Viser innlegg med etiketten Tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tur. Vis alle innlegg

mandag 6. januar 2020

Soltur i vintersolnedgang

 Å få gå soltur i vintersolnedgang  i ettermiddag 
var sjelebot for både hjerte og sinn. 
 Vi trekkes mot lyset både Toya og jeg. 
Jeg håper på så mye i 2020 og tenker lyset  
og godværs dager hjelper på å holde motet oppe.
 Med solglans i håret ble dette en perfekt liten dag!
Jeg tar med meg dette inn i årets minnebok .

onsdag 24. april 2019

Fyret

Jeg samler på hav, himmel , solnedganger , soloppganger,
fugler og fyrlykter når jeg er ute på båtturene mine.
Vi har mange rundt oss i Frøya kommune,
og et av de meste staselige er nok Sletringen fyr på Titran
Og at det var behov for fyrlykt rundt Titran
var det og er det nok ingen tvil om.
I 1899 døde ca 140 fiskere utenfor dette fiskeværet.
I år er det altså 120 år siden
 og det vil bli minnemarkering med
Frøyas eget teaterstykke over hendelsen helga 21-23.juni
Selv om det denne dagen  vi var ute til sjøs var ganske stille
så bryter det likevel kraftig rundt fyret!
 Fyret er rundt 45 m og økte i høyden på grunn av Titran ulykka.
 Det første som kom opp nettopp høsten 1899 
og mange mente det ikke syntes godt nok langt i fra.
Jeg kan sitte slik i timevis å se bølgene slå,
 la meg fascinere av farger fra sjø og himmel.
De mest meditative stundene jeg eier er akkurat dette!

mandag 25. februar 2019

Å bo tett ved natur gir kortreist opplevelser!

 Å bo tett ved naturen gir en muligheter både å se og kjenne skiftninger i været
. I går fresa bølgene hissig mot kjerringnesset.
som ligger rett i vår egen " sjøbakhage"
 Kraftige bårer slåt mot berget
 og legger seg som skydekket over gråe steinene.
Dagen før var vi på årets første båttur
 i farger av Claude Monet akvarellmaleri i gråtoner.
 Da lå verden stille,
 måsene satt å vagla på sjømerkene
Og storskarven kom flygende som sorte prosjektil tett ved båten.
Takk for værskifteopplevelser på to fine februardager i storm og stilla!

mandag 20. august 2018

Siste reisebrev nr 29: Heimreisa

 Vi ankret opp i stille havn lørdag 4.august,
rett før Rørvik
 hvor himmelen hadde laget bomullskyer over oss.
 Før på dagen hadde vi kjørt forbi Torghatten,
 finn hullet i fjellet og der er turistmålet!
Vi droppet turen denne gangen, noe må vi ha til gode for neste ferietur!
 Tidlig søndag formiddag satte vi av Styrmann Ane på et Widerørfly.
Planen var å gå videre sørover,
men værmeldingsvarslet stoppet oss,
det kom til å bli sterk kuling over Folla i løpet av dagen.
 Da var det like greit å holde seg i ro,
få inn litt strikketid og en siste ferieøl.
 Mandag formiddag ,
vi kaster loss og lar det stå til over Folla
som har etterdønninger så det skvetter rundt Lisa båten.
 Skipshunden er glad i bølger ,
 men blir det for mye er det tryggest å ligge i lugaren til lettmatrosen.
 Vi får med siste solnedgang, fortsatt magisk synes vi
 Og vi rekker Rosa Soloppgang ved Stokkøya tidlig Tirsdag morgen.
Etter en liten blund bærs det rett over til Frøya.
Hjemme rundt 21.00 om kvelden, og det er akkurat tidsnok til at
Jeg stod nydusjet og klar for nytt arbeidsår
onsdagsmorgen 8 august. kl.08.00 ved Biblioteket.
Takk for følge og for hyggelig kommentarer i etterkant av turen vår.
Vi innrømmer det med en gang,
 turen har vært HELT fantastisk,
og nå bare drømmer vi om nye reiser neste sommer!

søndag 5. august 2018

Reisebrev 28: Kystens gjestebok- Esøya

 Etter anbefaling fra Ronald og Åse drar vi til Esøya i Vevelstad kommune 
for å kikke på kystens største gjestebok.
Ei lita naturperle av uthavn som har blitt brukt av fiskere fra gammelt av.
 Vi tusler bortover til klebersteinbergene.
 Og der på veggen i 1000 talls finner man navn og årstall.
 Noen er helt fra 1100 tallet ,
 de fant ikke jeg, men mange fra 1800 tallet var lett å se.
 Trygge havner var alltid viktige i kystleden.
Både i uvær og storm, men også i vindstillenår en ventet på  god bør.
 Ofte kunne de sjøfarende bli liggende flere dager og uker i påvente

av vær og seilvind.
Og når man da fant stein som en kunne risse i
så gikk dagene kanskje raskere?
Jeg tenker her  står mange navn som bærer med seg mange århundres historier,
 tenk å kunne få vite noen av dem.
I løpet av kvelden hører vi lyder på båten og tre av oss i mannskapet skvetter opp.
Ronald fortalte nemlig om en øy med et par fastboende,
der et fiskerlag på 8 måtte stoppe på en værhard dag og spurde om landligg der.
 Paret svarte selvsagt ja til det.
Men paret tenkte at disse 8 kom fra Lofoten fulle av penger
og de hadde ingen så i løpet av natten drap de alle 8!!!
Man kunne jo bli redd for at noen av disse gikk igjen
å skremte uvedkommende andre plasser også i Nordland kommune!!!
Lettskremd noen av oss , men det var heldigvis ingen skrømt på øya.

 Vi trenger ikke ligge lenger enn et døgn
 og det helt frivillig for vi har både motor og segl og kommer oss dit vi vil neste dag.
 Esøya var ei god havn å hvile i.
Å våkne opp helt alene
til stille vik og fjord er balsam for sjel og kropp.
Byssedama vekker mannskapet med egg og bacon.
Vi har ny dagsetappe foran oss,
vi må nå Rørvik før flyet til Styrmannen  skal gå til Trondheim søndag kl 13.30!

lørdag 4. august 2018

Reisebrev 27:God båtstemning på vei for å besøke gode venner i Visthus

 Vi forlater Lurøy i himmelblå stemning
 Styrmann og Lettmatros
smiler fra øre til øre for å være på bølgan blå igjen
 Mens byssedama tar kose pause med skipperhunden
som gjeter bølger, noe må man gjete når man er gjeterhund...
 Det er alltid småarbeid å bedrive tiden på ombord
på en båt, f.eks å bensle tau.
 Når man drar inn 16 tonn Colin Archer til lands
 er det lov å føle seg som verdens sterkest pike!
Vi ankommer Visthus
for overraskende besøk til Ronald og Åse.
Heldigvis er de hjemme.
 Vi blir straks bedt på ost og kjeks,
 vi prater til den sene natt og begynner på igjen til frokost.
Utrolig rikt å kjenne slike mennesker hvor timene går og går i gode samtaler.
 Båten har akkurat plass under seg til å gjesteligge ved grendas Rorbuanlegg.
Med en klarning på 20 -30 cm så er det greit at været er bra.
 Vi takker for oss og for alle gode historier vi fikk med oss videre.
Kommer gjerne igjen ved neste nordnorge båttur,
for det er klinende klart det blir flere av dem.
Målet var jo Nordkapp som vi får ta en annen sommer.

Reisebrev 26: Tordenbyger, Tur, Trivsel og Tordivelen på Lurøy

 Vi har venta på  disse tordenbygene som har vært varslet noen dager
 og været som skal snu til regn og normale sommertemp for oss i nord.
 Og de kom feiende inn til Lurøy ved Frokost tider
 og skapte himmelen om til nye dramatiske malerier!
 Tøffeste denne dagen måtte være Trondheim kajakk klubb
som kom innom havna for å søke ly i de værste lynslagene og tordenskrallene.
Etter det var over padlet de 20 medlemmene glad og fornøyd uti havet igjen.
 Vi skulle på den store butikk ekskursjonen.
1.5 km å gå, egentlig ikke langt, men når man er vant til å kjøre rett utenfor butikken
  og vi denne gangen skulle handle mer enn is,
så var det best å utstyr seg med flere sekker for å lette børa.
Selv om vi både gikk forbi kommunehuset og politistasjonen
 var det meget fredelig å gå langs veien.
 Det mest eksotiske vi traff på var Skotsk høylandsfe!
 Også Matkroken,
disse små butikkene i små bygder som har ALT, siste landhandleri i verden.
 De er ikke store, men utrolig var de klarer å få plass til.
 Ola falt i staver over denne gamle Toyota Hiace ,
som var akkurat maken som han hadde i sin ungdomstid,
fra den pure 20 årsalderen!
 Dagens Lurøy tips å ta med seg,
 lag postkasser rundt omkring veiene å putte oppi Vandre refleks.
Plutselig er høsten her og det er nødvendig å synes godt langs mørke grendaveier!
Etter svartisbre opplevelsen var det god
t å ta det helt med ro en hel dag på Lurøy.
Kvelden ble brukt til et solid slag Catan til lettmatrosen store glede.
og helt til slutt sitter vi alle stille å hører sommerens faste lydbok,
Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe.
Det er sommerstemning å bli glad av.
 

onsdag 1. august 2018

Reisbrev 23: Sør-Fugløy

Prøve å fange solen som en perle inn i min hånd ved innseilingen til Sør Fugløya.
Må prøve å huske alle disse fantastiske solnedgangene
jeg har fått være med på gjennom turen langs norske kysten i nord.
Etter  ut av sjela turen over Vestfjorden natt til lørdag,
 bestemte vi oss for å være rolig på Sør Fugløya helt til mandag.
Vi hadde alle behov for å ta igjen søvn og bearbeide det døgnet.
Tiden ble brukt til lydbok, spille sabotør
 ,bare la humle suse
og holde søndagshvilen hellig.
Noen tok seg en lengre spasertur på øya.
Der det var metervis med sandstrender å vandre på.
Eller vasse i.
Man kunne klatre på høge steiner
Se magiske klippeberge
Lørdagskvelden observerte vi Mink i strandkanten,
det er ikke bra dyr på en freda fugløy,
 så det var godt å se minkfellene var satt opp , så håper vi de har kontroll på fuglefangeren.
Male kunst på hus begynner jeg skjønner er en populær ting her i Nord,
nytt kunsthusvegg bilde observert på Sør Fugløy!
Denne søndagen var været overskyet, men fortsatt syden temperaturer.
Himmelen, skyer og solen lager dramatiske naturlig bilder å hvile øynene på.
og man kan jo undre seg om man er på Sør-Fugløya eller Skagen i Danmark!