 |
| bunad fra Sunnfjord |
I går var jeg i Vikingskipet på den store brukt og antik messen som holdes hver høst og vår. Det var masse småting å se, men ikke så mange store møbler. Jeg så masse fint og jeg kunne nok havnet hjem med en gammel skinnbibel med gullskrift, den er nesten så den trekker meg en tur tilbake i dag også, men .. jeg klarte å gå forbi:) jeg så gamle barnevogner og syns de er så hærlige..får nesten lyst til å bare trille en liten tur..syns det er synd disse gamle klenodiene blir borte. Men hvor skal jeg ha det? og hva i all verden skal jeg med det? Jeg må kjenne mine begrensninger, selv om det er ytterst vanskelig. Men jeg var altså ute etter noe spesiellt,.. det er vel det som er sannheten bak at jeg klarte å gå forbi både det ene og det andre.. Jeg var nemlig på utkikk etter gamle bunader. Datteren min konfirmeres til høsten og får ny bunad da, men denne 17.mai skal hun låne min. Det vil si at det er jeg som må lete etter alternativ mai-stas i år, og i stedetfor å gå å kjøpe meg en ny kjole i anledning dagen, vil jeg ha noe tradisjonelt, som kan bli i familien, som kan brukes senere og som kan gå i arv. Altså ville jeg finne en gammel folkedrakt, en festdrakt eller evnt en gammel bunad som var billig men bra i kantene og som kan bli værende i slekten. Den kan være god å ha om noen plutselig står uten penklær.
Jeg kikket på en gammel bunad fra Sunnfjord.. den skulle de ha 4000,- for.. hmmm fin, men veldig slitt,.. og kanskje litt for liten.. ikke har jeg noen som helst røtter i Sunnfjord heller, vet ikke en gang hvor det er nesten... jeg går videre.. finner en festdrakt, men den virker også litt for liten. Nok en bunad men ikke helt riktig pris.. Men så finner jeg... En Råndastakk med rutaliv, skjorte og forkle, den ser passe ut, prisen er 1500,- og samtidig er jo det en gammel tradisjonsdrakt fra Oppland og hører vel mer til meg enn noe annet,.. jeg spør om å få prøve den. Etter en tur inn på handikaptoalettet sammen med selgeren har jeg nesten bestemt meg. Jeg syns den kanskje kan virke litt trang men selgeren sier hun syns den sitter akkurat som den skal ( selvfølgelig!! hun skal jo selge!) tilbake på standplass står en litt eldre kvinne med mord i blikket, " skal du ha den?" jeg forstår at hvis jeg svarer nei nå så skal hun!.. Jeg bestemmer meg raskt og svarer JA!! "Søren" sier den eldre kvinnen, mutt tumler hun videre.
Dermed ble det Råndastakk med rutaliv på meg og jeg var veldig blakk men også veldig fornøyd da jeg samlet barneflokken og vendte nesen hjem. Hjemme vasket jeg skjorta i klor, hengte bunaden til lufting og ringte mamma og forsikret meg om at vi har både ekstra sko og søljer liggende. Jeg var meget fornøyd!!!
Hva er det med Norge og bunaden? For noe må det være, når 70 % av alle norske kvinner har en bunad hengende i skapet. Den samlede norske bunadsparken representerer en pengeverdi på godt over 30 milliarder kroner og ingenting tyder på at trenden er i ferd med å snu. Det finnes flere hundre bunader i Norge. Alle med sin spesielle historie og regionale tilknytning. Alle som har en bunad har også en helt egen historie, knyttet til akkurat sin bunad, og nå har jeg min historie.
Råndastakken med rutaliv er en av landets mest tradisjonsrike kvinnebunader og har vært i bruk helt siden 1830-årene, nord i Gudbrandsdalen. Navnet har den fått fra ordet rånd som betyr stripe. Det var ofte skreddere som klipte og sydde livene, da det var vanskelig å få dem til å sitte godt og samtidig få rutene til å møtes slik at det så pent ut. Stakketøyet er i stripete toskaft verkenstoff, dvs. bomull i renning og ull i innslag, og kan fortsatt være håndvevd slik tradisjonen var. Mønsteret varierer ut fra lokale tradisjoner, og ofte hadde hver gård sitt spesielle mønster. Stakken og livet er montert sammen på denne bunaden.