Det skinner en vintersol...

Det er vinter nå. Dagene er bleke. Sola titter bare såvidt frem over kanten, før hun går og legger seg igjen.

Det er bare såvidt frost.

Vi går til skogen. Når det er blå led-lys på einerbusken og lyslenker på den lille broa ved tjernet, ja da er det jul i nabolaget!

Det er allerede is på tjernet. Tinka husker ikke snøen som falt i fjor, og tripper forvirret utpå for å hente en pinne. Stor undring - hun kan GÅ på vannet! (Det kan ikke jeg).

Når isen fryser, dannes underlige formasjoner. 

Hvem trenger vel juledekorasjoner innomhus, når man har sånn pryd som dette i sin daglige skog, skulle bildeteksten ha vært her - med islagt tjern, mosegrodde stubber og lyng, ja til og med tyttebær! Så kom Tinka tråkkende inn i bildet og begynte å spise tørt gress. Og posere, det ville hun ikke. Hun er ganske bestemt, den jenta.

Vi traff et troll. Tinka er ganske skvetten av seg. Ikke redd, men skvetten. Jeg er mest redd. Jeg liker ikke å gå i skogen alene. Godt jeg har Tinka til å passe på meg!

Det skinner en vintersol i det fjerne. Sommeren forsvant så umerkelig i år, plutselig var det vinter.

Håper du får en fin vinterdag!

Engler i snøen...

Får vel fyre opp julestrmingen litt vel? En dag det var sol, var Tinka og jeg på tur i skogen. Inn her gikk vi - mot det blå lyset i det fjerne.

Blå himmel er den reneste medisin for kropp og sjel - akkurat hva vi trengte akkurat nå.

Mens jeg brukte det sjeldne dagslyset til å ta bilder, snuffet Tinka rundt i landskapet. Lagde engler i snøen, kanskje? Det er litt stille hjemme for Tinka nå, og hun gleder seg veldig til Sønnen og Dattera kommer hjem på juleferie. Det gjør vi alle. De kommer hvert øyeblikk nå.

Blekblå himmel, minus to og 5-10 cm snø. Det var vakkert så lenge det varte.

Perlemorskyer over Oslo.

Vi var ikke ute så lenge. I tre-tiden gikk sola ned. Mens tåka seg inn over by og land, lagde den lave vintersola et spektakulært lysshow som avslutning på en vakker vinterdag.

Pasteller...

November og desember er så fargeløse og grå. Og så - på klare dager - dette merkelige, rosa lyset.

Jeg har strikket i pasteller også. Da min gode strikkevenn LivF flyttet i fjor, ryddet hun i garnet sitt og ga meg en hel pose med flott garn - både rester og nye nøster. Det var blant annet tre pastellfargede nøster med mykeste myke beige, rosa og hvitt. Det stod ikke noe navn på garnet, bare hva det inneholdt - 85% bomull og 15% kasjmir.

Det holdt akkurat til to luer. Mønsteret er Raituli, som jeg har brukt tidligere også. Veldig greit mønster, kler de fleste - og matcher naturen akkurat nå. Her brukte jeg pinner 3 og 3,5. Myke og gode, disse går til Ahus.

Ønsker deg en fin dag!

Litt fargeløst, liksom...

Vi var ute på tur her om dagen - bikkja, gemalen og jeg. Det var liksom litt fargeløst i de dype skoger.

Himmelen var hverken blå eller grå, bare fargeløs. 

Granene, som var grønne i sommer, var sorte nå, snøen skinnende hvit, nesten gjennomsiktig. 

Puddersnø var det, lette fnugg av snøkrystaller - og blåste du på dem, forsvant de ut i intet.

Strikket noen litt fargeløse luer som matcher.

Til venstre en Puno-lue, maken til denne. Blågrå og grå Puno på pinner nummer 5, ca 50 gram garn gikk med. Jeg har fått sansen for sånne luer i to etasjer. Og Puno er myk som smør og lett som en fjær.

Og enda en. Samme oppskrift, annet garn. Fikk restegarn fra LivV, tusen takk! To ulike typer, ulike fibre, ble til sammen nok til en lue. Gjestal Cortina Soft (ull) og Schachenmayr SMC Boston (akryl+ull) - som jeg fant ut, etter avanserte matematiske utgreiinger, ble 65% ull og 35% akryl til sammen. Og det er jo atskillig mye bedre enn i de fleste kjøpeluer, faktisk. Og lua ble veldig lett og fin.

Fikk garn til overs, akkurat nok til en ørevarmer. Her brukte jeg oppskriften på Hue med vri fra Litlo og Kalen. Funket utmerket til ørevarmer, bra stretch, og akkurat passe bred. Den tar jeg ratt selv, luene gir jeg bort. Kunne godt tenkt meg en Puno-lue, men  jeg har en skuff med luer fra før, det holder.

Ha en fin og fargerik dag!

Snø...

Joda, visst er jeg født med ski på beina.

Her er beviset. Annepålandet, fire år, midt på sekstitallet, muligens i mitt første skirenn. 

Jeg har gått mye på ski. I hele barndommen tråkket vi Lillomarka på kryss og tvers og tok Skiforeningens distansemerke i gull hver eneste vinter. Jeg har akt og sparket, jeg har kjørt slalom og telemark - ja, jeg har jo til og med produsert et alpinist-barn! 

Og likevel - jeg liker ikke vinter og snø. Jeg kan ikke fordra det, faktisk. 

Men én ting kan vi være enige om: Det er fint med snø. Det pynter opp.

Og snart er det vår.

Ha en finfin vinterdag!

(Bildene her er fra en søndag tidligere i januar - med sol og nysnø).

Å, disse vidunderlige...

Å, disse vidunderlige rosa vinterdager nå før jul

med snø på

stille

og med gule kanter

Gla'melding...

Da jeg våknet i dag morges, kunne jeg med glede konstatere at verden fortsatt består. Det var en god start på dagen.

Det gjelder å glede seg over de små ting når verdens undergang kanskje er nær. Som fine spirallys, for eksempel, som jeg kom over i en butikk forleden. Sånne har jeg ikke sett siden barndommens jul.

Ikke at jeg var så veldig bekymret. Maya-indianerne var fremsynte - de lagde en kalender som gikk hundrevis av år fremover, og ett sted måtte den jo stoppe. Og det ble tilfeldigvis 21. desember 2012. Ifølge Filofax-kalenderen min vil forøvrig verden bestå både i 2013 og 2014, og sannsynligvis enda lenger. Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, kan moder sikkert tenne alle lys og engler dale ned i skjul både til neste år og neste der igjen. Den som lever, får se.

Det er med kalenderlys som med pepperkaker - det som var så stas i begynnelsen av desember, blir liksom litt oppbrukt etter hvert. 

Da Tinka og jeg var ute på tur i går, på årets korteste dag, på en dag som ifølge pessimistene kunne ha blitt vår siste, var det et merkelig lys over landskapet. Jeg hadde ikke kamera med, og da jeg tok med kamera i dag for å fange det opp, var det bare en vanlig, gråhvit vinterdag igjen. Men i går - selv om det var i skumringstimen på årets mørkeste dag -  var det et underlig lys over by og land, nesten som sol, det var lysere enn på lenge. Man kunne jo nesten begynne å lure på om dommedag var nær. Utpå kvelden leste jeg på diverse blogger om vakkert lys både i nord og sør og vest. Det finnes sikkert en interessant meteorologisk forklaring på dette fenomenet - kanskje noen av dere vet?

Tinka og jeg gikk på tur til badevannet vårt i dag. Der var det stille - og hvitt.

Englebarna kommer hemmat til jul - Sønnen kom fra Wales i forrige uke og Dattera kommer fra Trondheim i kveld. Og mor strikker og pakker julegaver og tenker at det kunne kanskje vært greit å ha vasket litt til jul. Joda, jeg tror det blir en fin jul, jeg. Fin - og hvit.

Som dere kanskje har skjønt - jeg er veldig glad i trær med snø på. Spesielt nå oppunder jul. Og kanskje særlig nå som vi nettopp har overlevd verdens undergang. Jada.

Snart skal vi hente Dattera på stasjonen. Da passer det med litt vakker og matchende julemusikk:

http://www.youtube.com/watch?v=BpTouVICpE4

Ha en riktig god jul på dere, alle som er innom her på bloggen nå i en travel førjulstid!

Det blir hvit jul...

I fjor var det hvitt og fint i hele desember, men på julaften regnet snøen vekk. Vi får håpe det holder helt til mål i år. Det er i hvert fall hvitt ute nå!

Vi har hatt mange fine dager med sol og blå himmel, og Annepålandets morgenutsikt i retning Oslo er slett ikke å forakte på en iskald solskinnsdag.

Jeg har aldri sett så mange snøkrystaller som i desember i år. De er overalt - også på verandaen min...

... og på en husvegg i nabolaget.

Tinka og jeg var ute på tur i nattens mulm og mørke. Joda, det har snødd litt her på Østlandet også de siste dagene. I lavereliggende strøk er veiene saltet og skitne og sølete, men her oppe i høyden er det fortsatt rent og hvitt.

Vi gikk på tur til tjernet. Badesesongen er definitivt over for i år. Vannliljesesongen også. Nå er det stille her. Naboene har pyntet broen over bekken med lys - de lyser så vakkert opp gjennom snøen.
Skummelt, syns Tinka. Fint, syns jeg.

Julen er en lysfest midt i vintermørket. Det kjennes som vi trenger det akkurat nå.

Ønsker alle som er innom en fin førjulsdag!
Og til disse snøbilder - en snørelatert sang som bringer frem gamle minner:

http://www.youtube.com/watch?v=ubeVUnGQOIk

Dreaming of a white...

Hos Annepålandet ligger snøen dyp, og jeg deler gjerne litt på julestemningen.
Først må vi ha litt matchende musikk:

http://www.youtube.com/watch?v=GJSUT8Inl14

Og så noen bilder fra helgens tur. Det er mørkt ute nå, selv midt på dagen, og det er umulig å ta klare bilder, men jeg håper likevel du kan fornemme stemningen - myk, hvit snø, blå himmel, et snev av sol i tretoppene - og skogens ro. Det er nesten ingen farger. Og så dette merkelige desemberlyset.

Det er ikke sikkert den varer helt til jul, snøen, det vet vi ingenting om, men nå har den i hvert fall vært her - og vi har drømt om en white christmas.

Håper du får en fin dag midt i julestria!