bestillinger... Når det gjelder pris så har jeg foreløpig tatt litt kompispris av de to kollegene mine. Det er snakk om tusenlapper men ikke veldig mange. Jeg har ikke lyst til å si noe mer konkret enn det, for om jeg skulle finne på å legge ut en for salg på Epla, må jeg nok høyere opp i pris. Det er en stor jobb å håndstrikke en slik kjole - skulle jeg tatt det jobben koster hadde det vel blitt nesten en månedslønn for de fleste. Det går jo ikke, så jeg må prøve å finne en realistisk pris et sted imellom. Kanskje dere kan hjelpe, hva ville dere vært villige til å betale? Og hva synes dere, bør jeg satse på å strikke mange på maskin eller la den være en superekslusiv håndstrikket greie (jeg er egentlig ekstremt konservativ på strikking og mener håndstrikket er det eneste som gjelder, men tenker at akkurat en kjole kan bli fin maskinstrikket og)?

Ja - om det er noen som veldig-veldig-veldig gjerne vil legge inn en bestilling, så kan jeg ta imot det, men da blir det til høsten igjen (vi blir sikkert enige om pris).

Finnes det noe tryggere enn Marius?

For oss som vokste opp på 70- og 80-tallet? Er det noe annet enn det å trekke på seg en klassisk Mariusgenser som like umiddelbart gjenskaper følelsen av en magisk barndom i verdens fineste vinterland?

Nei, det er jo ikke det!!

Ikke rart mønsteret har fått sin store renessanse nå som sekstiåtternes unger har blitt voksne og fått egne barn. Jeg er stolt av å melde at jeg var tidlig ute på nostalgibølgen. Etter en strikkepause på 10-15 år fikk jeg det plutselig for meg for noen år siden at jeg måtte ha et strikketøy og at jeg måtte strikke noe til meg selv som jeg hadde lyst til å bruke (skapet er fullt av hjemmestrikka ullgensere, men de har jo årgangsfasong og er store som telt alle sammen!!) Første tanke var en slank utgave av Mariusen, deretter tenkte jeg innsvinget jakke før idéen jeg ikke klarte å legge fra meg dukket opp: Hvorfor ikke en kjole? Og hvorfor ikke rundstrikk, mønsteret egner seg jo helt utmerket til det? Syntes igrunnen det var rart at det ikke var gjort før (det var ikke gjort den gangen...). Jeg tegnet en enkel skisse:

...og satte i gang å strikke prøvelapp og telle og regne på masker og pinner og strikkefasthet som skulle til for å få riktig passform og størrelse. Etterhvert som den vokste ble jeg mer og mer ivrig, for jeg så at den kom til å bli enda finere enn jeg hadde sett for meg. Etter tre strikkeintensive uker var den ferdig, med halvlange armer og høy hals:

...og vidde i skjørtet som er strikket med vrange legg og helt utilsiktet minner om samenes kofter. Norskere enn norskest...

Det var en fryd å ta den på seg og gå på jobb dagen etter at de siste trådene var festet. En mannlig (!) kollega reagerte med denne spontane kommentaren:

- Wow, den kjolen der er legendarisk!

Når jeg har den på meg kommer vilt fremmede folk bort og lurer på hvor i all verden jeg har fått tak i den fantastiske kjolen? Og ja, jeg er umåtelig stolt når jeg kan fortelle at Mariuskjolen har jeg både designet og strikket selv. For er det noe jeg med hånden på hjertet tør å si at jeg er ganske god til - helt uten blygsel - så er det å strikke. Stor takk til mamma for det, som ikke ga opp da jeg grein meg til strikkeundervisning i femårsalderen...

Jeg tror jeg kunne solgt hundrevis av denne om det ikke var for at jeg jo ikke kan sette meg ned og håndstrikke hundre slike... Men etter den første (som jeg nå altså melder på Håndlaga 2011), har jeg strikket en til - til en kollega - i sort, hvit og lilla versjon som nesten ble enda finere (hun har også fått noen spørsmål om hvor den kommer fra, ja...) :

Veldig dårlig bilde, men dere får vel en idé...

Nå er det altså kjole nummer tre til kollega nummer to som er påbegynt. I de klassiske fargene igjen.

Selv om hundre kjoler er urealistisk blir nok ikke den heller den siste - jeg ser for eksempel for meg at en grønn, gul og hvit versjon blir helt kongefin : D

Jeg har funnet fram pinnene igjen

For egentlig er jeg en strikker. Selv om det ikke har vært så mye av det de to siste årene. Nå er jeg i gang igjen, med 360 (!) masker på pinnen. Det er altså ikke noe lite prosjekt, dette her, så det spørs om det blir ferdig på denne siden av sommeren. Men dere skal slippe å vente så lenge med å se resultatet. Det er nemlig den tredje versjonen av denne modellen jeg strikker, og den første har jeg rett og slett tenkt til å melde på i Håndlaga 2011. For det er muligens det håndarbeidet jeg har vært mest fornøyd med noensinne. Håper dere ble litt spente nå, og kanskje har lyst til å gjette? Kan ikke love noen premie denne gangen, altså, bare masse ære...

Hva gir man til en gutt på 15-16-17?

Den aller vanskeligste gaven - til tenåringsgutten som lever i en helt annen galakse. Men det finnes råd om man bare kan strikke eller hekle. Og særlig om du har med en skater eller snowboarder å gjøre, for i de kretser er heklede og strikkede pannebånd, luer, skjerf og votter tipptopp! Nabogutten hjemmefra tilhører begge de nevnte kategoriene. Han blir 18 rett etter nyttår, jeg skjønner ikke bæret av Facebookmeldingene hans, og det gjør ikke søstra på 22 heller... For to år siden kom han og lurte på om jeg kunne strikke en neonlue til ham. Jeg ble sjeleglad for da var julegaven i boks! At han ble fornøyd er ikke å overdrive - etter at han hadde pakket den opp tok han den på seg og gikk med den inne resten av kvelden. Inspirert av suksessen fortsatte jeg på samme linja i fjor - da ble det gult og lilla (han digger lilla!) skjerf i samme stilen. Og i år? Votter selvsagt. Strikket av garnrestene hjemme i sofaen hos mamma og pappa i går kveld. Tjukt garn og tjukke pinner, jo mindre symmetriske jo bedre - og fort gjort om du fortsatt mangler en gave til en tenåringsgutt : )

En klassiker...

...i nye farger til lille Jørgen - eller Klinsi som samboeren kaller ham. Han må nok bli litt større før den passer, men så kan han bruke den i mange vintersesonger. Det trenger han som vokser opp i skifamilien Gjelsvik/Aksnes.