For en Sommer!

Akkurat sånn vi vil ha den! 

Vi hviler føttene hjemme noen dager før siste ferie-etappe til Island. 

Etter det er jeg veldig klar for et nytt, kreativt år!

Snart ferie

Og i den anledning er det på tide å vise bagasjelappene jeg endelig har fått satt i produksjon (har tenkt på å sy slike i lang tid). Resirkulerte voksduker dette og, selvsagt. Gir både litt nytt liv til den lille, sorte kofferten og gjør den lettere å skille ut fra mengden. De er å finne hos God som Grønn på Epla.

Ønske oppfylt! (og vel så det...)

Jeg hadde kun ett ønske (materielt sett) for bursdagen min i år (feiret i slutten av juli), og det var den nydelige nye emaljegrønnsakskjelen fra Høyang. Jeg gjorde det såpass klart for samboeren at det var den jeg ønsket meg at han nok ikke torde noe annet enn å oppfylle det... Den er bare så utrolig fin, og jeg skal klare å ikke vaske den i oppvaksmaskinen siden den er øremerket koking av poterer og grønnsaker. Vi trengte virkelig en kjele i denne størrelsen - nyttig og fornuftig også, altså. Attpåtil hadde samboeren puttet Lillebjørn Nilsen samlede oppi, så da er underholdningen sikret. Må bare få orden på anlegget, for jeg er en av dem som ikke er ferdig med CD'ene.

Men jeg fikk jo flere gaver. Og her kommer en bilderekke som viser hvor gode og flinke venner jeg har som alltid finner gaver som er helt midt i blinken! (mulig jeg er en av de enkle å finne noe til, altså, med alle dillene mine...)

Nydelig fuglebok med beskrivelse og lyd av 150 norske arter. Topp for en med fugl på hjernen. Lillegutt skal kunne alle innen han er fem ; )

Morsom bagasjelapp fra Images d'Orient fraktet av venninne helt fra Libanon.

Snapshotrammer a la Polaroid som fikk fart i inspirasjonen til å komme i gang med maling av den digre trappeoppgangen vår. Det trengtes så innmari og nå er første del fin og hvit og nymalt, men det er en god stund til jeg kan vise den frem fiks ferdig, ja...

Termopresskannekopp fra Bodum (grønn, selvfølgelig) og Fair-trade kaffe som skal nytes i Sniker'n (el-bilen) på vei til jobb hver dag.

Og voksduk fra min kjære, snille svigerinne som heier på den lille butikken min. Vi har egentlig sluttet å gi gaver til hverandre, men jeg er jo veldig glad for at hun satte regelen til side og lot nevøen og niesa gi bort disse til tante da vi feiret bursdagen sammen. Den øverste har allerede blitt en -Trengerikkepose til lillegutt. Jeg har døpt dragen Barnehagedragen siden posen skal brukes til ekstratøyet i barnehagen (vet en del som har kjøpt av meg også bruker sine til det). En lik denne dukker nok opp i butikken i løpet av høsten. Og den rosa blir selvsagt til små frøkner som bare vil ha den fargen. 

Når jeg i tillegg har feiret med sushimiddag med kjæresten, teaterballett og indisk sammen med fire av mine beste venninner, og hele familien på selve dagen som var en av de fineste i hele sommer, så kan jeg ikke annet enn å være like fornøyd som lille Barnehagedragen.

Min barndoms sommerparadis

...er fortsatt et paradis for barn om sommeren. Og fortsatt sånn det alltid har vært med utedo, hybelkomfyr og kaldt vann i rørene. Det gjorde utrolig godt for kropp og sjel å få fem drømmedager på favorittstranda akkurat nå.

En liten hilsen fra sommeren

Midt i julestyret - her går det i ett med julegaver, julelapper, julebestillinger, julekort og julebord om dagen.

Denne stoffskatten dukket opp da jeg rotet gjennom samlingen her om dagen. Kan ikke huske hvor eller når jeg fant den, og det er igrunnen rart, for den er jo et lite kunststykke! Balder viste stor begeistring for småkrypenes skogpiknik, så når jeg bare finner en litt mer permanent måte enn tape å henge den opp på, skal den få pryde rommet hans!

Tomater mot alle odds

Dette må være de mest standhaftige tomatene verden har sett - for dårligere oppvekstvilkår er det nok ikke mulig å få....

Det begynte i april en gang da Samboeren ivrig puttet noen frø i små, grønne drivhus og satte dem i vinduskarmen i stua. Etter kort tid begynte det å spire så smått i boksene, og plutselig vokste de så fort at vi ikke "rakk" å plante dem om og sette dem ut. Da plantene egentlig var modne for komposten etter oksygenmangel i altfor små potter, tok samboeren likevel jobben med omplanting etter at jeg hadde skaffet store potter. Amatørmessig nok kjøpte jeg potter uten hull, det vil si at vi fra da av lot tomatplantene drukne utvendig i alt regnværet denne sommeren og høsten. Så vi ble ganske paffe da vi i begynnelsen av august kom tilbake etter ferie i Stavanger og Færøyene og så at plantene hadde skutt i været. Cirka en uke etter var Samboeren på vei ut for å sende dem til de evige komposthauger igjen - da han forbløffet kunne konstatere at det var blomster på plantene. Omtrent et par måneder etter skjema, bare... Jaja, da får vi la dem stå enda litt, tenkte vi, uten særlige forhåpninger om at blomstene skulle rekke å bli tomater. Men joda, regnet fortsatte å øse ned, plantene stod konstant i vann til halsen - og små, perfekte grønne tomater spratt ut! Etter Finnmarktur i slutten av august var de tilogmed blitt ganske store, noen av dem. I midten av september forbarmet vi oss endelig og tok dem inn i varmen og vinduskarmen. Men noe ekstra stell? Nei, det fikk de ikke. For vi hadde i alle fall ikke noen tro på at de skulle forvandle seg fra grønne til rød med høstens korte dager og lite sol inn vinduet.

Feil igjen! Nå ligger de der og lyser røde og fine - det er som om de gjør det på trass, peker nese og sier:

- Dere klarte ikke å ta knekken på oss, hvor mye dere enn prøvde!

Tipper de kommer til å smake bedre enn alle andre tomater vi har spist ; )

Hyggelig nytt bekjentskap

Årets Finnmarkstur er unnagjort. Siden steinsoppen liker å dukke opp etter vår ferie der oppe, måtte vi nøye oss med den soppen vi fant nå i slutten av august. Det resulterte i en ny kulinarisk opplevelse - mild gulkremle - meget god liten skapning. Mild men distinkt smak og veldig morsom å plukke der den dukker opp av mosa med sin kulerunde, gladgule hatt. Men det kan nok likevel hende vi må forskyve feriene ytterligere mot høsten framover - i september flommer det visst over med steinsopp på Rolvsøy.

Dårlig multeår, men vi reddet bæræren siste dagen med en tretimerstur som ga fire-fem liter pluss en time hver med bærplukker i lia bak huset som ble tre liter kreklingsaft.

I fiolgubbens rike

Det viser seg at vi har flyttet til et lite sopprike her ute i Slemmestad. Oslofeltets kalkområder er visst å foretrekke blant annet for fiolgubbene som ser litt ut som store, grå kantareller, men egentlig er en helt egen art. I boka "Sopp på menyen" omtales den som en skrytesopp fordi den er nokså sjelden i Norge. Etter tips fra en hyggelig soppkollega som hadde plukket i Østskogen i mange år, kunne de nyinnflyttede høste med seg en god porsjon hjem til middag. Resultatet ser dere her, pasta med fiolgubbe og spekeskinke - satt sammen av samboeren - etter oppskrift fra før nevnte bok. En meget enkel og smakfull middag, akkurat som italienerne selv ville gjort det.

Skogens gull

Vi la egentlig ut på bærtur, men sporet raskt over på andre nyttevekster da disse vinket til oss fra skogkanten. Trodde det var litt for tidlig for sopp, men det har jo igrunnen regnet en god del i sommer... Nå blir det kalkunbryst med kantarellsaus!

Første sommerferielørdag...

...hjemme på Østskogen. Som viser seg å være det reneste smultronstellet. Jeg har aldri sett sånne mengder markjordbær noe sted. Her er resultatet av et par timers plukking (med Balder i manduca'en på ryggen). Stas å ha i fryseren til vinteren.