Superenkel konfekt

Vi har en del sjokolade liggende i skapet etter at nordlendingen gikk amok på Obs da det var tilbud på store melkesjokolader. Vi har faktisk ganske mye sjokolade igjen til tross for at vi har dyppet marsipankuler i  smeltet melkesjokolade til den store gullmedalje.

I forgårs så jeg et morsomt og enkelt tips på God morgen Norge. Et tips hvor vi kunne få litt avsetning på all sjokoladen.

Man smelter enkelt og greit sjokolade som man så heller på et bakepapir. (Jeg pleier å smelte sjokoladen i mikroen - det er lynkjapt.) Deretter fyller man sjokoladen med diverse godsaker som for eksempel nøtter og tørket frukt, og vips så har man hjemmelaget konfekt på 1-2-3.

Til ungene kan man jo fylle med nonstop, seigemenn, geletopper og lignende. Og vil du ha en mer spennende form enn bare en avlang plate, så kan du fylle sjokoladen i en pepperkakeform. Bruker du hvit sjokolade så blir det ekstra fint med litt fargerikt godteri. 

Utrolig gøy å gjøre sammen med ungene:-)

Søtt

Det har vært rimelig kaldt de siste dagene, nesten for kaldt til å være ute å leke i snøen på ettermiddagstid etter mørkets frembrudd.

Så kaldt at snøen ikke er i nærheten av å være kram nok til å lage snømenn.

Dermed får en heller satse på innendørs marsmallows snømenn.

Disse er fra fjorårets snømannlaging og er innmari søte - sånn bokstavlig talt. For oss som har vært litt uheldig med både de brente mandlene og fløtekaramellene, så er dette julegodt alle fikser:-) Dessuten er det knallkjekt for ungene å være med på. 

Når det gjelder pyntingen så er det vel bare fantasien som setter grenser. En bit sjokoladekonfekt fylt med mintkrem blir en staselig hatt til snømannen, mens sure lisser blir fine skjerf. En munnfull av dette gir garantert et skikkelig sukkerkick:-)

Ha en fin kveld!

Julegodt

Tradisjonen tro lages det marsipan til jul og til påske her i huset. Hjemmelaget marsipan er noe av det beste julegodtet som fins, og vel egentlig det eneste julegodtet som blir vellykket hos oss. Når karamellene blir steinharde, de brente mandlene blir virkelig brente og seigemennene blir så søte at ikke ungene vil ha de en gang, da er det greit å ty til noe som alltid funker -nemlig marsipan.

Så gode at man ikke nøyer seg med bare en:-)

Den hjemmelagde marsipanen trilles til kuler som dyppes i smeltet melkesjokolade. Det går en del sjokolade, så da Obs hadde store melkesjokolader på tilbud til 12, 90 ba jeg nordlendingen kjøpe inn litt så vi kunne ha til marsipanlagingen. Jeg ba han vel kjøpe en 7-8 stykker, og da følte jeg at jeg tok godt i. Nordlendingen har imidlertid gått i god skole hos svigermor, og vet å sno seg når det er gode tilbud, så han kom hjem med 34 plater med store melkesjokolader... Her er det bare å fortsette å skålde mandler. Hjemmelaget marsipan blir visstnok årets julegave herfra. Alle skal få:)

Søtt

Da jeg var liten pleide min bestemor å lage noe gelegodter til jul som hun kalte for flesk. Disse gelegodtene, eller fleskebitene om du vil, smakte helt himmelsk, og jeg har i mange år tenkt på at jeg skulle prøve å finne en oppskrift på disse herlighetene.

Nå fant jeg ut at det var på høy tid og prøve, og etter en kjapp googling fant jeg det som så ut som den perfekte oppskriften, og jammen het det ikke flesk der og. Jeg kjente jeg ble helt overmannet av nostalgi, og jeg så for meg at jeg skulle lage i både bøtter og spann, og investerte dermed i diverse glasskrukker på Åhlens.  For dette måtte jo bli supre vertinnegaver og julegaver. Og så så koselig det kom til å bli å selge deilig juleflesk på julemarkedet.

Ungene og jeg satte i gang med mengder med gelatin, sukker og vann, pluss litt deilig jordbær/kiwiessens og farge.

Vi fant fram det vi hadde av skåler, og laget både rødt og grønt flesk. Både liten og stor var så spente på å smake at vi sjekket kjøleskapet hvert femte minutt for å se om geleen var stiv nok. Og endelig kunne vi ta den ut og skjære den i biter og rulle den i sukker.

Jeg kjente jeg nesten slevet da jeg holdt på, og jeg var den første til å prøvesmake. Og jeg smakte og jeg smakte, bare for å være helt sikker liksom... 

Konklusjonen ble:

Har jeg virkelig syntes at dette var en himmelsk munnfull??

Har nostalgien split meg et puss i alle disse årene?

Til og med for en søtmons som meg ble dette i søteste laget. Ja, til og med ungene rynket på nesen.

Så der gikk alle mine visjoner om koselige og smakfulle gaver i vasken, bokstavlig talt. Eller det vil si, jeg har spart en liten krukke til eldstemann og til nordlendingen. I håp om at noen vil få en himmelsk åpenbaring....