Rødt, blått, gult og grønt...

Det er så mange flotte farger her i verden - men det enkle er ofte det beste, og det er veldig greit med rødt, blått, gult og grønt.

Røde tulipaner, for eksempel - nesten transparente, med solskinn tvers igjennom på en vakker vårdag.
Disse fikk jeg da vi hadde middagsgjester her om dagen. Det er så fint med tulipaner på en solskinnsdag!

Knallblå himmel på en helt vanlig tirsdag. Det er så deilig med fint vær igjen, etter en lang vinter med mørke, snø og regn. Da kan man finne på å ta bilde av plettfri himmel i ren skjær våryrhet!

Gullgul hestehov i grøftekanten. Mer vårlig enn dette blir det ikke! Beveger man seg ned i grøfta, er det mye fint å se - blant kvist og kvas og snøen fra i fjor.

Og sist, men ikke minst - det går fremover med Den Grønne. Jeg nøyer meg med et litt mindre bilde her - for ikke å eksponere Annepålandets do og dobbelthaker altfor meget. Merkelig at det skal være så kinkig å ta bilder av seg selv???  Men genseren passer! Det er jeg utrolig godt fornøyd med. For etter å ha strikket prøvelapp og målt både strikkefasthet og meg selv og alt burde gått på skinner - så passet ikke genseren i det hele tatt. Så da kastet jeg prøvelappen og målte ikke noe som helst, byttet pinnetykkelse og genserstørrelse og satte i gang på nytt på mitt sedvanlige tut- og kjør-vis. Og vips - så passer genseren så fint som bare det. Forstå det den som kan. Det er ganske merkelig.

Ønsker alle en riktig fin og flott torsdag!

Grått ute, grønt inne...

Ute er det grått, men inne er det grønt.
I dag var det høst, ingen tvil om det - med regn, blest og seks-syv grader.
På en dag som denne var det bare hundeeiere og treningsnarkomane som beveget seg utendørs. Godt man har litt ull på lur:

Gamle favoritter ble gravd ut av skapet: Halsen går på femte vinteren nå - et enkelt rør med ribbestrikk og dobbel Tynn Alpakka fra DSA - en tråd beige og en tråd håndmalt garn. Den har jeg brukt mye, den! Noen hevder at alpakka klør, men jeg tåler det meste og syns den er myk og deilig. Og varm!

De blå pulsvantene er Frøken Badegakks kabelvanter fra 2008 - strikket i Gjestal Superwash Sport til den nette sum av ca 25 kr, ifølge mine gamle notater fra før-Ravelry- og -bloggtider. Senere byttet de visst navn til Augusta, gratis oppskrift her. Veldig fine og elastiske, sitter som støpt på hånden. Anbefales på det aller varmeste - jeg har brukt og elsket mine i fire vintre, og de er like fine. Så jeg slapp å fryse i dag.

Men tilbake til grønt inne:

Grønn kopp: Gammel og god grønn kopp fra Egersund. Den har vært med på bloggen mang en gang tidligere - den er en favoritt i Annepålandets rikholdige koppesamling.
Grønn te: I koppen er det grønn te - souvernir-te fra London, kjøpt da vi var der sist høst. Den ser mer gulbrun enn grønn ut, men slik er det med China Gunpowder. Fint navn på en te - det skyldes at bladene er sammenrullet som små kuler så den minner om "gunpowder", eller krutt. Det er en veldig god te, og man behøver ikke dra helt til London for å kjøpe den, den fås hos de fleste teforhandlere og anbefales på det varmeste. Og husk at grønn te skal trekkes på 80 grader - den kan godt nytes litt lunken. Sunt er det også!
Grønn duk: Annepålandets grønne voksduk er visst med på nesten alle bildene her på bloggen - antakelig er den en av internetts mest ekponerte voksduker. Kjøpt på Kremmerhuset for lenge siden. Stygg, men fin!
Og sist, men slett ikke minst: Grønt strikketøy.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har noen flotte og gavmilde blogglesere! Rett som det er, dumper det et garnnøste eller tre ned i postkassa mi. Nylig fikk jeg grønt sokkegarn fra Liv (uten blogg). Det skal bli noen sprelske, grønne sokker - som matcher perfekt med resten på bildet. Ikke hver dag man har sokker og duk som matcher ...  :-)

Og apropos grønt: I januar skrev jeg om dette emaljesmykket (tredje bildet ovenfra). Etter hvert fikk jeg vite at det var produsert hos Opro produkter i Oslo. Nå er anhengene satt i produksjon igjen, og selges fra denne nettbutikken. Syns de er så fine!

Nå håper vi på en blå søndag! Forhåpentligvis med like fint vær som på fredag, da Kjære Mor og jeg var på tur på gamle trakter. Ingen ting er som en høstdag i skogen med klar, skarp luft. Det er godt for kropp og sjel.

God søndag til alle som er innom!

Sikre vårtegn...

Det er vår i skogen. Stokkendene som jeg traff for noen uker siden, har avsluttet badeferien for denne gang og er ikke å se. De ligger vel ute i buskene og ruger på harde livet, tenker jeg.

I stedet er tjernet fullt av frosk. De ligger i stabler og kvekker vellystig i vårsola - tett i tett, overalt. Om ikke lenge er tjernet fullt av små, raske rumpetroll. Det er umulig å få bilder av frosken, der den ligger og skvulper, i stedet blir det bilde av litt friskt bjørkeløv. Det finnes vel ikke noe mer vårlig enn vårgrønt bjørkeløv?

Langs tjernet er det huggorm i fleng - den spiser frosk, og holder seg fornuftig nok langs matfatet. Huggormen er vekselvarm og har ikke helt fått varmen i kroppen enda - den er langsom og dorsk og rekker ikke å flykte unna når folk og fe kommer tråkkende midt i løypa der den ligger og soler seg. Så angriper den i stedet - naboens hund har allerede fått årets første huggormbitt. Blir hunden bitt, merker du det med en gang, fortalte noen hundeeiere jeg møtte på dagens tur. Da må hunden bæres hjem, og så til veterinær. Godt man har en cavalier og ikke en grand danois, om uhellet skulle være ute...

Når det regner, går vi noen ganger tur på gangveiene i stedet for i skogen. Der har vi allerede funnet årets første iberiasnegler - eller brunskogsnegler, som visstnok er det korrekte norske navnet fra 2011. De ligger der på gangveien, særlig når det regner, og er det ekleste som fins. Jeg har hørt at hver snegle får 1200 avkom i løpet av sesongen. Når jeg står der med sneglen foran skotuppen og lurer på om jeg skal gidde å plukke den opp, om det gjør noen forskjell fra eller til, visualiserer jeg det for  mitt indre øye - 1200 feite, sleipe snegler der foran skotuppen min - og da blir valget lett. Jeg får jo der med lomma full av sorte hundeposer likevel - og ekspederer sneglene på samme vis som hundelorten. Hittil i år har jeg reddet omgivelsene fra 3600 ekle, slimete snegler. Grusomt og nådeløst. Jeg orker ikke krabbe rundt på asfalten og ta bilder av de ekle krypene, så i stedet blir bilde av friske granskudd - de dufter så himmelsk der ute i vårskogen, og minner om fjorårets store schläger her i bloggeland - nemlig granskuddsaft. Kanskje jeg skal lage det i år igjen, det var godt! Men det er litt tidlig enda.

Det ligger en eim av hønsemøkk over nabolaget på denne årstiden - til tross for at det ikke finnes en høne i mils omkrets. Det er våronn og hønsegjødsel og vårblomster i hagene. På onsdag satt vi i solveggen i 20 varmegrader med singlet på og ble solbrente, i går våknet vi til snø, som ble liggende til langt utpå dagen. Scillaen som blomstret så fornøyd her forleden, hang blåfrossent med hodet.

Men hva er dette? Bilder fra påskefjellet? Nei, dette er tatt gjennom Annepålandets takvindu i går, så snart snøværet hadde drevet vekk og sola tittet frem. Hvit snø, hvite skyer og knallblå himmel.

Jo, det merkes at det er vår. Ha en fin søndag!

Dager finns i alle farger...

--- sang Knutsen og Ludvigsen. I dag var det hvitt.

Helt hvitt - med strenge, svarte furuer og rim på. I går, derimot, var dagen lyseblå gjennom takvinduet. Fint!

For noen dager siden, på fredag, var den helt orange...

... og på lørdag så knallblå som det bare går an.

Det var en solbrilledag - kaldt og klart og blendende vakkert. En dag med utsikt -

- og tulipaner!  Man kan bli rent våryr av sånt - hadde det ikke vært for femten minus.

På mandag var det grått - og full snøstorm. En dag helt uten utsikt og solbriller. Som sagt - dager finns i alle farger, også grå.

Men i går - i går skinte sola atter inn på mitt frokostbord! Med fersk avis, fersk juice, grønn te og müssli på. Til og med melkekartongen matchet på en sånn dag - Tine melk fra gårder på Østlandet. På en sånn dag kan du få svaret på om du er livsnyter eller ikke (i tilfelle du lurte):
Livsnyteren ser sola, den lyseblå himmelen med rosaskjær, småfuggelen i hekken, diamantene i snøen - og ute kan du kjenne den friske lukten av kaldt vær og snø, og høre hvordan det knaser under støvlene når det er nok minusgrader.
Den flinke og arbeidssomme ser bare vinduene som burde vært pusset forlengst, og snøfonna som ligger igjen etter måkebilen.
Akk ja, du kan jo gjette hvor jeg havner...

Ja, i går var det lyseblått og fint. Tinka og jeg var ute på tur.

Tinka var travelt opptatt med å grave dype hull i snøen....

.. mens dagen gikk over i rosa dis....

... og deretter litt munchsk fargespill over hovedstaden...

... for så å runde det hele av med TO soler. Magisk.

Dager finns i alle farger   :-)


(Jeg har fått flere spørsmål om hvor jeg bor. Allers avslørte at jeg bor på Gjelleråsen, rett nord for Oslo. Alle bildene her er tatt fra min lille stue og i nabolaget omkring. Bildene med tak og piper på er tatt mot byen - på klare, blå dager kan vi se utover halve byen og fjorden. Tårnet på det rosa bildet er Røverkollen i Lillomarka. Nest siste bildet er Romsåsprofilen mot Oslo - som forsvant i tåka).

Blogger kommer og blogger går...

I dag blir bloggen min tre år. Utrolig, men sant. Og i går var det snøkrystaller på rekkverket ute. I dag har de  omkrystallisert seg og er ikke så fine mer. Sånn er det visst med snøkrystaller. I ettertid ser jeg jo at det hadde vært lurt å ha kameraet på stativ - det var iskaldt ute og jeg ble så skjælven på hånda, og dessuten er det ikke så ofte jeg lufter makroobjektivet.

Blomsterpiken hadde et flott innlegg om snøkrystaller her. Naturen er fascinerende!

Mange av bloggene jeg leste for noen år siden, er ikke mer i dag. Blogger kommer og blogger går. Det er forståelig. Men heldigvis - mange av de gamle schlägerne eksisterer fortsatt, og finnes rundt omkring i blogglista mi, litt nedi høyremargen.

Det blir ingen storstilt feiring av bloggjubileet. Formen er sånn halvveis for tiden, og jeg tar det rolig i påvente av bedre tider. Likevel - Tinka og jeg måtte ut på tur i kulda. Det var mye kaldere i fjor vinter - men da var vi vant til det. Vi gikk med nesa i sky og studerte makrellskyene - nok et snurrig, men vakkert naturfenomen. Makrellskyer er visstnok et gammelt værtegn som betyr at vi går mot dårligere vær. Det vil vi ikke ha noe av! Nå har det vært grått så lenge - bare grå striper på himmelskjerfet mitt i dagevis i strekk. Nå vil vi ha litt blått! Bilder av himmelskjerfet kommer i morgen - trur eg.

Ha en finfin kveld!

Grått...

Kun tre ting å si om været nutildags:

Trist...

Tristere...

Tristest.

Og dette skal liksom forestille fargebilder. Og her sitter jeg med nesa i en klut - som seg hør og bør på denne tiden av året. Og jeg som pleier å skryte av at jeg aldri blir forkjøla. Hovmod står for fall, jadda jadda. Stusselige greier.

Jeg bare lurer på én ting: Er det HØST nå, eller er det VINTER? Egentlig?

Du får like gjerne ha en fin fredag, like greit det!

Dagen blir ikke den samme uten...

Nordmenn elsker å snakke om været, og dagen blir ikke den samme uten litt værprat! Her i huset må vi ha med oss værmeldingen både på NRK og TV2, og er de veldig uenige, dobbeltsjekker vi med yr.no. Da kan vi sjekke været både her og på fjellet der Dattera bor, og evt. andre steder hvis noen skal på farten - dag for dag og time for time. Og Aftenpostens værside kan vi slett ikke være foruten.

Aftenposten er alltid optimistiske, særlig på lang sikt. Når kanonværet nærmer seg, modererer de seg gjerne litt. (Bildet er noen dager gammelt, bare sånn til orientering - i tilfelle noen ikke skulle kjenne seg igjen i denne værmeldingen). I tillegg til all verdens vær, er det også Solen opp og ned, og Pollenvarsel. Allerede nå er det or- og hasselpollen i moderate mengder på Østlandet, for eksempel. I tillegg er det Varmest, kaldest og våtest - og i går var det minus 18 på Verlegenhuken, så ikke klag. Sist, men ikke minst, pleier jeg å få med meg Verdt å vite:

Noen dager glemmer jeg helt å få med meg værmeldingen. Og snurrig nok - det blir vær allikevel...

Ønsker hver især en finfin uke! Det skal bli både lettskyet, delvis skyet, regn og sol, forresten.

Planet Earth...?

Hva er nå dette? Er det Jordkloden, vår egen lille planet, sett fra verdensrommet?

Eller er det et satelittbilde fra Meteorologisk Institutt, av skydekket over Østlandet?

Nei, det er Annepålandets takvindu mot verden – uvasket, uredigert og med snø på, i strålende ettermiddagssol. Så blå kan altså himmelen være en fin ettermiddag i februar.

Men ikke i dag – i dag er det grå skyer over by og land, og puddersnø i digre fnugg daler langsomt og fredelig ned fra oven. Definitivt en dag for strikketøy og glohet te innomhus.

God tirsdagskveld!

Rødstrømpe...

Underlig at jeg, som er født på selveste kvinnedagen, ikke har eid en eneste rødstrømpe i mitt liv? Og jeg som er så glad i rødt! Men nå er den saken ordnet - for her er mine nye rødstrømper:

Etter mye hardt arbeid greide Mannen i helgen å få gravd frem hagedøra. Nå kan vi sitte på en stol (men det er kun plass til én) på plattingen utenfor døra og nyte vårsol og blå himmel. Men det var en kjølig fornøyelse.

Vi har ingen ordentlig terrasse, og trappa ned til hagen og uteplassen der er fortsatt dekket av snø, snø, snø. Det er en trapp under her et sted:
Dette er rester fra innerst og nederst i garnarkivet - fra 90-tallet og deromkring. Der ligger det en bærepose med små og store nøster, rester og opprekksgarn i det man kan kalle hundremetersgarn, det vil si norsk sportsgarn med løpemeter +/- 100 meter pr 50 grams nøste. Det er - eller var i hvert fall på 90-tallet - den vanligste typen garn, den vi strikket Mariusgensere, Fanakofter, Setesdalsgensere og andre typer skigensere av her til lands. (Men NB: Det er ikke det som på internasjonalt kalles for "Sport", for det er litt tynnere igjen).

Men altså - norsk sportsgarn. Jeg hadde helt glemt hvor godt det var å strikke av - en nytelse, faktisk. Stødig, fast og fint. Veldig lett å strikke med. Ingen loing underveis. Ingen nupping etterpå. Hurra for norsk sportsgarn, sier nå jeg!! Jeg gravde frem alt fra den røde siden av fargesirkelen, og tenkte at dette ble nok et skikkelig jafs av garnlageret. Men sokkene veier bare 130 gram, så om jeg skal strikke lageret tomt, blir det nok ganske mange par sokker i tiden fremover, for å si det sånn...

Nå er jo ikke ullgarn det mest slitesterke til sokker, så hæl og tå strikket jeg i Perfect fra Sandnes, som er et forsterket sokkegarn. 100m/50g det også. Resten er Peer Gynt, Triplex (!!) og Smart fra Sandnes, og Heilo og Falk fra Dale, i åtte forskjellige farger, 110 trådender å feste. Man kan jo godt forstå hvorfor selvstripende sokkegarn har blitt en suksess...

Dette til tross, jeg tror ratt det blir et par blåstrømper også, for det var så mange fine blå og grønne farger oppi den posen. Pluss et bittelite nøste vakkert dyp petroleumsblått - siste rest etter de aller første vottene jeg strikket i Peer Gynt i fjerde klasse. De andre jentene strikket i rødt og blått, men jeg valgte den nydeligste fargen i skolens garnskap - det syns jeg fortsatt.

Dette ble gode, varme kosesokker for gulvkalde vinterkvelder, strikket etter standard oppskrift med 2r 2vr vrangbord, båndhæl og rund tå. Kjapt, trygt og billig, på pinner 3,5.

Vi har fortsatt en del snø her på bjerget. Siden vi bor så trangt og har vei på tre kanter, blir all snøen måkt inn i hagen vår. Den er fortsatt, etter en ukes tid med varmegrader, på høyde med hekken. Og hekken vår er kjempehøy, minst et par meter. Så det er ingen snarlige utsikter til snøklokker og strikking i hagen. Men sola skinner, og jeg har nye rødstrømper - det skal man ikke kimse av!

Ønsker alle en fin kveld!

Ny start...

Godt nytt år, godtfolk!
Takk for alle nyttårshilsener - og alle kommentarer i det hele tatt som dere har lagt igjen her på bloggen i året som gikk! Det varmer en bloggers hjerte.

Jula kom og gikk. Handelsstanden ville gjerne at vi skulle forberede oss i månedsvis - jo mer forberedelser, jo mer må vi jo handle inn. Og vips, så var det over. I ettertid kan man jo være glad man ikke overforberedte seg for noe som forsvant så fort igjen. Men det var hyggelig med jul. Det beste er jo at familien er samlet, at alle er glade og fornøyde og har det godt. Kanskje fikk ikke alle ALT de ønsket seg, men alle fikk mer enn nok, det er jeg sikker på.

Det ble jo en hvit jul. Alle ønsker seg jo White Christmas, med et lett snødryss på trærne og akkurat passe mye snø på bakken til at det er hvitt og rent over alt, men ikke mer enn at man kan gå ut i snøen og ta vakre hvite bilder av all herligheten - omtrent sånn:

Sånn var det i noen få dager før jul. Men det er jo ikke sånn det foregår her på bjerget, vettu. Når det først snør her, snør det gjerne en halvmeter i slengen. Gjerne flere dager på rad. Så føyker det litt, så man ikke finner igjen veien, i hvert fall ikke på første forsøk. DA kan vi snakke om Hvit Jul. Vi måkte mye snø i jula. Spesielt Dattera var flink til å måke. Hun var bare hjemom på ferie i noen få dager, men matematisk sett måkte hun veldig mange meter snø pr dag. Omtrent sånn - ikke lett å gå kjøkkenveien hos oss denne jula (dette skal forestille en trapp):

I november var jeg (som alle andre) sånn passe lei av regn og novembermørke, og hevdet hårdnakket at Norge måtte være et land for spesielt interesserte. Men nå, med vintersolverv og jul og tonnevis med snø og rosa solnedganger, er jeg betydelig mildere stemt. Nå må man vel være spesielt u-interessert for ikke å synes at dette er vakkert?

Vi kjørte Dattera tilbake til hybelen i romjula, og nyttårshelgen tilbragte vi til fjells. Det ble mye kjøring, vi passerte skog og dal og fjell - alt besnærende vakkert og snødekt, med sol over fjellheimen, rosa marmorskyer og orange solnedganger. Jeg ble fullstendig bergtatt, og kanskje litt overivrig med kameraet - alle bilder her er tatt i fart fra bilen, med en liten Ixus, gjennom skitne bilruter langs norske riksveier, og uredigert - ja da kan du jo selv forestille deg hvor utrolig vakkert det faktisk var i virkeligheten. Dette var steder vi passerte langs veien, jeg vet ikke helt hva det heter eller hvor det er, jeg syns bare det var så utrolig vakkert med all snøen, den knallblå himmelen og det fantastiske vinterlyset. NB: det var ikke jeg som kjørte!

Jeg har ingen bestemte nyttårsforsetter, bortsett fra å begynne et nytt og bedre liv og bli et bedre menneske i 2010. Og ta masse snapshots av naturen og livet og året som passerer forbi. Og kanskje blogge litt om det i ny og ne.

Stille natt...

Jeg bor på et lite fjell, ca 250 moh. Det snør i natt. Nedover mot sivilisasjonen er det sludd og våte veier, men her oppe i det høye er alt ting hvitt. Om vi får hvit jul eller ikke i år rår vi ikke med, men akkurat nå har vi hvit, stille natt.

Lyspunkter...

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Henrik Wergeland

Finn lyspunktene: Prøvedrikker ny kopp fra Green Gate, brenner duftlys som heldigvis ikke dufter for mye, studerer lyspunktene rett foran min egen nese - mens jeg venter på lysere tider. Heklet brikke made by me, voksduk fra Kremmerhuset, fyrstikk fra Swedish Match, tidligere Nitedals Tændstikfabrik.

Hvorfor står det Hjelpestikker og ikke Fyrstikker på esken? Jo, i 1922 ble det opprettet et fond som skulle hjelpe fyrstikkpikene på fabrikken. I dag går pengene til forskjellige veldedige formål. Avhengig av hvilken type eske du kjøper, går mellom 3 og 10 øre av salget til fondet. Hittil har hjelpestikkefondet delt ut 51 millioner kroner. Nå for tiden deles det hvert år ut en pott på 500 000 kroner til et veldedig formål.

Tændstikfabriken lå først på Markerud i Nittedal, men ble revet da fabrikken ble flyttet til Oslo. En av mine forfedre kjøpte noen av de røde teglstenene fra fabrikken for å bygge fjøs. Fjøset står den dag i dag på gården der jeg kommer fra. Så jeg har vokst opp med en ørliten flik fyrstikkhistorie.

It's raining again...and again...

Det regner og det regner. Men i morgen har meteorologene meldt fint vær!

I følge Almanakken stod solen opp kl 0834 i Oslo i dag, og gikk ned igjen kl 1533. Et dagsverk på 6 timer og 59 minutter er vel ikke så aller verst, årstiden tatt i betraktning. Over skyen er himmelen alltid blå... :P

Jeg klarte ikke å fange lyset i dag heller. Men her er utsikten oppover fra mitt vindu i dag - regn, grå himmel.

Mer høstprat...

Hei! Ville bare si takk for alle hyggelige kommentarer til høst-innlegget mitt i går!
Ja, vi er opptatt av høsten. I dag fikk jeg høstløv i hodet da jeg var ute og gikk, og nå sitter jeg her midt i alt rotet mitt og koser meg og strikker og drikker te og leser blogger og surrer rundt på Ravelry - iført Malsen-vesten min som jeg strikket nettopp med tanke på slike hustrige høst-kvelder. Den gjør jobben!
(Sylvia - det er vantene fra deg som såvidt kan skimtes i bakgrunnen - snart ferdige nå! Det går langsomt, men det går fremover! Og fine blir de).
Og ingenting er som å krype under dyna - med gode varme ullsokker på, og høre høstvinden ule utenfor. Natta!

Jeg liker høsten, jeg…

Det er vel få folkeslag som er så hysterisk opptatt av sommer og sol som oss her øverst på globusen. Vi hutrer oss gjennom seks måneders vinter og liker godt å klage, men jeg vet ikke jeg...

I ungdommens vår bodde jeg et år i Florida. Det var før alle disse forferdelige stormenes tid - det var sol og sommer nesten året rundt. Allerede ved påsketider var årets brunfarge i boks. Selv jeg, som er blekere enn de fleste jeg kjenner her hjemme, var brun til og med mellom tærne.

Jeg tenkte ikke så mye over det mens det sto på, men da jeg kom hjem igjen, syntes jeg den kalde og klare høstluften var deilig, og jeg ble helt ør av lykke da den første snøen falt. Da forstod jeg at det var variasjon som er tingen, kontrastene mellom kaldt og varmt, lyst og mørkt. Som nordmenn flest liker jeg denne skiftningen i årstider. Sommeren blir enda deiligere når du har en kald vinter å måle mot. Det er ikke noe stas med trær som har grønne blader året rundt. (Hvordan går det til, forresten? Skiftes de ut litt om gangen, akkurat som hår på hodet?)

Jeg liker høsten, jeg. Både de dagene da sola skinner fra knallblå himmel og luften er så klar og skarp at den kan inhaleres helt ned i tærne i ett jafs, og de mørke dagene med regn og blest og fuktig vær og kulde. Men mest de blå, såklart...

Dette er vårt lokale badevann, eller tjern, i skogen. Her badet vi hver eneste dag hele sommeren igjennom da ungene var små – etter barnehage og jobb. Det hendte vi tok middagen her. Her perfeksjonerte de svømme- og stupeteknikk. Her lå de på flytebrygga hele dagen med vennene da de ble tenåringer. Her har vi vært på picnic vår, sommer og høst. Her har vi duppet oss etter en morgenfrisk joggetur. Her har vi hatt skoleturer og skoleavslutninger, grillkvelder og heldagsutflukter med matpakke. Her har ungene vært på utallige ekskursjoner og fanget rumpetroll og målt surheten i vannet på barneskolen. Her har vi gått på skøyter vinterstid, spilt hockey og naboen har til og med brekt nesa i kampens hete. Hit dro vi på sykkeltur og blåbærtur og regnværsfisketur – og en gang falt Sønnen i vannet før fisketuren i det hele tatt fikk begynt. Livet i skogen ville ikke vært det samme uten tjernet. To tjern er det faktisk her – like i nærheten.

Da vi gikk tur forbi i går, regnet det, og Mannen og jeg oppdaget plutselig at vi ikke hadde badet der en eneste gang i hele sommer. Nå er sommeren slutt for i år, og bjørka er gul.

Hvor ble den sommeren av??