Nå er det jul i vårt hus

Dette er det aller siste jeg henger opp til jul, og da er alle forberedelser bortsatt fra julemiddagen gjort. Jeg sydde den i 1989 til en hvit kjøkkenvegg, så grønnfargen i kantebåndet passer ikke helt til grønnfargen på kjøkkenveggene her. Men det er her den hører til etter snart nitten juler her. 

Nå er bordet dekket og julemiddagen for to snart klar. Vi har en viktig tradisjon med to julaften nesten hvert år. Gavene til barn og barnebarn blir liggende under treet til de kommer enten 1.dag eller 3.dag. 

Jeg takker for følget gjennom årets juleforberedelser og ønsker dere alle en riktig god jul!

Lille julaften

Lille julaften har et fast mønster. Salt og pepper på ribba, som dekkes med folie og settes i kjøleskapet. Formiddagsmat med nystekt vørterbrød med smør og brunost. 

  

Koke risengrynsgrøt til riskrem, og pynte juletre. Det ble nesten i minste laget med de 104 kulene jeg har. 

  

Skittensøndag

Jeg husker tiden da denne søndagen var årets travleste. Jeg mener fortsatt at jeg i år hadde laget den beste planen over juleforberedelsene noensinne. Etter ulykken i oktober, måtte jeg lage en ny plan og jeg har hatt hjelp både til rengjøring, bæring av julepyntkasser og til å henge opp. Jeg sparer den opprinnelige planen til neste år for å finne ut om jeg hadde rett. 

Det er behagelig å vite at det meste er gjort. På dagens liste sto det tøyvask, og jeg rakk tre maskiner. Kjøkkenhåndklær og kluter var det viktigste, for i den skuffen var det nesten tomt. 

Jeg tok opp ribba rett etter frokost, og den vil være klar for salt og pepper i morgen formiddag. 

Så har jeg satt opp godteridisken. Fatet med kaker står sånn hele jula. Da er det lett å ta en kake eller to, og det er lett å ta fram om det kommer noen innom. Det er mest nøtter i bollene, men også litt annet søtt. 

Brente mandler

Det sto elleve punkter på min liste i dag, og brente mandler var en av dem.  

Minner som har dukket opp på Facebook i dag tyder på at 21.desember har vært dagen for brente mandler flere år. 

I formiddag polerte jeg oppvaskbenken. Nå er det ikke så mange som har en hel stålbenk som dette, men oppvaskkummer har alle. Metallet blir blankt og "silkemykt", men det har også en hygiensk side. Det blir rent!

  

Helstekt indrefilet av okse var en verdig avslutning på dagen. 

5.innkjøp

Med dagens innkjøp i hus trenger jeg ikke fylle på før om minst ei uke. 

Ribba er forlengst lagt i fryseren, men hodekål sto på lista. Det gjorde også kalkunbryst som først skal brukes 5.juledag, jeg har erfaring for at sånt forsvinner så det er like greit å kjøpe det nå. 

Jeg hadde også valgt middagene helt fram til nyttårsaften, og kjøpte det som kan lagres. Nå er jeg fornøyd med store kjøleskap hele året, men akkurat nå er det ekstra flott med god plass til mat. 

Så må jeg si at den overbygde gangveien på et senter i nærheten skal nesten en "rødløper" stemning. 

Et annet hus

Det kommer Airbnb-gjester i bryggerhuset 2.juledag, og julepynten måtte fram der også. Jeg hadde nok uansett hengt opp stjernene med lys, det vinduet er synlig fra veien. 

Juletreet kjøpte jeg på salg i romjula i fjor, og i dette huset kan jeg bruke flagg. I vår stue, som har burgunder vegger, blir rødt feil. 

Hyggelig møte

Det er en fantastisk ære å sitte i juryen for Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, og i dag ble det den utdelt for 31.gang. Det skjedde på Nasjonalbiblioteket.

Det var Faglig matråd som i anledning Ingrid Espelid Hovigs 70-årsdag startet utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris til personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur med vekt på tradisjon. Prisen deles nå ut av Stiftelsen Norsk Mat. I år skulle prisen gå til en inspirerende formidler av norsk sjømat. 

 

Prisen ble tildelt Hanne-Cecilie Sporsheim av landbruks - og matminister Geir Pollestad. I juryens begrunnelse sto blant annet at hun har satt standarden for hvordan tradisjonelle norske råvarer kan fornyes og tilpasses moderne smaker. Med sitt unike engasjement for havets ressurser har hun sammen med broren Jon-Ragnvald Sporsheim skapt innovative produkter av «havets sølv», samtidig som hun har holdt fast ved sildas dype forankring i norsk matkultur. Sporsheim har inspirert både bransjefolk og forbrukere med sin entusiasme og kunnskap om sildens uante muligheter. 

Ingrid Espelid Hovig ville fylt 100 år i år. I 100-årsjubilantens ånd ble fagjuryens ærespris tildelt Heidi Bjerkan. I fagjuryens begrunnelse står det at Bjerkan har revolusjonert den norske matbevisstheten gjennom sitt mangeårige arbeid som kokk, restauranteier, og ambassadør for bærekraftig matlaging med fokus på gode, lokale råvarer, god dyrevelferd og norske mattradisjoner.

Ved en sånn anledning ble det selvsagt sagt mye pent om Ingrid. Jeg møtte  henne ved flere anledninger, og ble imponert over hennes ekte interesse og enormt gode hukommelse. 

Kontroll

Jeg har ikke bare en ny hofteprotese, men også et brudd i kneskåla fra august. Og det er det siste som plager meg mest. På kontrollen ble derfor også kneet undersøkt, og jeg fikk klarsignal til å trene styrke både på kne og hofte.

Når jeg først var på Kongsberg passet jeg på å ordne de aller siste julegavene, jeg var også innom den avdelingen jeg lå på oktober med noen store poser clementiner. Jeg tenkte at det var sunnere enn en eske konfekt. 

Vel hjemme kunne jeg krysse av enda to punkt på lista: gluten og melkefri goro og krumkaker. 

  

Snart i mål

På lista for i morgen står tekstiler, men jeg kom nesten i mål i dag. Til tross for strømprisene så har jeg brukt både vaskemaskin og tørketrommel de siste dagene. Og i dag har en brettet en stor mengde klær, sengetøy og jeg har strøket duker. De skal ikke brukes i julen, men jeg liker at rene duker liker klare til bruk i skapet.

PÅ samme sted som i fjor

Selv om butikkene har flommet over av julepynt så blir jeg ikke fristet. Jeg har gjennom årene samlet det som trengs, og det er ingenting jeg ønsker å bytte ut. Ikke bare det, men alt settes på samme sted som i fjor og året før. 

Som denne julemusfamilien jeg kjøpte i 1989 sammen med den lille lykten. Det var lenge før lyslykter ble interiørtrend. 

Selv om det er min hjelper som har gått kjellertrappa opp og ned flest ganger, så kjennes det godt at dagen har vært aktiv. 

I kveld har vi skrevet de siste julekortene, så de kan sendes i morgen. 

De første rommene

I mitt hode er det lenge til jul, men jeg har gjennom årene innsett at med et såpass stort hus og såpass mye julepynt så må jeg starte tidligere enn jeg egentlig ønsker. Ekstra spesielt er det i år med innleid hjelp, da skal tidspunktene passe for flere. Oppgavene til min håndtlanger på 14 år, er å bære alle kassene opp fra kjelleren og til riktig rom, og å henge opp. Jeg stryker duker og gir beskjeder.  Vi har blant annet redd opp ti senger. Akkurat denne har helt nytt sengetøy, og jeg ser nå at de hvite putetrekkene skal byttes ut med noen røde og beige. 

Planen er å rekke resten av huset i morgen. 

Lucia

Jeg har fått hjelp til julerengjøringen. Det er ikke snakk om tak og vegger, men litt ekstra grundig helgerengjøring. Det er fortsatt såpass lenge til julaften, at det må både tørkes støv og støvsuges, men det skal jeg klare. 

Fordi jeg hadde hjelp, måtte det bli lussekatter i dag. Myke, saftige og med den fantastiske smaken av safran. 

Frisør

I dag har jeg gjort det som ser ut til å dominere førjulstiden for andre, velvære. For meg var et besøk hos frisør på høy tid - det er veldig lenge siden sist. 

Dagen var selvsagt fullpakket, med beintetthetsmåling som det aller viktigste. Det er klart at når damer i min aldre brekker lårhalsen så mistenkes beinskjørhet og overlegen på sykehuset der jeg lå bestilte undersøkelse. Heldigvis sto det ikke så dårlig til, men jeg skal likevel starte en forebyggende behandling. 

Det viktigste på dagens liste var grønne servietter. Selv om det fortsatt er 12 dager til julaften, så er det greit med alt som er i hus. Jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg har tid til å irritere meg over at det ikke finnes gjennomfargede papirservietter i den riktige grønnfargen, mens de unge i familien har lange og travle dager på jobb ut hele neste uke også. 

Karbonader

 

Da barnebarna var bittesmå valgte vi å ha nissegrøt før nissen kom, gang rundt juletreet og gaveutdeling. Etter at de små hadde lagt seg spiste vi voksne middag. 

Selv om barnebarna er blitt så store at de nesten holder ut like lenge som oss voksne, så starter vi med mat kl 15.00. Julebord. Der vil det være noe for enhver smak. 

Og jeg visste det jo, før jeg spurte hva de ville ha. For den aller yngste er det ingenting verken over eller ved siden av karbonader. Så i dag har jeg fylt fryseren. Siden kjøkkengulvet allerede var vasket, la jeg et frottehåndkle på gulvet ved komfyren for å samle opp fettspruten. 

Skure gulv

 I dag har jeg fylt opp både vår og datterens fryser med glutenfri briks. 

Og så fikk jeg testet ut om en ny metode for skuring av gulv fungerte. Og det gjorde den. I minst ti år har jeg brukt skurebørste og grønnsåpe på kjøkkengulvet. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan ligge på knærne på gulvet, så jeg måtte tenke. Skurebørste med langt skaft og mopp til å tørke opp og "skylle". Fungerte supert. 

Mer gjærbakst

Da ble det en ny dag med gjærbakst. 64 tebrikes og 128 store rundstykker. 

Jeg synes at oppskrifter mangler viktig informsjon. Derfor skriver jeg alltid antall i mine, og hvor stort noe skal kjevles. Som til Tebirkes - 100x25 cm som deles i 16 biter. Da blir de brede nok til ikke å velte under steking. 

I dag ble det grundig rengjøring av alle stekebrett, kakerister, stekeovner, kjøkkenmaskin og selvsagt alle benkene - i morgen skal jeg bake glutenfritt. 

Sandkaker

Da er boksene fylt med sandkaker.

Sandkakeformene må vaskes grundig etter bruk,  skylles i varnt vann og så får de lufttørke. De må være helt tørre når de stables, eller vil de ruste. 

  

Medisterkaker

Vi bruker ikke medisterkaker til julemiddagen, jeg synes det blir altfor mye. Men vi skal ha varme medisterkaker på julebordet 3.dag. Så i dag stekte jeg en stor porsjon.

Jeg har pakket inn julegavene og jeg har laget deig til sandkaker. Formene står også klare til baking i morgen. 

De siste julegavene

Planen er at etter denne dagen skal alle julegavene være i hus. Hovedmålet er jo egentlig 1.desember, men det er litt unntakstilstand i år. Vi har heldigvis ikke en enormt lang liste.

Selv om jeg i utgangspunktet ønsker å støtte fysiske butikker så må jeg innrømme at de fleste gavene er kjøpt på nett. Jeg pakker også inn alle gavene selv bortsett fra gaver fra gullsmed, de er flotte. 

Uansett intensjoner, både de opprinnelige og de nye, så er det fortsatt noe som må ordnes neste uke.

Så ble det en veldig bra avslutning på dagen sammen med gode venner. Håndmalt stråmønster, Peer Gynt glass og sølvbestikk er aldri feil. 

4.innkjøp

Jeg må legge til noen nye oppgaver basert på ulykken i oktober. I dag hadde jeg mitt første besøk hos fysioterapeut. Mitt første mål er å kunne ta på sokker selv. Av de mer langsiktige er å kunne luke i hagen til våren. Så måtte jeg på sykehuset for å ta en god del blodprøver.

På den opprinnelige planen sto 4.innkjøp. Handlelista jeg laget for mange år siden, men reviderer hvert år er god å ha. Jeg hadde fylt på det som manglet i skapene og strøket noe jeg allerede hadde ordnet. Så ribbe er kommet i hus. Den skal ligge i frys fram til 22.desember.