Mindfulness har vært så i vinden i det siste at det nesten føles som en klisjé å skrive om det.
Det føles også ganske personlig, siden det liksom berører hvem vi er, hvordan vi har det, og hva som er våre strategier og vaner i livet.
Men nå vil jeg gjerne dele noen tanker og erfaringer rundt dette med deg, i tilfelle det kan bidra postivt i ditt liv også. Jeg har etter noen runder kommet frem til øvelser som fungerer for meg. Jeg deler eksempel på det i neste innlegg. Kanskje kan noe lignende fungere for deg, eller gi deg ideer? Da jeg skulle "tagge" dette inlegget passet faktisk de fleste av "etikettene" mine (i bunnnen av innlegg, ved kommentarene) til temaet. Så jeg antar at temaet hører hjemme i denne bloggen. *blunkefjes*
Jeg har funnet ut at det å øve på å være tilstede i øyeblikket (eller oppmerksomhetstrening) hjelper meg på mange ulike måter. Det er visst vitenskapelig bevist at det påvirker hjernen, og at hjerneaktiviteten da kan flytte seg fra områder i hjernen forbundet med ubehag og negativ påvirkning av helsen, til områder som jobber med ro, fokus, og gode følelser (det limbiske systemet). Jeg har erfart at det blant annet senker stress (eller skaper ro), "nullstilling", hjelper til å nyte gode stunder, og å bevare freden i mer utfordrende stunder. (NRK kommer inn på temaet i episode 5 av "oppdrag lykke.
Den kan sees her.)
Å være
til stede er vel noe av det vi ønsker mest i livet. Både når vi er alene, og når vi er sammen med andre. Vi har også ønske om (t.o.m. behov for) at andre skal være tilstedeværende når vi deler en opplevelse eller samtale med dem.
Etter alt strevet som kanskje kommer i førjulstiden er vel vårt store håp og ønske å virkelig kunne nyte all den gode julematen, luktene, lysene, pynten, frostrosene i kinnene ute, og varme tærne inne. Og ikke minst oppleve nærværet til dem vi har rundt oss? Og dette har jeg merket at det er nyttig å øve på. Som i et sjakkspill har jeg blitt så vant til å "alltid" tenke på neste trekk, og analysere det forrige, i stedet for å være mer "her og nå". Men hvis jeg øver jevnlig fremover øker sjansene for å virkelig KJENNE julestemningen. Og å være til stede i de stundene. F.eks. uten mobil, internett, musikk eller tv (og være komfortabel med stillheten). (Er forhåpentligvis litt mindre sliten når julen ringes inn også, hvis jeg har gjort slike øvelser underveis. Og det kan være fint å "øve" f.eks. når man tenner adventslysene eller skreller en klementin.)
Nå ble det nok tekst for i dag, så de mer praktiske erfaringene deler jeg i morgen.