Og det var februar...

Og dermed var februar 2014 over i historien. Som tiden flyr!
Først må vi snakke litt om været. Først var det snø, og vi hadde til og med noen timer med sol en dag! Men stort sett har det vært grått, grått og regn, regn - og nå har all snøen regnet bort. Stusselige greier. Bildet over er Anneplandets garasjetak, den dagen sola tittet frem noen timer - det var på mandag i vinterferien. Her i Akershus er vinterferien alltid i uke 8.

For øvrig var februar sterkt preget av OL i Sotsji - både sportslige krumspring og politisk debatt.
De fem olympiske ringene representerer forresten de fem verdensdeler - den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort Afrika, grønn Oseania og rød Amerika. Ringene ble lansert i 1913. (Wikipedia).

I februar arrangerte Pinneguri en Regnbue-KAL på Ravelry, der det ble strikket i regnbuefarger til den store gullmedaljen. I den forbindelse heklet jeg et teppe -

- som jeg har blogget om her og her og her. Det ble et baby-/barneteppe. Det kan tenkes at jeg hekler noen flere ruter etter hvert, men sikkert er det ikke. Og så heklet jeg -

- en gryteklut. Folk laget utrolig mye fint i denne KAL-en, se bare her. Veldig inspirerende!

Så var det den svenske UFO-KAL-en som jeg er med på. Planen var å strikke ferdig Blomekransen, og det har jeg gjort. Her ligger den til tørk på håndklær, og bildet er så som så. Jeg ble strålende fornøyd med genseren, den må få et eget blogginnlegg senere.

Sokkemysteriet til Kirsten Kapur ble avsluttet - men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg strikker og strikker - og har kommet mye lengre enn på bildet her. Fristen er 15. mars - så jeg har et hav av tid.

I februar ble luene jeg strikket i januar levert til Ahus - "Kjærlighet og varme på veien". Bli gjerne med!

Og litt av hvert annet jeg strikket i februar. Det som ikke har vært innom bloggen enda, kommer etter hvert.

Og det var Annepålandets februar. En stille måned, men med mye sport og strikking. Ha en riktig fin helg!

Da er vi klar...

Da var man klar for OL i Sotsji. Ørevarmer i Freestyle fra Dalegarn. Pinner nummer 4, 80 masker, samme struktur som i ørevarmeren her. Flagg fra kransekaka. Alt vel, nå mangler bare gullmedaljene.

Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde strikket opp alt Freestyle-garnet mitt, men der tok jeg feil, for plutselig dukket det opp noen nøster med mørkerød, hvitt og blått. Og det var jo fint, for nå er det OL og hva passer vel bedre da enn en ørevarmer i rødt, hvitt og blått? Mørkerødt, riktignok, men man tar hva man har, og det er en fin farge. Med flagg. Heia Norge!

Ha en riktig fin helg!

Litt fargeløst, liksom...

Vi var ute på tur her om dagen - bikkja, gemalen og jeg. Det var liksom litt fargeløst i de dype skoger.

Himmelen var hverken blå eller grå, bare fargeløs. 

Granene, som var grønne i sommer, var sorte nå, snøen skinnende hvit, nesten gjennomsiktig. 

Puddersnø var det, lette fnugg av snøkrystaller - og blåste du på dem, forsvant de ut i intet.

Strikket noen litt fargeløse luer som matcher.

Til venstre en Puno-lue, maken til denne. Blågrå og grå Puno på pinner nummer 5, ca 50 gram garn gikk med. Jeg har fått sansen for sånne luer i to etasjer. Og Puno er myk som smør og lett som en fjær.

Og enda en. Samme oppskrift, annet garn. Fikk restegarn fra LivV, tusen takk! To ulike typer, ulike fibre, ble til sammen nok til en lue. Gjestal Cortina Soft (ull) og Schachenmayr SMC Boston (akryl+ull) - som jeg fant ut, etter avanserte matematiske utgreiinger, ble 65% ull og 35% akryl til sammen. Og det er jo atskillig mye bedre enn i de fleste kjøpeluer, faktisk. Og lua ble veldig lett og fin.

Fikk garn til overs, akkurat nok til en ørevarmer. Her brukte jeg oppskriften på Hue med vri fra Litlo og Kalen. Funket utmerket til ørevarmer, bra stretch, og akkurat passe bred. Den tar jeg ratt selv, luene gir jeg bort. Kunne godt tenkt meg en Puno-lue, men  jeg har en skuff med luer fra før, det holder.

Ha en fin og fargerik dag!

Hva skjer i 2013 ?

Først vil jeg takke for alle besøk og kommentarer her på bloggen - tusen takk!

Besøkstallene stiger jevnt og trutt - det har de gjort siden bloggens spede begynnelsen.
Men antall kommentarer har plutselig skutt i været - selv om jeg har lagt til kommentarmoderering.
Det ble jeg dessverre nødt til å gjøre fordi det periodevis raser inn med søppel i kommentarfeltene. Før var det mest på gamle innlegg, men nå er det på nye innlegg også. Mest uskyldig snikreklame, heldigvis, men av og til er det av den mer grisete sorten. Men jeg vil bare ha kommentarer fra dere jeg - hyggelige strikkedamer (og -menn, men dem er det sannelig få av) - ikke alt mulig annet tull!
Så takk igjen!

Så lurer jeg på noe:
HVA SKJER I 2013?
Er det noen spennende KAL-er på gang? Eller andre utfordringer man burde få med seg?
Hva skal dere være med på til neste år?

Jeg har lett litt rundt på Ravelry, uten å finne noe særlig.
Skjer det noe spennende på forumene?


Det er ikke noe gøy med blogginnlegg uten bilder, derfor tok jeg med noen bilder fra tidligere i høst - som viser ull i bruk. Eller outfit-bilder som det også heter på bloggspråket. For en frossenpinn som meg blir livet bedre med ull, ingen tvil om det. Genseren på bildet, som såvidt kan skimtes under jakka, har jeg slitt nesten sønder og sammen - det er snart på tide å strikke en ny. Halsen (og her)er en gammel favoritt som jeg har brukt utrolig mye - i myk og varm alpakka. Ørevarmeren strikket jeg for hundre år siden - rettstrikket alpakka som jeg trodde ville utvide seg i det uendelige, men den har merkelig nok holdt fasongen (Misti alpakka fra DSA - fin kvalitet!). Sist, men absolutt ikke minst, fingerløysevottene - som er nye av året. De er jeg SÅ godt fornøyd med - bruker dem nesten hver eneste dag. De er så praktiske!

Man kan drikke kaffe med dem, for eksempel.

Og spise vafler. Nam! Dette er Liastuas supergode, nystekte vafler - anbefales!

Og lufte bikkja. Og plukke opp etter bikkja. Og ta telefonen. Og taste SMS-er. Og låse opp døra. Etc etc.
Alt sammen uten å ta vottene av og fryse. Så glemmer man dem heller ikke igjen noe sted. En genial oppfinnelse!

Det er mange som kvier seg for å strikke vanter og votter, har jeg skjønt. Kanskje en vante-skole her på bloggen til neste år??

Ønsker deg en finfin dag! Ta det lugnt i julestria!

Ørevarmertrikset...

Våren kom plutselig til Oslo-området, og vips så var det vekk med ulltøyet og frem med småsko og det som hører til. Her om dagen ble det satt ny varmerekord med 17 grader i Oslo, det er uvant på denne årstiden.

Men jeg rydder ikke bort alt ulltøyet enda. Fingervanter og ørevarmere kan vi nok plutselig få bruk for igjen - det er bare midten av mars.

I årenes løp har det blitt strikket/heklet utallige ørevarmere her i huset. Da Dattera gikk på ungdomsskolen, heklet hun ørevarmere av tykt garn i store mengder og solgte til venner for 20 kr stk. Det var vel strengt tatt dårlig butikk, men hun ble en racer til å hekle. Selv har jeg strikket en hel haug, i ymse varianter. Felles for dem alle er at de strekker seg i bruk, blir altfor store og etter hvert ubrukelige.

Det hjelper å strikke stramt, med tynnere pinner enn man ellers ville brukt, da blir det stødig og strekker seg mindre. Denne ørevarmeren strikket jeg i 2008, og det er en av dem som har overlevd i fin form og fasong. Teknikken er den samme som i My So Called Scarf. Det blir tett og fint og lite elastisk - passer utmerket til en ørevarmer. Den er strikket med dobbelt tråd Inca alpakka fra Rauma, og rundt kanten har jeg heklet med Cotton Viscose fra Drops.
(Jeg har strikket et par skjerf etter denne oppskriften også, mer om dem her).

Den er strikket som en lang remse og sydd sammen bak - og det er her ørevarmertrikset kommer inn:

Lang tråd i begynnelsen og slutten - og når man syr sammen, fester man ikke trådendene og klipper dem av, men knyter en knute med sløyfe på. Når/hvis ørevarmeren strekker seg i bruk - som de aller fleste ørevarmere gjør - er det lett som en plett å plukke opp sømmen og sy den inn en cm eller to.

Men i dag blir det tur i sola UTEN ørevarmer og MED solbriller. Ha en fin dag du også!