En-og-en-halve...

Hallooo, er det noen her?
Det ble visst en liten kunstpause her.

Og a propos kunst - neste uke skal vi på kunstutstillingen Metamorfose på Galleri Neuf i Oslo. Det er Sønnen som stiller ut skulpturer, det blir spennende - både for den unge kunstneren selv og for opphavet!

Å lage skulpturer er en omstendelig prosess, det er vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt figur. Jeg kunne skrive side opp og side ned om det, men nå skal jeg skrive om strikking.

Jeg driver jo egentlig å strikker gensere, men innimellom har det sneket seg inn en del håndplagg. Og den ene idéen tar den andre ogsåvidere, og vips - så har man lagd en hel serie.

De trekvarte ble straks en favoritt - jeg har brukt dem mye i høst. Men så ble det jo mer og mer høst og kaldere og kaldere, og da kom jeg på at det ultimate håndplagget - det er jo fingerløyse! Jeg har brukt fingerløyse-vottene mine fra i fjor utrolig mye. De er så praktiske! De ligger helt øverst på Annepålandets ti-på-topp-liste.

Og a propos det - akkurat nå går det en bølge med Ull-i-bruk-innlegg over bloggeland. Veldig interessant og morsom lesing for oss strikkenerder. Og hvis du klikker her, får du se mine fingerløyse i bruk også.

Men altså - jeg fortsatte strikkingen av håndplagg i vidunderlig myke og varme Cotinga (innskutt bisetning: Dalegarn burde absolutt sponset meg syns jeg, jeg som skryter så hemningsløst av dem!). Og nå ble det altså fingerløyse - en slags en-og-en-halve votter kan vi vel kalle dem. Fortsatt pinner 4 og samme mal som de andre vottene og vantene jeg har strikket i det siste. Det gikk med ca 110 gram garn.

En slags evaluering: Det er ganske snurrig, men noen ganger tror at det jeg strikker skal bli så utrooolig bra. Og så blir det ikke det allikevel. Og da blir jeg jo veldig overrasket. Sånn var det med disse vottene. Garnet er jo tykt, og her blir det to lag utenpå hverandre - det ble veldig tykt, rett og slett litt klumpete. Jeg fikk nærmest litt boksehanske-følelsen med disse vottene på.

Men - man skal aldri si aldri. Vi bor i et kaldt land. Disse må testes ut i vinterkulda - når den tid kommer, så får vi se åssen det funker i praksis. Kanskje dette blir verdens beste vintervotter for minus ti? I så fall har jeg kludret ned en oppskrift, som kanskje kan renskrives etter hvert. De skal få en sjanse. Og uansett så lyser de jo opp i høstmørket!

Ha en fin & fargerik onsdag!

Hva skjer i 2013 ?

Først vil jeg takke for alle besøk og kommentarer her på bloggen - tusen takk!

Besøkstallene stiger jevnt og trutt - det har de gjort siden bloggens spede begynnelsen.
Men antall kommentarer har plutselig skutt i været - selv om jeg har lagt til kommentarmoderering.
Det ble jeg dessverre nødt til å gjøre fordi det periodevis raser inn med søppel i kommentarfeltene. Før var det mest på gamle innlegg, men nå er det på nye innlegg også. Mest uskyldig snikreklame, heldigvis, men av og til er det av den mer grisete sorten. Men jeg vil bare ha kommentarer fra dere jeg - hyggelige strikkedamer (og -menn, men dem er det sannelig få av) - ikke alt mulig annet tull!
Så takk igjen!

Så lurer jeg på noe:
HVA SKJER I 2013?
Er det noen spennende KAL-er på gang? Eller andre utfordringer man burde få med seg?
Hva skal dere være med på til neste år?

Jeg har lett litt rundt på Ravelry, uten å finne noe særlig.
Skjer det noe spennende på forumene?


Det er ikke noe gøy med blogginnlegg uten bilder, derfor tok jeg med noen bilder fra tidligere i høst - som viser ull i bruk. Eller outfit-bilder som det også heter på bloggspråket. For en frossenpinn som meg blir livet bedre med ull, ingen tvil om det. Genseren på bildet, som såvidt kan skimtes under jakka, har jeg slitt nesten sønder og sammen - det er snart på tide å strikke en ny. Halsen (og her)er en gammel favoritt som jeg har brukt utrolig mye - i myk og varm alpakka. Ørevarmeren strikket jeg for hundre år siden - rettstrikket alpakka som jeg trodde ville utvide seg i det uendelige, men den har merkelig nok holdt fasongen (Misti alpakka fra DSA - fin kvalitet!). Sist, men absolutt ikke minst, fingerløysevottene - som er nye av året. De er jeg SÅ godt fornøyd med - bruker dem nesten hver eneste dag. De er så praktiske!

Man kan drikke kaffe med dem, for eksempel.

Og spise vafler. Nam! Dette er Liastuas supergode, nystekte vafler - anbefales!

Og lufte bikkja. Og plukke opp etter bikkja. Og ta telefonen. Og taste SMS-er. Og låse opp døra. Etc etc.
Alt sammen uten å ta vottene av og fryse. Så glemmer man dem heller ikke igjen noe sted. En genial oppfinnelse!

Det er mange som kvier seg for å strikke vanter og votter, har jeg skjønt. Kanskje en vante-skole her på bloggen til neste år??

Ønsker deg en finfin dag! Ta det lugnt i julestria!

What to wear på søndagstur?

Når man har vent seg til regn og regn og regn, kommer snø og kulde nesten som et sjokk. Da gjelder det å kle godt på seg. Jeg er en frossenpinn og har alltid på meg dobbelt så mye som alle andre - og enda fryser jeg. Utover vinteren pleier det å gå bedre, man venner seg til kulda, heldigvis.

På søndag var det blå himmel, snø og mange minusgrader. Perfekt vær for en søndagstur. Men hva skal man ta på seg da, for ikke å fryse aldeles i hjel?

Jo, foruten ull under, kuldekrem og dunparkas, hadde jeg på meg yndlingshalsen fra mitt Røde prosjekt tidligere i år. Den har jeg brukt mye - hver dag nå som kulda er her. Tett og god i halsen, tykk og varm med ull og alpakka. Gratisoppskrift på Ravelry. Ny lue - den har ikke vært innom bloggen enda, men den kommer snart. Fotovanter uten fingertupp som jeg strikket i tynt sokkegarn for lenge siden - de holder seg utrolig bra i år etter år. Anbefales om du er glad i å ta bilder i vinterkulda. Utenpå dem har jeg disse vottene - gode og varme, med smal, fin passform. I tillegg hadde jeg på meg denne genseren og disse sokkene. Og sist, men ikke minst, disse skoene:

Verdens beste sko i vinterkulda! Legg merke til at det til og med er litt sol oppe i det ene hjørnet! På denne tiden av året holder sola seg mest oppi tretoppene - - -

Ingen triksing og miksing med fargene her - kun ekte, blå himmel. Forfriskende!

Det er mye snø i skogen her vi bor. Ingen skiløyper enda, men stier overalt. Spennende, syns Tinka, men sannelig blir man sliten av det!

Da gjelder det å slappe av litt og samle nye krefter. Husk det i førjulsstria!
Tinka og jeg ønsker alle som er innom en fin, ny uke!

Sterk, Sterkere, Sterkest...

Det er morsomt og inspirerende å lese om garn og prosjekter rundt omkring på bloggene.
Det er minst like interessant - og nyttig - å lese om hvordan garn og plagg fungerer i bruk. Hvordan gikk det med de fine sokkene / vottene / genseren - etter en stund?

Det er mange som har lurt på hvordan Sterk-garnet ter seg i bruk. Kan sokkegarn som er så mykt, være noe slitesterkt, for eksempel?

Ja, det kan det tydeligvis. Her er de første sokkene jeg strikket i Sterk, i 2009. Oppskriften er Blueberry Waffle - enkelt og greit gratismønster, som egner seg veldig godt til dette garnet. Sokkene ble tykke og faste og har holdt fasongen fint. Maskemønsteret syns ikke så godt når garnet er så mykt, så visuelt sett er det ikke noen stor suksess, men dersom man vil ha et par tykke og varme sokker som holder fasongen og sitter godt, er det en sikker vinner.

Det er ingen tegn til slitasje, men sokkene har tovet seg litt, og garnet nupper litt. Eller egentlig litt mer enn litt, men ikke så mye at man kan kalle det mye. (Er det dette man kaller å uttrykke seg i klartekst, tro??). Nå som sokkene har vært i Argentina en tur, fikk de seg en dupp i Milo og en runde med nuppefjerneren etterpå - og vips, så var de nesten gode som nye.

Nuppefjerner anbefales forøvrig på det varmeste. Det er strikkerens venn i nøden.

Ha en fin dag!

Votter i bruk...

Disse vottene strikket jeg ferdig før jul, og jeg ble storfornøyd med dem. Jeg bruker dem hver dag når Tinka og jeg går på tur. De er gode og varme i all slags vær. Hundeluftevotter lever et hardt liv - det blir mye friksjon av båndet, vottene er av og på, de blir våte i snøen, i det hele tatt.

Disse vottene var et slags eksperiment. Jeg pleier vanligvis ikke å blande superwash-garn og vanlig ullgarn, ettersom de oppfører seg så forskjellig i bruk og vask. Vanlig ullgarn-votter tover seg ofte litt i bruk, og må vaskes forsiktig for ikke å krympe, mens superwash-plagg heller blir større i vask, og holder fasongen i bruk. Her var det mørkeblå superwash (Smart), og det hvite godt, gammaldags ullgarn (Peer Gynt). Hvordan ville dette gå, mon tro? Jeg har massevis av restegarn av denne sorten, og det hadde jo vært greit om det gikk fint å mikse. Og Peer Gynt og Smart har oppført seg pent sammen - vottene er nesten gode som nye, bare litt rufsete å tuppen. Ikke verst! Dette er helt klart mine favoritter i votteskuffen i vinter.

Jeg er en stor fan av Peer Gynt. Det holder seg godt og er forbausende slitesterkt. Dessverre har Sandnes Garn kuttet kraftig ned på fargeutvalget siden glansdagene på 80-tallet - det er synd! Mens Smart finnes i 48 farger, kommer Peer Gynt bare i 17. Jeg vil ha Peer Gynt i sånne farger som var før - norske "sportsfarger" som rødt og mørkerødt, kongeblått og bondeblått, gressgrønt og olivengrønt, okergult og burgunder, pluss koksgrått i alle slags nyanser. Det kan dere vel fikse, Sandnes, please? Jeg er sikker på at det er mange som ville blitt glade.

Ha en fin dag!