Frøkenpannebånd og test av reflekstråd

I høst fikk jeg en forespørsel om å strikke et pannebånd med reflekseffekt i fra ei venninne. Som vanlig gikk jeg rett i må-strikke-noe-annet-modus i det jeg hørte dette ønsket. Jeg er virkelig ikke flink til å håndtere ønsker/bestillinger. Og det er grunnen til at jeg sjelden sier ja...

Uansett, det var spennende å teste dette med reflekstråd og jeg kjøpte en som var 50 meter. Sammen med et tynt alpakka-garn og noe pusete og fluffy garn som jeg ikke lenger husker hva heter, strikket jeg etter den gratis oppskrifta frøkenpannebånd.

Sluttresultatet ble et mykt og godt pannebånd. Og som det meste man strikker på pinner nr. 6 tok det ikke lang tid å ferdigstille. Dette går rett inn i rekka over kjappstrikka prosjekter som også sluker restegarn. Vinn-vinn!

For å være ærlig var jeg svært skeptisk til reflekseffekten underveis. Det hadde jeg ikke behøvd å være:

Ingen tvil om at dette fungerer!

Jeg brukte ikke av reflekstråden i det området jeg visste ble skjult etter sammensying og da ble det akkurat nok tråd. Bruksnytten av reflekstråd til hodeplagg eller som ekstraeffekter til dusker, både til luer eller votter, er absolutt til stede.

Noen andre som har erfaring med bruk av reflekstråd eller refleksgarn?

Vero

Lintilla

Et nytt sjal er av pinnene! Kombinasjonen fint hespe fra garnlageret og bestemors kommende bursdag resulterte i sjalet Lintilla. Dette er ett av fire mønstre som Martina Behm har laget og som alle har fått navn fra boka "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy" av Douglas Adams. Tidligere har jeg strikket sjalet Hitchhiker, det kan du lese mer om her.

Sjalet består av uendelig mange forkorta rader. Du starter i den ene enden og etter hvert økes antall masker samtidig som man hele tiden lager små folder ved å strikke de forkorta radene.

Denne teknikken resulterer i små bølger og en fin effekt.

Her er foldene klappet ned slik at det er enklere å se hvordan det strikkes for å få til bølgeeffekten.

Garnet er Wollmeise pure 100 % merino. Fargen er mørkere og med noen lillatoner enn det som vises på bildene. En farge som kler min bestemor mye bedre enn meg selv. Nesten hele hespet på 150 gram gikk med. Hadde jeg strikket et par runder til med folder hadde jeg fått brukt opp alt. Det er noe av det som er så fint med disse sjalene til Behm - det er enkelt å tilpasse når du ønsker å avslutte, alt etter hvor mye garn du har.

Pinner nr. 3 ble brukt.

Størrelsen ble akkurat perfekt.

Fin oppskrift og fin strikk til å ta med seg når man er på farten da det er enkle repetisjoner underveis. Anbefales!

For tida strikker jeg på en ny genser til meg selv, men har nettopp rekt opp for tredje gang. Jeg sliter med strikkefastheten, for å si det mildt. Det ser ut som at jeg nok en gang ender opp med å strikk en genser på pinner 2,5. Med andre ord, det kan ta litt tid før genseren er ferdig. Får motivere meg selv med noe småstrikk i mellom!

Vero

The Billie Baby Romper Suit

*Trommevirvel* Undertegnede har strikket sin første romper! Dette er jo et plagg som, hvis jeg tolker alle strikkemødres bilder i sosiale medier, er et must for tida. Jeg har sett et utall varianter og noen har vært mer praktiske enn andre, for å være ærlig...

I midten av november i fjor sendte jeg melding til ei venninne som var høygravid med termin rundt dette tidspunktet. Hvordan var ståa? Joda, hun var ikke gravid lenger, for å si det sånn. Lille T hadde kommet til verden helga før. Sånn kan det gå når man ikke greier å holde like god kontakt som man egentlig ønsker. Det var da jeg måtte få noe kjappstrikket på pinnene og kom over romperen Billie Baby av Sofie Bovbjerg (STRIKDET).

Jeg valgte å strikke med Merinoull fra Sandnes Garn i en julerød farge. Kan man si julerød? Jeg tenkte i alle fall at den lille pjokken kunne få brukt den i løpet av sin første jul. Pinner nr. 3 hele veien.

Jeg endret litt i rekkefølgen på rillene (les: strikket uten å tenke meg om og orket ikke å rekke opp igjen). I vrangborden strikkes det inn hull som snora tres gjennom til slutt.

Snora. Den har jeg strikket. Jeg har en sånn snorlager, men jeg får det ikke til! Jeg har prøvd så mange ganger og med ulik tykkelse på garnet. Jeg har sett ørten ulike klipp på You tube på hvordan det skal gjøres og følger oppskrifta til punkt og prikke. Og det blir bare krøll. Er det bare meg?

Jeg sørget for en veldig løs felling ved lårene slik at det faktisk ble plass til en baby inni der. Størrelsen jeg strikket var 0-3 mnd. og like før jul fikk jeg bildebevis på at den var tatt i bruk. Den kunne ikke ha vært mindre da mottakeren bruker tøybleier som tar en del ekstra plass. Håper de fikk brukt den litt i desember, nå er den nok allerede for liten!

Romperen var såpass kjappstrikket at jeg også rakk å strikke en vest, den gode gamle Milo. Den passer nok til en ettåring så lille T har noe å voksne inn i også.

Garnet jeg brukte var Duo Merino fra Design club DK, pinner nr. 3.

Jeg har blogget om Milo tidligere, det kan leses her.

Hurra for små mennesker som gir meg strikkegleder (og mulighet til å få bukt med litt restegarn)!

 

Vero

Bray Cap

Jeg har strikket mye i høst selv om det ikke har gitt utslag i innlegg på bloggen. Skrivelysten går litt i bølger. Man må gjøre det som gir positiv energi, ikke sant?

Jeg får mye inspirasjon gjennom Instagram for tida og plutselig begynte det å dukke opp ei fin lue som jeg tenkte ville passe godt til et par nøster med Drops Nepal jeg hadde liggende. Bray Cap var navnet og designet av Jared Flood.

Jeg brukte pinner 4 på vrangborden og 4,5 på flettedelen. Mønsteret var godt forklart og greit å følge. Og fletter er digg! Jeg tror mange ikke skjønner hvor enkelt det egentlig er å få til den effekten.

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes så er det å kutte den ene mønsterrepetisjonen. Garnet er ganske tykt og den ville ikke bli sånn baggy som jeg hadde håpet på. Den ble liksom stående rett opp. Kanskje vil det gå seg til etter litt bruk. Jeg får sjekke med mottakeren - dette ble en av kun to strikkede julegaver i 2015.

Anbefaler en tur innom Brooklyn Tweed, firmaet som Jared Flood startet som en blogg back in the days, men som nå er et større firma med eget garn og egne strikkekolleksjoner. Jeg har allerede plukket ut et par favoritter fra vinterkolleksjonen!

Vero

Flavia - i voksenutgave

Jeg er guttemamma, og stort sett fornøyd med det. ;)

Noen ganger skulle jeg likevel ønske at jeg kunne strikke søte blondetopper og kjoler til egne barn, men det hadde vel bare sett rart ut.
Så for å få utløp for denne drømmen om å strikke søte plagg så må oppskriftene skrives om ørlite, for å passe til meg :)

I jula la jeg opp litt på måfå (200 masker på pinne 4) med Sandnes Mohair Kitten. Garn kjøpt på salg for en slikk og ingenting.
Etterhvert som jeg strikket meg oppover bolen så tenkte jeg på hva jeg skulle strikke.
Valget falt på Paelas Flavia genser som man kan finne i Barnestrikk fra Paelas boka.

Jeg felte på samme måte som i boka og plukka opp masker litt sånn på måfå og begynte å strikke første erme.

Det ble opprekk to ganger, men alle gode ting er tre!
70 masker ble fint og jeg strikka meg ned til ca midt på overarmen.

Etter litt konferering pr messenger og snapchat så klarte jeg å bestemme meg for 3/4 lengde. Det tok litt tid å komme inn i mønsteret, det er skrevet, jeg skulle ønske det var diagram.. Første erme tok ei uke. Andre erme tok to dager. :D

Jeg er veldig fornøyd med genseren, og kommer kanskje til å strikke en til. Da vil jeg strikke i et snillere garn (kitten mohair klør litt rett på huden) og jeg vil strikke smalere og lengre ermer.

Jeg brukte litt over 4 nøster, og siden hvert nøste kostet 20 kr så ble dette en billig genser!

Skal jeg gi en kort kommentar på boka så vil jeg si at den har mye fint, men oppskriftene er litt sånn for detaljert på noen områder samtidig som den ikke er detaljert nok på andre områder..

Savner diagram på strukturstrikken og skjønner ikke helt hvorfor de blander inn engelske uttrykk (SSK) i den norske oppskrifta.
Jeg ble faktisk forvirra når jeg leste  1k, 1r. 1k, ssk, 5r. For 1k betyr 1 kast og ssk betyr slip slip KNIT....

ull og bling - en fin kombinasjon

hu mor har pønta seg

Ishbel. Igjen.

Alle vet vel at det er lov å strikke seg selv så mange sjal som man bare vil? Dette praktiserer i alle fall jeg. For tredje gang har jeg strikket sjalet Ishbel. Det aller første sjalet jeg strikket var etter denne oppskrifta og det er fortsatt gjenstand for latteranfall blant enkelte i kollegiet når vi snakker om strikking. En uerfaren strikker (meg) i kamp mot hullmønster, engelsk oppskrift og en ukjent oppleggsmetode. Det gikk seg til, heldigvis! Det jeg ikke visste den gangen var at det ikke var uten grunn at pinnestørrelsen skulle være stor selv om garnet var tynt. Så jeg strikket med pinner 3 (for det sto jo det på garnets magebånd!) og endte med et knøttlite sjal med utydelig mønster. Det var den gang og nå går det meste så meget bedre.

Første del består av glattstrikk og økninger før man begynner med hullmønsteret.

Mønsteromgangene er lett å huske og en annen fordel er at det er lett å se om man har gjort noe feil.
Garnet kjøpte jeg på ferie i Frankrike, i butikken La Droguerie i Nice. Det er en alpakka-kvalitet som var god å strikke med, på lik linje med annet alpakka-garn jeg har brukt tidligere. Pinner nr. 4.

  

Det er to ulike størrelser å velge mellom og jeg valgte den minste. I ettertid ser jeg at det gjerne kunne vært større og jeg har også igjen mye garn (som om det er noe nytt), men sånn kan det gå. Jeg er uansett fornøyd.

 

Vero

Strokkur

2015 ble året da jeg strikket mye til meg selv. Jeg har ambisjoner om at 2016 skal fortsette på samme vis. Det har startet godt og meget passende, med en varm genser i en kald periode.

Jeg fant Strokkur hos en av mine favorittdesignere, Ysolda.

Det er en enkel genser strikket nedenfra og opp, med et rundt bærestykke.  Jeg ser mange flotte gensere og jakker med rundt bærestykke, men ofte blir det litt vel mye som foregår i et parti av fronten der jeg *kremt* har mer enn nok som foregår fra før. Strokkur synes jeg er mer passende da mønsteret begynner godt over brystpartiet.

Garnet er Istex Létt-Lopi (svart og grå) og Rowan Creative Focus Worsted (grønn). Det ble kjøpt på impuls i høst da en kombinert sy- og garnbutikk i Trondheim skulle slutte å selge garn. Med 70 % avslag ble ikke dette en kostbar affære. Pinner 4,5 gjorde at strikkingen gikk som en drøm.

Det er forkorta rader på ryggen både nedenfor og ovenfor mønsteret. Selv om genseren er kjappstrikka endte jeg opp med å strikke mønsterdelen to ganger da jeg tabbet meg ut med de forkorta radene som skulle strikkes nedenfor mønsteret. Jeg hadde kvittet meg med et par markører litt for tidlig og strikket derfor radene over en for kort del av ryggen. Det ble en bul og ikke før jeg hadde strikket ferdig og festet trådene så jeg hvor tullete det ble. Jeg får skylde på at jeg var i julekoma.

Med stort sett tosifret minus på temperaturmåleren de siste to ukene har genseren vært flittig brukt.

Lua er en gave fra min kusine og er en tovet variant med finull. Det var kaldt i været og varmt i topplokket da jeg gikk tur i går så det la seg rim utenpå lua. Ull er gull!

Vero

Barneloppa og en kamp mot klokka

2015 ble avsluttet med julegavestrikk og kamp mot klokka. Barneloppa i str. 5 år skulle strikkes og være klar til overlevering på julaften. Som vanlig var det ganske mye annet å ferdigstille i julestria og plutselig ble det knapt med tid. Hjelp!

Det startet med rolig strikking i forbindelse med en hyttetur tidlig i desember. Jeg hadde vært hos Pickles i Oslo og kjøpt garn, men manglet én farge. Kombinasjonen ble derfor 5 ulike farger Pickles Pure Wool og én farge Drops Alpaca. Før oppstart hadde jeg til og med tatt meg tid til å strikke flere ulike prøvelapper (!) og jeg ble til slutt fornøyd med sammensetningen. Jeg hadde bestemt meg tidlig for å droppe å strikke loppene da jeg ønsket å strikke ei tynn jakke.

Mønsteret var gøy å strikke og oppskriften god å følge. Likevel havnet jeg bakpå og bildet nedenfor er tatt i 22-tiden på lillejulaften...Jeg avsluttet kvelden med å feste tråder og klippe opp jakka.

Jeg er stor tilhenger av plagg som strikkes ovenfra og ned, slik som denne jakka. Det var i tillegg en midlertidig oppleggskant som gjorde det enkelt å plukke opp masker før halskanten ble strikket. Under "Tre nøtter til askepott" på julaften sydde jeg inn kantene og festet knapper. Dagen var ennå ung!

Jeg valgte likevel å skylle opp jakka og la den ligge til tørk i løpet av julaften. Jeg visste jeg skulle møte den lille mottakeren til frokost første juledag og som fireåringer flest fikk hun mer enn nok gaver på selve dagen.


Ta da!

Første juledag i 10-tida var jeg utendørs for å ta bilder av den loppeløse barneloppa. Lyset ute var veldig spesielt, helt rosa og det bærer bildene preg av.

 

 

Knappestolpen gikk veldig greit å strikke - og jeg traff for en gang skyld perfekt med antall masker hele veien. Før jeg klippet opp heklet jeg masker opp langs klippekanten, se for eksempel her for tips for hvordan dette kan gjøres. Jeg sydde i tillegg langs kanten på de stedene hvor jeg brukte alpaca-garnet da jeg var usikker på hvordan det ville holde i forhold til det rene ullgarnet.

 

Råååsa!

 



 



Mottakeren virket fornøyd med å starte første juledag med nok en gave og jakka måtte prøves med en gang. Gøy å se plagg i bruk og særlig når det vises glede over å motta!

 

Vero

 

 

Stripevotter i restegarn

Husker dere denne halsen jeg strikket ferdig i vår? Det resulterte i mange små nøster med restegarn. Jeg bestemte meg for å strikke votter. Ta-da!

Oppskriften er det Frk. Badegakk som står for og den ligger til gratis nedlasting her på Ravelry. Det er flere ting jeg liker med disse vottene.

1. Enkel oppskrift med gode forklaringer.
2. Jeg får brukt opp restegarn.
3. Stripestrikk er digg.
4. Stripestrikk er digg.
5. Stripestr...

Det jeg ikke liker kommer jeg tilbake til.

Garnet er Jamieson's Shetland Spindrift som er en drøm å strikke med. Bunnfargen er ikke fra det opprinnelige prosjektet, men fra 1,5 nøste jeg hadde i lageret. Fargene er fantastiske og tankene vandret underveis til mye annet jeg kunne tenke meg å strikke i disse fargene - og andre farger.

Jeg har brukt pinner 2,5.

Jeg var ikke så nøye med å sjekke (les: brydde meg ikke om) strikkefastheten og det resulterte i litt for store votter. De er derfor tovet lett og overbragt til mottaker med beskjed om hvordan hun kan gjøre det for ytterligere toving om det er nødvendig. Det ble lette og gode votter.

Så over til det jeg ikke likte, her illustrert med et bilde:

Det ble litt av en trådfest! Men kombinert med treff i Strikk&Drikk inkludert flytende og fast føde gikk det unna likevel.

Jeg anser vottene som en suksess - og kommer helt sikkert til å strikke flere par.

Tilbake til garnet - jeg vil til Shetland! Hvorfor ikke ta en "svipptur" dit når jeg likevel skal til Orknøyene neste år? Jeg synes jo det er på sin plass, selv om jeg i utgangspunktet er på whiskytur med pappa. Hvordan lure med meg ham og resten av familien enda lenger ut i havet slik at jeg kan se på, ta på og ikke minst hamstre garn? Her må det manipuleres. Heldigvis er jeg reiseleder for turen *knegg*.

Sjekk nettsida til Jamieson's her og drøm dere bort, slik som jeg gjør.

Vero

Litt varme til kalde hender

Små strikkegaver til jubilerende venner er alltid stas å gi bort. Denne gangen ble det enkelt: svart Kauni-garn og enkle pulsvarmere.

Jeg tok utgangspunkt i vottene Soria Moria av Tori Seierstad, men droppet alt mønster. 

Det enkle kan være det beste noen ganger, ikke sant? Perfekt for venninna mi som bor i Oslo, der er det jo plussgrader nesten hele året og strengt tatt ikke behov for votter i full lengde *fnis*.  

 

Pinner 2,5 og 3 ble brukt. Legg forresten merke til vrangborden. Blir ikke alt mye finere når man strikker vridd rett?  

 

Legger ved et bilde av prosessen også, ofte like viktig som prosjektet i seg selv. Jeg kjenner søndagsfølelsen kommer snikende...

Vero

hvordan strikke seg gal

 Oppskrift på hvordan man blir gal?

Strikk kun på fanakofte til mannen...

 

Gjør dette i ca ti uker. 

 

Kur for å bli friskmeldt?

Ei kjappstrikka lue på en kveld. I-corden ble strikket på formiddagen.

 

Kofta skal bli montert en gang jeg får hjelp av svigermor. Og vet dere, det kjennes ut som at hundre kilo er borte fra skuldrene mine. Aldri mer koftestrikk til mannen! 

Lua er fra Paelas nye bok. Jeg kjøpte den som premie til meg selv da jeg var ferdig med strikkinga på kofta. Oppskriften er grei, nesten litt for detaljert, men det går fint altså :)

Little hearts

På sensommeren hadde jeg en skikkelig gjennomgang av alt garnet mitt. Jeg knertet også et par halvferdige prosjekter som det ikke var håp for. Det resulterte blant annet i noen ekstra nøster med Drops Baby Merino. Garnet ble forvandlet til en liten jakke!

Oppskriften er Little Hearts. Jeg brukte tykkere garn enn oppskriften anbefaler så jeg tok utgangspunkt i maskeantall til 0-3 mnd. og strikket lengdene til 3-6 mnd. Jeg tror denne jakken passer en 1-åring...Pinner nr. 2,5 og 3 er brukt.

Jakken strikkes nedenfra og opp og avsluttes med rundfelling. Som en del av fellingen strikkes det også inn små hjerter. Jeg strikket frem og tilbake. Mønsterstrikk på vranga er pyton.

Garnet jeg brukte til hjertene er Malabrigo Yarn Sock med ulike lillatoner. Skulle gjerne sett at det ble enda mer kontrast, men det ble uansett fint med brunt og lilla sammen.

Etter første strikking var halsen alt for vid så jeg rekte opp og tok noen ekstra fellinger på runde nummer to.

Knappene er fra lageret - som sammen med alt garnet mitt gjør at jeg kunne stengt meg inne i et par år og likevel ikke gå tom for noe som helst. Jeg mistenker at det gjelder flere strikkere enn meg så jeg kommer til å fortsette å samle på garn og kose meg med det. Ull er lykke!

Vero

 



 

PS: Jeg prøver å ta bilder utendørs så ofte det lar seg gjøre. Denne gangen ble det for mye sol (!) som ga rare skygger på plagget. Jeg lever godt med bildene da sol har vært mangelvare her i Midt-Norge denne sommeren (også).

Nr. 11 - historien om en genser med smitteeffekt

En kollega er en superstrikker. Hun er magisk med strikkepinnene. I slutten av mai dukket hun opp med en enkel, men nydelig genser. Fra et hefte fra Sandnes garn hadde hun strikket Nr. 11 - genser med mønster på skuldrene. Jeg falt fullstendig for designet! Samtidig ønsket jeg ikke å strikke med det anbefalte garnet som var en alpakka- og silkeblanding. Tilfeldighetene gjorde at jeg på dette tidspunktet befant meg i Oslo - og jeg benyttet anledningen til å plukke med meg Merino Tweed fra Pickles.

For en gang skyld strikket jeg prøvelapp. Jeg skjønte at jeg måtte justere meg ettersom garnet jeg valgte var tykkere enn det i oppskrifta. Hjalp det? Næh. Jeg startet med å strikke str. M, selv om jeg egentlig er en L/XL. Til slutt endte jeg med str. S. Det ble perfekt - og bidro også til styrket selvfølelse for undertegnede (fnis). Det kjipe var at jeg endte med pinner 2,5.

Konstruksjonen er enkel, med vrangbord nederst og glattstrikk uten forming helt opp til ermehullene. Jeg valgte ermer med 3/4 lengde da jeg ofte ender opp med å trekke dem opp uansett.

Hullmønsteret strikkes samtidig som raglanfellingen.

Da jeg felte til hals begynte jeg å lure på om den ble altfor vid, men etter å ha plukket opp masker og strikket vrangbord ble det bra likevel. Genseren er ikke så lang, jeg ville den skulle passe til noen skjørt jeg har som går høyt i livet.

Garnet var godt å strikke med - og fargen er fantastisk! Jeg gleder meg til å bruke denne ut over høsten.

Og hvorfor en historie om en genser med smitteeffekt? Jo, nå er vi tre på jobb med lik genser. Alle har heldigvis forskjellige farger og garnkvaliteter. I tillegg har kusina mi sin på pinnene. Flere som kan tenke seg en, kanskje?

Vero

Togue Pond

En sur og regnfull sommermorgen la jeg opp til en topp i garnet Line fra Sandnes Garn. En sommertopp etter oppskrift fra samme opphav som garnet. Etter et par dager i Syden (eller Oslo, som det faktisk var), ble det ingen sommertopp likevel. Jeg fant ut at jeg ikke ønsket en topp med masse hullmønster. Så, på en enda surere sommerdag, på Dovrefjell denne gangen, la jeg opp til toppen Togue Pond. Det viste seg å være et mye bedre valg.

Toppen strikkes rundt og rundt. Etter vrangborden blir det strikket forkortede rader for å få plagget lengre bak. Her bruker jeg en metode fra The Purl Bee som jeg har brukt i flere år og som gir et godt resultat uten synlige vendinger.

Det ble deretter felt på innsida av de fire ytterste maskene. Det ga en fin effekt på en ellers enkel topp. Til slutt gjensto det kun å plukke opp masker rundt halsen og rundt skuldrene og strikke vrangbord.

Fiks ferdig topp - og til slutt kom finværet også!

Jeg liker best å strikke med ullgarn, men dette var et positivt møte med et garn av en annen kvalitet. Selv om garnet er tykt, kjennes toppen lett og luftig. At det gikk hurtig å strikke med hjalp også på, tatt i betraktning at jeg da nettopp hadde strikket en voksengenser på pinner 2,5. Og fargen? Perfekt for ei som liker mørke basisplagg.

 

Vero