Sommerlopper

Juni ble plutselig en svært hyggetravel måned for meg med reising, konserter, gode middager og familiebesøk. I forbindelse med sistnevnte dukket det opp et lite sommerloppis. Det åpnet i går og i den grad det hadde vært noen retrostoffer der forsvant nok de i løpet av kvelden, ja. Men den søte epleblomsterpotta og ferskenboksen var fortsatt der lørdag formiddag og måtte med hjem. Gardina de ligger på fant jeg sammen med de to voksdukene under i en nyoppdaget bruktbutikk i hjembyen - vel verdt et besøk!

Lopper i morsmelka

Tror mamma må ha hatt det, for man blir jo ikke loppegal sånn helt av seg selv.  Etter å ha blitt flaska opp på loppemarked i barndommen hadde jeg en lang periode hvor jeg overhodet ikke var interessert - inntil for et par-tre år siden da den Store loppedilla traff meg som lynet etter en runde på Kjelsåsloppiset i vårsola. Foreldrene må nok ta æren/ansvaret (alt ettersom...) for det der, de er noen ordentlig loppemarkedfantaster selv. Noe som igrunnen var mest flaut i de nevnte tenåra. Så det satt langt inne å ta den telefonen og innrømme overfor dem at jeg hadde arvet genet. Men heldigvis blir man voksen og skjønner hvilke muligheter det gir! De har i alle år finkjemmet loppisene i Søndre Vestfold og nå har de blitt mine agenter der nede (når jeg ikke tar turen selv). De vet hva jeg er ute etter og legger det de kommer over som de tror jeg vil like på toppen av sitt eget lass. Tilogmed pappa stikker innom stoffavdelingen for å sjekke når han en sjelden gang er på jakt alene - det er egentlig han som er den store loppiskongen hos oss, nemlig. Bare se hva han fikk med for litt lommerusk i Larvik for et par uker siden:

Gode, gamle honningspann i upåklagelig stand! De blir nok multespann i Finnmark med tida, men inntil videre må vi finne en plass til i alle fall et av dem på kjøkkenet. Jeg så forøvrig et sånt på Åskollen - i antikkavdelingen - og smilte lurt til meg selv fordi jeg visste at pappa kom med to stykk dagen etter : D

Stoffavhengighet og sydille var det nok også i morsmelka, gitt - mamma har skapene fulle hun og, men er mest på jakt etter finere saker som lin, ull og silke. Nå har hun i tillegg øynene åpne for 70-tallet, kreppsengetøy og diverse annet. Sirkuskreppen over er fra Høie og i voksenstørrelse - tror rett og slett jeg kommer til å bruke det selv, det er ingenting som gir meg bedre søvn enn gamle, nyvaskdede, ustrøkne kreppsengetøy - så jeg er en av dem som ikke klarer å klippe i sånt!

Når vi først er i manesjen:

Dette er jo et lite gullfunn, da. Bittelite vatteppe/(dyne?) med et helt sirkus på!

Og til slutt et kreppsengetøy til og en gardin med morsomme kaniner.

Alt fra Agentene i Søndre Vestfold, altså : )

Du käre lille snickerbo - et skikkelig loppefunn!

Så var det helg igjen og et lokalt loppemarked å glede seg til. Hele familien spratt opp klokka sju, selv mor som kom hjem fra kveldsvakt ved midnatt... Jeg hadde nemlig en liten følelse av at det ventet mye snadder på Spikkestad ungdomskole. Men jeg hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at lekeavdelingen skulle åpenbare denne skatten - Emils snickerbo' som lekehus i stoff. Det er nok ikke så gammelt, produsenten Micki selger fortsatt slike stofflekehus, men nå i Pippiversjon. Likevel...fikk det jo uansett for en tiendedel av prisen. Huset lå i originalpakningen (en slitt og godt teipet sådan) så jeg var rimelig sikker på at alt var intakt. Det var litt småslitasje på plastreisverket men de forrige eierne må ha vært ryddige og fingerferdige folk, for alle stengene var merket og de svake punktene fikset. Lett å sette sammen og støtt og fint som bare. Teltduken trenger en runde under strykejernet, men så lenge kunne jeg ikke vente med å få det opp. Verdens sterkeste Balder ("han løfter et hus!") var litt skeptisk til å gå inn i det først, men da han endelig torde tok det ikke lang tid før han skravlet i vei med alle de fine figurene. Og inne i det nye lekehuset sitt skal han få verdens fineste teppesovepose som mamma fant i stoffavdelingen!

Takk og pris at jeg fikk snappet til meg dette! Jeg hadde nemlig knallhard konkurranse der, fra et menneske jeg overhodet ikke så som en trussel da dørene åpnet. Jeg kunne hatt to slike nå, men hun nappet det andre i løpet av et nanosekund da jeg skulle legge dem sammen. Dessuten var jeg et halvt sekund for sein på et fantastisk dynetrekk - som jeg riktignok fikk snappet putevaret til foran nesa på henne (nesten bakerst til høyre på bildet). Vi gikk der og fant skatter annenhver gang bortover benkene. Bortsett fra det oransje-rødblomstrete kreppdynetrekket fant hun andre et veldig fint stoff med jordbær og diverse som hadde blitt supre småkjoler... Og den dama la ikke fra seg noe, nei, hun var minst like målbevisst som meg. Sukk, sukk...men ærlig talt, jeg KAN ikke være misfornøyd med dette:

Jeg tok to runder i stoffhaugen og det er jeg glad for, for det dukket opp mye fint andre gangen og. Prisen for det hele: 130,-. Teppeposen "tok de litt for" som de sa, og med det mente de 40 kroner. Jeg var klar for å gi minst det dobbelte... Teltet kostet 50,- sammen med et Bamseludo hvor tilogmed spillereglene fortsatt var med. Det er jo egnetlig også et supert loppisfunn så at jeg ikke gadd å ta bilde av det sier vel mest om den høye kvaliteten på resten av loppekuppene. Som prikken på loppelasset tok jeg med nok en Erik Kold-boks fra kjøkkenavdelingen. En litt annerledes en som rett og slett skal brukes til det det står på den at den er til. Dama skulle ha hele fem kroner for boksen, hihi...og dermed må jeg bare utrope vårt lokale Spikkestadloppemarked som høstens vinner for meg så langt!!

Jeg rakk en tur innom loppemarkedet på Ullevål før jobb. Det var en av favorittene da vi bodde i byen. Men nå ble jeg bare i dårlig humør av det. Jeg var jo fullt klar over at stoffavdelingen ville være renset for det jeg egentlig kikker etter, men fant nå noen småmorsomme småduker å plukke meg seg - problemet var prisen. Dama der skulle ha hundre kroner for sju-åtte stykker. Det er det jeg gir for en pose full ute i provinsen. Jeg hadde tenkt at tjue-tredve kroner var en rimelig pris. Motvillig lot hun meg til slutt få det for seksti - så da kjøpte jeg, men har tenkt i ettertid at jeg burde latt være. Altfor dyrt - jammen godt vi har flytta ut av hovedstaden.

Vi høster og høster

Snart har vi en hylle full med tørket sopp for mørke vintermåneder. Denne boksen er favoritten - en av de ti fra Erik Kold jeg fant for noen uker siden, full av gul trompetsopp som er nesten like fin i fargen etter tørk. Vi testet pasta med tørket sopp i går - Samboeren utropte det fort til en ny hverdagsklassiker som kommer til å redde oss de dagene vi ikke klarer å finne på noe annet. Har man pasta, tørket sopp og litt fløte, rømme eller creme fraiche i huset, har man god og billig middag på en-to-tre.

Ojojoj , for et kupp!

Jeg hadde absolutt ingen forhåpninger om Erik Kold-bokser på loppiset på rike Nesøya, og så finner jeg en hel bananeske full under bordet i kjøkkenavdelingen! Tre og tre stablet oppi hverandre og i skikkelig mint condition - tror rett og slett de ikke har vært brukt. En enslig i mellomstørrelse lå ved siden av, dvs ti stykk tilsammen. De skulle ha 80,- for hele gjengen. Jeg prutet ikke på det, men fikk med en morsom liten kjøkkenknagg på kjøpet (som de hadde tenkt å ta to kroner for...). Her snakker vi nesten tidenes loppefunn for min del, man kan aldri få for mange av disse boksene. Perfekte til oppbevaring av ris, mel, sukker, te, linser, tørket sopp, sysaker etc.

Et bokseldorado

Endelig kommer alle de fine Erik Kold-boksene jeg har plukket med meg fra diverse loppemarkeder til sin rett, etter at tre stykk hyller ble montert på veggen over benken på kjøkkenet (av hensyn til bildekvaliteten vises her bare to av dem...). Det ble bra, det, veggen har lyst tom og hvit og unyttig lenge nok nå.

For å feire hyllene og høsten ble det traktkantarellsuppe til middag og den aller første eplekaka med epler fra egen hage til dessert. Supergod kan besøket - Marthe, Henrik, Bjørn Terje og Leon - bekrefte! Balder og faren likeså, forresten...

Mums!