Dagens crush (og visdom)

1 /  2 

Dagens smil

 

1 / 2

 

 

 

Mot

1

Seasons of love

Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
Five hundred twenty five thousand moments so dear
Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure, measure a year?

In daylights, in sunsets, in midnights, in cups of coffee
In inches, in miles, in laughter, in strife
In five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure a year in a life?

How about, love?
How about, love?
How about, love?
Measure in love
Seasons of love
Seasons of love

Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
Five hundred twenty five thousand journeys to plan
Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure a life of a woman or a man?

In truths that she learned
Or in times that he cried
In bridges he burned
Or the way that she died

It's time now, to sing out
Though the story never ends
Let's celebrate, remember a year in a life, of friends

In diapers, report cards
In spoke wheels, in speeding tickets
In contracts, dollars
In funerals, in births

Five hundred twenty-five thousand six hundred minutes
How do you figure a last year on earth?

(Seasons of love)

Balansekunst

1 / 2 / 3

Livet handler liksom så ofte om balanse. 

Jeg har jo funnet ut hva som skjer med kroppen når man vil for mye over for lang tid.

Øver meg på å prioritere og finne balanse og ro innimellom inspirasjon, ambisjon og prestasjon.

Og bare være også.

"Human being", not "human doing".

Alt til sin tid da.

Each unique and important.

How to love yourself

 1  /  2  /  3

Wanderlust

Adventures, Amsterdam, London, Lisboa, 

Dolomittene, Amsterdam, Paris, New York

Shake the dust

1 / 2

This is for you.
And for the spring time, that some how seems to always show up after every single winter. 

Hele diktet, her.

" (…) This for the benches and the people sitting upon them. For the bus drivers driving a million broken hymns. For the men who have to hold down three jobs simply to hold up their children for the night schoolers and for the midnight bike riders trying to fly. 

Shake the dust.

For the 2-year-olds who cannot be understood because they speak half-English and half-God. Shake the dust.

For the boys with the beautiful sisters. 

Shake the dust.

(….)

This is for the hard men who want love but know that it won’t come. For the ones who are forgotten. The ones the amendments do not stand up for. For the ones who are told to speak only when you are spoken to and then are never spoken to. Speak every time you stand, so you do not forget yourself. Do not let a moment go by that doesn’t remind you that your heart beats thousands of times every day and that there are enough gallons of blood to make every one of us oceans. Do not settle for letting these waves settle and for the dust to collect in your veins.

(….)

Make this not just another poem that I write. Not just another poem like just another night, that sits heavy above us all. Walk into it, breath it in. Let it crawl though the halls of your arms, like the millions of years of millions of poets coursing like blood, pumping and pushing, making you live, shaking the dust. So when the world knocks at your door, clutch the knob tightly and open on up. And run forward. Run forward as fast and as far as you must. Run into its widespread greeting arms with your hands outstretched before you, fingertips trembling though they may be."

- Anis Mojgani - 

You

1  /  2  /  3

I mitt enkle sinn tenker jeg at det er viktig å si fine ting til seg selv og andre, så ofte som mulig. I dag er jeg i tillegg inspirert av denne sjarmerende gutten (eh, presidenten).

Så dette er min hilsen til deg i dag.
"You are something beautiful"!

DU fortjener ros!

1

….for at DU er akkurat slik du er! Denne bloggen veksler visst mye mellom løst og fast, men det er vel slik livet er også!? Og jeg kan ikke unnlate å dele når jeg kommer over slike ting som jeg synes er viktige og oppløftende! Det kan vi vel aldri få for mye av!? Følgelig siterer og linker jeg til denne fine artikkelen.

Om jeg kjenner deg eller ikke synes jeg DU fortjener ros! For at du hver dag står opp, går ut og er DEG! Og at du bidrar med alle dine ressurser, erfaringer og menneskelighet! -og med svakhetene dine! De er faktisk også viktige, jfr. både artikkelen og dette foredraget!

Nyt helgen! DU, hjemmet ditt og "julen din" er og blir mer enn god(t) nok slik det er!

" (….) Vi befinner oss helt i slutten av 2013. I et av verdens rikeste og vakreste land. Ja, i et av verdens beste land å leve i. Forutsetningene er virkelig til stede for å møte hverdagen med trygghet, motivasjon og glede.

Likevel går et foruroligende stort antall mennesker rundt i den norske hverdagen og kjenner på indre og ytre press og stress. Man er redd for ikke å strekke til, være god nok, eller klare å leve opp til egne og andres forventninger og krav.

Som terapeut møter jeg mange mennesker som lever med en sterk uro og frykt for ikke å være gode nok som mennesker, skoleelever eller yrkesutøvere. Og jeg som er så heldig å få møte dem, undrer meg mer og mer. For de er alle flotte mennesker, etter min opplevelse og vurdering. De er bare veldig preget av en langvarig og kontinuerlig slitasje etter å stadig skulle bevise at de er gode nok. Innerst inne vet de at de strekker til, men de trenger bekreftelser - jevnlig. Fra seg selv og omgivelsene. Ikke bare bekreftelser på det de gjør og får til. De trenger enda flere bekreftelser på den de er som menneske og medmenneske.

På de fleste områder utvikler samfunnet vårt seg i riktig retning. Jeg betegner dette som «grovmotoriske» områder. Men når det gjelder finmotorikken, stagnerer vi. Hvor mye ros, anerkjennelse og personlige bekreftelser har du gitt deg selv og dine nærmeste den siste uken? Personlig anerkjennelse for personlige egenskaper? Anerkjennelse for en væremåte og holdninger du setter pris på?

Min erfaring er at når vi gir ros og anerkjennelse, er det oftest for handlinger og prestasjoner. I mye mindre grad for den man er. Og i en travel hverdag, der de færreste tar seg tid til å kjenne på følelser, tenke over og kjenne etter hvordan selvbildet vårt har det, så har det gradvis og nesten umerkelig utviklet seg en sterk kobling mellom våre prestasjoner i hverdagen - og selvbildet.

På engelsk brukes et uttrykk som «empty suit». En tom dress. Aldri har det ytre vært mer velstelt. Men folk sliter med en indre tomhet og usikkerhet.

Denne koblingen skaper et voldsomt stress. Og når den først er etablert, så «må» du levere, prestere eller ta deg godt ut for å føle deg vel. Dårlige prestasjoner, få «likes» på Facebook, eller et lite heldig valg av antrekk eller frisyre går på egenverdien løs. Når vi lykkes, går egenverdien opp. Når vi presterer dårlig, smuldrer egenverdien vår bort.

Slik fortjener vi ikke å ha det. 


 Til syvende og sist er det vi selv som bestemmer hvor mye vi er verdt. Kanskje det første vi bør bestemme oss for før julen ringes inn, er å fjerne denne sterke forbindelsen mellom vår egenverdi og våre prestasjoner.

Kanskje vi rett og slett skal gjeninnføre den ubetingede kjærligheten til oss selv og hverandre, slik at vi kan oppleve en juletid preget av gode følelser. Der egenverdien er sterk og stabil - uavhengig av ytre forhold, prestasjoner og hendelser. (…) "

 Av Trond Haukedal for Bergens Tidende

The power of empathy

Snøkrystaller

1 /  2

Det var koselig at det kom snø i helgen, synes jeg.

Og for en vakker idé å lage "snøkrystaller" av granbar!

Ønsker unike deg en god adventsdag! 

1 / 2 / 3 / 4 / 5

Menneskelig sårbarhet

Fant et veldig fint og interessant foredrag på Ted Talks, som handler om relasjoner
og kraften i sårbarhet.

Det var i hvert fall inspirerende for meg som er i en fase med ekstra sårbarhet, som utbrent, og som jobber med ekstra sårbare elever.

Øver på å tenke at jeg er nok, selv om jeg bare sitter her med koppen min, og liksom lever ut kun en promille av mitt potensiale og mine ønsker. 

Det er ikke meningen å lage en "selvhjelpsblogg", men livet inneholder jo både det ene og andre.

Tenkte dette måtte deles, i tilfelle det er andre som har nytte av det.

Tar 20 min. å se, men hun er en god formidler! 

(Og her er hennes neste foredrag.)

"Brene Brown studerer de menneskelige relasjoner - både vår evne til å føle empati, tilhørighet og kjærlighet. I et gripende og morsomt innlegg ved TEDxHouston deler hun en innsikt fra sin forskning som ikke bare fikk henne til å forstå seg selv bedre, men også menneskeheten. Et innlegg som er ment til å deles."

♥

Långsamt leder också någonstans

"Jag har kommit att röra mej långsamt

Det har sina olika skäl (....)

Men långsamt leder också någonstans

långsamt leder också någonstans

oh långsamt leder också någonstans

långsamt leder också någonstans

Jag har kommit att fastna i mönster

När ett steg fram kostar tre steg bak

Där att vakna på fel sida

Det är ingen ovanlig sak

Och jag har kommit att jagas av tiden

Och går i ett tempo som inte är mitt

Mina dygn är mycket mycket längre

Där skiljer vi oss vitt

Och jag vill skrika högt över hela världen

att jag kan andas av mej själv

och jag kan flyga runt vintergatan

och ta ner månen om ni vill

men jag vill va i lugnet inom mej"

-Lisa Nilsson-

Luke 16: Jul, jul, strålande jul

1  /  2  /  3

"Kom, kom, signade jul! Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!"

Bloggeren Amélie skriver (her) fornuftig og godt om at ikke alt må være på stell tidlig i desember, om "førjulstidsklemma" kanskje? (Og her slenger jeg inn en interessant artikkel i respekt for og solidaritet med "moderne" småbarnsmødre, sånn helårs. "Why you are never failing as a mother".)

Bla. Amélies tanker, og det at kroppen min stoppet helt opp (igjen) i går, satte i gang igjen mine refleksjoner om hva som virkelig teller. I julen OG ellers. Selv skulle jeg virkelig gjerne både ha bakt, vasket, kjøpt gaver, sendt kort etc. i helgen. Fordi jeg HAR lyst, og synes det er en fin måte å vise de rundt meg at jeg er glad i dem på. MEN... går det ikke, så går det ikke. 

Ikke akkurat nå i hvert fall. Og det er noe av det jeg har måttet lære meg i det siste. At "alt har sin tid". Og om jeg f.eks. ikke får bakt noe mer i år, så betyr ikke det at det alltid vil være slik. Det er bare akkurat NÅ. Og sier ingenting om potensialet i meg selv eller livet mitt. Eller om intensjonene mine, for den saks skyld. 

Et annet år kan det hende jeg er full av energi, og svinser rundt. At omstendigheter er annerledes. Noe av det vi vet med størst sikkerhet er nettopp at ting endrer seg, både på godt og vondt.

Og OM så ikke skulle være. Om man ikke hadde ressurser til å kjøpe tre og pynte det, lage julemiddag, kjøpe gavene etc., hadde det vært krise? Kunne vi ha feiret jul uten alt dette? Kunne jeg vist kjærligheten min på andre måter? På andre dager? - om jeg ikke rekker det innen 24.12.? Kunne vi hatt det godt sammen uten at alt det ytre var "strøkent"?

Også denne uken har vi fått påminnelser om hvor skjørt livet er, bla. gjennom nyhetene. Det gir meg enda en grunn til å tenke: "Bare vi får vært sammen, bare vi får gitt hverandre en klem, bare vi får delt noen stunder og ord. Ringt eller Skypet. Bare vi har hverandre. I denne unike fasen av våre liv." 

Denne julen blir kanskje ikke akkurat slik vi har tenkt (ting blir jo ofte ikke det). Men det trenger ikke å bety at det blir dårligere, bare annerledes. Og denne julen blir uansett unik! Vi er heldige når vi har noen vi er glad i, noen som er glad i oss. Mer trengs heldigvis ikke. Ikke egentlig.

Skjønt.... Jeg innrømmer at jeg blir glad hvis jeg får en dag til uken hvor jeg får gjort noe av det andre også. Som en bonus!?

.

Luke 15: Sonjas sang til julestjernen

Nok et godt barndomsminne, både fra kassett (!), film
og forestilling på Nationalteateret
(som jeg og min kjære bror hostet oss igjennom).
Håper du og dine får noen gode minner fra denne helgen!


.

Luke 14 : Mitt hjerte ...

Mitt hjerte alltid vanker - Bugge Wesseltoft

.