Vårtegn: siste vårdagen

Det er faktisk den siste vårdagen. 1.mars virker det uendelig langt fram, men nå ligger sommeren foran oss. Nå synes jeg at de tre månedene var over på et blunk.

Hagen har vært gjennom vårblomstringen av tulipaner, syrin og frukttrær. Heldigvis har vi noen hvite syriner som står på sitt fineste nå.

Noen av planene for våren er blitt utsatt fordi det har vært så vått. Langtidsvarsel melder om både regn og sol fremover. Jeg vil helst ha såpass mye regn  at jeg slipper vanning fullstendig, men også så mye sol at jeg virkelig får følelsen av sommer. Det siste betyr lette sommerkjoler og lange varme sommerkvelder. Så får vi se om ønskene blir oppfylt.

I år har jeg laget et tilbakeblikk fra i dag og tilbake til 1.mars.

Buskene foran trappen er rips. De er full med kart allerede. Kart er det også på stikkelsbærbuskene litt mer til høyre for trappa. 

Utsikten  fra trappa inneholder mer enn rips og åker, så her er en ekstrafilm.

Vårtegn: Den fineste tiden

Uka som er forbi ga oss en praktfull blomstring både av epletrær, pæretrær og dette treet med de skarpt rosa blomstene. Det kjøpte jeg uten merking, men er vel ganske sikker på at det er prydepletre.

Jeg tenker det hvert år at syrinen burde ha blomstret mye lengre. Det er helt fantastisk når det er en blå vegg bak benken. 

Hagtornen vår er litt artig med grener både av Amerikahagtorn og Rosehagtorn. 

Bordet står dekket til selskap. For første gang bruker jeg lindegrønt. En farge som passet veldig godt til de blå veggene, så jeg kommer nok til å bruke den igjen. Som blomster valgte jeg Eukalypusblader. De jeg fikk tak i var nok litt for blåaktig  i forhold til serviettene, men det gikk bra.

Ute gror gresset, både på åkeren og i de issvidde flekkene i plenen. Det har ikke blitt tid til å gjøre noe verken med det eller området i kanten mot åkeren.

Publisert 29.mai, men tilbakedatert.

Vårtegn: 17.mai

Det ble vind nok til løft i flagget utpå formiddagen.  Det er stas med blå himmel på den viktigste vårdagen. Det ene nye epletreet (2008) blomstrer helt fantastisk. Jeg må nok kåre epleblomsten til fruktblomstenes dronning. 

Det er vel løvetann som er mest dominerende akkurat i dag. I områder hvor gresset klippes stikker hodene bare såvidt over bakken. 

Putene er kommet på plass i stolene og tekoppen på rekkverket, pottene med pelargonia står i trinnene.

Vårtegn: vindusvask

Det er rart hvor fort dagene går. Jeg har aldri hatt noe problem med å fylle tiden, men nå skulle jeg gjerne hatt mer tid eller flere hender. 

Alt regnværet ga pauser i hagen, og vindusvasken ble utsatt. Det er bortkastet å vaske vinduer når det er meldt mer nedbør. Men nå er jeg i gang. Vinduene i spisestua er presentable. Det er 27 igjen, pluss vindusfeltet i gangen i 1.etasje. Jeg må prioritere nå og har ti på akuttlista.

Det er sol idag, men en veldig kjølig vind. Vi har loppemarked her i dag, hadde i går også. Det var ganske mange innom i går, men litt mer enn håpet må tilbake i kjelleren. Jeg er ikke helt klar for å kaste alt. 

Blant annet er det "en hel jul" masse julepynt som fortsatt er helt super, men som ikke passer her. Jeg får legge det ut på en bruktside til høsten. 

Fortsatt mangler de røde pelargoniene på trappa. De er verken glad i kulde eller regn, så de er lagret trygt. 

Vårtegn:For kaldt

Dette er vel en typisk norsk vår, uforutsigbar. Den er i allefall mye kaldere enn i fjor. At det kom regn var helt nødvendig, men frostnetter er ikke hyggelig.

Her har både plommetreet og kirsebærtreet stått i full blomst, men ikke et eneste insekt er å se. Eple -og pæretrærne har knopper, men det ser ut til at de venter med å springe ut til det blir litt varmere.

Stemor tåler både ei frostnatt og litt snø, men Hosta og Pelargonia står foreløpig i ly under låvebrua.
Jeg hadde mest lyst til å sitte inne i dag, men kledte godt på meg og fikk da fylt ei trillebår med låvetann.

Heggen blomstrer i bekkefaret der borte. Etter at jeg tok bildet har jeg såvidt startet forberedelsene til å reparere flekkene i plenen etter isbrann. Det kommer jeg tilbake til.  

Vårtegn: vårregn

Endelig kom regnet. Uansett hvor glad jeg er i sol og varme, så trenger vi ei regnskur innimellom. Jeg krysser fingrene for at fjorårets sommer ikke gjentar seg.

I hagen blomstrer tulipanene. De få jeg har. Akkurat disse skal få en ny plass etter årets blomstring, og bedet skal fylles med nye i andre farger.

Det grønnes og derfor er det mer synlig at plenen trenger en reparasjon.

Vårtegn: påske

Det passet jo helt perfekt at Forsythia blomstret nå i påsken. Jeg beskjærer disse buskene kraftig på ettersommeren, og til gjengjeld blir det en flott blomstring.

I bedene er det store knopper overalt og jeg kan se fra dag til dag at staudene skyter fart. 

 

Det er pyntet til påske inne også, med gult.

 

Bortsett fra sol og blå himmel, er det fortsatt litt kjedelig utsikt. Det ble sådd gress på jordet i fjor vår sammen med kornet, så det tar ikke lang tid før det er grønt der. Dessuten har jeg noen planer for området det jordet starter.

Vårtegn:småsko

 Det er med misunnelse jeg hver vår registrerer at andre kommer trippende med småsko for første gang. Det tar lang tid før tunet er er såpass tørt at det er mulig. Men denne uka var tidspunktet kommet. Et raskt tilbakeblikk avslører at i fjor var enda senere tørt, mens i 2014 så var det mulig med sko allerede i begynnelsen av mars.

Endelig var også tiden kommet til å sette noen blomster på trappa. Det variere også veldig. I år passet det godt med påskeliljer nå som påsken startet, mens i fjor gikk jeg rett på stemødrene.

På østsiden kan det skimtes en stripe med snø bare på de veldig skyggefulle stedene nærmest skogen.
Stolene har kommet ut av vinterlagringen, og faktisk har det vært helt nydelig ute både i går og i dag.
Jeg hoster fortsatt og er livredd for at jeg hangle resten av våren om jeg ikke er litt forsiktig.

Vårtegn: Sommertid

Det som skulle ha vært en travel uke med forberedelser til storinnrykk neste helg er blitt tilbrakt med varm te, pastiller og papirlommetørklær. Et forkjølet barnebarn er nok til å vippe meg av pinnen igjen. 

Jeg tok en tur ut i dag for første gang siden onsdag. Å gå rundt huset var egentlig litt i overkant, men jeg satser på at formen er tilbake ut i uka. 

Jeg kunne hatt den første krokusen som overskrift, men jeg er faktisk mer opptatt av fenomenet sommertid. Det tar så lang tid før jeg har vent meg til flyttingen og krysser fingrene for at det snart er over. 

Det er faktisk like før tulipanene blomstrer også. 

En skikkelig utfordring er Alperipshekken og to store Rosa Mundi som ikke har tålt vekten av snøen i vinter. Jeg burde sikkert ha bundet de sammen sist høst. 

Den klematisen som står her skal egentlig ikke klippes ned, men jeg må ha på plass et høyere klatrestativ.

 

Ukas bilde til #etårihagen viser at alle snøen ca 10 meter ut fra veggen er tint. 

Det er enda minst en uke før det tørker opp såpass at jeg kan ordne med jordskokken.


Helt til slutt. Hva har skjedd på østsiden?

Snøkanten har trukket omtrent fire meter utover siden søndag og det har tint så mye på jordet at bakken stikker fram.

Vårtegn: Sommerfugl

Da jeg var ute i formiddag for å finne spor av våren så fant jeg denne. Det er blå himmel og sol, men en ganske sur vind. Det er frost om natta, så det kan umulig være vær som passer en sommerfugl.

Det bærer likevel bud om varrmere tider.

 Jeg var mest på leting etter knopper og fant det overalt. Det er Flammentanz i sørveggen, Syrinen og Magnoliatreet som får representere i dag.

 

 Anne på Moseplassen har kommet med oppfordringen på Instagram om å ta bilder på samme sted i hagen et helt år #etårihaven .

Jeg fikk tatt det første bildet idag og valgte sørveggen.


Men for noen uker til kommer det oppdateringer fra dette stedet.

Vårtegn: nytt håp

Jeg er fortsatt ikke helt trygg på at vinteren er over. I 1998 kom det 40 cm snø natt til 1.april og den ble liggende lenge. Det var kaldt til langt ut i mai. I 2002 snødde det langt ut i mai. Den snøen forsvant heldigvis dagen etter.

Nå er det bare flekker på tunet. Det er så langt fra mulig med småsko enda, men der er iallefall håp.

Vårsola avslører at det må ryddes i hageredskapavdelingen  under låvebrua, men det er utrolig deilig å se benken i sørveggen.

Det er alltid spennende å sjekke magnoliatreet for knopper, men det er ikke mulig å komme dit ut enda uten å vasse til knes i snø.

Det har vært en stille uke. Jeg er frustrert over at målet om "robuste enheter, og effektiv drift" faktisk innebærer et arbeidsmiljø i ruiner. Jeg er heldig som snart kan kan sette strek etter 37 år som arbeidstaker, med 23 år på siste arbeidssted. Jeg skal ikke ha noen attest, og sier det jeg mener. Verre er det for unge, hyggelige og dyktige kolleger som søker nye jobber. Faktisk var vi mer robust og effektiv før effektiviseringen startet. Sykefraværet var lavere også. Jeg trener på å se sol og vår, det er sunnest for sjel og sinn.

 

Det var ikke så mye som skulle til for å bli kvitt snøen på trappa bak huset. Sola hjalp også godt til de to dagene jeg brukte spaden. 

Det var en tabbe å bruke maling her. Jeg skulle så gjerne ha startet på nytt med lys beis. 

Vårtegn: Enda mer vinter

Det er vært sol noen dager denne uka, men det kom også 30 cm snø her hos oss. Det har vært kaldt, så jeg har ikke sjekket etter vårtegn i hagen. 

Inne gleder jeg meg over masse tulipaner. Noen kjøpte jeg selv, og noen kom faktisk med bud. Det er hyggelig at jeg blir satt pris på. 

Jeg ble stående inne i spisestua og ta bilde ut. Det ligger mer snø enn i dag enn tidligere i mars.

Vinteren har vel en ende så, jeg bruker tiden til å avslutte noen inneprosjekter.

Vårtegn: Ny vinter

Jeg hadde planlagt å fjerne snøen fra trappa bak huset denne helgen, og kanskje hente stolene. Dette til tross for at jeg vet om all snøen som kan komme etter 1.mars.

Det var noen solstreif i går, men i dag har det nesten vært novembergrått.

Da er det like greit å fylle dagene med noe hyggelig inne. Wienerbrød er svært hyggelig.

Jeg holder dessuten mye på i Bergen for tiden. Helst i gamle kart og bøker. Vi får se om jeg klarer en slags frist jeg har satt for meg selv.