Studentene...

Snart er det jul. Da kommer studentene hjem.
Det tar tid å venne seg til, men etter hvert siger det inn, dette at barna vokser opp og forlater redet.
Trist er det nok, men det blir etter hvert en vane.

Enn så lenge kommer de hjem til jul, det er godt.
De kommer med fly fra Trondheim og Firenze, med sitt pikk og pakk, og fyller opp vårt lille hus.
Gangen blir full av sko, det blir kø på badet, det blir trangt, men trivelig.

Sist de var hjemme samtidig, var i sommerferien. De var opptatt på hver sin kant, så det var fullt hus i bare noen dager. Da hadde Sønnen skulpturverksted i kjelleren, mens Dattera satt modell.

Den er ikke akkurat noe studio, kjellerboden vår, men Dattera ble stablet opp på et stativ av gamle krakker mens Sønnen modellerte på smørebordet. Funket fint, det, selv om arbeidshøyden kanskje var litt feil og Dattera sovnet og datt av krakken.

Og her er det Dattera som har portrettert sin broder i dyp konsentrasjon.

Deretter portretterte Sønnen seg selv. Så nå har vi begge ungene stående til tørk i kjelleren, drapert i plastposer. Gemalen er nede og gir dem en dusj med vann i ny og ne, så de ikke skal tørke for fort og sprekke, der de står. Siden skal de støpes i gips.

Hvor Sønnen har arvet talentet fra, er det ingen som forstår. Kanskje har det ligget latent i bondeslekta i alle år, uten at noen har merket noen ting? Det forblir et av livets uløste mysterier.

Jeg har blogget om skulpturene hans før. Etter det har han studert halvannet år i Firenze og hatt en rivende utvikling. Han har egen blogg med galleri, og skolen han går på har en fin Facebookside.

Og snart er det jul. Da kommer studentene hjem.

Ønsker deg en fin helg!

Svarte skauen...

Jeg bor nå her, midt i skauen, omgitt av gran og furu, gjøk og stær. Bjørk og selje, or og osp, kvist og kvas. Og en Skrik-inspirert solnedgang over hovedstaden:

Det er Romsås-profilen i forgrunnen. Den egner seg i grunnen best i solnedgang.

Og den der fyrstikk-esken, den må jo ha vært herfra:

Ja, det er sannelig forunderlig fordelt. Mens Ole herjer på andre sida, er det sol og lutter idyll her. Forstå det, den som kan.

Det kommer snart mer strikking her på bloggen. Jeg må bare finne ut av hvordan jeg skal få lurt bildene fra den nye mobilen over til PC-en. Det gikk da så greit med den gamle...

Håper du får en fin dag!

Joda...

Joda, det står til liv. Bare for å vise at bloggen ikke er utdødd - her kommer en bitteliten stemningsrapport:

Det er grått og kaldt der ute.
Det regner og det regner.
Blogglysten mangler litt for tiden, men jeg har mange ideer, og plutselig begynner jeg å skrive igjen, jeg kjenner det på meg.
Jeg strikker og strikker. For tiden går det i teststrikking, meget hemmelig, pluss koftestrikking og restegarnstrikking. Det er i grunnen veldig gøy, det der med restegarnstrikking.
Håper alle har det fint der ute i tåkehavet. Ønsker deg en god dag!

Den som aldri...

Den som aldrig

lever nu,

lever aldrig.

Hvad gør du?

(Piet Hein)

Her om dagen så jeg en mann som satt på trappa og koste seg i høstsola sammen med hunden sin. Det så så trivelig ut, og jeg tenkte at hva skal vi vel med all verdens materielle goder, om vi ikke har roen til å sitte på en trapp og kjenne sola varme?

Senere samme dag møtte jeg en mann som hadde hentet sønnen sin på skolen. De ruslet opp bakken mens de småpratet, kikket på sola og løste verdensproblemer, mannen med skolesekken på ryggen, guttungen så trygg og fornøyd. Det så så koselig ut, og jeg tenkte at hva skal vi vel med barn, om vi ikke kan gå tidlig fra jobb en gang i blant og rusle langsomt sammen hjem fra skolen, mens høstsola varmer?

Jeg tok ikke noe bilde av dem - for man skal ikke forstyrre privatlivets fred. Istedet ble det arkivbilder i dag - av Dattera som satt på trappa og koste seg i vårsola med hunden sin, i påsken i fjor.

Det andre bildet er et trykk vi har på veggen her hjemme. Det er så fint, syns jeg, og jeg kjøpte det fordi det ser så koselig ut med mannen som sitter der og ser på solnedgangen sammen med hunden sin. Det er så fine farger - og kanskje jeg strikker en genser i de fargene en vakker dag? (Jeg kan desverre ikke huske i farten hva han heter, han som har lagd det, og jeg greier ikke å tyde kråketærne nede i hjørnet).

Det var bare det jeg ville si i dag. Ta vare på øyeblikkene mens de er der - og ha en god søndag!

Slutt på ferien...

Hallooo - er det noen der?
Ferien er over - vi får vel blogge litt igjen vel?

Det har ikke vært noe strikking her på bloggen i sommer. Som dere sikkert har skjønt, har det vært en del forhåndsprogrammerte innlegg, mens Annepålandet har vært travelt opptatt med feriering og diverse andre ting. Jeg strikker fortsatt, men ikke så mye som er ferdig og fotografert enda. Så det blir nok litt av hvert annet her på bloggen fremover også.

Litt natur, for eksempel. Dette er Tinkas badevann, hit går vi på tur nesten hver dag, og herfra har det vært mange bilder på bloggen. Det som er så fascinerende med fotografering, er at du kan snu kameraet den ene veien - og der er det den reneste idyll, eller den andre veien - og der er det søppel, skrålende badegjester og hus som er bygd altfor nær vannet. Jeg velger alltid det første. Det er litt som livet selv. Ja, jeg sier som Einstein:

" Det er to måter å forholde seg til livet på. Den ene er å leve som om ingen ting er et under. Den andre er å leve som om alt er et under. "

Det er bare å velge. Ha en fin dag!

Joda...

Joda, jeg er her fortsatt. I beste velgående, faktisk, ryggen og alt :-)
Men det er travle tider, og jeg har helt glemt å blogge i det siste. Jeg har strikket, jada, og prøvd diverse nytt sokkegarn, med vekslende hell. Mer om det etter hvert. Egentlig har jeg mye å blogge om, det er bare det å få satt seg ned og gjort det...

I mellomtiden blomstrer den gule dagliljen som aldri før. Ha en riktig så fin dag!

A Lady Never Discusses...

Det ble litt stille her på bloggen.
Selv om det går mot lysere tider, er det fortsatt litt for mørkt til å ta fine bilder. Og selv om vi har fått snø og det er vakkert og hvitt overalt, er det så grisekaldt at en frossenpinn som meg ikke orker å ta fine ut-på-tur-bilder heller. Så i mangel av noe å vise frem, har jeg friskt og freidig rappet et  bilde fra Anns fantastiske blogginnlegg i går:

Så ikke spør meg hvor mye garn jeg har. Det er mye, uten at jeg vil gå i nærmere detalj.
(Og forøvrig er Maggie Smith min absolutte Downton Abbey-favoritt!)

Sannheten er vel heller at det ville ta så lang tid å få den fulle oversikten - og den tiden vil jeg heller bruke på å strikke med garnet enn å telle det. Men jeg vet hva jeg har, og stort sett hvor det befinner seg også. Og det er jeg faktisk litt imponert over.

Uansett, jeg har bestemt meg for at i 2014 - i hvert fall i noen måneder fremover - skal jeg strikke fra stash, og ikke kjøpe nytt garn. Ja, det er jo lov å kjøpe et ekstra nøste eller to om jeg går tom midt i et prosjekt, men ikke noe garnkjøp til nye prosjekter.

Og det er faktisk ganske interessant, for jeg har allerede to gensere på blokka - og jeg vet nøyaktig hva slags garn jeg ville ha kjøpt til dem - om jeg skulle kjøpt nytt. Men det skal jeg altså ikke - jeg skal pusle sammen det jeg har fra før. Og det er en utfordring såklart - men en morsom utfordring! Man tar hva man har - det liker jeg. Det blir spennende  :-)

Genserne ja - det er denne (Eskimo) og denne (3 in 1). Av hummer og kanari fra garnlageret.
Wish me luck!

Årets første...

Her på mitt lille fjell har det snødd i hele dag. Faktisk. Store, hvite snøkjerringer med masse snøkrystaller i. Ytterligere kommentarer unødvendig.

Jeg har nesten alltid kamera med på tur - i tilfelle det skulle dukke opp en elg, for eksempel. Når sant skal sies, og det skal det jo, er jeg nokså redd for elg. Jeg prøver å late som om jeg er en villmarkens datter, men det er bare skryt. Jeg har ofte lurt på hva som vil skje om jeg gikk på en elg, eller omvendt. Ville jeg holde hodet klart - og kameraet - og få skutt noen fine bilder? Eller ville jeg stivne av skrekk? Ta beina fatt?

Her har jeg i hvert fall fått tatt bilde av en elg - og det midt i elgjakta! Det er fra forrige uke, før snøen kom. Kan noen gjette hvor jeg har vært?

Red: På Lilloseter har jeg vært. Koselig markastue som anbefales på det varmeste!

Tinka var også med på tur, det er hun alltid. Ut på tur, aldri sur! - det er Tinkas motto.

Ikke noe strikking her på bloggen i dag heller, altså. Men det kommer, det kommer. Imens ønsker jeg alle som er innom en strålende uke! Fortrinnsvis uten snø!

Hva skjer'a...?

Man kan kanskje lure på om dette egentlig er en håndarbeidsblogg, ettersom det har vært nokså lite håndarbeiding her i det siste. Men det er håndarbeid på gang! Med inspirasjon fra to fine damer jeg traff på Projos strikketreff i juni, holder jeg på med et par ting:

1. Hva er dette da tro? Oppskriften har jeg fått fra Lisbeth, tusen takk! Likte den godt - det blir nok fler av samme sort etter hvert. Ubeskrivelig vakker melert farge som dessverre har gått ut - i Tynn Alpakka fra DSA. Litt forsiktig blokking må til, så bilder, og så kommer det her på bloggen. Du har sikkert gjettet hva det er allerede?

2. I'm the lucky one! Fra Vilma fikk jeg plategarn i nydelig blått. Virkelig vakker blåfarge, litt melert, med en ekstra blå dært hist og pist, akkurat sånn som jeg liker aller best. Jeg har aldri strikket med plategarn før, det er en interessant erfaring. Det skal bli noe fint noe. Mer bilder kommer etter hvert - jeg tror det blir bra!

3. Jeg driver med en bestilling. Jeg strikker ikke så ofte på bestilling - jeg er så ubeskrivelig dårlig på tidsfrister. Men nå er jeg nesten ferdig, Liv! September, var det ikke det da?

På mandag kommer forresten gryteklutene mine i Allers.

Ønsker alle en strålende torsdag!

Mareritt...

Jeg har jo narkolepsi, og en del av moroa er at man har mer mareritt enn folk flest. Det er skumle saker som foregår i drømmeland. Ofte er det vanskelig å skille - hva har jeg drømt, og hva er virkelighet? Den stakkars Gemalen våkner ofte av at jeg hyler i søvne. Men heldigvis, som oftest glemmer jeg det meste idet jeg våkner. Og heldigvis - symptomene kommer og går, og nå er det lenge siden sist jeg hadde mareritt.

Men her om natta skjedde det igjen. Denne gangen var det av en ny og snillere sort - men jammen var det skummelt nok for en strikker, hør bare:

Jeg drømte at det hadde vært innbrudd her. Vi hadde innbrudd for mange år siden, det er sikkert derfor jeg drømte det. Og hva tror du tyvene hadde tatt? Jo, de hadde vært i sokkeskuffen min og forsynt seg - blant annet med jernverksokkene mine. Skrekk og gru - det er jo de fineste sokkene mine! For et mareritt!!

Som drømmer flest, var den borte idet jeg våknet, men plutselig dukket den opp i hodet et par dager senere. Jeg måtte sjekke i skuffen, og heldigvis - alt var i den skjønneste orden. Puh - enda godt det bare var en drøm!

Men tyvene hadde god smak - det skal de ha!
Ønsker deg en fin og drømmeløs dag!

Fin dag II...

Se hvem Tinka og jeg traff på vår lille utflukt i går:

To staselige herrer! Vi kom tuslende gjennom skogen langs vannet, og der satt de på en stokk i vannkanten et par-tre meter foran oss. Å ha med seg hund i bånd på fotosafari er ikke noe sjakktrekk, akkurat. Særlig ikke på andejakt. Tinka ble henrykt, men andrikkene snudde ryggen til og skled overlegent ut i vannet.

Vi snek oss etter, men endene gled majestetisk utover og la seg til midtfjords - trygt utenfor vår rekkevidde. To flotte fyrer!

Men - det var jo maigull vi dro ut for å fotografere. Og det fant vi. Og den ble stående i ro i grøftekanten, uten å stikke av.

Mens hvitveis, for eksempel, er høy og slank og litt sjælven i knærne ved det minste vindpust, er maigull liten og solid og lar seg ikke affisere av vær og vind. En snurrig liten blomst, men den har alltid vært blant mine vår-favoritter.

Tinka bryr seg ikke om blomster - hun vil heller spise gress. Bare de nyeste, grønneste skuddene. I forrige uke var det seljeskudd - hva blir det neste? Skal hun begynne å tygge drøv?

Nam! Ikke så verst å være en liten hund i en liten skog i begynelsen av mai.

Og for oss som liker grønt: Så grønt er det i skogen nå om dagen - det er nesten så man må ha solbriller på.
God onsdag!

Fin dag...

Tusen takk for alle finfine kommentarer i det siste!!! Overveldende - dere er nå snille da!

I dag er det en strålende dag.

For det første: Værmeldingen meldte regn - men sola skinner! I hvert fall innimellom :-) Riktignok er det grisekaldt, men det ser bra ut innefra!

For det andre: Etter mye klabb og babb med Blogger, kan jeg plutselig legge til nye blogger i leselista mi i høyremargen. Og det skal jeg gjøre etterpå. Har dere noen tips? Hva er dine bloggfavoritter?

For det tredje: Nå skal Tinka og jeg ut på tur - hun sitter ved foten min og maser. Jeg tar med kamera og skal prøve å få bilde av maigull. Ha det bra!

Annepålandet drømmer...

Det var nå, i svingen mellom vinter og vår, ar man skulle vært ung rosablogger - med bloggen stappfull av reklame og lommene fulle av sponsorinntekter. For pengene skulle man leid seg et rom, i Paris for eksempel, og tilbrakt våren der - mens man blogget om dill og dall fra den store verden. Eller Roma!

Bildet er tatt fra takterrassen der vi bodde i Roma, våren 2010. Kjent kuppel i bakgrunnen. Mimre...

Og mens de der hjemme stavret rundt på vårhålka, og spadde snø ut av hagen, skulle man sittet på en fortauscafé og nytt sin cappuchino i vårsola, mens fuglene kvitret og vannet plasket i Fontana di Trevi.

Av alt det fine i Roma, var Fontana di Trevi det aller fineste, syns jeg. 

Skulle gjerne hatt en sånn i hagen, men det hadde kanskje blitt litt trangt...

Jo jo, det er gratis å drømme - - -
Og er det noen som brenner for å sponse meg her på bloggen, er det bare å melde fra!

I mellomtiden har jeg skodd meg. Jeg følte meg litt gammel der jeg svingte inn på Enklere Liv for å kjøpe meg brodder. Men den hyggelige damen bak disken kunne berolige med at folk i alle aldre, også barnehagebarn faktisk, kjøpte brodder - og skulle jeg kanskje ha et par partybrodder også, dem solgte de masse av? I sjokkrosa for eksempel? Fine til å bruke på stilletthæler. Nei takk, jeg bruker så lite stiletthæler, særlig på hålka. Men takk for at du spurte. Nå føler jeg meg mye tryggere. Og det er fint i skogen en vårvinterdag, om enn litt glatt. Bildet er forresten en uke gammelt, det er litt mindre snø i skogen nå, men  stedvis glatt fortsatt. Og vottene - de er med.

Men det var jo i Roma man skulle ha vært. Om våren...
Ha en strålende dag i solskinnet!

Fretex-favoritter...

Frelsesarmeens magasin Krigsropet har en spalte der diverse kjendiser viser frem sitt beste Fretex-funn. Her ser dere for eksempel Fretex-favorittene til bloggerne Åshild/Prydelig og Den gode feen. Fine saker!

Jeg tenkte jeg skulle vise dere min Fretex-favoritt. Jeg har gjort mange gode funn hos Fretex - pelsen min, trenchcoaten, ola-jakka, kopper og kar. Ikke alt er brukt - man får for eksempel kjøpt flunkende nye flyttekasser hos Fretex for en billig penge. Fine, solide pappesker i forskjellige størrelser. Studenter flytter mye, og nylig flyttet Sønnen og kjæresten igjen. Ikke langt, bare til en ny adresse i Oslo. Og se hva som var med på flyttelasset:

En selbuvott som forsøker å snike seg ut! Strikket av meg for lenge siden. I Sisu. (Og bildet er ikke arrangert).

På kassa står det: "Vi gir folk grunn til å tro på framtiden. Når du gir til Fretex støtter du samtidig et viktig attføringsarbeid og Frelsesarmeens øvrige sosiale virksomhet". Fint! Jeg liker Frelsesarmeen. Og flyttekassene deres. Ha en fin dag!

Rooosa...

Rosa er en fin farge! 

(1) Rosa tulipaner fra Sønnen. (2) Rosa kopp fra Dattera. (3) Rosa morgen fra oven.

Er det bare meg som liker rosa?

Dager finns i alle farger...

--- sang Knutsen og Ludvigsen. I dag var det hvitt.

Helt hvitt - med strenge, svarte furuer og rim på. I går, derimot, var dagen lyseblå gjennom takvinduet. Fint!

For noen dager siden, på fredag, var den helt orange...

... og på lørdag så knallblå som det bare går an.

Det var en solbrilledag - kaldt og klart og blendende vakkert. En dag med utsikt -

- og tulipaner!  Man kan bli rent våryr av sånt - hadde det ikke vært for femten minus.

På mandag var det grått - og full snøstorm. En dag helt uten utsikt og solbriller. Som sagt - dager finns i alle farger, også grå.

Men i går - i går skinte sola atter inn på mitt frokostbord! Med fersk avis, fersk juice, grønn te og müssli på. Til og med melkekartongen matchet på en sånn dag - Tine melk fra gårder på Østlandet. På en sånn dag kan du få svaret på om du er livsnyter eller ikke (i tilfelle du lurte):
Livsnyteren ser sola, den lyseblå himmelen med rosaskjær, småfuggelen i hekken, diamantene i snøen - og ute kan du kjenne den friske lukten av kaldt vær og snø, og høre hvordan det knaser under støvlene når det er nok minusgrader.
Den flinke og arbeidssomme ser bare vinduene som burde vært pusset forlengst, og snøfonna som ligger igjen etter måkebilen.
Akk ja, du kan jo gjette hvor jeg havner...

Ja, i går var det lyseblått og fint. Tinka og jeg var ute på tur.

Tinka var travelt opptatt med å grave dype hull i snøen....

.. mens dagen gikk over i rosa dis....

... og deretter litt munchsk fargespill over hovedstaden...

... for så å runde det hele av med TO soler. Magisk.

Dager finns i alle farger   :-)


(Jeg har fått flere spørsmål om hvor jeg bor. Allers avslørte at jeg bor på Gjelleråsen, rett nord for Oslo. Alle bildene her er tatt fra min lille stue og i nabolaget omkring. Bildene med tak og piper på er tatt mot byen - på klare, blå dager kan vi se utover halve byen og fjorden. Tårnet på det rosa bildet er Røverkollen i Lillomarka. Nest siste bildet er Romsåsprofilen mot Oslo - som forsvant i tåka).

Full fart - og et slags dementi...

I går var det trengsel her på bloggen, med ny besøksrekord. Det skyldes vel artikkelen i Allers.

Litt snurrig å se seg selv på trykk, jeg er ikke vant til det. Og ingen artikkel uten trykkfeil - i en av bildetekstene står det at jeg lager alle strikkeoppskriftene jeg strikker selv. Det kan jo virke som en grov tilsnikelse, det stemmer jo slett ikke - og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. Jeg fikk lese gjennom artikkelen før den gikk i trykken, men headinger, ingresser, bilder og bildetekster fikk jeg ikke se før det sto på trykk. Det var beklagelig. Nå kan jeg vel strengt tatt ikke dementere noe jeg ikke har sagt selv, men jeg gjør det likevel.

Allers ville gjerne ha bilde av noe jeg hadde strikket, så jeg gravde ut det som lå øverst i skapet og sokkeskuffen. Det var Miller-lua til Kirsten Kapur (veldig god og varm lue nå som det er så kaldt, bruker den hver dag!), Jernverksokkene til Pinneguri, Pomatomus-sokkene til Cookie A, Mystery-sokkene til Kirsten Kapur fra i fjor, End of May-vottene til Mandy Powers, Juniper-vantene til Jennifer Adams og Strikkepanjas sundagsvotter. Æres den som æres bør.

Resten har jeg ikke lest så nøye enda, og det er kanskje best, i tilfelle det skulle dukke opp flere trykkfeil. Dere får melde fra hvis dere ser noe. Tinka prøvde forresten febrilsk å få bli med på noen av bildene, men det greide hun visst ikke.

På dette bildet driver jeg og strikker en blå hundegenser - til en vakker, brun labrador. Jeg har tatt bilde av den ferdige genseren, men uten hund inni, så det ble litt for kjedelige å ha på bloggen. Nå som det er så kaldt, må jeg strikke en ny genser til Tinka også, hun har vokst fra den jeg strikket i fjor.

Ja, sånn kan det gå. Ha en trivelig dag!