Fortsatt ingen skjønnhet

Jeg var i tvil om det overhodet var håp, men jeg gjorde et forsøk. En viktig grunn til anstrengelsen var at det faktisk er en dobbeltseng og madrassen er ganske god.

Jeg malte treverket og sydde nytt trekk. Noen litt mer passende puter (fra IKEA) har dessuten kommet på plass. Det er fortsatt en "klump", men litt mer diskret ble den.

Maling

Mens jeg står der og maler tenker jeg på hvor rart det er å stryke på noe som er vått, men som dagen etter har tørket. Ikke bare får det en overflate som tåler veldig mye, vi kan også velge farge.

Hvem var det som kom på dette? Og hvorfor?

Det finnes sikkert store bøker om malingens historie, men litt googling avslørte at den eldste kjente bruken av maling er hulemalerier fra steinalderen. Bestanddelene i den er nok langt fra de som brukes nå, men fordi noen slike malerier forsatt eksisterer, må den blandingen vært svært bra.

Lenge var maling utelukkende brukt til dekor. Masseproduksjon av maling kom fra 1950- tallet, men utvalget farger var fortsatt beskjedent fram til blandemaskinene for maling kom.

Fordi våre bygninger er fra før 1950 skulle vi ha brukt linoljemaling både utvendig og innvendig. Det visste ikke jeg da vi startet. Dessuten var det brukt oljemaling allerede noen steder. Spisestua som vi faktisk malte med linoljemaling har jeg senere malt over med oljemaling. Jeg foretrekker definitivt vanlig oljemaling.

Som bildet øverst viser bruker jeg maskeringstape påsatt plastfolie på badet for å slippe malingssøl på flisvegger og innredning. Mot gulv bruker jeg også maskeringstape, ellers ikke. Gode pensler gjør at det er enkelt å få en fin kant mellom to farger - som mellom vinduslist og vegg som på bildet til venstre.

For 9 år siden valgte jeg en annet hvitfarge enn helhvitt på tak og lister for at den skulle passe til fabrikkmalte vinduer. Denne fargen hadde gulnet veldig og ga nå et veldig skittent inntrykk.  Derfor går jeg nå for helhvitt og rommene blir betydelig lysere og neste litt større.

Det passet egentlig ganske bra med snøfallet som gjorde hagearbeid helt umulig.

Slik ble gangen til

Det er en stund jeg jeg viste bilder fra oppussingen av hovedbygningen her på gården, og det er på tide å avslutte runden.

I hus av denne typen har gangen en dominerende, men også viktig plass. Og ordet midtgangshus viser jo også at gangen ligger midt i huset. Rommene i begge etasjer er symmetrisk plassert på hver side av gangen.

Gangen hadde som mange av de andre rommene fått panel rundt 1950. Fram til da hadde tømmerveggene stått ubehandlede siden huset var nytt. Panelet er faktisk ganske fint, og dessuten laget av tømmer fra skogen på gården.

1.etasje før vi startet

 

2.etasje før vi startet

    

Som i alle andre rom var det helt nødvendig å bytte ut de elektriske ledningene. Akkurat her var de kanskje mer uelegante enn farlige.

Det store sikringsskapet ble flyttet fra 2.etasje og til kjelleren. Mens det pågikk virket det veldig kaotisk. Bra det finnes fagfolk til sånt.

I 2.etasje ble det åpnet opp inn til en soverom og opp til loftet.

Det er ganske tydelig på støvmengden i lufta at veggene ble pusset ned etter grunning





















Etterpå var det maling. Det store sikringsskapet er flyttet og kun en liten koblingsboks er igjen. Panelen fra døråpningen på den andre siden av gangen ble resirklert hit.














Den kjedelige trappa fra 1950 fikk nye meglere og fremsto øyeblikkelig mer staselig. Og vi slipte og olje tregulvet i 2.etasje.

      

I denne gangen lå dengang husets eneste utgangsdør. Å tenke på å få gjort noe med det gulvet hadde vært helt umulig. Løsningen ble gulvbelegg. Det ble lagt en av de aller siste dagene før innflytting.
















Slik ble gangen i 2.etasje

Og i 1.etasje

         
Den første vinteren var heldigvis ikke så kald. Likevel måtte vi alltid ha jakke på når vi gikk mellom rommene. Den gamle flotte døra har ikke moderne isolasjonsverdier.









Løsningen ble å sette inn en ny ytterdør et stykke innenfor ytterveggen.

I 2010 ble det trapp til loftet og i 2011 pelletskamin.

Slik ble vaskerommet

Ganske tidlig i planleggingsprosessen så landet vi vaskerommet. Rundt 1950 hadde faktisk et av rommene i 2.etasje fått innlagt vann og det hadde tjent som kjøkken for flere. Disse vann og avløpslørene måtte vi utnytte.

Mange vil sikkert foretrekke å ha vaskerommet i første etasje med enkel tilgang ut til tørkestativet. Vi har faktisk ikke noen utendørs tørkeplass, og er veldig fornøyd med det.

Sånn var det i 2005.

Stort sett alle rom ble på et eller annet tidspunkt brukt til å male i. Her også.














August 2006.
Det var ikke mulig å demontere skapene slik at de kunne gjenoppstått et annet sted. De var plassbygd og måtte slås fra hverandre.

















Vann i et rom betyr også mulighet for vannlekkasje . Så også her. Alle råtne materialer ble fjernet før vi fortsatte arbeidet.













Jeg brukte den ene veggen til å lage skissen med den kommende innredningen. Krussedullen under taket skal forestille røret fra tørkeplassen (ventilasjonsviften) og ut.

Døråpningen inn til det som hadde vært et soverom ble kledt igjen.
Gulvet har fått nye plater som underlag for varmekabler.

















Ny panel på tak og vegger.
Nye vinduslister. Fordi det ikke er så høyt under taket her måtte listen over vinduet skjæres litt smalere for å få plass til taklisten.

Varmekablene er lagt og fått et tynt lag betong.

Gulvflisene er lagt.

Innredningen begynner å komme på plass og røret

Det er alltid en milepæl å få rennende vann.

Panel på plass også over benken. Det er laget hull ut for ventilasjonsanlegget.

Panelen som skulle brukes mellom benk og overskap ble kuttet i riktige lengder, grunnet, pusset, vasket og malt et strøk før den ble satt opp. 

Ventilasjonsviften fra tørkeskapet.
















Og slik ble det. Det høye skapet har trådkurver til skittentøy. Hver kurv har akkurat plass nok til en maskinfull. Jeg har toppmatet vaskemaskin og synes det er veldig praktisk. Det er mulig at jeg i dag hadde vurdert å plassere en frontmatet vaskemaskin og tørketrommel i arbeidshøyde. Da er det plass til skittentøyskuffer under. Plass til stryketøyet i skuffene helt til venstre.


Plass til strykebrett og symaskin. Mye av skapplassen brukes også til garn, stoffer og andre hobbysaker.


Tørkesnorene henger med ca 7-8 cm avstand. Her hos oss er det faktisk plass til tøy fra 3-4 vaskeomganger. Bak gardinene er det også plass til støvsuger og moppestativ

Slik ble stua

Det rommet vi bruker aller mest er nok kjøkkenet. Der spiser vi alle måltider hvis vi ikke er mer enn sju. Der står gjerne gjester med et glass bobler før vi setter oss til bords på kjøkkenet eller i spisestua. 

Men det finnes en stue med sofa og TV i huset. Dette var også stue da jeg var barn. Jeg har fortsatt  arr over øyet etter et hardt møte med en annen femåring i døråpningen inn til soverommet som lå vegg i vegg. 

Da vi kjøpte gården var veggene som på begynnelsen av 1950-tallet, -bare mørkere. Gulvet hadde fått et teppe, typisk for slutten av 1970 tallet og kombibrenneren var fra begynnelsen av 1980-tallet.

Dette var absolutt et av de enkleste rommene å gjøre noe med. Her skulle det iallefall males, og skifte det elektriske, å bytte listene, sette inn ny dørkarm og gammel dør, slipe og olje gulvet.

Alle veggene ble vasket med kraftig samiakkvann og skylt med rent vann. Store mikrofiberkluter gjør arbeidet enklere.

Godt igang med grunningen

Kombipeisen ble demontert og fjernet. Til tross for at dagtanken med parafin var tømt så luftet det over huset lenge.

Gulvet er oljet og slipt, og skal nå dekkes av papp.

Jeg fikk litt sjokkarta kommentarer da malingsspanna ble åpna: Så mørk??!!

Men det ble veldig bra. Med helhvitt tak og lister,  lyst gulv og tre vinduer på den lyseste siden av huset så kan gjerne veggene synge litt.

 Ny dørkarm på plass.



















Og slik ble det.