Støtt norsk landbruk

Bilde fra 2013

Det har vært skrevet mye om krisesommeren for landbruket. Mens vi andre har solt oss og badet så har bøndene lengtet etter vann. Alle planter, også plener og prydvekster, trenger en rotbløyte annenhver uke for å overleve. En rotbløyte er 30 mm i løpet av et døgn. Det har vært sparsomt med rotbløyter i sommer. Hos oss kom det 30 mm totalt mellom 1.mai og 29.juli. Når det i tillegg var temperaturer langt opp mot 40 grader i sola, så forstår alle grunnen til svidde åkre. Veldig få gårdsbruk har vanningsanlegg og tilgang til så mye vann som trengtes i sommer.

Kommentarfelt under saklige artikler om krisen i landbruket avslører elendige allmennkunnskaper. Jeg lurer på hvor kommer aggresjonen mot bønder fra? De jeg kjenner er kunnskapsrike, dyktige og arbeidsomme. De har dessuten et sterkt engasjement for å sikre norskprodusert mat.

Heldigvis har flere og flere hevet stemmen positivt og har konstruktive synspunkter til hva som må gjøres på på kort og lang sikt.

Mitt bidrag er litt folkeopplysning, og vi konsentrere meg om tre ting.

For det første: Matsikkerhet.
Det er viktig å være selvforsynt. Det er viktig å ha kontroll på matproduksjonen.
Selvforsyningsgraden må øke, derfor må det beste landbruksjorda reddes fra nedbygging være seg jernbane, vei eller boliger.

Mange sier at Norge ikke har behov for et eget landbruk, men at vi kan importere alt det vi trenger fra andre land. Det er en skummel tanke. Det er ikke bare Norge som har hatt en veldig varm sommer i år. Det er derfor ikke sikkert det er så mye å få kjøpt fra andre land. Det har vi allerede sett i dårlig kvalitet på dyrefor som har blitt importert de siste ukene.

Det er dessuten en egoistisk tanke. Selv om vi har penger nok så bør land som trenger maten sin mer enn oss få beholde den selv.

For det andre: Mattrygghet
Norsk mat er tryggere.

Norge har et strengt regelverk for både produksjon, foredling og salg av mat. Det er bra.
Gårdene er mye mindre enn i andre land. Det betyr at dyr har jevnt over bedre plass, og det mindre risiko for smitte. Det er dessuten strenge regler for å arbeide i flere dyrebesetninger. Norsk kjøtt inneholder verdens minste innhold av antibiotika. Det skyldes at antibiotika brukes kun når dyr er syke. I mange land bruker det forebyggende, det vil si at det gis det hele tiden til hele besetningen. Sverige har nesten fire ganger så mye i sitt kjøtt med 11,5 mg/kg kjøtt.  Danmark har 44,2 mg og Tyskland har hele 149 mg/kg kjøtt. Man antar at USA 250 mg/kg kjøtt,  men statistikken er unøyaktig. Mange land har antibiotikaresistente bakterier i svin.

Det har vært en utvikling gjennom mange år på å finne produksjonsformer som er bærekraftige; at vi ikke "sliter ut" jorda.

For det tredje: Økonomi
Mat har aldri kostet mindre enn nå.

Mange sier at norskproduserte matvarer er så dyre, men maten har aldri kostet så lite som nå. På 1950 og 1960 tallet var det helt vanlig å bruke 40 % av inntekten på mat. I dag bruker vi 10-12%. Når vi sammenligner prisnivået på matvarer i naboland, må vi huske at deres inntekt er tilsvarende lavere.

Det viktigste rent økonomisk er å redusere matsvinnet. Faktisk spise opp den maten vi har kjøpt. Det blir sagt at hver fjerde handlepose mat går i søpla. Det skyldes nok at vi lager for store porsjoner, og ikke klarer å bruke rester. Mat som skyves innover på hyllene i kjøleskapet egner seg dårlig som mat etterhvert. Skal vi kritisere noen for matvareprisene så må det heller være eiere av butikkjedene.

God økonomi vil det være å øke kunnskapsnivået om matvarene. Det har kommet fram skremmende informasjon de siste dagene om at kjendiser ikke ønsker å bli koblet til slakting av dyr. Vet folk så lite om veien fra fjøs til kjøledisk? Burde flere lært å utnytte hele slakt som de gjorde i tidligere tider?

Sylte ble laget av grisehodene og avskjær ellers fra slaktet. Resultatet blir deilig pålegg.

Ja, jeg har et fjerde punkt også. Landbruket holder Norge vakkert. Det at vi har gårdsdrift over hele landet bidrar til å holde landskapet åpent og pent.

Det norske landbruket sikrer mange tusen arbeidsplasser i matforedlingsbedrifter. Derfor er norsk matproduksjon viktig samfunnsøkonomisk

Sjekk derfor nøye på maten du kjøper fremover. Hvem gang du velger norske poteter fremfor franske så er det bevisst en støtte til den norske bonden. Den gangen vi skal ha en flott middag så kan det være lam fra Hallingdal eller storfe fra Trøndelag, istedenfor indrefilet fra Sør-Amerika.

Dessuten kan du finne ut om det er en REKO-ring nærheten av deg. Skriv REKO i søkefeltet på Facebook så finner du nærmeste utleveringssted. REKO er en salg- og distribusjonsmodell for lokalmat. REKO står for rettferdig konsum. REKO modellen ble opprettet i Finland og har spredt seg til de fleste deler av Norge. Det dreier seg om direktsalg fra produsent og til forbruker. Alle varer bestilles og betales på forhånd.  

Støtt det norske landbruket.

God start?

Forhandlingene i landbruksoppgjøret startet i går. Eller de startet egentlig lørdag kveld da statsråden under en middag sa: «å modernisere landbruket er som å flytte en kirkegård. Du får lite hjelp fra dem som er der.»

Det må jo være det mest fantastiske utgangspunktet for forhandlinger?

For folk flest er nok inntektssystemet i landbruket like vanskelig å forstå som arbeidstiden for lærere. Det er viktig at alle forstår at velferdsstaten Norge gjennom subsidiering av matvarer har gitt innbyggerne veldig billig mat i forhold til hva vi tjener. Aldri har mat vært så billig som nå. Det høye kompetansenivået i norsk landbruk gir dessuten friske og sunne matvarer. 

Mange av mine bondenaboer leier dyrkingsareale i tillegg til sitt eget og driver sånn sett både stort og effektivt. Med den topografien vi har i Norge er jeg usikker på hvor store enheter det er mulig å lage  og hvor mye mer effektivt det kan bli.

Noen sier da: "Legg det ned, vi kan kjøpe maten fra utlandet. Der er produksjonskostnadene lavere og vi kan kjøpe mat enda billigere." Det finnes mange argumenter imot: klimabelastningen med transporten, usikker dyrevelferd og bruk av kjemikalier i produksjonen er noen. Men den aller viktigste: Rent moralsk synes  jeg ikke at vi skal importere mat fra land som trenger den selv.

Det var den svenske professoren Hans Rosling som åpnet mine øyne. Jeg anbefaler alle til å sette av 1 time og se dette programmet


Skulle du synes at 1 time er for mye så finnes det en flott kortversjon på 10 min.









Jeg synes der er stas at den kommunen jeg bor faktisk er "selvforsynte" på noen matvarer; korn til brød, melk og epler. I tillegg produseres det både bær, poteter og kjøtt så om vi delte på det ville vi klart oss bra her. Men det finnes ikke mange slike kommuner i Norge, så det er bra at vi har et system som sikrer jevn tilgang på alle slags matvarer alle steder i hele landet.

Norge trenger nå en opinion som viser at vi ønsker å beholde det norske landbruket.  Det er viktig for oss og det er viktig i global sammenheng.