Store blomster kan ikke kuttes i biter!

Under mitt dypdykk i svart-hvite stoffer, fant jeg et med store flotte blomster. 

Det måtte bare bli noen løpere.

Det går jo ikke ann å kutte i dette?! 

Jeg valgte også å quilte rundt blomstermidtene.

Prikken over i'en, hjertene, skulle plasseres, men hvordan?

Systematisk, på linje, veldig likt meg selv.........

............eller sånn litt på en snei?

Lappegruppen + min kjære fikk uttale seg, og jeg bøyde meg for et overveldende flertall !!!

For endel år siden laget jeg denne lille duken, så temaet er prøvd fra før.

Det begynner å minke i den svart-hvite bunken, men noen rester er der fortsatt.

Det blir neste innlegg.

Cecilie

Svart/hvitt dypdykk og Valentines day.

Etter alt det røde til jul, ble det svart-hvitt tema på meg i januar. Jeg tenkte det var greit å ha endel krusmatter liggende, og startet med friskt mot. Der var nok å ta av viste det seg...

Det er veldig greit å sy stripene på vatt og bakstykke etter hvert. Da slipper en å quilte etterpå.

Jeg brukte et vattstykke på ca 19" x 19", og sydde på striper i varierende bredde.

Så kuttet jeg opp krusmatter på 6" x 9", der jeg syntes det passet.

Det ble noen med rette striper også. 

For å friske det hele opp, strødde jeg noen hjerter utover. De er sydd ned med stoppefoten.

.....og ja, det ble noen kuvertbrikker også........

Baksiden av kuvertbrikkene. Jeg synes det er kjekt å kunne bruke dem på begge sider.

Jeg har skaffet meg noen enkle merkelapper til småting.

Her er både krusmatter og kuvertbrikker. Det trenger jo ikke være Valentines day for å bruke disse!

Jeg fikk ryddet opp i kassen med svarte og hvite rester, men må nok innrømme at det er noen biter igjen ennå.

Cecilie

Løper med snirkler. Running with the winds.

Pianoet vårt står ut fra veggen, med en spesialsnekret bokhylle på baksiden. Siden pianoet og hyllen er av forskjellige treslag, passer det best å dekke det hele med en løper.

Det er en kant på pianoet, så løperen må passe akkurat.

Det var gøy å applikere blomster som passet akkurat til stoffet.

Jeg brukte stoppefoten som vanlig.

Av restene ble det en liten løper på 30 x 60 cm. Den ligger i et framskap.

Denne løperen ble påbegynt på et kurs med Anne Beier Finnestad.

Den er 39 x 130 cm.

Det er kjekt å ha en løper i nøytrale farger, selv om jeg liker veldig godt å følge årets rytme og høytider.

Our piano stands out from the wall, with a special crafted bookcase on the back. Since the piano and shelves are of different sorts of wood, the best thing to do is to cover it all with a runner.

The piano has an edge, and the runner has to fit just inn.
The applique flowers fits right into the fabric, I used the darning foot.
  Of the remains I made a small runner of 12" x 24".
The big runner is 15" x 51".

It is nice to have a runner in neutral colors, although I really like to follow the year's rhythm and holidays.

Cecilie

Takknemlig vinner på misjonsbasaren!

Nå er basaren over, og hun som vant løperen jeg sydde, kom og takket meg i hånden! Så jeg er glad jeg skiftet farger, selv om løperen fra forrige innlegg, godt kunne ha blitt brukt. Men jeg fikk mange artige kommentarer på betraktningen min, og det setter jeg stor pris på!!!

Men altså, slik ble den endelige gevinsten:

Jeg fant plutselig et beige stoff med blomster-ranker og fugler, og da hadde jeg løsningen. (Det ser ut som det er en stor flekk ved siden av blomstene, men det er lyset som bedrar).

 Det ble blomster applikert med stoppefoten denne gangen også, ikke tid til å finne på så mye nytt. Jeg tegner alltid blomstene mine selv, synes det er like greit.

Siden det var endel igjen av det blomstrete stoffet ble det 2 løpere til. Disse fikk en litt mørkere brun stripe og samme til lukkekant.

 Ble godt fornøyd med resultatet!

Denne løperen ble 38 x 94 cm. 

Det er mengden stoff som avgjør størrelsen på mine løpere, ikke et evt. mønster.

Cecilie

Løper til misjonsbasar, eller ikke....

En av mine gode venninder pleier å handle løpere av meg, til en misjonsbasar som hun har hovedansvar for hver høst. Denne gangen hadde hun gitt bort den løperen som var tiltenkt formålet, så da var det bare å sette igang med ny søm!

Siden jeg har sydd så mye grytekluter o.l. i brune nyanser, var det deilig å bruke andre farger. 

 Applikasjon med stoppefoten er alltid gøy, og gjør mye av seg!

Jeg har store problemer med å bruke stripete stoffer, men som lukkekant gjør det seg godt.

Løperen er på 36 x 91 cm, en grei størrelse til et salongbord.

Men da vi fikk tenkt oss litt om, kom vi til at disse fargene kanskje var litt "spreke" til en utloddning, så da ble det en roligere variant i steden.

Fortsettelse følger....

Cecilie

Sommerbrikke

Det er på tide å vise fram den siste av årstidsbrikkene mine.

Det ble mye klipping av småbiter, og mye racerkjøring med stoppefoten,
men den har i hvert fall blitt  skikkelig sommerlig.

Noen nærbilder følger:

  Jeg synes brikken passer godt sammen med de nye putene!

Denne brikken ble sydd helt tilbake i 2006,
på et av mange kurs med Anne B. Finnestad.

Cecilie

Løper med solfarger.

Når det ikke er sol ute, får en lage det til selv. Greit med den som kan taes fram fra år til år!

I 2010 var jeg på kurs med Anne Beier Finnestad. Temaet var skyggeteknikk, og jeg sydde i vei. 

Første forsøk ble som følger: (bildet har slappe farger, men er det eneste jeg har).

Dette ble grusomt kjedelig, og ble lagt vekk en lang stund. Etter hvert kom jeg på å dele opp, og putte inn noen remser. Da ble jeg mye mer fornøyd med resultatet.

Her er et ekstra stoff lagt under hvert kronblad, og sydd ned med stoppefoten. Det ble også mye bedre med grønt under blomstermidten.

Restene ble nok til en liten brikke som ligger i et framskap.

Under etiketten "Skyggeteknikk" ligger etter hvert flere løpere sydd i samme teknikk.

Den store løperen er 37 x 125 cm, brikken 30 x 61 cm.

Cecilie

Vinter på hell og vinterbrikke.

En siste desperat hilsen fra vinteren gav oss 60 cm nysnø på 3 dager. Så da passer det å legge ut bilde av vinterbrikken min.

Den er sydd på et av kursene til Anne B. Finnestad. Fuglene var ment på en løper, men jeg trengte en brikke.

Jeg syntes fuglene trengte noen røde nyper å trøste seg med, og lukkekanten ble også rød. Jeg greier ikke helt å gi slipp på farger!!

Brikken måler 54 cm fra spiss til spiss.

Cecilie

Den blå timen.

Det er ikke så ofte det er kurs i nærheten her, så da må en bare hive seg på de som er. 

Syskrinet i Molde har arrangert noen på BUL-hytta på Skaret, og der kan vi overnatte også. Det er deilig å ha en hel helg bare til sying.

Mange av disse helgene har Anne B. Finnestad vært kurslærer, og jeg har satt igang med adskillige løpere.
   Denne løperen er fra det siste kurset i 2010.

  Jeg startet med en kort løper, men fant fort ut at det ble for puslete.

 Da ble utfordringen å finne flere stoffer som kunne brukes i samme "tema", og lage noen flere applikasjoner som passet til.

 Det er brukt skyggeteknikk i applikasjonen her, dvs. at hvert blått stoff har fått brunt under. Dette er klippet noen mm større enn det blå. De store blå blomsten har altså 6 lag stoff på midten!

  Her er det "bare" 4 lag stoff på midten. Alt er sydd ned med stoppefoten.

 

 Hele løperen er frihåndsquiltet med bladranker. Det var gøy å sy dem.

Hele løperen er på 50 x 220 cm.

Jeg liker godt å ha den på langbordet nå mens det er snø ute og solen kryper stadig lenger oppover fjellsidene.

Cecilie

Januar og snø nå og da.

Jeg måtte vel innse det til slutt jeg også;  JULEN  ER  OVER.

Igrunnen er det jo bare hyggelig å finne frem vinter-tingene, for her er det nok lenge til vår ennå.

Dette snømann-bildet sydde jeg i 2006, som en del av årstids-serien min.

  Her er et nærbilde av snømannen. Det ble ikke nok kontrast å sy med stoppefoten, så jeg sydde  med knapphulls-sting etterpå. Det ble mye bedre.

Det ble litt tomt med bare snømann og tre, så etterhvert ble det både sopelime, en fugl og etterlatte bær.

Dette var det foreløpig siste bildet i årstids-serien min. 

Men nye er under planlegging, så plutselig dukker det opp et nytt! Jeg har bestemt meg for at disse bildene skal jeg ikke stresse med, de blir ferdige når de blir det. 

Cecilie