Studentene...

Snart er det jul. Da kommer studentene hjem.
Det tar tid å venne seg til, men etter hvert siger det inn, dette at barna vokser opp og forlater redet.
Trist er det nok, men det blir etter hvert en vane.

Enn så lenge kommer de hjem til jul, det er godt.
De kommer med fly fra Trondheim og Firenze, med sitt pikk og pakk, og fyller opp vårt lille hus.
Gangen blir full av sko, det blir kø på badet, det blir trangt, men trivelig.

Sist de var hjemme samtidig, var i sommerferien. De var opptatt på hver sin kant, så det var fullt hus i bare noen dager. Da hadde Sønnen skulpturverksted i kjelleren, mens Dattera satt modell.

Den er ikke akkurat noe studio, kjellerboden vår, men Dattera ble stablet opp på et stativ av gamle krakker mens Sønnen modellerte på smørebordet. Funket fint, det, selv om arbeidshøyden kanskje var litt feil og Dattera sovnet og datt av krakken.

Og her er det Dattera som har portrettert sin broder i dyp konsentrasjon.

Deretter portretterte Sønnen seg selv. Så nå har vi begge ungene stående til tørk i kjelleren, drapert i plastposer. Gemalen er nede og gir dem en dusj med vann i ny og ne, så de ikke skal tørke for fort og sprekke, der de står. Siden skal de støpes i gips.

Hvor Sønnen har arvet talentet fra, er det ingen som forstår. Kanskje har det ligget latent i bondeslekta i alle år, uten at noen har merket noen ting? Det forblir et av livets uløste mysterier.

Jeg har blogget om skulpturene hans før. Etter det har han studert halvannet år i Firenze og hatt en rivende utvikling. Han har egen blogg med galleri, og skolen han går på har en fin Facebookside.

Og snart er det jul. Da kommer studentene hjem.

Ønsker deg en fin helg!

På utstilling...

Denne uken har vi vært på utstilling, på Galleri Neuf på Studentersamfundet/Cateau Neuf, som jeg skrev om her. Det var spennende.

Det er er flott, lite galleri, som har to-tre utstillinger pr semester. Det er en fin mulighet for unge kunstnere til å få vist seg frem. Og denne gangen var det Sønnen og en annen ung kunstner som fikk sjansen.

"Tid"

"Kamerater"

"Drømmeren"

Bildene er fra åpningen av utstillingen. Ikke så lett å ta bilder når det er fullt av folk og mørke kvelden, selv om det var veldig bra lyssetting inne på galleriet.

Ha en finfin fredag!

I dag er den store dagen...

I dag skal vi på vernissage på utstilingen Metamorfose på Galleri Neuf.
På nettsiden står følgende å lese om utstillingen:

Høstens andre utstilling i GalleriNeuf vil ta for seg temaet forandringer. De to kunstnere vi har valgt å stille ut har på to helt forskjellige måte brukt denne tematikken i sine arbeider.

Eirik Arnesen har studert kunst og design, og arbeider med skulpturer. Til utstillingen vil han stille ut seks skulpturer i gips. Det er en serie skulpturer i menneskets skikkelse som hver og en viser en fase av livet. Samlet tar verkene for seg identitet og hvordan dette forandrer seg igjennom livet.

Kristoffer Christiansen studerer arkitektur, men jobber også med et kunstnerisk uttrykk i grenselandet arkitektur og kunst. Til utstillingen i GalleriNeuf skal han stille ut en lysinstallasjon hvor han vil koble en værstasjon opp mot lyskilder og speilblanke metallflater. Lyset vil endre seg etter som været endrer seg, og dette vil skape en installasjon som stadig er i bevegelse. Resultatet blir et levende spill i lys, og et fantastisk spennende verk.

Galleri Neuf er galleriet til Det Norske Studentersamfund, der uetablerte kunstnere og studenter kan søke om å få stille ut sin kunst. Det ligger på Chateau Neuf øverst på Majorstuen i Oslo, i Slemdalsveien 15. Utstillingen står til og med 8. november, mandag - fredag kl 18 - 21.

Mer om Sønnens skulpturer kan du lese her, på bloggen hans.

Men hva er egentlig en vernissage, lurer du kanskje på? Jo, det kan du lese om her. Og nå skal det tydeligvis staves på "norsk" også - vernissasje. Spennende blir det uansett!

Ha en finfin dag!

En-og-en-halve...

Hallooo, er det noen her?
Det ble visst en liten kunstpause her.

Og a propos kunst - neste uke skal vi på kunstutstillingen Metamorfose på Galleri Neuf i Oslo. Det er Sønnen som stiller ut skulpturer, det blir spennende - både for den unge kunstneren selv og for opphavet!

Å lage skulpturer er en omstendelig prosess, det er vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt figur. Jeg kunne skrive side opp og side ned om det, men nå skal jeg skrive om strikking.

Jeg driver jo egentlig å strikker gensere, men innimellom har det sneket seg inn en del håndplagg. Og den ene idéen tar den andre ogsåvidere, og vips - så har man lagd en hel serie.

De trekvarte ble straks en favoritt - jeg har brukt dem mye i høst. Men så ble det jo mer og mer høst og kaldere og kaldere, og da kom jeg på at det ultimate håndplagget - det er jo fingerløyse! Jeg har brukt fingerløyse-vottene mine fra i fjor utrolig mye. De er så praktiske! De ligger helt øverst på Annepålandets ti-på-topp-liste.

Og a propos det - akkurat nå går det en bølge med Ull-i-bruk-innlegg over bloggeland. Veldig interessant og morsom lesing for oss strikkenerder. Og hvis du klikker her, får du se mine fingerløyse i bruk også.

Men altså - jeg fortsatte strikkingen av håndplagg i vidunderlig myke og varme Cotinga (innskutt bisetning: Dalegarn burde absolutt sponset meg syns jeg, jeg som skryter så hemningsløst av dem!). Og nå ble det altså fingerløyse - en slags en-og-en-halve votter kan vi vel kalle dem. Fortsatt pinner 4 og samme mal som de andre vottene og vantene jeg har strikket i det siste. Det gikk med ca 110 gram garn.

En slags evaluering: Det er ganske snurrig, men noen ganger tror at det jeg strikker skal bli så utrooolig bra. Og så blir det ikke det allikevel. Og da blir jeg jo veldig overrasket. Sånn var det med disse vottene. Garnet er jo tykt, og her blir det to lag utenpå hverandre - det ble veldig tykt, rett og slett litt klumpete. Jeg fikk nærmest litt boksehanske-følelsen med disse vottene på.

Men - man skal aldri si aldri. Vi bor i et kaldt land. Disse må testes ut i vinterkulda - når den tid kommer, så får vi se åssen det funker i praksis. Kanskje dette blir verdens beste vintervotter for minus ti? I så fall har jeg kludret ned en oppskrift, som kanskje kan renskrives etter hvert. De skal få en sjanse. Og uansett så lyser de jo opp i høstmørket!

Ha en fin & fargerik onsdag!