Morgente...

Da Dattera var i Istanbul tidligere i sommer, kjøpte hun med te til Moderen. Kamille, anis og mystiske blader. Dufter godt, smaker deilig, vakker å se på. Fin start på ny uke!

Sareptas krukke / Gryteklutbytteringen...

Men i alle dager, jeg har jo helt glemt å vise frem den flotte grytekluten jeg fikk i Gryteklutbytteringen i januar. Her er den:

Er den ikke fin!!!
Noe sånt har jeg aldri sett før. Den reneste Sareptas krukke - full av deilig te da den ankom (men nå er den tom - og teen var god!). Det er Strikkebia som har heklet den, etter en gammel oppskrift, og temaet var "Fra bestemors kjøkken". Gryteklutbytteringer kan jeg like!

(Strikkebia - jeg har forsøkt å linke til bloggen din via adressen som er oppgitt på Ravelry, men det funket dessverre ikke. Har du en ny adresse?)

Dessverre har jeg ikke noe bilde av mitt eget bidrag enda. Vond skulder i januar satte meg noen uker tilbake, og fortsatt må jeg ta det ganske rolig med heklenåla. Men jeg satser såklart på å komme sterkere tilbake! Tålamod!

Twinings Voyage Indian Chai-te var forresten anbefalelsesverdig god. Det er ikke ofte jeg faller for pose-te, men ingen regel uten unntak. Denne var fin!

Ha en riktig fin, ny uke! Og husk at en god kopp te lyser opp i hverdagen. Sunt er det også!

Jeg har da strikket en lue...

Luer er in som aldri før - se bare:

Bildet har jeg tjuvlånt fra The Sartorialist.
NB: Det er LUA som er tema her - la deg ikke blende av alt det andre stashet.

Fra Ladybirds blogg (og hvor hun har funnet det vet jeg sannelig ikke).

Det er litt slapp stemning her for tiden. Men jeg har da strikket en lue - blant annet inspirert av bildene over:

Enkelt & greit: La opp 112 masker på pinner 4,5 og strikket 1 rett, 1 vrang til passelig lengde, deretter felte jeg av. Garnet er nytt - fra Dalegarn - og heter Cotinga. 70 prosent merino, 30 prosent alpakka, deilig og mykt og godt å strikke av. Dale kjører jo stort sett fuglenavn på garnene sine (skjønt - hvem har vel hørt om en fugl som heter Freestyle?), så jeg lurte litt på denne cotinga-en. Det er altså en søramerikansk fugl, viste det seg. Man lærer stadig noe nytt.

Det er ikke ofte dere ser denne frøkna her på bloggen mer. Tidligere var hun jo fotomodell både titt og ofte. Men nå har hun flyttet - igjen. Barn - eller unge voksne er vel mer korrekt å si - i denne alderen flytter ut og inn og ut og inn, som jeg skrev om her. Det er jo litt trist, men fint likevel. Litt av vitsen med hele barndommen og oppdragelsen og foreldrejobben er jo å skape voksne og selvstendige mennesker, tross alt. Nå er oppdraget utført, den fine tiden med barn i huset er bare et minne, like greit å venne seg til det. 

Så nå er hun siv.ing.-student i Trondheim, og var bare innom på snarvisitt i helgen.

Men egentlig er lua til sønnen, og han vil nok heller bruke den sånn. Sønnen er også student, han studerer kunst og bor i Oslo, men dette semesteret er han på utveksling i Swansea i Wales. 

Trondheim og Wales, det er langt unna. Her hjemme lurer bikkja å hvor det ble av flokken hennes, det er jo bare de gamle igjen? Hvor ble det av de unge, livlige?

Jaja, menneskene skjønner jeg meg ikke på, tenker hun kanskje, og krøller seg sammen på teppet sitt og slumrer seg gjennom høstmørket...

... mens jeg drikker roibush av min nye kopp med flettestrikk på og regnet pøser ned.

Og sånn går no dagan. Litt slapt og melankolsk. Men jeg har da strikket en lue, tross alt.

Ha en fin onsdag!

My cup of tea...

Gjett hva det dufter i stua mi i kveld? Liljekonvall!
Det vokser ikke liljekonvall her jeg bor, men i barndommens have var det flust. Og jeg har fått en liten bukett, med årets aller første, av Kjære Mor. Det er fint at det er en liten bukett - man kan bare ane et svak duft innimellom, så man må bort og snuse litt nærmere. Akkurat sånn som det skal være med eksklusiv parfyme - et lite hint, en anelse, som vekker sansene. Vidunderlig!

Multeblomster, derimot, det har vi i skogen her. Det blir som regel ingen multer ut av det, men blomstene er i hvert fall vakre! De står helt ned til tjernet, der det har vært et yrende liv denne våren. Først stokkender to og to, så vårkåte frosker i hopetall, og nå i pinsen har Mennesket inntatt bølgene. Nabolagets ungeskokk lar seg ikke skremme av litt rumpetroll og lave badetemperaturer. Ikke Tinka heller, forresten...

I går kom Dattera hjem fra Den Store Verden. Sliten, men fornøyd - og full av inntrykk.
Med seg i bagasjen bragte hun milde gaver til alt folket.

Dattera er flink med gaver! Mor elsker te, så Mor fikk fikk en flott tekopp i japansk porselen - med orange og gull dekor, kjøpt på et bruktmarked i San Telmo, Buenos Aires. San Telmo er visstnok en slags Buenos Aires' svar på Grünerløkka - en bydel med kaféer, tangosjapper og bruktbutikker, mer om San Telmo her. Koppen fant Dattera i en brukthall, hos to gamle damer med en hel bod full av de fineste tekopper. Der skulle jeg gjerne ha vært! Godt innpakket i avispapir overlevde den heldigvis reisen uten mén. Jeg samler på gamle kopper og har mange fine, men ingen orange, og ingen fra Japan og Argentina. 

Jeg fikk te også - kjøpt i en tebutikk i Palermo, en annen av Buenos Aires' bydeler - og en slags BAs Majorstua, i følge Dattera. Mer om Palermo her. My Patagonia heter teen, nydelig sort te med smak av bær og karamell. Men hvor er Patagonia? Jo, det er området lengst sør i Sør-Amerika, fordelt mellom Chile og Argentina, du kan se mer  her og her. Utrolig hva man lærer av å ha reisende barn!

Og dett var dett for i dag. Ha en riktig fin tirsdag!

Teatime / Gult er kult...

Det er den tida på året. Tid for å kjøpe årets påske-te.
Alle te-leverandører med respekt for seg selv har sin egen blanding. Jeg kjøpte min hos Black Cat i Grensen, og den er god! Spørs om den varer til påske... Det er en sort Kina-Ceylon-te, men det står ikke på posen hva den er krydret med. Altså en mystisk, uidentifisert te som dufter vidunderlig og anbefales på det varmeste. Gjerne med Anton Berg påskeegg til, det er de beste.

Koppen er Origo fra Iittala. Den passer i grunnen fint til alle årstider, avhengig av fargen på tilbehøret. Her har jeg heklet noen dærter ( også kalt coasters) å sette dem på. Oppskriften fant jeg hos Yvestown. Kjapt og enkelt. Heklet i Solberg Fiol med heklenål nr 3.

Disse kan man jo sette sammen til en fargerik duk, for eksempel, hvis man vil ha det. Det er jeg ikke helt sikker på om jeg vil, det ble liksom litt vel lystig, men muligheten er til stede. Eller hva med en girlander for å feire våren - de har gått som en farsott i bloggeland en stund. Oppskriften var i hvert fall superenkel.

Ellers var det morsomt at så mange hadde strikket fra oppskriftheftet jeg skrev om her! Tror nok det må være en av de store schlägerne til Sandnes.

Takk for alle hjelpsomme kommentarer til innlegget om Svalegarn! Det ser ut til at det løser seg. Da gjenstår bare en liten detalj - nemlig å strikke genseren...  :-)

Har du husket å skru frem klokka? Én time mot sommer.

Ønsker deg en fin dag! Ta deg en kopp te!

Om frokost og grønne gresshopper...

Frokosten er dagens viktigste måltid, det har vi fått inn med morsmelken. Nå er ikke ekspertene enige om akkurat det mer - de er i det hele tatt ikke enige om noe som helst når det gjelder hva som er sunt for kropp og sjel, men uansett spiser Annepålandet frokost nesten hver eneste dag.

Og nå har jeg oppdaget noe nytt! Jeg leser mange slags blogger, jeg surfer rundt i bloggeland og havner både her og der - på strikkeblogger og andre hobbyblogger, matblogger og interiørblogger, te- og parfymeblogger, foto- og hageblogger, mote- og rosablogger, ja, det er ikke grenser for hva man kan komme innom på sin klikkende ferd på nettet. Siste nytt er frokostblogger. For en strålende idé - jeg elsker frokostblogger! Konseptet går stort sett ut på at man tar bilde av frokosten sin hver dag, gjerne ispedd fristende og sunne oppskrifter på smoothies og muffins og pannekaker med syltetøy - det meste enten grønt, raw, slow food eller lavkarbo. Utrolig fristende og ganske inspirerende. Dette er min soleklare favoritt. Skulle jeg laget sånne frokoster, og atpåtil tatt så fine bilder av dem, hadde jeg nok ikke kommet lengre enn til frokosten, jeg. Det ville tatt meg hele dagen. Her går det mest i müssli, rett og slett. Forbedringspotensialet er betydelig...

Men TE, det må jeg ha! Grønn te til frokost, sort te til lunsj og roibush til kvelds, for eksempel. Eller andre varianter - jeg har mange å velge i. Dagens te var Grønn gresshoppe - en gave fra Torirot. Nydelig, grønn te med smak av jordbær, appelsin og kamilleblomster.

Før syntes jeg grønn te var besk. Men nå vet jeg bedre. Trikset er å tilberede den riktig. Best blir den trukket i kanne - som her. Jeg har en søt liten japansk porselenskanne. Vannet skal holde ca 80 grader - grønn te skal ikke være glohet. Jeg kan stille inn gradene på vannkokeren min, da blir det enkelt å få riktig temperatur. Så skal teen trekke i tre minutter, ellers blir den bitter. Både kannen og koppen i tynt, fint porselen er fra Le Palais des Thés i Oslo. Har man tid, bør man unne seg en stille stund og en god kopp te eller to til frokost. Dagen blir ikke det samme uten. Sunt er det også, og fullt av antioksidanter.

Ha en fin dag!

Hett te-tips...

Er du glad i god te, og vil smake på selveste champagnen blant teer, bør du skynde deg til tebutikken nå. Årets first flush er veldig god, og jeg vil tippe det blir fort utsolgt.

First flush fra Teesta Valley, kjøpt hos Les Palais des Thes i Oslo - så frisk og god at boksen snart blir tom. Og den dufter himmelsk.

"Two leaves and a bud" - to blader og et nytt, lite skudd, og teen er klar til å plukkes. Gammel og god Darjeeling-boks fra Harrods som blir brukt om og om igjen. Fint med souvenirer med gjenbruksverdi!

Bra artikkel om Darjeeling first flush her. Og for spesielt interesserte - en fin teblogg her.

Syke, syke damer...

Planen for påsken var enkel og grei:
Hjemmepåske, sitte i solveggen og strikke ferdig Beatniken og påskesokkene, jobbe litt i haven, gå noen fine, lange turer med Mannen og Hunden, be middagsgjester, gå på besøk, være litt Oslo-turist - kort sagt, påsken skulle nytes.

Men det gikk ikke helt som planlagt.
I stedet forsvant påsken i host, hark og snufs. Vi ble skikkelig syke, både Dattera og jeg. Dattera hostet så veggene ristet og Moren fikk verdens verste bihulebetennelse. Så satt vi der og syntes synd på oss selv, innomhus, mens sola skinte og verden gikk sin gang utenfor. Legokyllingene i et tidligere innlegg var eneste påskepynten, de lå i en haug på bordet og sloss om plassen med hostesaft, kleenex, Fisherman's Friend, Mentholatum og ullskjerf. Mellom hostekulene møttes vi tilfeldigvis foran baderomsspeilet, og kunne konstatere i kor at man blir ikke akkurat vakker av å være syk. Bleke, slitne, med sengesveis og poser under røde øyne - ikke noe oppløftende syn akkurat.

Så det var den påsken. Like greit at den er over for min del. Like greit at jeg ikke rakk å legge på påskeduk og pynte gult - for da slipper jeg heldigvis å rydde det bort igjen etterpå. Og nå gidder jeg ikke være syk mer. I morra vil jeg være frisk igjen! Det er verre med Dattera, som humper rundt på krykker i tillegg, etter en kræsjlanding i slalomløypa. Korsbåndet røyk tvers av, skisesongen fikk en brå slutt, og nå går/humper hun og venter på operasjon. Stakkars Dattera, det blir russetid på krykker, det. Akk ja, livet blir ikke alltid som planlagt.

Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Og man kan spise påskeegg selv om man er syk, heldigvis, det smaker bare ingen ting. Da må man ty til andre remedier. Her er noen av hjelperne i nøden:



Mentholatum. Ypperlig mot tette bihuler - smør både inni og utenpå nesen, lærte jeg av en dame i barnehagen en gang. Og det virker fint, i hvert fall en stund. Hva skulle vi vel gjort uten Mentholatum???



Neseskyller. Det er egentlig en yoga-greie, det med å skylle nesen og bihulene med saltvann, men jeg begynte med neseskylling lenge før jeg begynte med yoga, etter å ha funnet en brosjyre for skyllekanner på et legekontor for mange år siden. Skyllekanner får du kjøpt på apoteket. Jeg måtte prøve, siden jeg slet mye med bihulene, og siden har jeg fortsatt. Mye bedre enn nesespray, som kun bør brukes i korte perioder og kan gi sår og skorper i nesa. En neseskylling er en frisk start på dagen, og klarner opp i toppetasjen. Fint mot støv og pollen og annet rusk også, i tillegg til tette bihuler. Løp og kjøp!



Varm te med honning. Glohet te med honning er ypperlig mot forkjølelse. Spør meg ikke hvorfor, men det lindrer og virker. Til vanlig bruker jeg ikke noe i teen, og jeg pleier å drikke den lunken, ikke glohet, men syk = unntakstilstand. Teen skal visstnok løse opp rusk og rask i halsen, i motsetning til varm melk, som er slimdannende og dermed virker mot sin hensikt. Og honning skal visst ha noen vidunderlige egenskaper det også, i følge honningentusiaster.

Og så er det bare å krølle seg sammen og sove og håpe det beste, for søvn skal være den beste medisin.
(Annepålandet er litt slapp i fisken akkurat nå, ikke engang bildene har jeg tatt selv, men rappet rundt omkring på nettet, uten lov, og nå husker jeg ikke hvor jeg fant dem en gang. Unnskyld!)

Ja, og så håper jeg selvfølgelig at du hadde en fin påske, at du får en fin uke, og at godværet fortsetter!!!

Te-testeren har ordet...

En gang så jeg på "Tinas Kök" med den svenske TV-kokken Tina Nordström. Tema var en undersøkelse om svenske matvaner, deriblant hva svensker spiser til middag. Det var en liste med de fem vanligste svenske middagene. Én av rettene, om det kan kalles en rett - det er vel å overdrive litt, var spagetti med ketchup. Jeg husker ikke hva de fire andre var, men spagetti med ketchup glemmer jeg ikke - er det virkelig noen som spiser det?? Tina var helt enig med meg - hun så alvorlig rett inn i kamera og sa strengt: "Det får ni inte eta!"

Det samme vil jeg si om te - selv om jeg ikke er like streng som Tina. Folk må jo få gjøre som de vil såklart, men gul lipton posete i store krus, med melk og sukker og kanskje en dært syntetisk sitronsaft fra en plastflaske, eller suketter - folkens, det bør dere ikke drikke! Livet er for kort til å drikke sånt skvip - syns jeg da. Nei, te skal nytes fra kanne, i rolig tempo, den bør ikke trekke for lenge, og den skal sjelden være glohet. Nytes, glem ikke det.

Det er ingen hemmelighet at jeg foretrekker te i løsvekt fremfor posete. Likevel meldte jeg meg som testsmaker da Pukka etterlyste bloggere som vil være med på leken. For jeg hadde falt for de fine og fargerike Pukka-eskene i en butikk, og blitt positivt (eller var det pose-tivt?) overrasket. Denne teen var absolutt ikke så verst! Og nysgjerrig som jeg er osv.

Jeg fikk tilsendt en konvolutt full av teposer i alle regnbuens farger, og nå har jeg smakt meg gjennom hele fargespekteret.

Dessverre fikk jeg bare posene, uten esker, i posten. For eskene er så fine! De fortjener nærmere studium. Dessuten står det mer om den enkelte teen på eskene, såvidt jeg husker. Jeg fikk 14 ulike sorter å smake på - én til to poser av hver. Strengt tatt ville det vært lettere å prøvesmakt bare noen få sorter, fire-fem kanskje, og flere av hver enkelt. For man trenger å smake flere ganger for å gjøre seg opp et inntrykk, og jeg husker ikke hver enkelt te nå etterpå.

Summa sumarum er Pukka-teene absolutt godkjent. De er et godt valg for folk i farta som foretrekker teposer fremfor løsvekt. Blant de bedre poseteene, vil jeg si. Dessuten er teen økologisk, inneholder kun naturlige ingredienser og er koffeinfri. Og utvalget er stort og variert. Jeg er som sagt litt forvirret av å smake på fjorten ulike sorter i en jafs, men noen favoritter peker seg ut. Detox (lyseblå pose) hadde jeg smakt på fra før, den er for eksempel en god start på dagen, og mye bedre enn andre detox-teer jeg har smakt. Relax (orange pose) er også god - men er det ikke litt ulogisk å ha en avslappende te i orange innpakning? Orange er jo nettopp en oppkvikkende energi-farge...? Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare, heldigvis... Den røde Revitalize er også god. Nå vet jeg ikke riktig om jeg ble spesielt mye relaxed eller revitalized av å drikke disse, men en kopp eller to er litt snøtt for å finne det ut. Gode var de i hvert fall. Jeg ble også begeistret for Black Spiced Chai (burgunderrød). Jeg er glad i chai, og denne var god. Lemongrass & Ginger (lysegrønn) var frisk og fin. Den rene grønne teen, Green Tea, og mynteteen, Three Mint (begge i grønne poser) var derimot litt slappe, etter min mening, med lite personlighet - jeg har smakt bedre. Og enda var det flere, men det er vanskelig å huske detaljer. Alle var gode, flere veldig gode.

Med så stort utvalg, er det ikke vanskelig å finne seg en favoritt eller to eller tre. Og det blir stadig lettere å få tak i teen - jeg ser den stadig i hyllene på nye steder. Prisen varierer en del, fra 65 kroner og helt ned til 49, faktisk. Da får man valuta for pengene. (Teen til 49 kroner så jeg i en helsekostbutikk i Lillestrøm, husker dessverre ikke navnet. Forøvrig la jeg merke til at teene på nettsiden deres kun kostet £2.09).

Så takk for smaken, Pukka, dette var gøy!

Ønsker deg en fortsatt fin dag - en perfekt dag for en god kopp te!
(Alle dager er forresten en perfekt dag for en kopp te - eller flere...).

Teblogg...

Nå er dette en te-blogg. Siden jeg er så glad i te, hev jeg meg på da Pukka søkte etter testsmakere. Alltid spennende å smake på nye tesorter!

Her er teen jeg skal smake på. Jeg kjenner såvidt til Pukka-teen fra før, har smakt på noen få sorter, og nå er jeg i full sving med å smake på resten. Det kommer nok en rapport eller flere etter hvert, tenker jeg.
Her er Pukkas hjemmeside.

Jeg har ikke skrevet så mye om te her på bloggen tidligere - men saken er at jeg er en lidenskapelig te-elsker, og har en betydelig samling av ulike teer på bakrommet, pluss en anselig mengde teremedier, kopper, kanner og annen moro. Jeg drikker all slags te - sorte, grønne, hvite, oolong, mørke, smaksatte og diverse blandinger. Felles for alle er at det må være god te - det drikkes ikke så mye gul Lipton fra pose her i gården. Selve trikset med teen er at den må trekkes ved riktig temperatur og akkurat passe lenge. Mange mener for eksempel at grønn te er bitter, eller besk, men det er bare når den er feil tilberedt. Jeg drikker som oftest te i løsvekt og bruker sjelden poser, men nå gjør jeg et unntak for Pukka-teen, for jeg syns den er god likevel. Så nå blir det poser i noen dager fremover. Og te er sunt, folkens!

Jeg fikk ikke et eneste garnnøste til bursdagen, men ellers fikk jeg alt hva hjertet måtte begjære - roser og diamanter, vin og konfekt, te og fine kremer, gavekort og bøker, blomster i fleng, og mye, mye mer. Rosene på bildet fikk jeg av Mannen. 50 store, vakre roser. Jeg har aldri fått en så diger bukett før, og de måtte presses ned i den største blomstervasen med rå muskelkraft. Å få dem opp igjen var som å dra av en gummistøvel - én holdt og én dro. I dag måtte de ut, for intet varer evig, dessverre. Det er ikke med lett hjerte man kaster 50 roser, om de er aldri så visne...

Sokkeskole?
Jeg har fått flere spørsmål om jeg kan forklare hvordan jeg strikker sokker. Det kan jeg godt, om det er interesse for det. Det kan for eksempel organiseres som en KAL, der jeg går gjennom bir for bit av sokken. Noen som blir med?

Og det var alt for i dag. Ha en flott tirsdag! Det skal bli kanonvær - og VARMT - her på Østlandet :-D

Genser...

I dag strikker jeg på Beatnik og drikker grønn te med kirsebærblomster - Fleur de Geisha fra Le Palais des Thés. Den dufter helt vidunderlig. Visste du at man kan trekke flere ganger på tebladene? Det var ikke bare noe man gjorde i gamle dager med dårlig råd - nei, faktisk er det sånn at jo edlere te, jo flere ganger kan du trekke på bladene. Jeg har lært det på tekurs - hos nettopp Le Palais des Thés. Fascinerende.

Mønsteret er ikke spesielt vanskelig, men det er uhorvelig mange fletter, gitt.
Garn: Abuelita Tjukk Merino fra Pickles. Fargen skal forestille Lavendel - en lys lilla farge, som ble litt ugjenkjennelig i vinterlyset.

Planen var å få denne ferdig i januar. Planer er til for å justeres. Ha en fortsatt fin mandag!