29 par sokker - en oppsummering...

Her er sokkene jeg strikket i 52 Pair Plunge IV, rubbel og bit.

Samlet på ett brett, ser det jo ganske mye ut - selv om jeg ikke nådde målsettingen om 52 par. Og en ting er sikkert: Jeg forbedret i hvert fall min personlige rekord med ganske mange par.

Prosjektoppsummering på Ravelry her (foreløpig ikke helt oppdatert, men det kommer, det kommer).

Det rare er at jeg fortsatt har lyst til å strikke sokker...

Ha en finfin dag!

Siste par ut...

Her er siste par sokker jeg rakk å strikke i 52 Pair Plunge IV - #29 Påskesokkene:

Fjonge, gule påskesokker som har vært ferdige en god stund, det gjensto bare å få tatt bilder. Og det gjorde jeg i sprutende regnvær på fredag. Tror sannelig dette er de første gule ullsokkene jeg har eid i mitt liv jeg.

Oppskrift: Monkey av Cookie A. 14 475 stykker har strikket disse sokkene, iflg Ravelry.
Garn: Chili Gredelin Marilyn (60% merino, 15% bambus, 10% silke, 15% nylon) i fargen Kanari, det gikk med 74 gram.
Pinner: 2,5
Terningkast: 5. Veldig fine, myke sokker - godt fornøyd!

Det er gøy med sokker! Enda gøyere blir det med sokker + sko. Det var vel hos Cookie A jeg først så bilder med både sokker og sko på, ja, hun hadde endatil et ekstra bein å by på. Morsomt. Jeg har lett forgjeves etter et trebein jeg kan bruke som rekvisitt til sokkebildene mine. Kjenner du til noen som har et gammalt trebein til overs, så meld fra! Siden har det vært mange fine sko å se rundt omkring hos de tusen sokkestrikkere - hos Vilma for eksempel, se bare her. 

Nå vil jeg også ha sko! Jeg tok de jeg fant i farten, de som sto nærmest døra - dette er hele familiens favorittsko faktisk, det eneste paret vi sloss om. Når vi skal ut med søpla og sånn, that is. Gode, gamle - og en gang friskt lavendelblå - tresko fra Gudrun Sjöden i forrige årtusen. Tresko er jo så in i år. Lovely!

52 Pair Plunge var en utfordring på Ravelry, der målet var å strikke 52 par sokker på ett år - fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011. Det rakk ikke jeg - jeg kom til 29 par sokker, og det er jeg ganske fornøyd med, tross alt.

For de som har lyst til å slenge seg med neste år, er det oppstart 1. juli og påmelding her.

Det var gøy å være med. Grunnen til at jeg ikke ble ferdig, er blant annet fordi jeg har strikket mye mindre det siste året enn jeg pleier - jeg har jo blitt hundeeier og har byttet ut mye strikketid med turtid. Jeg er spesielt fornøyd med at jeg er så fornøyd med alle sokkene (!!) - alle ble fine, ordentlige, praktiske sokker med god passform, ikke noe tull og hastverksarbeid.

Nå skal jeg prøve å tråkle sammen et sammendrag av sokkene jeg strikket. Det kommer i så fall i morgen. De beste ønsker om en god tirsdag!

En slags strikkeblogg...

Hei der!
Dette skal liksom forestille en slags strikkeblogg, men nå har jeg ikke skrevet om noe strikkerelatert siden 19. april. Det er seks uker siden, det. Sokkene jeg skrev om den gang, er forresten ferdige forlengst, men jeg har ikke fått fotografert dem enda. Men jeg strikker fortsatt, jada jada - litt her og litt der på diverse UFO-er. Veldig mange, faktisk. Forhåpentligvis blir de ferdige etter hvert.

Til gjengjeld blomstrer epleblomstene fortsatt. Vi har ikke epletrær i hagen, det er for trangt dessverre. Men like i nærheten er det et grøntområde der folk tydeligvis har kvittet seg med både det ene og det andre som de ikke har fått plass til i egen hage, blant annet et krokete og nokså frittvoksende epletre som gleder alle forbipasserende med vakre blomster hver vår. Bildet tok jeg for over en uke siden, men siden det har vært så kaldt, driver de fortsatt på og blomstrer som bare det. Er det ikke fint?!

Jeg kom nettopp hjem fra ferie. Mens det var regn og blest og tolv grader her hjemme, lå jeg på en sandstrand under sydens sol og hørte på bølgene. Hellas er hardt rammet av finanskrisen, men bouganvillaen blomstret lilla, sjasminen sto med bristeferdige knopper og rosene var store som tinntallerkener likevel. Og mellom olivenlunder og duvende kornåkre blomstret ville, knallrøde valmuer.

Det var fint i Hellas, men det var fint å komme hjem til epleblomster og duftende syriner også. Borte bra, men hjemme best!

Ellers kan jeg reklamere med at det kommer en slags oppsummering av The 52 Pair Plunge om ikke så lenge - altså Knitalongen der vi skulle strikke 52 par sokker på et år. Det rakk ikke jeg, men jeg har strikket en hel haug med sokker, rundt 30 par, og det er jeg i grunnen veldig fornøyd med. Så følg med - så snart alle tråder er festet og alle sokker fotografert kommer det en snutt om det.

Ha en fin uke!

Påskegult...

På pinnene akkurat nå: Påskegule sokker i silkemykt Marilyn-garn fra Chili Gredelin. Aftenposten spår strålende påskesol, lego-kyllingene har kommet frem fra den gule esken med påskepynt - og sola skinner!

Oppskriften er Cookie As Monkey, som er strikket i utrolige 14 000 eksemplarer på Ravelry (hvorav ett av dem av meg). Det må vel være bortimot rekord vel? Først begynte jeg på en tåa-opp-sokk, men dette garnet ville absolutt bli Monkey-sokker, så da måtte jeg rekke opp og starte på nytt. Gult er kult, uansett.

Ellers hadde jeg tenkt å få Beatnik-genseren ferdig i påsken - den har nå tatt utrolig lang tid, den genseren, og jeg vil få den ferdig og begynne på andre prosjekter i køen.

Håper påskesola skinner på deg også!

På Kvinnedagen...

Gratulerer med dagen, alle medsøstre!

På denne dag strikker jeg rødstrømper, og tenker på alle de som gikk i bresjen for at vi skulle få en likestilt og bedre hverdag, våre formødre som bare kunne drømme om lik rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, kvinner i alle styrer og rett til ammepauser - med lønn.

Kvinnedagen ble markert første gang i 1909,  i Norge i 1915, i første omgang for å kjempe for kvinnelig stemmerett. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, mens Sveits fikk det først i 1971. Siden har våre formødre kjempet igjennom mange små og store endringer, bit for bit, ting som vi tar som en selvfølge i dag men som til sammen har forandret vår hverdag og gitt oss bedre liv. Vi har mye å være takknemlige for.

På en dag som denne er det fort gjort å bli litt melankolsk - ett år har gått siden sist vi feiret Kvinnedagen, og Annepålandet har blitt et år eldre - for jeg er født på denne dag, klokken halv ti om formiddagen, for nøyaktig femti år siden. Det er vanskelig å bli femti år når man ikke helt har greid å følge med inni hodet sitt. Det er et barn i oss alle, og når jeg sitter her og ser på falmede bilder fra Begynnelsen, virker det så kjent. Var det ikke i går jeg satt der med mor i blomsterenga? Var det ikke nå nettopp vi satt der og smilte så fornøyd, i et hav av timotei og smørblomster og rødkløver, mens fluene surret og kuene beitet, med skigarden i bakgrunnen og bringebær i krattet? Hvor ble det av alle årene egentlig, de som har falmet bildet?

Det er som Dattera sa, da hun var på størrelse med meg her på bildet og skulle forklare at tiden gikk: "Årene ble for mange!" På en dag som denne føles det nettopp sånn - årene ble for mange. Det er overveldende. Heldigvis har jeg mange fine, om enn falmede, bilder og mange gode minner og mye å være takknemlig for.

Og heldigvis, nylig leste jeg disse bevingede ord inne på Facebook, det var den humoristiske Niesen min som kunne opplyse følgende: Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Så det er all grunn til å feire, så snart mimringen er unnagjort. Nå skal jeg heise flagget og gå ut og feire Kvinnedagen med min gode venn I, vi skal spise lunsj og utveksle livserfaringer (eller skravle og kose oss, som det også kalles). Og her er noen favoritter fra min rikholdige samling av visdomsord til hverdag og fest:

En krok av ditt hjerte er alltid 20 år.
Som regel kommer alderens klokskap for sent - livets dumheter er allerede begått...
Alder er som å bestige et fjell - man blir nok litt andpusten, men får mye bedre utsikt.
Gled deg over hvert eneste lys på kaken. Det er grunn til å feire alt det liv du har blitt tildelt!

Ha en fin Kvinnedag!

Stripete...

For en stund siden hadde jeg en garnfargings-raptus. Det var veldig gøy, og jeg farget og farget og kunne nok ha holdt på enda, men for at jeg ikke skulle drukne i hjemmefarget garn, bestemte jeg at jeg måtte strikke opp det jeg hadde farget allerede, før jeg fikk eksperimentere videre. Ganske strengt, til meg å være. (Er du interessert i å lese om garnfarging - sjekk under Etiketter nede i høyremargen, under Farging).

Det har ikke gått så fort med den strikkingen, men det kommer seg. Jeg farget for eksempel dette garnet:

18 små nøster i ymse nyanser turkis og grønt, farget med konditorfarge i mikrobølgeovn, på en base av ufarget Zitron Trekking, til sammen 107 gram. Dette er et høyst ordinært, tynt sokkegarn, ull med et snev av nylon. Jeg har ikke etiketten, men tipper at det er rundt 400 meter pr 100 gram, altså vanlig tynt garn til pinner 2,5.

Jeg lurte fælt på hva jeg skulle strikke av dette garnet. Fargene er så fine (i hvert fall noen av dem...), og jeg ville gjerne strikke noe der fargene fikk komme til sin rett og spille hovedrollen. Mens funderingene pågikk, lå garnet og modnet og var i ferd med å bli årgangsgarn, inntil Pinneguri skrev om disse strømpene på bloggen sin midt i verste vinterkulda. Lange strømper hørtes deilig ut - det ville jeg også ha!

Nå ble ikke mine strømper så veldig lange - garnet holdt ikke til det. Faktisk kan de vel heller kalles sokker. Men jeg syns de ble fine jeg -

De er strikket fra tåa og opp - med Judy's Magic Cast-on, flat tå, short-row-hæl og massevis av striper.

Og de ble jo nesten like... Jeg la inn litt ribbestrikk hist og pist, for at sokkene skulle sitte godt på foten. Og det gjør de...

... selv om  jeg ikke er så veldig glad i short-rows-hæler. Syns det blir litt trang og snuppete over vristen - men med en ekstra kile under foten gikk det bedre. Og alt i alt ble jeg veldig fornøyd med sokkene/strømpene. Hver smitt og smule av garnet gikk med. Disse beholder jeg selv!

Dette er sokker nr 27 i 52-pair-plønsjen, og jeg innser at jeg ikke kommer til å nå 52 par. Jeg er slett ikke lei av sokker, men det er så mye annet jeg vil strikke også - fine luer, massevis av votter, en Beatnik-genser, en Dark and Stormy-jakke, et utall UFO-er etc etc. Og hekle - det er masse jeg har lyst til å hekle også. Så jeg satser på 30 par sokker i stedet, syns det er et helt ok sokke-årsverk. For øvrig vil jeg si TUSEN TAKK!!! til alle dere som har heiet på meg, men jeg kommer altså ikke helt i mål her. Ønsker hver i sær en finfin kveld uansett!

Dilla på lilla...

Jeg har strikket på bestilling - pulsvarmere og sokker:

Det er lenge siden jeg har strikket med perler - jeg hadde helt glemt hvor morsomt det var. Nå fikk jeg litt lyst til å strikke flere. Kanskje et par laaange pulsvarmere til meg selv? Kanskje det blir fint med glattstrikk også, eller må det være rillestrikk for å holde perlene på plass? Kanskje en blondekant nederst? Mulighetene er mange, og det er mye enklere enn det ser ut for. Jeg har sett at mange hekler perlene på underveis, men jeg foretrekker å tre dem på før start, jeg innbiller meg at det må være raskere. Smak og behag. Disse er strikket i Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka, i en lilla farge som har gått ut, tror jeg. Det er ikke mye garn som skal til - en slant på 25-30 gram holder. Perlene er fra Gütermann. Oppskrift fra "Perler på pulsen" av Kirsten Rømcke og Nina Granlund Sæther, en av de første strikkebøkene jeg kjøpte, faktisk. Boka ble gitt ut av Norges Husflidslag i 2000.

Pluss et par helt ordinære raggsokker, med vrangbord over foten, forsterket hæl, kilehæl og stjernetå. Størrelse 10 år. Strikket på pinner 3 i Viking Sportsragg, et helt ok raggsokkgarn i en finfin melert blålilla farge (litt mer lilla enn det ser ut for på bildet - i virkeligheten, i dagslys, er faktisk pulsvarmerne og sokkene nesten samme farge, utrolig nok).

Morsomt gjensyn med perler.

Ha en flott fredag!

The Tinka socks... og en liten hundeskole...

Det er veldig gøy å farge garn - alle burde prøve det!
For en god stund siden hadde jeg en garn-fargings-raptus, der jeg blant annet farget garn med diverse remedier fra kjøkkenskapet. Frister det å prøve, kan du lese mer om mine erfaringer her, eller du kan klikke på farging under Etiketter nederst i høyremargen og få opp alt jeg har skrevet om emnet.

Jeg farget blant annet med kaffe, og fikk en slags lysebrun kaffe-med-melk-i ut av det. Og hva bruker man snaue 40 gram lysebrunt garn til???

Garnet ble liggende i nesten to år. Så flyttet Tinka inn, en nusselig, liten sort og brun hvalp:

Tinka er en Cavalier King Charles Spaniel. Denne rasen finnes i fire fargevarianter:
(1) Ensfarget brun ("Ruby", eller rubinrød, på fagspråket),
(2) Hvit og brun ("Blenheim" på fagspråket, etter slottet Blenheim i England som avlet på disse fargene. Dette er den mest vanlige fargevarianten, tror jeg, eller i hvert fall den jeg har sett mest av),
(3) Hvit, brun og sort ("Tricolour", trefarget), og
(4) Sort og brun ("Black and Tan").

Tinka er altså Black and Tan - og tan-en er akkurat samme farge som det brune garnet jeg farget! Garnet har ligget dypt begravet i garnlageret mitt i snart to år, så hvordan jeg kom på dette, kan man sannelig lure på. Underbevissthetens veier er uransakelige.

Så da ble det sokker da - i black and tan, sort og brunt. Det sorte garnet lå også på lager, Austerman Step Classic heter det, og er et helt greit standard sokkegarn, omtrent som Opal og Regia og lignende arbeidshester. Det brune var ubleket Zitron Trekking, før det ble brunt og diverse andre farger. Garnene har samme løpelengde, 420m/100g, og er strikket på pinner 2,5 fra tåa og opp. Jeg la opp med Judy's Magic Cast On (veldig bra beskrivelse!), og strikket Fru Darts sokker fra tåa og opp. Jeg vet ikke hvem fru Dart er, men sokkeoppskriften hennes er utmerket - jeg har strikket den før også, den er enkel og grei og gir perfekt passform. Jeg er veldig striks på dette med passform, nærmest et petimeter - sitter ikke sokken som et skudd, blir den rekket opp hos meg.


Så da har vi sokker som matcher bikkja:

Det var en strevsom fotoseanse med Dattera og Tinka i romjula. Dattera oppførte seg fint, men ikke bikkja. Jeg tror ikke hun forstod poenget. Jeg har lest at dersom du ikke får hunden din til å gjøre som du vil, er det ikke bikkja som er dum, men du selv som har mislykkes i å formidle til hunden din hva du mener. Jeg tar dette til etterretning, og i dag skal vi begynne på skolen, Tinka og jeg. Kveldsskole for valper - og deres eiere. Eller var det omvendt?

Fortsatt god onsdag!

25 par sokker og snart halvveis...

Midt i julestria deltok jeg i en KAL med Stephanie van der Lindens adventssokker. Timingen var kanskje ikke den beste, og sokkene ble ikke ferdige i adventstiden, men nå er de ferdige - og det er sokker nr 25 i 52-par-plønsjen.

Jeg holdt meg pent og veloppdragent til oppskriften. Skulle jeg strikket dem om igjen, ville jeg droppet den runde kanten øverst, som var mye arbeid i forhold til effekten, syns jeg, og heller laget en enkel og grei rullekant. Det ble litt mye sokk oppå vristen, men ellers er konstruksjonen fiffig og fin, og sitter usedvanlig fint over hælen og foten. Oppskriften heter Gaudete og skal visst legges ut for salg etter hvert.

Garnet er nytt for meg, Schoeller+Stahl Fortissima Alpaka, en blanding av 50% merino, 25% alpakka og 25% polyamid. Jeg har vært på utkikk etter et tynt alpakka sokkegarn, en tynnere variant av Sterk-garnet, og dette var absolutt en positiv overraskelse. Jeg fant det hos Mauds garn i Lillestrøm - det er deilig og mykt, godt å strikke med og ga et jevnt og fint resultat. Det blir flere sokker i dette garnet, ingen tvil om det - for jeg vil ha et par selv også. Det var Dattera som fikk disse - for etter å ha modellert oppå Muren-stolen, var det jo ikke tvil om at disse var som skapt for henne - myke og gode og med perfekt passform. Fargen er vakkert blågrå, nr 3012 "Jeans melert", og sokkene er strikket ovenfra og ned på pinner 2,5.

Ha en fin tirsdag!

Ubrukt...

Nytt år – nye muligheter! Helt ubrukt. Blanke ark og fargestifter, det er bare å sette i gang!

Du trodde kanskje dette var meg – i ny og bedre utgave i det nye året, 30 år yngre, 20 kilo lettere og veldig mye blondere? Feil. Bildet har jeg tyvlånt fra knitty, og dette er Beatnik-genseren, som jeg driver og strikker til Dattera nå. Dattera ville ha en lengre, mindre ettersittende og rettere utgave, og det tror jeg blir fint. Originalen er strikket av et ikke-ullgarn, som jeg aldri har hørt om før, mens jeg strikker i deilig, myk, 100% merinoull fra Abuelita/Pickles. Tror det blir bra, jeg. Etter hvert.

Planen er å få genseren ferdig fortere enn svint – mens det enda er kaldt og behov for tykke ullgensere. Øvrige planer for det nye året er å gjøre ferdig UFO-er, som jeg har en anselig mengde av, og fortsette å strikke sokker til 52-par-plungen. Det blir en liten innkjøpsstopp her, i hvert fall for en stund, og jeg planlegger å strikke opp litt av garnlageret mitt i 2011. Ikke alt – det rekker jeg aldri i verden på ett år, men litt. Jeg har for eksempel en hel bærepose stappfull av årgangs-Pt2 i flotte farger, antakelig nok til hundre par tovede votter, som jeg har tenkt å gå til angrep på så snart UFO-haugen er ekspedert. Akk ja, det er mye å gripe fatt i, men jeg tar det etter hvert som året skrider frem. Januar er for Beatnik og UFO-er.

For øvrig har jeg ingen nyttårsforsetter – jeg er dårlig på sånt, annet enn at jeg skal bli et bedre menneske så klart, men det jobber jeg med hele tiden, så det er egentlig ikke noe nyttårsforsett. Jeg skal selvfølgelig bli sunnere, slankere og trene mer i 2011 – og der har jeg mye å gå på. Jeg skal begynne med yoga igjen. Yoga og strikking er en bra kombinasjon – strikking sliter på nakke, skuldre og armer, yoga bygger det opp igjen. Litt yoga er bra for kroppen – mye yoga er bra for sjelen også. Jeg begynner forsiktig med litt i første omgang. Ellers har jeg ikke så mange planer – jeg tar det som det kommer, lever etter innfallsmetoden, koser meg med strikkingen og lever i nuet – etter følgende fine bruksanvisning:

At leve i nuet er livets teknikk -
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu som gikk,
og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
éngang for altid er d e t t e.
                                                Piet Hein

Ønsker deg en fin Uke 1!

Fortsatt en strikkeblogg...

Dette er fortsatt en strikkeblogg, i tilfelle noen lurte. Jeg strikker fortsatt sokker, og jeg er fortsatt med i 52 Pair Plunge på Ravelry, der vi skal strikke 52 par sokker i løpet av et år. Heldigvis er fristen ikke 1. januar, men 1. juni. Likevel ligger jeg tynt an. Det må nok bli en del kjappe raggsokker i tiden fremover, skal jeg komme i mål. Og jeg som heller ville strikke Pinneguris langstrømper på pinner nr 2, Nightinggalestrømpene som sikkert tar en evighet, selbustrømper, Badegakksokker og mange andre morsomme – og tidkrevende - oppskrifter! Akk ja, sånn er livet. Jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…

Uansett, her er sokker nummer 23 og 24 – julegaver begge to, men jeg sier ikke til hvem! Begge er strikket i Sterk (40% merinoull, 40% alpakka og 20% nylon), som gir utrolig myke og deilige, tykke sokker. Sterk-garnet har så fine farger, som blir mye finere ferdig strikket enn de er på nøstet.

De turkise (turkis melert, farge 814, veldig fin!) er Blueberry Waffles, strikket på pinne 3,5, damestørrelse. De grå (farge 807, veldig fin den også!) med litt restegarn i kantene er helt vanlige sokker, med 2r 2vr-vrangbord, forsterket hæl med kilefelling og stjernetå, i herrestørrelse.

Og her er par nummer 25 – Stephanie van der Lindens adventssokker. En bit av oppskriften hver fredag i adventstiden, så vil vi være i mål til julaften. Jeg er litt på etterskudd – skulle vel strengt tatt vært godt i gang med foten nå. Men – jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…

I dag er det Luciadagen, men siden dette er en strikkeblogg, overlater jeg til deg om du vil utvide din Lucia-horisont. I så fall kan du lese mer om den sicilianske martyren Lucia, som ble drept for sin tro på 300-tallet, her. Her får du også forklaringen på hvorfor det er stjernegutter med på laget, noe jeg alltid har lurt på. Her til lands er Luciafeiring mest en barnehage- og småskoleaktivitet, men i Sverige tar de Lucia på alvor.
 

På Luciadagen må vi selvsagt ha Lussekatter. Men – de har ingenting med Lucia å gjøre – og vil du utvide din Lussekatt-horisont, kan du lese mer om det her. Jeg elsker gjærbakst, og baker mine lussekatter etter en oppskrift fra et gammelt ukeblad  – og på Trines mektige matblogg står akkurat samme oppskriften, om du har lyst til å prøve. Anbefales! Ha en fin Luciadag!

Sokker nummer 21...

Jeg har jo nesten ikke tid til å strikke sokker mer, jeg som har så mye annet på pinnene - votter, luer og gensere. Etter å ha hatt et alvorlig anfall av startsyken for en tid tilbake, bedriver jeg nå en avansert form for synkronstrikking - flere parallelle prosjekter på én gang. Strikker litt på det ene, litt på det andre, og får dermed sjelden noe ferdig. Men sokker nr 21 er ferdige:

Jeg tenker som så, at skulle jeg ikke rekke å strikke 52 sokker på et år, så har ingen skade skjedd. Tvert imot - jeg har jo uansett fått strikket 21 par sokker, eller 25 eller 40 eller hvor mange det nå måtte bli. For å følge en fornuftig fremdriftsplan, burde jeg ha hatt ferdig rundt 24 par nå, så det er enda håp! For å holde meg sånn noenlunde til ruta, er tiden inne for litt kjapp raggsokkstrikk på tykke pinner, og ikke de mer tidkrevende bunadstrømpene, selbustrømpene og diverse andre fjonge sokker som var min opprinnelige plan. Men at raggsokker er en nyttig ting, kan ingen komme fra. Så uansett hvordan vi vrir og vender på det, blir det positivt. Men kom gjerne med oppmuntrende tilrop - det kommer alltid godt med!!!

Nummer 21 er helt vanlige sokker med vrangbord, forsterket hæl og stjernetå, til hverdagsbruk til jeans og joggesko, på tur med bikkja i skogen. Jeg har stor sans for helt vanlige hæler med kilefelling og felling på sidene av foten, det gir best passform, og jeg er en passformfreak når det gjelder sokker. Jeg er også veldig glad i forsterket hæl, som jeg har forklart her. Denne gangen prøvde jeg en slags perlestrikkvariant, som du kanskje kan se på det øverste bildet. Er litt usikker på hvilken av de to variantene jeg foretrekker - time will show.

Sokkene er strikket ovenfra og ned med pinner 2,5, som jeg nesten alltid bruker til tynne sokker. Jeg liker 2,5, det passer håndlaget mitt. Garnet er Opal Hundertwasser, kjøpt hos Mauds Garn i den nye butikken i Lillestrøm. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av flerfargede sokkegarn, men jeg gjør visse unntak. Opal og Regia er greie garn til hverdagssokker - sokker av dette garnet bare varer og varer, de tåler til og med skarpe valpetenner, noe som er viktig for meg akkurat nå. Ellers syns jeg at Opal er litt hardt og "hyssing"aktig, men fargene er fine! Jeg har sansen for Hundertwasser og fargene hans. Ja, jeg har til og med vært på en Hundertwasser-utstiling og opplevd kunstverkene laiv. Jeg ble også fascinert av hvordan han blandet ulike teknikker i samme bilde. Akkurat dette garnet er basert på bildet "Regentag auf Liebe Wellen". Du kan lese mer om garnet og kunstneren hos Mauds garn.

Nå skal jeg strikke Beatnik-genseren til Dattera, og deretter to ullbukser til tvillingtantebarna på ca tre år. Noen forslag til oppskrift? Hva er den aller, aller beste ullbukseoppskriften til treåringer?

Den lille sorte...

Den lille sorte hunden har flyttet inn, og ingen ting blir helt som før hos Annepålandet. Hun er veldig glad i ullsokker. Sannelig bra at jeg skal strikke 52 par... Her er det 19. paret - "Burning Rings of Fire" av Kirsten Kapur:

Det er en enkel og grei oppskrift med veldig fin passform, en slags light-versjon av de mer berømte Mojo-sokkene, som har florert på mange blogger. Begge er gratis-oppskrifter, men jeg brukte strengt tatt ingen oppskrift her, jeg bare strikket etter bildet, en ganske vanlig ribbesokk med "burning rings of fire" rundt ankelen. Det er samme designer som står bak Mysteriesokkene jeg og mange andre holder på med nå i oktober - de har forresten fått hæl på seg siden sist, men jeg har ikke tatt noe bilde (bare bikkje-bilder her nå...).
Garn: Blissfull Sock fra Impulse of Delight, i den fine, brune "Beary Surprise", som er en av de fineste fargene i det rike fargespekteret til denne kanadiske garnfargeren, syns jeg. Liker du spennende, litt annerledes farger med utgangspunkt i naturen selv, er det mye spennende å velge i her. (Og forøvrig hadde hun nettopp et stort garnsalg på hele sortimentet, så "fansen" kunne fråtse fritt, men det er visst over nå, dessverre). Dette garnet er i Bluefaced Leicester, som er ørlite mer "lubbent" enn f eks merino sokkegarn. Eller som jeg har lært meg at det heter på engelsk - det har mer "halo".

Og nå må jeg ut med hunden, så hun ikke tisser på gulvet. Igjen. Ha en fin mandagskveld, eller tirsdag, eller onsdag, alt ettersom når du er innom her !

Rapport på en fredag...

1. Julekuler  Dette er tydeligvis en bok som mange elsker å hate. Det er bra med litt engasjement, så stå på, damer! Ja, for det er visst bare damer i dette julekoret – de eneste mennene involvert er Arne og Carlos selv. Her er svar på noen julekulespørsmål jeg har fått:

Det var ikke vanskelig å strikke en julekule. Har du strikket en selbuvott e.l., er dette ren plankekjøring. Men det er jo smått, og dermed litt knotete. Jeg har noen fine, korte strikkepinner som jeg brukte.

Kula er fylt med ullflor fra Rauma, det samme som de har brukt i boka. Jeg kjente ikke til det fra før, men det ligner på vanlig bomulls- og polyestervatt, bare at dette er 100% ull – og det lukter så godt av sau. Kuler strikket av 100% ullgarn, med 100% ullfyll, 100% bomullssnor og 100% metallknapp (tinn??) blir finest på min julegran av 100% norwegian wood, syns jeg. Ullfloren fås på Husfliden – jeg kjøpte min på Strømmen Husflid. Finnes i flere farger, jeg brukte naturhvit.

Knappen har hempe bakpå, sånn som det er på kofteknapper. (Heter det hempe, forresten, den metalløkka bakpå knapper, eller har den et annet navn på fagspråket?) Jeg tredde knappen inn på snora, midt på, og tredde snora gjennom kula fra bunnen og opp. Deretter sydde jeg sammen i bunnen, og justerte det så knappen ligger fint utenpå, og så det ble helt tett rundt. Så forsøkte jeg etter beste evne å holde snora midt inni kula, mens jeg stappet ullfloret inn gjennom hullet i toppen. Det var strengt tatt litt knotete, men jeg dyttet inn floret med en heklenål og passet på at det ble lett og luftig og ikke klumpet seg. Det skal være akkurat passe hardt/løst (noe upresis beskrivelse, men men). Så sydde jeg igjen i toppen, knøyt en knute øverst på hempa så den ble passe lang, og dett var dett.

Bånd og knapp kjøpte jeg også på Husfliden. Prøvde å finne en knapp med gris på, men det hadde de ikke. Men jeg kjøpte reinsdyrtinnknapp til reinsdyrrkula og åttebladrosetinnknapp til åttebladrosekula – så dette blir så fint så. Jeg merker at kreativiteten bobler over mot det barnslige når jeg driver med sånt… og det elsker jeg – tjoho, det bor et barn i oss alle!

Og nei, jeg kommer ikke til å produsere for salg! Det er vel ikke lov en gang, antar jeg. Historien var at Arne og Carlos designet en julekolleksjon for et japansk firma, og denne inkluderte julekuler – alt ferdigstrikket. Dette ble solgt i motemetropoler rundt på kloden, til stive priser, som seg hør og bør. Og det var da, da de så at julekulene fikk ben å gå på, at Arne og Carlos fant ut at dette kunne jo folk strikke selv, og så lagde de denne boka. Boka er veldig sjarmerende, med mange fine bilder – så den kan like gjerne brukes som en bla-i-bok for den som har sansen for nostalgisk interiør, gamle strikkemønstre og julekos.

PS: Nå kan du rapportere julekula inn på Ravelry. Pattern = Julekuler.


2. 52-par-sokker-knitalongen  Jada jada, jeg strikker fortsatt sokker. Noen tar lang tid, mens andre går unna i en fei. Her er nr 18 – barnesokker ca str 6-8 år, av Sisu restegarn. Enkelt og greit.

3. Mysteriesokkene  Clue nr 2 – leggen (eller hva kalles det på norsk, det mellom vrangborden og hælen? Benet?) ble publisert i dag, og nå går jeg og strikker. Ha en fin helg!

Monster...

Neida, jeg har slettes ikke glemt julegave-alongen!
Det føltes litt pussig å sitte og strikke julegaver i januar og februar, men nå kjennes det helt all right. Det er nemlig bare fire mnd. til jul! Og hvert år, når nettene blir lange og kulda setter inn og det begynner å dra seg til, så angrer jeg på at jeg ikke begynte litt før. Det er mulig jeg glemte å blogge julegaver i sommerferien, husker ikke helt jeg, men flere av sokkene jeg har strikket i det siste blir julegaver.

Og a propos sokker - nå har jeg gjort ferdig 17 par av de 52 jeg skal strikke på et år. Det er over 30% - på 25% av tiden. Siden jeg var økonom i et tidligere liv, blir jeg beroliget av slike statistikker. Og fortsatt har jeg flere par på pinnene.

Jeg hadde ingen anelse om at jeg var så interessert i sokker før jeg meldte meg på 52 Pair Plungen. Man oppdager sannelig stadig nye sider ved seg selv   =)  . Jeg har selvfølgelig sokke-surfet mye på nettet, og på Ravelry især, og lært bl.a. følgende om sokker:

Det er MANGE slags sokker! Vi har de gode gammeldagse raggsokkene for eksempel, dem strikkes det mange av her i det kalde nord. Så er det Plain Vanilla Socks (se forrige innlegg) - tynnere sokker i glattstrikk eller enkel ribbestrikk - gode arbeidshester i sokkegarderoben. Vi har sokker med hullmønster/blondestrikk, sokker med ymse maskemønster, sokker med fletter og mønsterstrikkede sokker i flere farger. Det er vi gode på her i Norge -  vi har jo vokst opp i en Selbu-tradisjon. Og sist, men ikke minst, har vi Monstersokker. 

Monstersokker hadde jeg aldri hørt om før jeg snublet over det på Ravelry. Det er sokker strikket av restegarn - fortrinnsvis glorete, flerfarget garn. Det er egne grupper for Monstersokker, og de er en studie verdt. Såvidt jeg har sett i farten, er monstersokker spesielt populært blant tyske strikkere. Das Bollverk, for eksempel, er en tysk sokkestrikkende ung mann som strikker de mest fantastisk fargerike sokker. Jeg er litt nysgjerrig på hvor han får tak i alt det fargerike garnet sitt. Av alle disse sokker blir det mye restegarn, og slik blir det monstersokker av. Trikset her er å strikke sokker av ulike rester uten at overgangene synes - det skal være glidende overganger så det ser ut som du har strikket av ett garn. Disse sokkene av Heather Sebastian er et godt eksempel på monstersokker.

Dette var det jo en lettelse å oppdage, for hva gjør man når man sitter med ymse glorete stash som ikke passer sammen? Jo, man sorterer for eksempel ut alt med blått i. Det øverste nøstet er rester fra sokkene i forrige innlegg, de andre nøstene er fra andre sokker i familiens samlinger. Man kan bli rent nostalgisk av mindre. Her er Sisu, Regia, Arwetta, Chili Gredelig og Projo - til sammen brukte jeg fire flerfargede og fire ensfargede slanter i disse sokkene. Og det var gøy å strikke monstersokker - kan anbefales! De skulle fortrinnsvis bli like, skjøtene skulle ikke synes og det skulle bli nok garn - det var mye å passe på underveis, og vips så var de ferdige. Syns de ble fine jeg! Og pluss i boka for å ha fått noe vettugt ut av 85 gram håpløse rester. Strikket på pinner 2,5, som vanlig.

Ja, det jeg egentlig forsøkte å si her, var at dette er mitt bidrag i julegave-alongen for august. Fortsatt god søndag!

Med kjærlighet i hver maske...

Du tror kanskje at jeg ikke har strikket noe i det siste, siden det har vært litt stille her på bloggen? Å joda, det har jeg nok. Ganske mye, faktisk. Men først må jeg fortelle om den fantastiske regnbuen jeg så i ettermiddag. Jeg har aldri sett en så kraftig regnbue før. Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store, og i dag regnet det ganske mye. Buen lå lavt over Groruddalen, som en portal, i tre etasjer, og det var lett å se både hvor den startet, og hvor den endte. Jeg burde ha tatt bilde av den, siden jeg har fått ny mobiltelefon med et kamera som visstnok skal være fantastisk (sa selgeren). Men siden jeg kjørte bil på riksvei 4, tenkte jeg det var best å fortsette med nettopp det. Én ting om gangen er lurt, i hvert fall når man kjører bil. Men tenk - så var jeg innom Sylkes fine blogg, og hun hatte tatt flotte bilder av akkurat den samme regnbuen, bare se. Er den ikke flott? Like fin hos henne som her hos meg, selv om vi bor langt fra hverandre.

Der regnbuen starter, står det en gryte med gull, det er noe alle vet. Siden regnbuen var så tydelig i dag, var det overhodet ikke noe problem å se hvor den startet, så jeg vurderte å stikke ned der og finne denne gryta, som alle snakker om. Men - mer problemer: Vanligvis starter jo regnbuen til høyre og går mot venstre, der den er litt svakere som regel. Men i dag var den like fin og flott hele veien, og jeg ble litt usikker på om den startet til høyre eller venstre? Mens jeg lurte på dette, sluttet det å regne, og regnbuen forsvant. Noen ganger lønner det seg å handle på impulsen, og ikke tenke så mye. Kort sagt, det ble ikke noe gull på meg i dag. Men jeg fikk i hvert fall sett tidenes regnbue!

Jeg har strikket sokker til Dattera. Helt plain vanilla socks, strikket av flerfarget Regia garn på pinner 2,5, hverken mer eller mindre. Jeg er generelt ikke så overbegeistret for flerfarget sokkegarn - likevel befinner det seg på uforklarlig vis flere sånne nøster i sokkegarnlageret mitt. Og sokkene er strikket med kjærlighet i hver maske! Hilsen Mamma.

Og på toppen av det hele: Ha en flott søndag!

Bringebær...

Bringebær:

Bringebærsyltetøy:

Bringebærsokker:

Sokkene er strikket i Summit Sock fra Impulse of Delight, et deilig og mykt sokkegarn
med 80% merino og 20% nylon, på pinner 2,5.
Fargen heter Alpenglow Extreme, men den kunne like godt hett Bringebærrød.
Øverst er en liten kant grønt i fargen Evergreens.

Bringebær"boblene" (herved er et nytt ord lansert) er fra Boblehuen til Vridd og Vrang.
Det var morsomt å strikke bobler! Utover det er sokken av enkleste sort, med vrangbord, forsterket hæl, glattstrikket fot og firedelt tåfelling. En god sokk å ha på bringebærtur i skogen!
Dette er sokk #15 - og enda har jeg flere sokker som ikke er blogget enda. Det tar aldri slutt...

Ha en fin fredag!

Flammende begjær...

Oppskrift: Flaming Desire av Anne Hanson
Garn: Zen Serenity Sock (80% merino, 10% kasjmir, 10% nylon), i fargen Rustic Red.
Garn og oppskrift kjøpt på Projos stand på Mauds strikkefestival i juni.
Pinner: 2,5
Modell: Datteras bein
Location: Annepålandets bakhage

Heftig tittel på et par sokker! Noen mønstre går veldig raskt å strikke. Flaming Desire, for eksempel, gikk unna i en fei under ferien i Stockholm. Garnet hadde jeg lest og hørt mye om, og det svarte absolutt til forventningene – nydelig farge, godt å strikke med, deilig og mykt. Dette er nøyaktig ”min” rødfarge, som jeg har lett etter så lenge – og jeg ser ikke bort fra at jeg kjøper mer og strikker meg et skjerf. Men jeg ble litt overrasket over at det var så mange hvite flekker – det hadde jeg ikke forventet av et garn i den prisklassen. Men siden fargen er så fin, er alt tilgitt.

Mønsteret var som sagt morsomt å strikke, men resultatet syns jeg ble litt kjedelig, og det kom ikke til sin rett med dette garnet heller. Sikkert finere i ensfarget garn. Men det ble veldig gode sokker! Hespet var på drøye 100 gram, og alt gikk med.

Varden fikk jeg inspirasjon til en sommer vi gikk mye i fjellet. Hele familien måtte slepe med seg stein hjem i sekken. Jeg ville gjerne hatt en stor varde – med rød T på – men inspirasjonen og lysten til å bære stein forsvant visst da høsten kom, og siden har det kokt bort i kålen. Nå har varden stått trofast i bakhagen vår i mange år – uten T på – og prøvd så godt den kan å skjule det stygge kumlokket over stoppekrana. De fine, lysegrønne mosetegningene har visst forsvunnet i snø og regn. På tide å fortsette vardebyggingen…

Og du, ha en finfin søndag!

Aber plötslich... Om blader + sokker...

Jeg har alltid vært veldig interessert i blader. Og trær. Da jeg var liten, hadde broren min og jeg hvert vårt klatretre – to høye, fine osper. De sto midt i hagen med fint utsyn utover landskapet, den ene litt større enn den andre, akkurat som broren min og jeg. Siden brorsen var størst, hadde han selvfølgelig det største treet. Jeg satt ofte i mitt lille tre og studerte bladene. Ospa har så fine, mørkegrønne blader, med blondekant, og kommer det et vindpust – og det gjør det jo titt i dette landet – så rasler det så fint og koselig i løvverket. På den grågrønne stammen vokste messinglav så gult som … gult. Gulere blir det ikke. Vi datt aldri ned. Moren min var praktisk anlagt – hun ga oss enkle regler og hint som var lette å huske: Du kan klatre så høyt at du kan ta rundt stammen med én hånd. Det fristet aldri å klatre lenger – vi skjønte jo hvorfor. Det er den hvitstammede bjerka poetene skrev om, som fotografene tok bilder av og som folk ville ha i alléene sine - men gi meg en osp!

Disse sokkene var mye enklere enn jeg hadde forutsett. Det er egentlig bare et par plain vanilla sokker, og dermed superraskt å strikke. Litt kabler/”stilker” hist og pist, og vips så er du ferdig – gjort på noen få kvelder. Én tråd å feste i hver ende.

Bladene strikkes for seg og sys på til slutt, og det tar visst flere uker. You-know-how-it-is – monteringen er alltid det som tar mest tid på et plagg. Men det var jo så enkelt det også! Og plötslich var de ferdige. Mine blader er nok ikke sydd på like perfekt som på originalen, for de er virkelig et praktfullt stykke arbeid. Men det holder i massevis – for de som av ulike årsaker måtte befinne seg på bakkenivå, har sikkert annet å foreta seg enn å studere prydsømmen min. Godt nok! Og skaperverket er heller ikke perfekt, det vet jo jeg, som har sittet i et tre og studert det i detalj i årevis. Det er litt av sjarmen, det.
 

Garn: Mere Sock (80% merino, 10% kasjmir, 10% nylon) fra Impulse of Delight, det gikk med 94 gram.
Farge: Dark Water – og som vanlig kommer ikke fargen ordentlig til sin rett på bildene. Grønt er utrolig vanskelig å fange på en vakker solskinnsdag i den grønne hagen. Men det er altså et utrolig vakkert fargespill i ulike grønntoner.

Pinner: Her har jeg tatt et stort skritt ut av ut av komfortsonen – og strikket med pinner 2,75 i stedet for 2,5 som jeg alltid gjør. Syns liksom 60 masker var litt lite (jfr oppskriften).
Oppskrift: Wunsch Blatt Socken av tyske Sonja Köhler. At oppskriften er på tysk, er egentlig ingen hindring, for her er det mest diagrammer og ingen veldig viktige meldinger i teksten, fant jeg ut etter å ha fått kyndig oversetterhjelp (tusen takk til de som hjalp meg her!!) – men det kan kanskje være praktisk å ha strikket en sokk eller to fra før, og å ha strikket kabler etter diagram.

Disse sokkene ble ferdige for en stund siden. Jeg ligger litt på etterskudd med bloggingen her. Det blir lett litt uvoversiktlig med så mange par sokker, så jeg må føre liste. Da jeg meldte meg på galskapen med å strikke 52 par sokker på et år, var jeg litt i tvil om det kom til å gå, men det ser jo lovende ut. Nå strikker jeg på par nummer 17 og 18. Og for hvert par jeg haker av på lista mi, dukker det opp minst fem til som ser spennende ut. Ha en fortsatt fin onsdag i regnværet!