Julaften

Her lukter det snart surkål. Kjelen med finsnittet hodekål er satt på plata. jeg har funnet ut at det er bedre at surkålen er ferdig i god tid før middag og må varmes opp igjen, enn at den er for lite kokt.

Som dere har forstått så holdes de gamle juletradisjonene og juleforberedelsene høyt i hevd her på gården.  Jeg er heldig som kan kjøpe meg litt ekstra fri i desember for å få det til. Jeg deler gjerne det jeg kan, derfor fylles også kjøkkenet flere ganger i desember av noen som vil lære eller bare være i et arbeidsfellesskap. Dette er nok noe som jeg vil gjøre mer av neste år.


Endelig etter litt grubling fikk jeg det til. Ta dere tid til å åpne årets julehilsen til dere alle.

God julaften

Lille julaften

Tradisjonen tro lukter det vørterøl og krydder fra kjøkkenet. Vi skal ha nystekt vørterkake med brunost til formiddagsmat. Denne lillejulaftens tradisjonen er ikke mer enn 14 år gammel, men det skal ikke så mange år til før noe har festet seg som en skikk. Til og med ganske små barn husker godt hvordan noe ble gjort selv om det er et helt år siden.

Derimot blir det ikke risengrynsgrøt med mandel i for oss i dag. Vi skal hygge oss med de første julegjestene og en ordentlig middag.

Alle bør ta seg tid til å hygge seg med Oslo fagottkor under. Ha fortsatt en fin lillejulaften!

22.desember - nissetips

Her på gården har nissene flyttet inn på kjøkkenet for julen. Etterhvert har samlingen av nisser blitt både stor og variert. Men jeg mangler den ultimate norske fjøsnissen. Når jeg snakker om den norske nissetradisjonen så vil jeg gjerne vise fram noe slik at andre også kan danne seg et bilde av de som bodde i stall og låve, og som kunne være til hjelp eller gjorde mye ugang. 

      

  

Disse til ventre har jeg kjøpt i år, men de er ikke riktige når jeg ser nærmere på dem. Nisseskjegget er for velfrisert og han ligner for mye på den amerikanske nissen med de røde klærne. Paret til høyre er ikke mine, men jeg har en gang gitt dem bort i gave. Og disse stemmer ganske bra.

Bare for noen få dager siden oppdaget jeg hvem som mestrer legemliggjøring av fjøssnissen:  Kjell Einar Midttun
Så nå vet jeg hvor jeg kan få kjøpt både bilder og figurer.

21.desember - melistips

Her på gården har det aldri vært vanlig å pynte pepperkakene. Ja ja, vi lager ikke pepperkaker heller - bare sirupssnipper.

Men vi pynter pepperkakehus. Melis og eggehvitter er blitt rørt til en masse og kan sprøytes på. Det viktige er at den må holde fasongen.

I år fulgte jeg rådet til Hegemor og pisket sammen melis og eggehvitter med mikser til en krem. Ja, den hadde kremkonsistens. Og den var utrolig lett å jobbe med.

Et lite melisdryss (gjennom melsikt) og så var årets pepperkakehus-/gård ferdig.

Det er dessuten en viktig dag i dag. Nei, jeg tenker ikke på dommedag, men på solsnu. Det er deilig å tenke på det når det er 13 kalde ute. I førkristen tid var nok vintersolverv den store festdagen.

20.desember - stryketips

Det er fire dager til julaften. Nå er det bare pyntingen som gjenstår her, og jeg tar rom for rom. All julepynten ligger i mange kasser, stort sett en for hvert rom. Da er det enklere å pakke ned og enda enklere å pakke opp. 

Jeg har strøket de broderte juledukene. Det gjør jeg alltid på baksiden. Da blir broderiet penest på framsiden. Hvis selve stoffet er veldig krøllete må det være ekstra godt dusjet med vann før stryking. Stryk gjerne forsiden av duken først, men snu alltid og stryk på baksiden til slutt.

      

Ja, jeg står foran TV når jeg har litt omfattende strykejobber - som lange duker. Tips til å stryke dem finner du her.

    

19.desember - Juletrefottips

Juletrærne er blitt mye kraftigere. Så kraftige at de ikke passe i den gamle typen juletreføttene. Det har nok mer med at vi oftere velger edelgran som juletre enn at vanlig gran har fått så mye tykkere stamme.

Å spikke spiss av stammen, som vi har gjort noen år, er ikke lurt. Da tørker en stor overflate ut og resten av stammen suger vann veldig dårlig. Ja vann, så stor som stammen har vært er det nesten ikke plass til noe vann.

Vi har etterhvert et bredt utvalg med juletreføtter. De synliggjør også hvordan juletrærne våre har blitt større med årene.Det har sittet langt inne å bytte fra søte og flotte juletreføtter i støpejern eller smijern til plast. Men det har vi gjort i år.


  
Til og med denne er for liten.                                                         Årets nye, som heldigvis blir skjult av de                  

                                                                                                          lavthengende grenene

Her står det mer om hvordan juletreet bør stelles.

18.desember - julekorttips

I de to siste ukene før jul er det artig å hente posten. Hver dag ligger det noen innholdsrike konvolutter i postkassa. Det er så hyggelig å åpne dem og lese hilsner fra folk vi kjenner. Noen skriver lange personlige brev, andre bruker et bilde og noen har et opptrykket julebrev. Jeg har ikke noe imot å få den siste typen. Jeg mener det er bedre å høre litt enn ingenting. Derfor har vi i mange år valgt den siste sorten. En tekst som er lik til alle, noen fine bilder og plass til noen personlige setninger på slutten. I år valgte jeg tilogmed å flette adressefeltet på konvoluttene slik at de også er skrevet ut på kopimaskinen.  Julekortene er et brettet A4 på høyden. Jeg bruker brettet under og en spesiell kniv til å lage fin "brettespor", og jeg fikk tak i konvolutter i riktig størrelse.

Det finnes mange artige måter å henge opp de julekortene man får. Jeg bruker fortsatt julekortmappa jeg sydde for  snart 25 år siden. Den består av flere stofflag med vliselin. Opphenget er rett og slett en bambuspinne jeg har sprayet med gullspray.

Julekortmappa henges opp ganske tidlig i desember slik at julekortene kan bli samlet etterhvert som de kommer.

I kveld skal vi skrive de siste hilsnene på årets julekort, sette på frimerker og sende dem i morgen. Sikkert i siste liten, men sånn er det faktisk alltid her.

17.desember - lystips

Det er akkurat en uke til jul. Her på gården er dette kanskje den hyggeligste uka - nå skal julepynten fram litt etter litt slik at når helgen kommer er det blitt ordentlig jul.

Det er like før jeg skal bytte ut alle de lilla adventslysene med røde julelys, ja til noen i sølv og gull også. 

Å plassere stearinlys i lysestaker syntes jeg alltid var en utfordring, og jeg har brukt mye aluminiumsfolie i strimler for å få lyset til å sitte godt.

Men så oppdaget jeg lysholdere. Nesten som bittesmå muffinsformer i metallfolie. 

Folien settes på lyset og lyset settes i lysestaken. Hvis lyset er veldig tynt bruker jeg bare flere lag.

Jeg har kjøpt mine på Europris, men jeg regner med at mange av butikkene som selger stearinlys bør ha dem.

16.desember - vasketips

I deler av landet kalles den siste søndagen før jul skittensøndag. Da var det greit å drive med husarbeid på en søndag, noe som var helt uvanlig og uhørt i tidligere tider. Etterhvert som hovedarbeidsdagen ikke lengre var på gården eller i hjemmet måtte kvelder og søndager tas ibruk, og siste søndag var før jul var en slik dag. I år er siste søndag før jul lillejulaften. Jeg regner med at de fleste ikke vil stå på hodet i en vaskebøtte dagen før julaften så idag er sannsynligvis den store gjøre istand til jul dagen. Her hos meg står iallefall støvsuger, bøtte og kluter klar.
 

Jeg bruker tørre mikrofiberkluter til støvtørking og fuktige mikrofiberkluter for å fjerne flekker. Her i huset brukes det veldig lite rengjøringmidler. I de aller fleste rommene er det helt unødvendig. Det skaper bare en overflate som tiltrekker seg mer støv.  

Noen ganger i året bytter jeg ut toalettbørstene. På alle badene står det ganske fine toalettbørsteholdere. De beholder jeg, men bytter ut børsten med de helt billige fra IKEA.

Jeg har skrevet om rengjøring om Jul i bestemorshage så der finner du flere tips.

                                                   

15.desember - Smultbakst

Tidligere ble smult laget av isteret fra griseslaktet. Natursmult selges fortsatt, men det matfettet som vi bruker til smultbaking nå er 100% vegetabilsk. Matfett er helt nøytralt på smak og det var dessuten tilgjengelig hele derfor året derfor overtok det raskt for natursmult. Som med de andre julekakene er det ikke store porsjonen jeg lager, men smultringer hører med. Årets Rosettbakkels ble også vellykket

Smultet er varmt, så det er lurt å være forsiktig. 
1. Små barn bør ikke være i nærheten av smultgryta.
2. Ha et lokk som kan legges på gryta hvis smultet begynner å brenne. (Da har smultet blitt mye varmere enn normal steketemperatur på ca 180 grader.)
3. Aldri flytt en gryte med varm smult. La gryta stå på komfyren til smultet har stivnet.

  

Den siste typen smultbakst som var vanlig til jul er Fattigmann. Jeg kan vagt huske at mormor stekte dem, men jeg syntes ikke at det var noe stas. Bildet under er lånt fra www.melange.no

14.desember Julegris

I tidligere tider alet de som hadde råd til det opp sin egen "julegris". Slaktingen var så nær jul som mulig for at de kunne spise ferskt kjøtt de første juledagene. Resten av kjøttet ble saltet ned i store tønner, og noe av det ble etterpå hengt på stabburet til speking (spekeskinke). Men slaktedyret ble som nevnt på mandag utnyttet maksimalt. Det ble laget leverpostei av lever og nyrer, og lungemos av lunger. Tunger ble kokt og saltet og brukt som pålegg. Ekte smult er ister (det hardeste fettet) fra gris.

Lånt fra internett

Syltelabber var en av julens delikatesser. Nå kan jeg ikke forstå at det var så mye kjøtt på dem, men den kokte og salte svoren smaker også godt. Nå selges syltelabber ferdig kokt og delt i to. Brukes på julens koldtbord.

Det har selvsagt vært griser her på gården også. Bildene under er fra  hhv 1930 og 1950, og viser mer storvokst gris enn det som er vanlig nå. 

   

13.desember Lucia-kos.

Feiringen av Luciadagen har blitt mer og mer vanlig i Norge også.  Kanskje ikke så rart. Det er en hyggelig pause i arbeid og andre gjøremål i denne tiden. Trenger du en kort forklaring på hvor Lucia kommer fra så kan du lese her.

I går anbefalte jeg to supre oppskrifter med safran. Lussekatter og Safrankringler. 

Safrankringler

I fjor var Ingrid Bjørnov i Luciadags-kalenderluken. Jeg koser meg like mye med henne i år og gjentar.

12.desember safrantips

Det er Lucia-dagen først i morgen, men kommer likevel med lussekatt-tips. Jeg tror at de fleste har fått servert tørre og harde lussekatter som smaker gjær. Min oppskrift på lussekatter gir et godt og smakfullt resultat. Og - det må være safran i dem!! Denne ene dagen i året må vi spandere på oss den opplevelsen. Safranen gir selvsagt den flotte gule fargen, men også den fantastiske smaken og lukten. Det lukter faktisk Lucia-dagen på kjøkkenet.

Jeg foretrekker å lage Safrankringler. Det er en kaldhevet gjærdeig som ikke skal ha forhev. De skal altså bakes ut med den gang, men trenger veldig lang etterhev.

Jeg kjøper safran på apoteket og den lille plastboksen kommer i en mye større metallboks. De store matbutikkene har også safran i krydderhylla.

11.desember En liten smak på julen

Jeg er ganske prinsippfast og spiser ikke julemat før jul. Da smaker den aller best i julen. Ribbe som er tilberedt på samlebånd fra midt i november kan umulig være noen kulinarisk opplevelser.

Men gjester som dukker opp i førjulstiden kan gjerne få noe som gir et lite hint om jul. Fiken for eksempel, og røkt skinke.





For når bordet var dekket slik:






















kunne lunsjbordet inneholde dette:

Roastbiff og potetsalat
Røkt svinekam og fikensalat.
Varmrøkt laks og avokadokrem
Lokale oster, paprika og druer

Hjemmebakt brød
Tebirkes

Glutenfri rundstykker

Karamellpudding til dessert

10.desember Julemattips

Så mye som mulig ble brukt av dyrene som ble slaktet på gården. Sylte er et slikt "restprodukt" av grisen. Alle som har spist smalahove vet at det sitter en del (veldig mørt) kjøtt rundt kjeven. Slik er det også på grisen. Det var også en del fett på grisehodet, og fett og kjøtt ble lagt lagvis. Da oppsto det karakteristiske sylteutseende.

Jeg byttet ut grisehodene med ferske griseknoker for over 30 år siden. Etterhvert har jeg lagt til litt kjøtt fra nakke også. Syltene er betydelig magrere enn før, men smaken er minst like bra. Det sørger også krydderblandingen for.

I dag setter årets storproduksjon i gang. Det finnes nesten ikke noe hyggeligere enn å fylle kjøkkenet med, etterhvert drevne, syltelagere.





      
En sylte er nesten ferdig lagt.                                                       Ferdig surret sylte