Da jeg ryddet nede i kjelleren i uken fant jeg igjen en pose med bunadsstoffer. I fjor dristet jeg meg jo til å sy en bunadsvest til lillemann, etter først å ha dristet meg til en tur innom Husfliden. Vesten ble en veldig forenklet utgave av oppskriften fra Husfliden, som jeg egentlig ikke skjønte så mye av... Det var litt som å lese en bok med utrevne sider - det var liksom noe som manglet - ihvertfall for oss som må ha det inn med teskje...

Som den amatøren jeg er, så la jeg jo heller ikke til litt ekstra sømmonn, verken på skuldrene eller i sidene. Dermed var vesten for liten i år... Men siden jeg fremdeles har mer igjen av det sinnsykt dyre ullstoffet, så går jeg på med friskt mot igjen, og prøver meg på en ny vest. Denne gang med ekstra sømrom, og muligens hempe bakpå ryggen. På en god dag kan det til og med bli lommeklaffer...

På jentesiden er vi imidlertid litt bedre utrustet siden min bestemor har drevet og sydd bunader til oss fire kusiner. Så til jentebunaden har jeg bringeduk og belte, i tillegg til et par forkler med Hadangersøm. I fjor klarte min mor dessuten å grave fram en vest og et foldeskjørt sånn at det ble bunad på veslesnuppa det året og. Min bestemor har selvfølgelig tatt høyde for at små barn vokser mye og fort, sånn at i år var det bare for meg å sy en søm innenfor den gamle, og sprette opp, og vips så passet vesten i år og:-)

Og hvis jeg klarer å legge av meg sjokoladespisingen og trimmer intensivt hele denne måneden, så er det ikke umulig at min bunad også passer. Jeg krysser fingrene:-)