24.desember: Å pynte med halm

Skikken med å pynte med halm har nok sin opprinnelse fra da det var jordgulv i husene. Til jul ble det lagt halm på gulvene for at det skulle bli lunere. De fleste trodde at halmen hadde en lykkebringende betydning på dyr, åker og mennesker. Flettede halmkors og uroer av halm ble hengt opp til vern mot onde makter. 

Fortsatt er en del julepynt laget av halm, selv om dette var mer vanlig fram til midt på 1900 tallet.

Hos oss henger det kranser av halm på inngangsdøra og det står en stor halmbukk på trappa.

Kransene kjøpte jeg på Ikea i 2006, men jeg ser ingen grunn til å bytte de ut. Halmbukken ble nok kjøpt i 1995, og er preget av vær og vind. Jeg håper at den holder i mange år til.

Selv om fugleneket har havreaksene på, så tar jeg det med i halmkategorien. Det kom på plass i går lillejulaften

  

Alle tekstene under Adventskalender 2020 skrev jeg i januar. 

23.desember: nissen på låven

Det hadde jeg drømt om å mange år - å ha en stor nisse sittende ute hele jula. Så da vi flyttet hit var det helt naturlig å lage en til låven.

Den er laget nesten i voksen størrelse, så jeg brukte noen gamle klær og fylte med noen gamle hodeputer

For barnebarna har dette vært spennende og de årene nissen har kommet på besøk så har de sett opp mot låven for å sjekke om den der fortsatt sitter på plass. 

Det er mannen som har hatt oppgavene med å sette den på plass lille julaften på formiddagen. Jeg visste at den hadde knaket i sammenføyningene noen år, og at det var på tiden med en sjekk. Jeg ble faktisk imponert over at mannen har fått den på plass og at den har sett bra ut på avstand. Nå har den vært innendørs for en nødreparasjon, men jeg innser at det er på tide med en ny nisse. For dette er en tradisjon jeg vil holde på. 

Og jeg har lagt en plan. Enn så lenge ser den slik ut på nært hold. 

22.desember: Nisser på kjøkkenet

Nissene flytter alltid inn på kjøkkenet en av de siste dagene før jul.  De aller fleste har jeg laget selv, som disse i hjørneskapet. 

I 1990 klipte jeg ut mønster fra Kvinner&Klær. Modellene var laget av Kristin Langvannbråten. Først til jul i 1997 hadde jeg tid til å lage noen, og faktisk i løpet av den jula laget jeg flere. Senere har nissefamilien økt i antall. 

Nå er de fordelt på skapet, vinduskarmen og hylla til pyntehåndkle. 

Jeg har noen hoder og piperenserkropper som ligger klar til å kles på. Kanskje dette er året?

 

  
Alle tekstene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

21.desember: Flere nisser

Kontoret mitt ligger vegg i vegg med kjøkkenet og det var derfor naturlig at de som ikke fikk plass på kjøkkenet landet på kontoret.

Jeg starter med en uro jeg har laget av et oppheng til brett. Det er pappa som har laget det av en trådsnelle av tre som han delte i to. Nissene var nok ment som juletrepynt.  

  

I det andre vinduet henger en gjeng med smånisser kjøpt på Tregaardens julehus i Drøbak. 

 

I 1998 laget jeg mine første nisser etter et mønster i Kvinner & Klær. Til jul det året kom datteren hjem med et nissehus hun hadde laget i formingstimene på skolen. Jeg ble veldig glad og tar det selvfølgelig fram hver jul.

I 1997 tok jeg et lite kurs for å lære og lage figurer i cernitleire. Vi skulle ha konfirmasjon våren 1998 og jeg ville lage cernitfigurer som bordkort. På kurset laget et nissen på en kvist og nisseparet.

  

De artige skinissene kjøpte jeg midt på 1990- tallet til sønnens rom i byen 

Alle innleggene i adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

20.desember: Nisser fra Hadeland

På hylla på kontoret setter jeg hver jul en liten gjeng med glassnisser fra Hadeland glassverk.

Disse nissene er gjennom årene blitt laget i flere farger. I tillegg til blå eller røde luer har jeg sett hvite luer og i sølv og gull. Det ble visstnok også laget noen med farget kropp.

Etter det jeg har forstått ble nissene de første årene håndlaget på Hadeland, derfor har de eldste nissene ulik utforming og størrelse. De siste årene er de blitt støpt i form, og størrelse og utforming er standardisert.  Hvert familiemedlem har likevel sin form og høyde. Det ser ut som om den helt til venstre ble kalt St.Nikolaus.

Snømannen som står bak fikk jeg på sluttet av 1990-tallet, men jeg har ikke sett de senere. Jeg har spart på esken og der står: SNØMANN Hvit med sort flosshatt. design Maud Gjerulfsen Bugge.
 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

19.desember: Tyttebær og kristtorn

 -og misteltein. Alle disse tre er planter som vi forbinder med julen og vi ser de på duker, servietter og i kunstige kranser. 

Her hos oss henger til kunstig kristtorn på gjestebadet i 2.etasje. Under planlegging er et lite broderi med tyttebær. 

I utgangspunktet ble nok friske planter brukt. Mange steder i landet er det mulig å hente tyttebærlyng i skogen gjennom hele vinteren. Den kunstige og alle illustrasjonene viser med røde bær. 

Kristtorn er Norges eneste eviggrønne løvtre og vokser fra kysten til Trøndelag. Kristtorn var kjent for å magiske effekt.

Misteltein lever som snylter på andre trær.  Skikken med å kysse under mistelteinen skal være en skikk fra england i middelalderen. Skikken sprede seg etter at Charles Dickens skrev om skikken i Pickwickklubben 

 

Alle innleggene i adventskalender ble skrevet i januar.

18.desember: Å pynte med rødt

Jeg mener at rødt er julefargen over alle og at noen røde lys, et rødt teppe og gjerne røde håndklær på badet så føles det som jul. 

Rødt er antagelig den fargen som er mest ladet med følelsesmessige og symbolske assosiasjoner. Rødt står for kjærlighet og liv, men også for ubehersket lidenskap. I uttrykkene «rød av raseri» og «å se rødt» har dagligspråket fanget opp det temperamentet som ofte er assosiert med rødfargen.

Siden midten av 1800-tallet har rødt stått for politisk radikalisme (som i partiet Rødt, dessuten i Røde Khmer og Røde armé). Rødt er en innarbeidet signalfarge for fare.

Jeg bruker rødt i alle de rommene der det passer. Her representert med røde lys på sybordet på vaskerommet, rødt håndkle på badet i 1.etasje og rødt teppe på kontoret mitt. 

 

Alle innleggene i adventskalender ble skrevet i januar. 

17.desember: Pepperkaker

Jeg har aldri brukt pepperkaker som pynt. men jeg har laget pepperkakehus. Mitt første i 1989. Sannsynligvis hadde jeg funnet mal i et ukeblad.

Vi flyttet i 1992 og da fikk jeg ideen som å lage en kopi av huset vi bodde i.

I 1994 flyttet vi igjen. Der bodde vi fram til 2006 så det ble 12 pepperkakehus. De forandret seg en del gjennom årene, men jeg tok ikke bilder av alle.

 

Vi flyttet inn her rett før jul i 2006 og det ble nok ikke tid til noe pepperkakehus før i 2009. Derfor kjøpte jeg et pepperkakepar. Og hang noen pepperkakefigurer av tre i vinduet

  

Gjennom årene har pepperkaketunet endret seg mer enn jeg husket. Et viktig punkt er å skjære ut store nok hull til vinduene. Dessuten å fylle hullene med nok knust drops. Da blir vindusrutene penest. 

Jeg har ikke klart å finne ut når og hvordan skikken med å pynte pepperkaker dukket opp, men det har jeg ikke klart å finne ut. I min slekt trykket vi ut noen få pepperkakefigurer og hjerter av deigen til sirupssnipper (den aller beste), men vi pyntet de aldri. 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

16.desember: Stjerner

I stua henger det stjerner i vinduene. De fant jeg i en blomsterbutikk i Kongsberg i 1994.

Jeg hang de sammen slik at de akkurat passet til det ene vinduet i forstua i huset i byen. Her har vi tre vinduer i stua, og jeg har delt de opp med to i hvert vindu.

Stua vår her har forresten samme farge på veggene som forstua i byen.

Til det lille bordet har jeg brodert en duk med stjerner, noen av de med metalltråd. 

For meg symboliserer stjernene alle stjernene på himmelen om natten, men som religiøst symbol i julen dreier det seg om stjernen i Betlehem.

 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

15.desember: Englerommet

Jeg har valgt å samle engler på det ene gjesterommet.

Uroen i vinduet laget jeg i 1989. Hver engel er klipt ut av tynn metallfolie. En treperle limt til en piperenser blir dyttet ned i åpningen som blir når folien rulles sammen og armene brettes ut. 

Englene i papir laget barna i barnehagen samme år. 

De første englene i stoff fikk jeg i 1990. De ble kjøpt på Tregårdens julehus i Drøbak. Senere har jeg fått flere. Jeg tror faktisk de skal få litt lengre tråd i henge i. Da vil de blir synlig. 

 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

14.desember: Kongler

Kongler hører ikke til julepynt med symbolbetydning. Men fra det ble vanlig å pynte huset til jul har man hentet materialer i naturen. Deriblant kongler. 

Det startet med det som ungene hadde laget i barnehage og skole. På en tur til Edinburg fant jeg konglefigurene som nok var ment å henge på treet. Konglekransen passer godt til veggen her. 

 

 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar. 

 

13.desember: Klokker

For 25 år siden fant jeg noen terrakottaklokker i en fantastisk blomsterbutikk på Kongsberg. Jeg kjøpte seks og hang de i stuevinduene i huset i byen. Her har de fått plass på det ene gjesterommet, som også har tre vinduer. 

Trekransen med klokker er enda eldre. På bildet henger den på døra, men skal på veggen over senga i år. 

Som symbol i julen er det nærliggende å tenke på kirkeklokker. Vi har ikke klokketårn med matklokke hos oss, men en del store gårder hadde det. Før alle fikk klokke på armen, var å ringe i klokka måten å varsle måltider eller om alle måtte samles. 

  

Det som aller tydeligst viser at rommet er pyntet til jul er senga med rødmonstret sengetøy. 

Alle disse innleggene i Adventskalender 2020 ble skrevet i januar.