Mitt nye favorittland!

Det tok 38 år før jeg kom meg dit - det tar garantert mye kortere tid før jeg drar tilbake. Vi hadde fem magiske dager på Island i begynnelsen av august. Jeg har vært i 45 land og sagaøya surfet rett inn på andreplass etter Argentina. De har den samme unike miksen av ekstrem urbanitet og monumental natur som jeg elsker. Du kan reise i dagevis nesten uten å treffe på et eneste menneske og så, når du er lei, er det bare å dra tilbake til Reykjavik/Buenos Aires og urbanisere totalt! 

Reykjavik er så bittebittebitte liten - og samtidig ekstremt urban. Verdens indie-hovedstad har vi døpt den - ingen kjedebutikker her - bare lassevis av små, innbydende høykvalitetsbutikker, caféer og restauranter akkurat som vi liker det. Jeg hadde lyst til å spise, drikke eller handle i hver eneste en, rett og slett. 

Min hovedrett på fiskegrillrestauranten Sjavargrillid - grillet steinbit, grillet hummer og frityrstekt hummer i mengder sammen med masse annet godt. Helt himmelsk - tror det er den beste enkelttallerkenen jeg noensinne har spist!

Karamellu Frappé var det store på alle kaffebarer - god og mektig!

Min samboer er vinylsamler og leiter alltid etter bra platesjapper når vi er ute og reiser. I lille Reykjavik fant han tre stykker i verdensklasse - ja, han påstår at en av dem kanskje er den aller, aller beste. 

Denne - Smekkleysa (Smakløs) ble startet av en av folka i Sugarcubes (Bjørk-bandet) og bandet ga ut sin aller første singel på butikkens plateselskap med samme navn. 

Geysir er selvsagt obligatorisk - det er stedet som heter Geysir og som har gitt navn til naturfenomenet - den som spruter opp i været med ujevne mellomrom heter Strokkur. Man er aldri for liten for storslåtte naturopplevelser, synes Runa:

På Thingvellir - det gamle tingstedet - møtes to kontinentalplater og det er lett å se!

Lundefugler liker vi! Vi fikk ikke sett noen så lundefuglsafari står på listen ved neste besøk. Men vi fikk smakt på dem - og konkluderte vel egentlig med at de egner seg bedre til kosing enn spising...

Hallgrimskyrkja midt i sentrum

Dette er et hus med historie. Huset heter Höfði og det var her Reagan og Gorbatsjov møttes og gjorde slutt på den kalde krigen i 1986. Der var også min svigerfar - som NRKs fotograf sammen med en viss herr Steinfeld. 

Skulle jeg noen gang flytte til Reykjavik står huset mitt klart!

Og nå har jeg ikke vist bilder fra den blå lagunen (vi var der men det ble en kjapp tur med de to små) eller Gullfoss eller alt det andre fantastiske. Det er igrunnen bare en ting å si - sett deg på flyet så fort som mulig! Prisnivået er behagelig også for oss nordmenn - merkbart lavere priser på det meste. 

Poser på tur

I Roma denne gangen. Sammen med samboeren og meg som var så heldige å være gjester i tidenes eventyrbryllup i den evige stad. Over har min egen pose funnet sin plass i Vatikanet. Og under har min samboers spesialsydde Roma-pose (han er stor fan av fotbllklubben AS Roma) funnet hjem til Colosseum.

Til en kaffe-elsker

Jeg digger å gi bort gaver jeg vet at mottageren kommer til å elske. Ei gammel studievenninne fikk denne i dag - hun er ordentlig kaffefantast så den falt virkelig i smak. Passende nok skal hun ut og reise i neste uke - bra for meg at det ikke var denne uka. Hvorfor det og hvorfor hun har fortjent bagasjelappen? Det får dere se i morgen. Men jeg vil advare mot å kikke innom på tom mage...

Strikkende nordmann i utlandet

...kaller min kollega seg når han oppdaterer oss facebook-venner med bilder av seg selv strikkende verden rundt. På bildet over har han virkelig kommet "hjem" - til indianerne på Taquile Island i Titicacasjøen. Der går mennene rundt og strikker hele dagen. De fargerike luene symboliserer om folk er gift eller ikke, jeg kjøpte meg en single-lue da jeg var der for drøye ti år siden, rett før det ble slutt på singeltilværelsen for min del... Kristian, som min kollega heter, er en av de beste strikkerne jeg kjenner og har faktisk kvalitetssikret mønsteret til Marius-kjolen. Nå har Østlandssendingen laget en liten nettsak om ham. Finfin påskelesning for alle håndarbeidsglade der ute, og du finner saken her.

Trengerikkepose utforsker Sør-Afrika

Cape St Frances, Sør-Afrika

Denne gangen har en av posene tatt seg en tur til Sør-Afrika, der er det som kjent sommer når vi har vinter så hva passer bedre enn en strandtur og en fjelltur?

Et rom med utsikt til Taffelberget i Cape Town

De reisende Trengerikkeposene!

Bryant Park, Manhattan, N Y

Ei god venninne som også er en av mine beste kunder er stadig på farten - og har alltid med seg minst en av sine Trengerikkeposer (Hun mener jeg har skapt et avhengighetsprodukt - kokain forkledd som 70-tallsvoksduk, som hun formulerer det...) Etter oppfordring fra meg har hun begynt å ta bilder av posene på tur. For en uhelbredelig vagabond gjør det hjertet varmt å se dem "blende in" med kajakker, isbréer og kaffekrus verden rundt.

Eyafjallajøkul, Island

Kajakktur i den svenske skjærgården

Skal vi snekre litt, mamma?

Inspirert av Kaptein Biffs innlegg om blyantstumpkunst for et par uker siden, må jeg bare vise fram en liten souvernirskatt jeg har hatt liggende i snart ti år. På tur med ei veldig god venninne fra sør til nord i Sør-Amerika var et av de siste stoppene Otavalo i Ecuador som er kjent for sitt gigantiske håndverks- og souvernirmarked. Etter to måneder på tur var vi egentlig ganske mette av alle de fargerike, litt glorete og veldig syntetiske tingene som dette kontinentet flommer over av. Det gikk mot ingen shopping overhodet - noe som faktisk er en stor bragd et sånt sted - da vi fant en salgsbod som virkelig stod ut i mengden. Verdens søteste lille bestefartype med et helt bord fullt av miniverktøy i tre og jern! Han hadde laget dem selv, selvsagt, skulle ha en og to dollar stykket, og vi to frøknene gikk nesten av skaftet av lykke. Bare se på detaljnivået!! Alle sammen er sånn cirkus 5-8 cm anslår jeg, kniver og økser er slipt som skulle de vært av det ekte slaget og treskaftene er runde og fine i formen og utrolig gode å holde i. Vanskelig å velge en favoritt, men hammeren kommer høyt opp, i god konkurranse med det som vel må være selveste urtesigden til Miraculix (forrest i bildet)? Det var med fremtidige barn i bakhodet (og litt meg selv,altså..) jeg kjøpte disse (på et tidspunkt hvor jeg var på mitt mest single og uavhengige), så jeg gleder meg utrolig til Balder blir stor nok til å sette pris på og leke med disse her. Jeg er redd det fortsatt kan gå noen år, gitt.

Siden dette var en tur som ble foretatt mens jeg fortsatt også sverget til analogt fotoapparat ("liker best å ha bildene på papir, jeg") blir det rett og slett en god, gammel faksimile fra albumet for å vise dere den søte miniverktøymannen. Ved gjensynet er det en eneste ting jeg lurer på, og det er hvordan jeg i huleste kunne dra derfra uten å ha kjøpt en sånn oransje trillebår?!? Syntes vel 5 dollar ble litt for mye...for en skam, vi skulle jo kjøpt opp hele bordet!!

(Jada, det der er meg, men normalt bruker jeg linser og dere må altså legge på ti år for å få dagens utgave...)

Ellers var nok ikke loppesesongen over likevel, nei, og dessuten har jeg gjort noe i dag som jeg er lettere flau over - om dere ble nysgjerrige nå så kikk innom igjen i morgen : )