Hans yndlingsplass helt fra han begynte å reise seg har vært det ene vinduet i stua, og det er ikke lite som stadig skjer utenfor. En hund, masse biler, noen barn på sykkel og for ikke å snakke om gravemaskiner. I så måte har huset deres en helt ideell plassering, det er mye graving som skjer i nærheten. Han hører vanligvis gravemaskinene så tidlig at han rekker å komme seg på plass og virkelig fryde seg.
Derfor ble han svært sjokkert da han en kveld så ut av vinduet og konstaterte: BORTE. Og hver kveld siden når mørket virkelig har satt seg peker han mot vinduene og sier; borte. Og det er klart - sommerlyset og sommerfargene er borte. Helt borte. Så han har jo faktisk rett.
