Når man ikke kommer seg så ofte ut i verden lenger...

Så får man heller sørge for å hente verden inn i sin egen stue. Å gjøre kjøkkenstolene mer personlige har stått på planen i årevis. Da er det jo litt ironisk at da jeg først satte i gang tok det en drøy time å få alle tre oppgradert. Jeg har trukket dem med en global voksduk jeg fant i Belfast i sommer - midt i blinken for en reiseglad familie som oss (angrer selvsagt bittert på at jeg ikke kjøpte mer av den...). 

Stoffet har jeg stiftet fast på baksiden av setet (måtte skru dem av metallramma først). Stiftepistol, altså, genial sak!

Så nå kan man sitte i Afrika og spise middag. 

Bare ikke våg å sette deg på denne! Sør-Amerika er min. Elsker det kontinentet. Har vært der fire ganger. Må tilbake. Igjen og igjen. 

God sommer!

Hilser den fantastiske bokhylla vår. Som stod ferdig i fjor høst og ble enda finere enn vi hadde sett for oss. Laget av semi-hobbysnekker Kai som tok utfordringen med å konstruere tre meter hyllevegg i ett strekk uten skillere. Godt gjort, det er mye vekt den skal tåle. Normalt ser denne kroken absolutt ikke så striglet ut (den er lagerplass for leker med diverse store gummikurver) - men det er jo lov å drømme om den dagen da man faktisk kan sette seg ned med en bok og en kopp te i den gamle stolen...

Den solgule gardina kom på plass i går, etter å ha ventet på å bli hengt opp litt for lenge. Egentlig er jeg av den oppfatning at gardiner - i likhet med stryking - er unødvendig og vil forsvinne med min generasjon, men så ønsket samboeren seg så veldig en gjennomskinnelig gul/oransje gardin som kunne lage gyllent lys i stua og i tillegg skjerme bøkene så de slipper å falme. Løsningen ble en helt enkel firkantet sak.

Den er stivet opp med en trelist oppe og nede og hengt opp med maljer på to sånne enkle metallknagger fra Coop ByggTorget. Lett å henge opp og ned og tanken er også å lage noen flere maljehull så den kan henges halvveis opp ved behov.

Godt fornøyd - alternativ gardin er greit.

Finnes det noe mer irriterende...

...enn stygge dørklinker som henger og slenger og dører som ikke lar seg lukke igjen? Da vi var på visning i huset vi snart har bodd i i tre år, la jeg merke til at så og si alle dørklinkene trengte å strammes opp eller byttes. Jaja, det er jo fort gjort, tenkte jeg da. Men sannheten er at det er det absolutt ikke. Det er slett ikke lett å få gamle, slarkete låser fra 60-tallet til å fungere knirkefritt. Et par av dem klarte jeg å bytte selv (ikke helt uten komplikasjoner) men på de aller fleste måtte vaktmesteren (pappa) til pers. Bare det å finne riktig innmat som kan erstatte den utgåtte standarden fra 60-tallet, er et ordentlig detektivarbeid. Vi var innom tre-fire ulike butikker før vi klarte å skaffe det vi trengte. Nå snart tre år etter at vi flyttet inn er alle klinkene endelig skiftet. Vet ikke med dere andre, men for meg er det meget viktig for å heve helhetsinntrykket i huset.

En liten anekdote om den øverste dørklinka - en kopi av de gode gamle fra 50-tallet som jeg fikk kjøpt på det lokale Byggtorget - den passer perfekt hos oss, jeg byttet faktisk ut en original sånn (hadde bare en så da ble det bedre å bytte alle). Men det var med nød og neppe, for mannen på Coop ville nesten ikke selge den til meg, han syntes den var så stygg!! Haha, helt komisk siden jeg var i fyr og flamme over å finne den der.

Det er særlig gangen oppe med alle soverommene som trengte nye klinker og mange runder maling. Tre av dørene var i grønnfargen på øverste bildet, og selv om jeg elsker grønt var de ikke særlig fine (slett malejobb i hele huset...).  Vi valgte å holde gangen hvit, med fargerike dører og skap.

Strålende fornøyd med våre solgule dører med fine hvite klinker som fungerer akkurat som de skal!

Mor har også fått navn på døra til syrommet sitt. De er kjøpt i en av de kule butikkene på Søder for et knapt år siden. Designutgaven av barnebokstavene.

Stuas nye stolthet

Stua vår har trengt mer lys siden vi flytta inn (for 2,5 år siden...), men når man har kjøpt det huset man har tenkt til å bo i i overskuelig framtid, henger man ikke opp hvasomhelst. Ikke er man skikkelig på plass heller, før man har fått inn den perfekte lampa. For meg er det i alle fall sånn. Derfor er dette en merkedag. Vi har lampe over spisebordet! Fineste type gammel industrilampe med kjettingoppheng og det hele. Den er i så fin stand at jeg ikke engang var litt fristet til å spraymale den i en knallfarge. Tvert i mot, synes gråfargen er helt riktig på den typen lampe og sklir perfekt inn med alle de andre fargene.

Det verste (beste!) er at jeg ikke har løftet en finger for å få tak i den. Det er min gjenbrukspappa som en eller annen gang har sikret seg den (på loppis eller søppeldynga, tipper jeg) og hatt den som arbeidslampe i uthuset til han skjønte at den er gloheit i visse interiørkretser og lurte på om kanskje vi ville ha den?

Heldige oss! Nå kan de dunkle høstkveldene bare komme.

Litt påskefarge, i det minste...

I mitt hus er det rett og slett ingen påskepynt, men jeg kan jo vise fram et lite oppfriskningsprosjekt i rette fargen som endelig ble ferdig i dag. Barnestolen fikk jeg for en femtilapp på Heggedal-loppiset i høst, da var den hvit og uten pute. Den ble malt ikke lenge etter kjøpet og i dag fikk jeg endelig sydd en pute og. Det tok jo sikkert en hel halvtime, så skulle bare mangle om man ikke brukte et halvår på det... Stoffet er også fra et eller annet loppemarked, men det er nok ikke ekte 70-talls selv om det kan se slik ut. Tjukk-tjukk "moderne" bomull som ser helt nytt og ubrukt ut.  Sønnen i huset liker godt å skyve rundt på denne stolen (litt for stor til å sitte i foreløpig), og puta falt i smak den og.

Dorulldokkerevolusjonen

Husker du dorulldokka? Den med heklekjole og reservedorull under skjørtet? Utrolig praktisk, men kanskje ikke så innmari fin?

Under etiketten "Same shit, new wrapping" revolusjonerte ei veldig god venninne og venner av henne den trauste, men akk så nyttige baderomstingesten for noen år siden. Som de selv skriver:

Dukken er tilbake! Men denne gang er heklekjolen en saga blott. "The LooLoos" er en samling dorulldukker som gjenspeiler ulike personligheter og mennesketyper. Her skulle det være noe for enhver smak og ethvert toalett! Noen som passer for deg?

Min klare favoritt er Lofotfiskeren, som jeg var så heldig å få i jule/bursdagsgave det året han ble laget!

Alle bilder er lånt fra The LooLoos Facebookside

Er de ikke fantastiske? Alle som har laget dem er vanlige folk i vanlige jobber (ok, de er kanskje over snittet kreative og sitter vel ikke på kontor noen av dem...) - det synes jeg er ekstra morsomt. For moro skyld søkte de om å være med på Designernes julemarked i 2007 (tror jeg det var...) og sklei rett inn selv om det egentlig var fulltegnet...når jeg tenker meg om bør jeg vel oppmuntre dem til å starte sjappe på Epla, det måtte da blitt suksess?
Egen side på Facebook har de i alle fall:

http://www.facebook.com/home.php#!/group.php?gid=2292023521&v=wall

Jeg vet ikke om noen av dem fortsatt er til salgs, men jeg kan godt forhøre meg om noen skulle være interessert : D

NYTTÅRSØNSKER

For to år siden hadde jeg og samboeren en fantastisk romjul sammen bare vi to på verdens fineste hytte på Hornsjø (du kan se kalenderversjonen av den her). Nyttårsaften feiret vi med en lang skitur på gnistrende føre etterfulgt av badstu, snøbading og festmiddag. Lite raketter å se der ute i ødemarka men da champagnen var sprettet og vi stod på trammen klare til å ønske hverandre godt nyttår gjorde stjernehimmelen jobben selv - den sendte et ekte stjerneskudd!  Og da må man jo ønske seg noe. Vi tok det på alvor og skrev en hel ønskeliste for det nye året. En liste med fullt gjennomførbare ønsker istedenfor de dumme nyttårsforsettene som bare føles som tvangstrøyer. Trenger jeg å si at det var en suksess? Jeg tror nær på alle ble innfridd, inkludert de to største som vi ikke torde å sette opp - Balder og eget hus! 

Ja, dere har vel skjønt det nå? Jeg avslutter året med ønskelista for 2011:

• Jeg ønsker at vi klarer å bruke den fine vinteren og naturen mer enn vi har gjort de siste månedene. 
• Jeg ønsker at Balder skal trives i barnehagen og få mange nye venner.
• Jeg ønsker meg en god og varm sommer så Balder får oppleve å bade og fiske krabber og løpe rundt naken i sola sammen med fetteren og kusina på Nalum.
• Jeg ønsker meg EN vindstille og varm dag aleine ytterst på Bøvre.
• Jeg ønsker at jeg klarer å balansere jobbetid, familietid og egentid på en måte som alle trives med.
• Jeg ønsker meg en god loppesesong med mange overraskelser.
• Jeg ønsker at fine folk fortsetter å handle i Eplabutikken min og lese og kommentere bloggen min.
• Jeg ønsker meg masse inspirasjon av andre flinke bloggere!
• Jeg ønsker at vi kommer et langt stykke videre med oppussingen av både hjemmehuset og feriehuset vårt i Finnmark.
• Jeg ønsker at vi får til en eller flere fine ferieturer med gode venner.
• Jeg ønsker at jeg får kvittet meg med de siste restene av studielånet.
• Jeg ønsker at jeg klarer å være litt mer aktiv med bedriftsorinteringen enn i år (2 skarve løp...)
• Også ønsker jeg meg et av Peter Opsviks skap i serien Cylindra Objects til stuehjørnet vårt (hehe, det må være lov å slenge på et litt urealistisk materialistisk ønske til slutt...)

Og selvfølgelig ønsker jeg alle dere et fredfullt og godt år!

Vi høres i tjuguølløv

24...23...22...21...20...

Det skulle vel ikke overraske noen at jeg også tar julekalendertradisjonen usedvanlig seriøst! Ikke så rart, kanskje, mamma laget pakkekalender til meg til lenge etter at jeg flyttet hjemmefra. Det var visst en historie i barndommen om at jeg stod opp midt på natta for å åpne den første pakka...jeg husker fortsatt kalenderen laget av små fyrstikkesker (stor på julaften) med filtpynt. Grunnet plassmangel i fyrstikkeskene ble det gjerne et kart vi måtte tyde før vi fant den egentlige gaven - dobbelt så spennende! Den ene gaven jeg virkelig husker var langtifra den største, dyreste eller fineste - neida, den jeg aldri glemmer var en hvit sjokladefrosk som gjemte seg i peisen! (jeg har alltid vært spesielt svak for hvit sjokolade : ))

Kalenderen over laget jeg av finer, grønnmaling og klyper fra IKEA for noen år siden. Egentlig trenger vi en litt mer barnevennlig sak, men den får duge i år. Ikke mye å se av juletreet de første desemberdagene...

Innpakningen er gaveposer fra årets IKEAjulekolleksjon og tallklistremerkene fant jeg på Nille. Tenkte poser var greiest å pakke opp for en ettåring. Det som er oppi posene har jeg gjort enkelt i år siden han fortsatt er litt for liten til egentlig å forstå. En eske med 10 stablebokser blir til 5 pakker og lekegrønnsaker i stoff (også IKEA) enda flere. Med noen klementiner og sjokoladenisser som supplement er 24 små overraskelser ikke noe problem. For med min egen barndom i bakhodet vet jeg godt at det er spenningen og overraskelsen som er det viktigste!

De voksne skal også ha, synes jeg, og her skjuler det seg mang en spiselig godbit. Denne kalenderen må forøvrig ta skylda for min loppedilla - mitt aller første loppefunn! Den dukket opp i lekeavdelingen på Kjelsås - ser ubrukt ut og ble med hjem for 20 kroner. Da hadde jeg i årevis siklet på en svært så lik til 399,- på Papirgalleriet på Norway design...

Evig eies kun det tapetserte!

Det er vel mottoet for flere enn meg her i bloggverdenen? Med 20 faste lesere synes jeg det er på tide å vise dere mine tapetkupp. Som kom til meg ganske tilfeldig gjennom ei av venninnene som kjenner meg best...

Hun fant diverse ruller autentisk 70-tallstapet i en fuktig kjeller i Tripoli i Libanon (av alle steder!) og lurte på om jeg som nettopp hadde kjøpt hus var interessert. Da hadde jeg allerede surfet nettet rundt for å finne akkurat noe sånt, så jeg sa jajaja!!!

Og her snakker vi virkelig designtapet - av selveste franske motedesigneren Pierre Cardin! Kjellerbutikken hadde 7-8 ulike design som jeg fikk sendt over på bilder av min gode venninne, deretter plukket jeg ut de jeg ønsket meg og hun kjøpte og fraktet til Norge. Et par av rullene hadde altså fortsatt originalplasten på. Men dere er vel kanskje mest interessert i å se mønstrene?

Denne er den eneste som er oppe på en vegg - på rommet til Balder.

Disse to var det mest av, to hele ruller av den gule og en hel av den lilla. Den gule planlegger jeg å ha på en vegg på syrommet mitt, men kom ikke så langt i sommer og nå er det andre prosjekter som tar tid.

Nesten en full rull av denne og, men den fineste var det dessverre bare to 1-1,5 m biter av. Men jeg har klart å utnytte hver rubbel og bit uten fuktskader eller flekker (litt årgangsslitasje må man regne med), som skapdørpynt på syrommet mitt, og som ryggpynt på vanlige, sorte tidsskriftsamlere fra IKEA:

...og da ser dere selvsagt hvor profilbildet mitt kommer fra : D

Jeg betalte 500,- for hele bunten (ca 6 ruller) og har skjønt i ettertid at det er veeeldig billig. Og så angrer jeg selvsagt som en hund på at jeg ikke kjøpte opp alt de hadde der. Stakkars venninna er vel mest glad for det - hun hadde igrunnen nok bagasje som det var ; )

Ha en fin helg, folkens!