Indian...

Vi fikk plutselig litt indian summer her hos oss. Ja, det tror jeg nesten hele landet fikk. Lavendelen blomstrer så det spruter, humlene suser, og sommerfuglene flagrer lett forbi i sommerbrisen. Og bakom vokser hekken kjempehøy. Men nå har Sønnen klipt hekken.

Måtte det flotte sommerværet vare! Ha en fin dag!

Blant roser og lavendel...

Vi er hjemme igjen etter en ukes ferie i Vestfold blant roser og lavendel.

Vi pleier å leie et sommerhus her. I år kom vi midt i roseblomstringen.

For å komme inn, må vi gå under en rosebue, gjennom enn hekk av roser og klematis. 

Det er vakkert som et eventyr.

Masse lavendel - masse bier - og masse gule sommerfugler.
Det var bare lavendelen som ville bli med på bildet.

Det skjer ikke så mye.

Det er det som er poenget. Bare blomster, fred og ro.

Det vokser bær i hagen - det er lov å smake. Bringebær, blåbær, stikkelsbær, rips og solbær.

Bak garasjen vokser kaskader av rosa New Dawn. Og bringebær.

Vi dro en tur til Verdens Ende. Der var det dramatisk vær.

Ut på tur, aldri sur.

Ingen sak når sola skinner!

Vi var heldige med været. 

I en sommer der alle klager på været, hadde vi flere dager med strålende sol. 

Badetemperaturen var ikke all verdens, men Tinka syns seksten grader var akkurat passe.

Helt perfekt, faktisk.

Men posere i en blomstereng - - -, nei takk!

Blomsterenger får mamsen ta seg av, da stikker Tinka og gemalen.

Blå himmel, blomstereng, sommervind - og ryllik. 

Og blåklokker. Man kan bli lyrisk av mindre. 

Men de er nesten umulige å ta bilder av i sommerbrisen.

Drømmesommer.

Jeg rakk til og med å strikke litt, både på stranda - 

- og i rosenhagen.

Nå er vi hjemme igjen. Det er som å våkne av en botanisk drøm.

Men uansett botanikk eller ikke - borte bra, men hjemme best!

Ha en fin, ny uke!

I blåklokkevikua...

Vi var på hytta en tur. Der hadde en gjeng med blåklokker slått seg sammen og skaffet seg et klatrestativ så de kunne stå oppreist i en vindfull sommer. Naturen er sannelig finurlig...

Akkurat nå...

Det er den tida. Lavendelblått. Å, salighet!

Det får ikke hjelpe at det var ti grader og pøsregn da bildet ble tatt - 

hagen stortrives med det, tydeligvis.

Og duften - - -

Klar til innsats...

Her står de på rekke og rad, klare til innsats. Jeg lærte av Finn Schjøll at blomstene ville ha temperert vann. Det er jo logisk - hvem liker vel å dusje i iskaldt vann?? Så jeg fyller vannkannene opp, og lar dem stå og varme seg litt i sola før jeg vanner. I bakgrunnen gul daglilje, lilla storkenebb, hosta - og masse bier. Og bak der igjen - 100 meter lindehekk som vokser kjempehøy og snart må klippes - igjen. Ha en fin dag!

Men hva er dette...?

Da jeg var liten, lærte mor meg navnet på nesten alle markens blomster.

Men ikke denne. Den var liksom bare der, mellom småkratt og tyttebærlyng, og var nesten ikke en blomst engang. Men nå har jeg begynt å lure - hva er egentlig dette? Jeg har bladd gjennom floraen flerfoldige ganger, jeg har lett på nettet og jeg har spurt meg frem - men uten å bli noe klokere. Det kan være småmarimjelle, eller stormarimjelle, men det stemmer ikke helt med bildene andre steder. Denne blomsten er flatere, og bladene er rødere.
Men hva er det da, da???
Noen som vet?

Elsker - elsker ikke...

Prestekrager blomstrer hele sommeren. Det blir ikke sommer uten.
Og hvordan skal man ellers finne ut om man elsker, eventuelt ikke elsker, noen??

"Prest, prost, klokker, enkemann, fattigmann, stakkar" lærte jeg av moren min da jeg var liten, mens vi nappet bladene av. På den måten kunne jeg finne ut hva slags mann jeg skulle bli gift med. Flett inn "bankmann", så hadde kabalen gått opp :-) God sommer!

Liker du smør?

Da vi var barn, lekte vi ute hele sommeren. Vi plukket smørblomst og holdt den oppunder haka på hverandre. Ga den gult gjenskinn, likte du smør. Jeg ser nesten aldri noen barn som leker ute nå for tiden, så nutildags må det nok andre metoder til for å sjekke om man liker smør.

Akk ja, sann. Men egentlig, egentlig, er dette et ugress. Giftig er den også - spiser man smørblomst, kan man få vondt i magen og kaste opp, leste jeg nettopp på nettet. Det visste jeg ikke - hele livet har jeg levd i lykkelig uvitenhet, elsket smørblomster og ikke ant at de var giftige. Nå har jeg heller ikke hatt for vane å momse i meg blomster på min vei - jeg plukker dem som regel ikke en gang, jeg bare nyter synet der de står. Jeg har til og med sluttet å sjekke om jeg liker smør. Den saken avklarte vi allerede i barndommen, med smørblomst-under-haka-testen: Jeg liker smør.

Og jeg liker smørblomster. Ugress eller ei - det er nå fint da! 

Da er det ordentlig sommer...

Storkenebb er blant mine favoritter. Jo flere, jo bedre. Disse vokser som et lilla teppe på veien opp til andelshagen, som jeg skrev om her. Dette er skogstorkenebb, Geranium sylvaticum.

Jeg har en kultivert art i hagen som ligner veldig på denne, den er bare litt kraftigere. Da jeg var liten, kalte de pelargonier for geranium - eller "granium" som jeg trodde det var. Men det er visst feil - du kan lese mer om det her.

I min barndom kalte vi denne for sankthansblomst. Den pleier vanligvis å blomstre rundt sankthanstider, men på grunn av den kalde våren er alt litt senere i år. Jonsokblom og sjuskjære blir også  brukt - kjært barn har mange navn.

Og når storkenebben blomstrer, da er det ordentlig sommer!

Forglemmegei...

Det er litt rotete i blomsterbedet mitt - blomstene gjør akkurat som de vil, tråkker inn i hverandres revir og breier seg utover i alle retninger. Det er helt greit for meg. Jeg kan ikke huske at jeg har plantet forglemmegei her noen gang, den dukket bare opp et år. Kanskje den fulgte med da jeg fikk noen andre stauder herfra eller derfra, det er ikke godt å si. En positiv overraskelse, vil jeg kalle det.

Det er den vakreste lyseblå farge - nesten som himmelen selv på en solskinnsdag. Og ikke nok med det, det er hvite og rosa blomster også. De hvite er kanskje en mutasjon? Og de rosa tror jeg kanskje er blå som er litt på hell. Jeg glemte visst å ta bilde av de rosa.

De sniker seg litt diskret inn her og der og innimellom. Teoretisk sett skal de visst blomstre i mai, men her hos meg blomstrer den i juni og juli. Og de er så bittesmå og fine!

Ellevilt...

Kaprifolen, altså, den er helt ellevill. Den sommeren Sønnen ble født, i 1990, plukket jeg med meg noen kvister med vill kaprifol fra familiehytta i Sandefjord. De har 25-års jubileum i sommer, Sønnen og kaprifolen.

Nå har vi ikke hytta mer, bare kaprifolen. Den bare vokser og vokser. Først var det bare en liten stælk, nå er den flere meter bred og slynger seg opp og ned i takrenna og inn og ut av huset så flisa fyker. Gemalen er alvorlig bekymret for treverket, men jeg syns bare det er sjarmerende. Skulle den ta seg en tur inn i stua innenfor, er den hjertelig velkommen.

Og forresten - da vi hadde innbrudd her i 1995, krabbet tyven inn gjennom et av de små, gule vinduene til venstre. Etterpå krabbet han ut igjen samme vei, med arvesølvet, videospilleren og juletrebelysningen (!). Det må ha vært en slank tyv.

Nå har kaprifolen nettopp satt i gang med blomstringen. Da kan man vandre ut i sommernatten og nyte duften. Det er den aller, aller beste duften i hele verden - og den er aller, aller best midt på natten. Hagens fineste - ingen over, ingen ved siden!

Agurknytt...

Det er agurktid. Jeg har ingen agurker å skrive om - tomater derimot er det flust med. Disse vokser i en potte i hagen. Små, søte cherrytomater - det er godt, det!

Gult er kult...

Akkurat nå blomstrer den gule dagliljen så det riktig suser her på bruket. Hagen vår går stort sett for lut og kaldt vann - og litt blåkorn, likevel er den frodig og sprudlende som aldri før. Det må være et av naturens mange underverker, eller eventuelt bare flaks. Nå står dagliljene der og sprer glede og velduft, i ly av hekken - som vokser kjempehøy. Kald og våt forsommer til tross - det blir et grønt og skjønt hageår i år!

Timotei...

Timotei på enga ved andelshagen. 

Timotei - Phleum pratense på latin - er blant de vanligste engvekstene i Norge. 

Jeg rakk såvidt å ta bildet før bonden kom og slo gresset til for. I min grønne ungdom dominerte Timotei shampo i butikkhyller og reklamefilmer, men det var nok ikke mye gress i den. Syns timoteien er fin, jeg, der den strekker seg mot blå himmel og med dalen i bakgrunnen. 

Det lukter sommer!

Norsk sommer, uredigert...

Dette er norsk sommer. Jeg tar det samme bildet hvert eneste år - det er mitt favoritt-ferie-motiv. 

(2013 - nr 5 og 2012 - nr 6 fra oven) 

Ha en finfin dag!

Søte bløte...

Søte, bløte stikkelsbær, du som er så rund og pen.

Hvorfor må du alle år gro på slike sinte trær?

Kan du ikke neste vår flytte til en eplegren

og bli gul og moden der,

så jeg kan få plukket deg uten å få stukket meg?

Inger Hagerup

En klassiker...

Det blir ikke sommer uten:

Rips i solnedgang.

Ha en fin tirsdag!

I et hus i en hage...

De siste årene har vi leid et hus i en hage i månedskiftet juli-august.

Da vi kom, sto det blomster på bordet. Hortensia, tror jeg.

Ha en riktig fin søndag!

Sommerbarn...

Her i huset har vi bare sommerbarn. Til og med bikkja er født i sommerhalvåret. Folk spør ofte om det er avtalt spill at vi har to barn som er født på den første, begge to - Dattera 1. juli og Sønnen 1. august. Men nei, det er ikke det.

Det foregikk helt naturlig. Helt tilfeldig ble begge to født midt på sommeren, begge på den første, begge på en onsdag. Ganske snurrig, men helt naturlig. Og lett å huske.

Bildet er fra arkivet, fra den gang vi tok papirbilder, langt tilbake i forrige årtusen. Den gang de var åtte og seks og somrene varte evig og solen skinte uavbrutt. Det er gode minner å ta med seg på veien, nå som ferien er slutt.

Ha en fin dag!

Aftenstemning...

Jeg klager ikke på utsikten. Den kan for eksempel se sånn ut fra hagen min på en fin sommerkveld.

Dette er Røverkollen i Lillomarka, på grensen mellom Oslo og Nittedal. Selve kollen på 401 m.o.h. ligger rett innenfor Oslogrensa - og det er faktisk en kolle, selv om det ikke ser sånn ut her - det skyldes at jeg bor litt opp i høyden selv, og tar bildet bortover og ikke oppover.

Tårnet er en TV-mast som er godt synlig i vid omkrets. Det er et fint turmål. Ved siden av TV-masten er et lite tårn som man kan klatre opp i - og for noen år tilbake var det fin utsikt derfra. Nå er det grodd igjen og utsikten er så som så.

Tidligere ble Røverkollen kalt "fattigmanns Finse". Da de pengesterke dro til fjells i påsken, dro lokalbefolkningen på tur til Røverkollen for å slikke sol og nyte utsikten. På toppen hadde man 360 graders utsikt over byen og langt inn i Marka - men det var altså før alt grodde igjen.

Nyt utsikten og ha en fin tirsdag!