Hva skjer på strikkefronten da?

Når det er stille på bloggen, betyr det bare at det skjer mye i Livet.

Men jeg har strikket, jada. En jakke, for eksempel, som bare mangler knapper. Noen luer, som jeg ikke har tatt bilde av enda. En halv kofte. Skjerf og votter. Masse planer i kø.

Her er en lue jeg har teststrikket for Torirot. Det er en vakker lue. Jeg strikket med Tumi fra Rauma. Det var første gang jeg prøvde dette garnet, men det blir definitivt ikke den siste. Nydelig, mykt garn, jevnt og fint ble det også. Strikket på pinner 3 og 3,5.

Blomstermønsteret er så vakkert, og gjør seg så godt sammen med dette garnet. Jeg drømmer om at det må komme en kofte i samme mønster, da står jeg først i køen.

Mørkerød og ubleket Tumi altså. Og blomster. Ha en fin dag!

Fotos denne gang: Ann Myhre

Red: Oppskriften til EVENTYRLUA finner du her.

Har du hørt historien om de tre små fisk...?

Har du hørt historien om de tre små fisk,

som endte sine dager i en fiskehandlerdisk?

Og de svømte og de svømte og de svømte rundt,

for deres mor hadde sagt at svømming var sunt.

Ann, a k a Pinneguri, lagde et mønster til et Fisketeppe, og jeg heklet det for henne. Og sånn ble det:

Heklet i Shetland Soft fra Malsen og Mor, i sju ulike farger, med heklenål nr 3. Teppet er ca 70 x 90 cm og det er vel vognteppe-størrelse omtrent. Det veier ca 250 gram, men det går med en del mer garn - det blir jo en del svinn i trådender her. Det består av 18 x 24 = 432 lapper. Lappene er sydd sammen.

Jeg er jo ikke verdens raskeste hekler akkurat, og bruker gjerne en seks-sju år på teppene mine. Men dette gjorde jeg unna på ca tre måneder. Likevel syns jeg det var drøyt, og ikke noe for den utålmodige. Men fint ble det! Shetland Soft er lett og luftig og passer utmerket til babytepper. Hadde sikkert også vært utmerket som helseteppe i kvadratisk versjon - et stødig og godt alternativ til f eks Nøstebarns rilleteppe, som jeg syns er litt lealaust.

Vil man ha et større teppe, kan man jo slenge på en ekstra omgang på bestemorrutene. Teppet er heklet med to runder på bestemorruta - sånn som til venstre. Men du kan jo gjerne ta tre - sånn som til høyre.

Et fint teppe må ha en fin og stødig kant. Denne er nesten usynlig - først en rad med tre-stavs-grupper etter en tutorial som jeg fant her, deretter en runde med halvstaver. Teppet ble flatt som en pannekake, slik tepper skal, uten å bukle i kanten.

Man lærer så lenge man lever, og da jeg skulle sjekke at jeg hadde korrekt tekst til sangen innledningsvis i dette innlegget, googlet jeg og lærte følgende: "Historien om de tre små fisk" ble skrevet i 1939 av to amerikanske student-jenter. De solgte rettighetene til sangen videre for 200 dollar. Det angret de nok på etterpå, for sangen ble en superslager i USA, med topplasseringer på salgslistene. Her i Norge er sangen fortsatt populær i barnehager og på skoler - og i reklamebransjen (du husker sikkert reklamen for makrell i tomat). Så lærte man noe nytt i dag også  :-)

Mer om teppet mitt på Ravelry, og mønsteret kan du kjøpe her.

Det hekles...

Kan jo ikke bare strikke hele tiden - - - må hekle litt også! Hva dette skal bli, får vi se om en stund. Først skal det hekles ca en million lapper. Og det tar jo sin tid...

Ha en finfin søndag!

Alltid beredt til prøvestrikking...

Jeg har prøvestrikket en lue for Torirot. "Alltid beredt" heter den. Jeg har prøvestrikket for Tori før - alltid fine og morsomme mønstre, så jeg er som oftest beredt til å prøvestrikke.

Det er en speiderlue, dette, og på originalen står det "Alltid beredt" på den ene mønsterborden. Men siden jeg ikke kjenner en eneste speider, og det ikke er noen speidere i mils omkrets her vi bor, strikket jeg en rad med trær i stedet. Skog er det nok av her.

Lua er strikket i Rauma 3-tråders garn på pinner 3 og 3,5. Det er syv ulike farger (åtte på min lue), så det sier seg selv at det ble noen tråder å feste. Den som ikke liker å feste tråder, får strikke seg en ensfarget lue i stedet. Men da går de glipp av herlige farger og morsomt mønster. Og passformen er upåklagelig - lua sitter perfekt. Rask og morsom lue å strikke - anbefales. Denne beholder jeg selv. Garantert god for humøret på kalde dager!

Ha en riktig fin og flott dag - med eller uten lue!

Drømmer om Provence...

Nei, dette er ikke noen feriemimring (har aldri vært i Provence jeg) - det dreier seg om teststrikking.

Torirot kom nettopp med et nytt mønster på Ravelry - En rêvant de Provence. Som alltid er Toris mønster morsomt og litt annerledes. Og jeg har prøvestrikket:

Litt mer fargerikt enn jeg vanligvis pleier å strikke - forfriskende og veldig artig å lage! Latvisk flette i begge ender. Det kan kanskje se vanskelig ut, men det var det slett ikke. Vanskelighetsgrad som vanlige selbuvotter - men det ble jo litt flere tråder å feste, naturlig nok.

Strikket på pinner 2,5 med Rauma Finull og Pt2. Jeg gjorde et dypdykk i garnkassene mine. Dette er virkelig årgangsgarn, fra den gang jeg strikket og tovet blånisseluer til mine barnehagebarn - som nå er studenter. Syns toving var så gøy, og kjøpte inn garn i mange friske farger for å fortsette moroa. Det ble med en tovet lue i glade farger til Dattera. Den ble så god og varm at hun nesten fikk heteslag i vinterkulda, og deretter ble visst hele toveprosjektet lagt på is. I hvert fall har jeg en stor pose tynt ullgarn i friske farger som bare ventet på å bli brukt.

Det gikk med ca 50 gram garn, så de gjorde ikke noe stort innhugg i garnlageret. Jeg greier ikke å strikke pent og jevnt med Finull, så jeg vasket og tovet dem lett for hånd. De ble så tette og fine! Disse beholder jeg selv. Kan godt tenke meg vottene også. Men det får bli etter jul.

Oppskriften anbefales på det varmeste - du finner den her.


Julegavetips
Mens jeg har vært litt sløv de siste dagene, har det vært det reneste rush av Annepålandets oppskrifter på bloggen 365 saker du kan sticka - her har du noen tips til kjappe julegaver:
Lue , eller en annen lue , 
Grytekluter ,
Votter ,
og sist, men ikke minst, pulsvanter - også kalt hundebæsjvanter/telefonvanter/barnehagevanter.

Strengt tatt behøver du ikke gå veien om den svenske bloggen, du kan bare klikke på "Mine oppskrifter" øverst på siden her, like greit det. Måtte bare blafre litt med at oppskriftene mine har tatt seg en svingom ut i den store verden  :-)

Ha en riktig fin torsdag!

Hei på deg-votter...

Jeg har prøvestrikket for Janette:

Jeg kåla litt med teknikken før jeg fikk taket på det, men så gikk det kjapt. I motsetning til vottene i forrige innlegg, gikk disse unna på et par kvelder.

Jeg aner ikke hvilken størrelse det er, for jeg har ingen å prøve dem på. To år, kanskje? Oppskriften sier chunky yarn, jeg brukte dobbel Sterk på pinner 4,5. Pynten er heklet i Sterk (ikke dobbelt her) og sydd på.

Vottene er strikket fra tuppen og ned (eller opp - alt ettersom, men man starter altså ved fingertuppene), med Turkish Cast-on. Det har jeg aldri prøvd før - jeg har brukt Judy's Magic Cast-on når jeg har strikket tå-opp-sokker. Turkish viste seg å være både enklere og penere, når jeg først skjønte hvordan det skulle gjøres. Jeg er litt tungnem av meg. Smart måte å strikke votter på! Jeg regner med at oppskriften kommer etter hvert. Sjekk evt innom Janette på Ravelry for å følge med. Oppskriften er på engelsk.

Tøffe votter! Kunne godt tenkt meg sånne selv jeg. Oppskriften viser greit hvordan man kan justere vottene til å passe alle størrelser. Dobbelt Sterk blir jo både tykt, mykt, varmt og slitesterkt - fint til snømåking! Og kjapt, ikke minst. En god julegaveidé, faktisk. Dette kan raskt finne på å bli en favoritt, merker jeg.

Vottestrikkekøen min bare vokser og vokser...

Ønsker alle som er innom en strålende helg!

Fakkelmannlue uten fakkel...

Jeg har strikket Torirots Fakkelmannlue uten fakkel.
Lua kan - selvfølgelig - strikkes med fakkelmann også, men jeg er jo en skogens datter, og hadde mest lyst på en lue med bare trær. Fint mønster - jeg liker jo trær!

Torirot har strikket sine luer i Rauma Mitu (50% alpakka, 50% ull), og det blir sikkert mykt og fint. Men det var ferietid, og garnbutikken hadde ikke Rauma-garn, så det ble Drops Alaska (100% ull) i stedet. Jeg har ingen erfaring med dette garnet fra før, men jeg har hørt at det nupper. Det er forøvrig mykt og deilig, godt å strikke med, og grønnfargen er utrolig skogsgrønn og fin. Det gikk med litt over ett nøste av den grønne og et halvt nøste av det hvite.

Størrelse medium, pinner 4. Fornøyd!

Tause Birgitte stilte velvillig opp som modell, med matchende grønn øyeskygge. Det må være litt stil!
Ha en riktig fin og grønn dag!

Botaniske vanter...

De som er innom av og til her på bloggen, har vel skjønt at jeg er over gjennomsnittlig interessert i botanikk. Derfor passet det fint å strikke botaniske vanter - eller Botanical Mitts, som oppskriften heter.

Dette var egentlig en teststrikk, som jeg har skrevet mer om her, så jeg strikket den første vanten så fort jeg bare kunne. Det var morsomme vanter å strikke, så det går over min forstand hvorfor det skulle ta halvannet år å få den andre vanten ferdig. Men nå er den ferdig, og vantene har blitt et par, og jeg kan stryke en UFO til av lista, og klaps på skuldra til Annepålandet!

Alt om oppskrift, garn og pinner her og her.

Disse ble virkelig myke og deilige, med fin passform, og det blir nok de nye fotovantene mine - etter at de forrige favorittene mine lot meg i stikken. Mange fiffige detaljer - blant annet fletter i begge ender og på tomlene. Det liker jeg. Anbefales!

Og dett var dett. Det er kaldt i fedrelandet, men la oss endelig håpe at vi greier oss uten vanter en stund til!

Ha en riktig fin søndagskveld! 

Siksakvotter - førstepar ut...

Jeg er i rute og første par votter er ferdig, jadda jadda. Begge vottene, med tomler, tråder festet, vasket og fotografert. Jeg har en skuff full av votter, likevel beholder jeg disse selv. Veldig gode votter!

I fjor vinter var jeg en ivrig teststrikker for diverse designere. Teststrikk foregår sånn at man strikker igjennom en ny oppskrift for å se om den er feilfri og lett forståelig. Dreier det seg om votter, holder det gjerne at man strikker én vott - og fort vekk blir den andre liggende halvferdig. Teststrikking krever viljestyrke! Disse vottene teststrikket jeg for Marte, med bloggen Litt mer enn bare strikking. Det var morsomme votter å strikke, så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å bruke så lang tid på å få den siste ferdig, men sånn er strikkelivet. Nye fristelser står i kø, og gamle fristelser siger nedover i strikkekurven. Sikkert flere som kjenner seg igjen her. Men vottene ble kjempefine. Jeg er litt usikker på hvordan det går med oppskriften, men uansett finnes vottene på Ravelry her.

Dette er perfekte restegarnsvotter. Jeg gravde i dypet av garnlageret mitt og fant frem Peer Gynt, Smart, Heilo og andre gamle kjenninger fra 80- og 90-tallet, i farger fra 80- og 90-tallet. Herlig gjensyn - herlige farger! Her kan jo nesten alt mulig kombineres - mine ble mørkeblå (Smart) og hvite (Peer Gynt), én med rød flette (Heilo) og én med grønn (Peer Gynt?). Jeg fant også okergult og knallblått årgangsgarn som hadde passet utmerket i denne paletten, så jeg må visst strikke flere votter. Pinner 3,5 og snaue 100 gram garn til sammen.

Det fine med disse vottene, er de korte, jevne trådskiftene (over to masker), det gir en tykk og tett vott som sitter som et skudd. Dette var morsomme votter å strikke, og selv om jeg greide å bruke åtte måneder på dem, vil en erfaren strikker få unna en vott på et par kvelder. Terningkast 6. Hadde det vært tommelkile, ville jeg gitt terningkast 7 - selv om jeg ikke skjønner hvordan det skulle passet inn i konstruksjonen.

Og dermed er det bar å gyve løs på neste par - de røde.
God søndag til deg!

Testlue...

Midt på vinteren teststrikket jeg en lue for kanadiske Ruth Stewart, Annui Hat.

Fin lue, og Ruth's oppskrifter er alltid lette å følge og fulle av fine forklaringer og bilder. Ruth farger og selger garn i de herligste farger og kvaliteter. Siden jeg ikke hadde originalgarnet i passende kontrastfarger, strikket jeg i et anet garn i stedet. Men den ble mye finere i originalgarnet. Jeg har strikket flere ting i worsted-garnet til Ruth, og det er en sann fryd å strikke med - blant annet her og her.

Lua mi ble litt snau - men deilig og myk. Dattera kom plutselig hjem og ville gjerne ha den, men foreslo å gjøre den større og mer baggy, og da ble det sånn:

Lua ble fin den - fint mønster, flotte farger, deilig og myk, tykk og varm, og den ble godkjent av Dattera. Det er noe eget ved å bli godkjent av en nokså motebevisst 18-åring, det varmer en moders hjerte.

Men nå er snart luesesongen over - til uka er det spådd +10 grader! Nesten for godt til å være sant.

Oppskrift: Annui Hat av Ruth Stewart - oppskriften er visst ikke publisert enda.
Garn: To tråder Tynn Alpakka fra DSA i mørk blålilla + naturhvit, det gikk med ca 75 gram.
Pinner: 4 mm.
På Ravelry her.

Ha en finfin mandag!

Enestående...

Jeg har teststrikket Botanical Mitts for Ruth Stewart. Morsom oppskrift med fine detaljer. Oppskriften finner du her, mine prosjektdetaljer her. På den ene hånda er det blader, på den andre blomster. Foreløpig er det bare denne ene - den er enestående frem til julegavestrikkingen er gjennomført og ferdig. Disse har jeg nemlig tenkt å beholde selv. Jeg forlenget dem litt i forhold til modellen, og dette blir mine nye fotovanter bare det blir litt varmere i været. God passform (viktig!), flott tommelkile (jeg liker tommelkiler!), morsomme å strikke (også viktig!) og fine deltaljer - blant annet både opplegg og avfelling med latvisk flette (eller hva det nå heter). Vrangbord med vertikale striper har jeg heller ikke strikket før. Bildet ble litt stusselig i det dårlige desemberlyset, dessverre. Forhåpentligvis får jeg tatt noen bedre når begge to er ferdige og det går mot lysere tider.
Veldig fornøyd med disse - anbefales!

Oppskrift: Botanical Mitts av Ruth Stewart
Pinner: 2,5 mm
Garn: Sokkegarn fra Ruth Stewart/Impulse of Delight, Blissfull Sock og Summit Sock, i sort, hvitt og rødt - eller Blackberry, Undyed og Crimson, som fargene heter.

Ingen jul uten guttekor! Her synger Sølvguttene - i et opptak uten koder, så du må klikke deg dit selv - men det er vel verdt det ekstra klikket. Opptaket er fra 1996, og det er vel heller tvilsomt om disse karene fortsatt har de vakre guttestemmene i behold...
Ha en fin lørdagskveld! Nå skal jeg se Norge og Danmark spille semifinale i Håndball-EM. Heia Norge!

Mesa-votten...

Kathryn Ivy var en av de første amerikanske bloggene jeg begynte å lese. Jeg trodde først det var Kathryn Ivy herself som sto bak bloggen, men det viste seg å være to søstre, Alice og Grace, som skriver bloggen sammen. De strikker stort sett det samme som alle andre, men begge strikker usedvanlig pent, er flinke med farger, og tar usedvanlig fine bilder av det de strikker – og derfor har de en stor leserskare. Nå har en av dem dessuten startet nettbutikk med Malabrigo-garn – mange typer garn og stoooort fargeutvalg. Verd en titt for Malabrigo-fansen. Nå har visstnok Malabrigo hatt en designkonkurranse for sokkegarnet sitt, der Grace deltar med Heart of the Mesa Mittens. Oppskriften til votten vil bli lagt ut snart. Først har den vært ute til teststrikking, og jeg har vært en av teststrikkerne – with a little help fra min hund. Den første votten er ferdig, den andre er underveis.

Garn: Malabrigo Sock i Alcaucil (sort) og Natural (hvitt), kjøpt hos Projo.

Pinner: 2,5

Ravelry: Her er mine og her er Grace sine.

Min vurdering: Fin oppskrift. Morsomt mønster å strikke. Ikke vanskelig, men ingen nybegynnervott.
Til sammenligning er det lettere å strikke selbuvotter, fordi mønsteret der er mer symmetrisk. Her måtte jeg sitte med diagrammet hele tiden, det var ingen hvileskjær, så jeg brukte mer tid enn jeg vanligvis gjør på en vott. (Det kan også ha noe med den strikkepinnespisende valpen å gjøre…).

På norske votter, som selbuvotter, strikkes tommelkilen inne i håndflaten. Amerikanerne liker visst best å ha tommelen på siden av hånda, og strikker tommelkilen mellom for- og bakstykket på votten. Det har sine fordeler – diagrammet for hånden blir ikke ”forstyrret” av tommelkilen, og på votter med likt mønster på begge sider, er det ikke forskjell på høyre og venstre vott. Det er lurt – så slipper man å plutselig sitte der med f eks to venstrevotter, om man er litt uoppmerksom. Etter litt testing, fant Dattera og jeg ut at tommelen i virkeligheten sitter et sted midt i mellom - så det blir en smaksak hva man foretrekker å strikke.

Mønsteret på votten er inspirert av – jeg siterer fra oppskriften ”my love for the Southwest, and numerous roadtrips my family took there when I was a child. The culture of the region, both past and present, has always fascinated me. I drew inspiration from the beautiful woven designs of the Navajo and the amazing petroglyphs of the Anasazi in Monument Valley and Canyon de Chelly National Monument”. Fargene hun har brukt passer så fint til dette – mens mine farger rett og slett var hva jeg hadde i garnlageret. Men hvis jeg sier at de er inspirert av grafiske mønstre og/eller tradisjonelle selbufarger, høres det jo unektelig litt finere ut ;-)

Sjekk også denne norske votteboka, som jeg kjøpte tidligere i høst. Finfin bok! Jeg vet ikke om jeg kommer til å strikke noen av modellene i boka, men jeg fikk massevis av inspirasjon av å bla igjennom den, og den inneholder mange nyttige tips og teknikker. Anbefales!

Strikkeblogg?

Noen lurer kanskje på om dette fortsatt er en Strikkeblogg, siden det har vært så mye valpesnakk i det siste. Forandring fryder - og denne uka er dette en Hundeblogg. Den lille sorte er en hund etter ull, og tar gjerne i et tak når jeg strikker.

Her er lua til Sønnen ferdig. Det er en helt ordinær baggy lue, i vrangbordstrikk og med felling i toppen. Strikket i Drops Merino på pinner 3,5. Det gikk med 120 gram garn, altså ca to og et halvt nøste. Garnet er veldig godt å strikke med, og gir et pent og jevnt maskebilde. Sønnen har valgt farger selv - lystig brunt og beige fra arkivet. Jeg slo meg løs og la til noen blå striper for egen regning.

Det går greit å strikke med liten rundpinne i tre OG hund, mer komplisert blir det med fem tynne strømpepinner.

Her teststrikker vi "Heart of the Mesa Mittens" (omtalt i forrige innlegg). Til tynne strømpepinner nr 2,5 foretrekker jeg Addi - de grå, med akkurat passe spiss tupp. Men de var opptatt på annet hold, så det ble sylspisse KnitPro-pinner i stedet. Den lille sorte hunden syns KnitPro er helt ok. Uansett, første vott er snart ferdig, og godt er det, for den skal være ferdig - vasket, blokket og fotografert, innen lørdag. Originalen er strikket i orange og lilla Malabrigo Sock, mine er i sort/hvitt og ser helt annerledes ut. Det er utrolig hva farger gjør med et plagg. Dette prosjektet kom litt brått på, og jeg måtte ta hva jeg hadde på lager. Da ble det sort/hvitt. Mens originalen er fancy fargerik og folkloristisk, blir mine mer grafiske og nesten litt selbuvottske. Fine på hver sin måte, syns jeg. Forhåpentligvis kommer bedre bilder etter hvert. Nå har jeg så mye som skal tas bilder av at jeg snart må leie inn en fotograf...

Ha en finfin onsdagskveld!

På en tirsdag...

Naturen kan dette med å sette sammen farger! Gult og blått er den perfekte kombinasjon – de står rakt ovenfor hverandre i fargesirkelen og fremhever hverandre så vakkert, der bjørka takker for seg for i år med den reneste fargeeksplosjon.

Den lille sorte hunden er en Cavalier King Charles Spaniel. Hun har seks søsken, det er ganske mye for denne rasen, har jeg skjønt. Det var litt av et syn å se den lille tispen amme alle de syv valpene på rekke og rad – alle sammen så spretne og friske og raske, og tispen så flink, men litt sliten av den store ungeflokken sin. Like etterpå fikk en annen av oppdretterens tisper et kull der alle valpene døde. Naturen kan sannelig være grusom noen ganger.

Her strikkes det. Jeg har teststrikket et sjal for Ruth Stewart, som må blokkes og styles litt før det kan vises frem. Nå teststrikker jeg votter for Kathryn Ivy, med en ganske tight tidsfrist. Tynne pinner, tynt garn og en million masker, uten et eneste hvileskjær, det tar sin tid. Samtidig prøver jeg å lære den lille sorte hunden litt elementær folke-/hundeskikk – for eksempel: Ikke bit den som mater deg i tåa (en hundsk variant av ”ikke sag av grenen du sitter på”), ikke spis opp skoene til den som går tur med deg, ikke bit din beste venn i nesa, ikke dra i gardinene, ikke spis opp potteplantene, ikke spis opp kokebøkene. Det er et merkelig fenomen, det med kokebøkene – både denne og den forrige hunden vår spiste bøker, men kun kokebøker. Akk ja, det er et langt lerret å bleke. God tirsdag!

PS: Det var forresten en som kommenterte i går at jeg hadde strikket 52 par sokker. Men det har jeg ikke gjort – jeg skal strikke 52 par. Foreløpig har jeg bare strikket 19. For å holde et jevnt tempo, unngå stress og komme i mål innenfor idealtiden, burde jeg hatt ferdig ca 21 par nå, så jeg er litt bakpå. Men det er ingen tegn til panikk foreløpig :-)

Dette er en test...

Jeg har teststrikket en lue for Ruth Stewart i Impulse of Delight. Det er en stund siden nå. Men jeg har slitt litt med å få til ok luebilder av meg selv, og særlig når fargen er litt vrien, som her. Nå har jeg en samarbeidspartner, og da går alt så meget bedre. Riktignok stilte Hodet på fotojobb med øyenskygge like grønn som hekken i bakgrunnen. Vi var ikke helt enige om den øyeskyggen – jeg syns sminken bør være litt diskret til en sporty lue som dette. Løsningen ble solbriller. Den iherdige iakttaker vil kunne se fotografen speile seg i brilleglasset, men pytt pytt.

Det var en utrolig morsom lue å strikke, som kan anbefales på det varmeste, bokstavelig talt, når den etter hver kommer ut på Ravelry. Griflet er navnet.

Ja, jeg strikket faktisk to luer i en fei. Avtalen var at jeg skulle strikke str Large, for jeg er nesten litt tjukk i hue. Men den ble liksom litt mye av det gode, så jeg strikket kjapt en til, i Medium. Den passet perfekt. Eneste forskjellen på de to var lengden på øreklaffene. Den finnes også i barnestørrelser. Ruth bor, som tidligere nevnt, i Whistler i Canada, og er vant til vintervær. Lua er derfor konstruert så den skal være tett og god rundt ørene og i nakken. Sønnen lo godt da jeg demonstrerte lua for ham. Ungdommen nutildags! Familien min har rett og slett ikke sansen for fine luer…

Jeg elsker jo øreklaff-luer. Og denne skal jeg bruke når jeg skal på polferd. Planlegger en tett og god hals i samme garn. Til dette passer det sikkert fint med min gode gamle og høyrøde Norrøna fjellanorakk, et klenodium fra den tiden det var stuerent med ulvepels på hetta, da alle kunne alle fjellvettreglene utenat, takket være iherdig terping på NRK i ukene før påske hvert eneste år. Jeg savner det litt, kjenner jeg. Dette var før Severin Suveren dukket opp på skjermen, det var svart-hvitt-tv så de måtte fortelle oss at anorakken skulle være rød… Akk ja, Annepålandet mimrer igjen. Husker du den fine musikken?

Lua er stikket helt etter oppskriften, nedenfra og opp, med kanten rundt strikket på til slutt. Jeg har alltid hatt problemer med å strikke sånne knotter – knottene mine har alltid rømt ut på baksiden av strikketøyet i stedet, og jeg har bannet en del over dette oppigjennom. Men disse var helt annerledes – strikket som en slags i-cord, og de sitter der de skal. Morsomme knotter!

Lua er strikket i garn fra Impulse of Delight, det heter Merely Worsted og inneholder 80% merino, 10% kasjmir og 10% nylon. Fargen heter Beary Surprise, og er egentlig brun, nesten litt oliven, med innslag av rødt og gult og litt av hvert. Lovely color! Hespene til Ruth veier ca 110 gram, og jeg brukte nøyaktig ett hespe. Strikket med pinner nr 4. Det er gøy å teststrikke, og jeg gjør det gjerne igjen!

For kjærlighet og fred...

Tusen millioner takk for alle fine kommentarer i det siste!!! Jeg har sannsynligvis internetts søteste lesere, i hvert fall dere som kommenterer her, men sikkert resten også. Tusen takk! Og takk til dere som har stemt på meg, dette blir spennende! Det har vært folksomt her på bloggen i dag, i følge telleren. Det går litt opp og ned fra dag til dag, som livet selv. Flest norske besøk, naturligvis, men ca 20 prosent av leserne her er faktisk fra Sverige og Danmark. Jeg håper dere skjønner hva jeg skriver? Såvidt jeg har skjønt, er det lettere for en nordmann å forstå både svensk og dansk, enn omvendt. Snurrig. (Mange mener det skyldes at vi har vokst opp med svensk TV, men det har ikke jeg, så det kan ikke være årsaken). 

Statistikk kan være spennende - og jeg har tross alt to vekttall i statistikk fra ungdommens vår. Pussig nok er ca 15 prosent av de som stikker innom her, fra Tyskland, Sveits, USA, England, Canada, Island, Polen og Spania. Hvordan - og hvorfor - i all verden havner de her? Ja, verden er forunderlig. Her om dagen havnet jeg ad omveier på en gresk blogg. Og det var helt gresk for meg, jeg forsto ikke bokstavene en gang.

Men til saken: Nylig så jeg et par nye, norske votter inne på Ravelry - Selbu Peace & Love. Det var Torirot som hadde designet dem - til Hifas og Samlagets selbuvottkonkurranse, og hun etterlyste teststrikkere. Nå har jeg teststrikket vottene, og kan anbefale dem på det varmeste. Tydelig og fin oppskrift, disse fikser du greit om du har strikket selbuvotter før. 

Jeg var ivrig etter å komme i gang så fort som mulig, og brukte garn fra arkivet. Jeg hadde ikke så fint og fargerikt garn som Tori, i stedet ble det duse farger i Jamieson's Shetland Spindrift. Dette garnet er ikke så kjent her i Norge. Det er fra Shetland, og er beregnet for Fair Isle-strikking - blant annet har Alice Starmore brukt dette garnet i sine oppskrifter og bøker. Det kommer i søte små 25 grams nøster i 199 forskellige farger (!!), så her er noe for enhver smak.

Du får blant annet kjøpt det her.

Jeg har lest mye om dette garnet, og var nysgjerrig på hvordan det var. Her snakker vi ULL. Det er nydelig og jevnt spunnet, flott kvalitet, lett og luftig - og veldig ullete. Minst 200% ull, trur eg. Jeg liker gode, gammeldagse ullvotter, og syns det egnet seg utmerket til selbustrikk. Her var det kjærlighet ved første strikk. Vottene ble lette og fine - veier bare 50 gram, men er tette og fine og helt sikkert varme på. Det røffe garnet og de duse fargene matcher fint, syns jeg - blått er jo dessuten fredens farge. Og mønsteret er en fryd for øyet.

Ha en fin søndag!