These socks are made for walkin'...

... and that's just what they'll do... (*)

Nok et par brune sokker til Gemalen. Såkalte Plain Vanilla (= enkleste sort), med snurrevrangbord, forsterket hæl og flat tå. 85 gram Fabel og 72 masker på pinner 2,5. Det var det hele.
Gemalen var ikke til stede da bildet ble tatt, så det er mine føtter i litt for store sokker. Egentlig er det meningen at de skal sitte som støpt - de er jo tross alt made for walkin'.

(Og hvis du syns du har sett sokkene før, så har du det, her).


Sjalet ble forresten rekket opp - takk for alle kommentarer! Det var nesten enstemmig enighet om det. Men - det er nesten ikke til å tro - da jeg begynte på nytt og leste og strikket meg nedover i oppskriften, så viste det seg at jeg hadde gjort riktig på første forsøk likevel!! Akk ja sann. Sånn kan det gå når man strikker natterrstid, delvis i koma. Nå strikker jeg altså på nytt, men på en annen måte, og håper det blir penere denne gang. En ting er sikkert: Dette sjalets skjebne henger i en tynn tråd, bokstavelig talt... En tynn tråd Madelinetosh Tosh Merino Light, for å være helt nøyaktig. Dyrt og deilig garn, så det bør bli bra.


(*) Og siden noen av leserne mine er yngre og ikke var født engang da dette skjedde: "These boots are made for walking" var en #1-hit med Nancy Sinatra i 1966.

Neiogneiognei...

Så langt hadde jeg kommet på Derecho-sjalet mitt, da jeg oppdaget at jeg hadde misforstått oppskriften.

Syns det ble så fryktelig stygt i overgangene. Plutselig - midt i nattens mulm og mørke - skjønte jeg hvordan det skulle gjøres. Nattstrikking kan være nyttig en gang i blant - for når hjernen er skrudd av, arbeider underbevisstheten.

Søren og, jeg som skryter på meg at jeg ikke har problemer med å lese engelske oppskrifter - der fikk jeg den.

The question is - skal jeg rekke opp, eller skal jeg bare late som ingenting og gjøre det riktig herfra og ut???

Sånn skal det bli til slutt (bildet er tjuvlånt fra Ravelry). Fint!

Her pøsregner det - ha en fortsatt god søndag! 

Mulighetene er mange...

Jeg strikker sokker. Helt enkle sokker i Fabel på tynne pinner, med vrangbord, forsterket hæl og alt det der. Men for at det ikke skal bli altfor kjedelig, strikker jeg spiralvrangbord. Jeg har dessuten funnet ut at det gir enda bedre stretch enn vanlig vrangbord. Og det er viktig - sokkene må sitte oppe når de er ute på tur. (Jeg har skrevet mer om spiralvrangbord her og her).

Skulle bare se hvordan det ble - og tredde den på armen. Og vips - så fikk jeg lyst til å strikke en genser med sånne ermer. Syns det ble fint - minner om gensere fra krigens dager og 50-tallet. Du har sikkert sett dem på bilder - i sort-hvitt - ensfargede guttegensere med V-hals og strukturmønster. De er så fine!

En ting til på strikkelista mi - som er milelang fra før. Inspirasjon overload - hvor skal dette ende? Får kanskje nøye meg med ett par pulsvarmere i første omgang, da blir jeg kanskje ferdig en gang. Mulighetene er mange - altfor mange...

Men i første omgang - altså sokker. Som snart er ferdig. Det blir mye sokker her på bloggen for tiden, men sånn er det. Holder på med flere store prosjekter også, men når man strikker flere ting på én gang, på tynne pinner, blir det jo aldri ferdig. Her er ett eksempel:

Veeeldig mye vrangbord. Det skal bli en genser, var planen. Og her er et annet eksempel fra UFO-haugen:

Det er ikke det amerikanske flagget, men sjalet Derecho i fine farger. Veeeldig mye rillestrikk, men morsomt. Akk ja, sann, det er godt man har litt å pusle med i ledige stunder...

Håper du får en finfin dag! Husk å bruke stemmeretten!

Lisbeths sjal...

På Projos strikketreff i sommer traff jeg Lisbeth, som er ekspert på å hekle sjal - nærmere bestemt dette sjalet her. Jeg syns det var så fint. Tusen takk, Lisbeth, for oppskriften! Og sånn ble sjalet mitt:

Enkelt og greit å hekle - staver, fastmasker og luftmasker - heklet med Tynn Alpakka fra DSA på heklenål nr 4. Det skulle egentlig vært 4,5, men det hadde jeg ikke.

Og fargen - jeg må si litt om fargen. Dette er den aller fineste av alle DSAs farger, nummer 148 heter den, og den gikk ut for flere år siden. Jeg kjøpte en hel del nøster, og hadde heldigvis nok igjen til et helt sjal. Pluss en liten rest - som for øyeblikket er med i et annet hekleprosjekt, men det er en annen historie. Fargen er en slags mørk grønnblå, med spetter her og der av knall grønn og knall blå, og tråder i diverse farger innimellom. Så fin, så fin!

Perlene er de samme - nei, det er de jo ikke, men resten av posen - som jeg brukte her. De er også fra DSA, kjøpt for lenge siden. Vet ikke om de har denne fargen mer - den er akkurat som garnet, en slags blågrønn med et slags skinn i ymse farger - blått, grønt, gyldent, orange, rosa... Veldig fine! Det kommer dessverre ikke så godt frem på bildene - som ble tatt i hui og hast med kompaktkameraet mitt. Jeg som har makrolinse og alt ting - burde kanskje bruke den litt mer...

Jeg er ingen sjalsdame - men når nettene blir lange og kulda setter inn, hender det jeg tuller et varmt sjal rundt skuldrene. Og de må være stooore! Jeg liker ikke små, snuppete sjal. Så dette ble akkurat passe - 165 cm langt og 80 cm bredt, eller heter det høyt?

Jeg blokket det litt, men er ikke noen stor fan av blokking. Det ødelegger spensten i garnet. Det var nærmest for å få det litt jevnere og penere. Et blokkesett er en uvurderlig hjelp her, og kan anbefales på det varmeste hvis du ikke allerede har det. Pluss sånne pusleplater som man får kjøpt i lekebutikken. Men ooops, blokking er avslørende - det første jeg så da jeg spente opp sjalet, var et par feil jeg ikke hadde lagt merke til før. Men selv om jeg egentlig er pirkete - jeg rekker ikke opp!

Jeg lagde min egen vri på kanten, men jeg kan ikke helt si hva jeg gjorde, for det har jeg glemt. Syns den ble fin - med perler på.

Man skal ikke se bort fra at det blir flere sjal - i andre farger. Jeg kan for eksempel trenge et knallrødt et. Og et offwhite sjal blir heller aldri feil. Og sort - det er en schläger, kanskje med en sølvtrød i, eller paljetter. Osv osv....

Og mens jeg hekler videre, får du ha en finfin dag!


Og psssst: Glem ikke gryteklutbytteringen!

Etterlysning: Svale fra Dale...?

Svale var et fint garn fra Dalegarn. Dessverre gikk det ut i fjor, eller kanskje det var i forfjor.
Uansett, jeg likte garnet kjempegodt. Det inneholdt 50 prosent bomull, 40 prosent viskose og 10 prosent silke, og kom i klare, fine farger. Det var sånn ca like tykt som Lerke. Jeg strikket dette skjerfet og heklet dette sjalet i Svale.

Kort sagt - det var trist at det forsvant. Men - jeg fikk såklart sikret meg noen nøster på diverse salg rundt omkring. Nå har jeg blant annet planlagt å strikke meg en rød- og hvitstripete genser. Enkleste sort - glattstrikk og striper - er planen.

Men jeg tror jeg mangler et par nøster med rødt. Er det noen der ute som har et nøste eller to, eller en liten slant for den saks skyld, med rød Svale, fargenummer 4019???

Jeg kunne også godt tenke meg en smal stripe i en kontrastfarge - for eksempel sort, blått, grønt, orange eller hva som helst egentlig. Det holder med ett nøste. (Jeg hadde en slant med orange, men den spiste Tinka opp. Bildet er over et år gammelt - hun har mye lengre ører nå, og spiser ikke garnnøster mer).

Bill merk "Håpefull".
Ha en fin helg!

På en tirsdag...

Naturen kan dette med å sette sammen farger! Gult og blått er den perfekte kombinasjon – de står rakt ovenfor hverandre i fargesirkelen og fremhever hverandre så vakkert, der bjørka takker for seg for i år med den reneste fargeeksplosjon.

Den lille sorte hunden er en Cavalier King Charles Spaniel. Hun har seks søsken, det er ganske mye for denne rasen, har jeg skjønt. Det var litt av et syn å se den lille tispen amme alle de syv valpene på rekke og rad – alle sammen så spretne og friske og raske, og tispen så flink, men litt sliten av den store ungeflokken sin. Like etterpå fikk en annen av oppdretterens tisper et kull der alle valpene døde. Naturen kan sannelig være grusom noen ganger.

Her strikkes det. Jeg har teststrikket et sjal for Ruth Stewart, som må blokkes og styles litt før det kan vises frem. Nå teststrikker jeg votter for Kathryn Ivy, med en ganske tight tidsfrist. Tynne pinner, tynt garn og en million masker, uten et eneste hvileskjær, det tar sin tid. Samtidig prøver jeg å lære den lille sorte hunden litt elementær folke-/hundeskikk – for eksempel: Ikke bit den som mater deg i tåa (en hundsk variant av ”ikke sag av grenen du sitter på”), ikke spis opp skoene til den som går tur med deg, ikke bit din beste venn i nesa, ikke dra i gardinene, ikke spis opp potteplantene, ikke spis opp kokebøkene. Det er et merkelig fenomen, det med kokebøkene – både denne og den forrige hunden vår spiste bøker, men kun kokebøker. Akk ja, det er et langt lerret å bleke. God tirsdag!

PS: Det var forresten en som kommenterte i går at jeg hadde strikket 52 par sokker. Men det har jeg ikke gjort – jeg skal strikke 52 par. Foreløpig har jeg bare strikket 19. For å holde et jevnt tempo, unngå stress og komme i mål innenfor idealtiden, burde jeg hatt ferdig ca 21 par nå, så jeg er litt bakpå. Men det er ingen tegn til panikk foreløpig :-)

Oppgjørets time...

I januar meldte jeg meg på 10 sjal i 2010. Det syntes som en god idé i januar. I april begynte jeg å tvile på om det faktisk var tilfelle, og nå - nå er jeg helt sikker på at det ikke var det. Jeg strikket tre sjal, fikk masse inspirasjon og har lister så lange som... ja, veldig lange i hvert fall, med fine sjal som jeg har lyst på. Men jeg vil ikke strikke TI sjal i full fart - jeg vil strikke litt på et sjal i ny og ne når det passer meg, og uten tidspress. Strikking etter diagram går virkelig LANGSOMT her hos meg. Jeg er en veldig treg sjalsstrikker. Så derfor - oppgjørets time har kommet, og jeg kutter ut 10 sjal-alongen. De greier seg helt fint uten meg, og jeg vil heller strikke SKJERF i stedet. Og luer. Og ikke minst votter - det er så mange fine votter! Og sokker, jada. Akkurat nå teststrikker jeg forresten et sjal, men det blir noe annet. Teststrikking er gøy. Mer om det senere.

Her om dagen gikk jeg en tur i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. En tur innom der er som den reneste meditasjon for meg - jeg går inn gjennom porten, mister begrep om tid og sted, og kommer ut igjen etter en stund med jord på knærne, blomsterstøv på nesa og med masse koselige bilder på minnekortet. Bildene er kanskje ikke så fine rent kvalitetsmessig, men de er fine for meg, og det er jo viktig. Kanskje tar jeg dem frem til vinteren, etter en økt med snømåking for eksempel, og drømmer meg bort til sol og sommer. For det var fortsatt sol og sommer i Botanisk hage. Jeg trodde det var høst nå, men det var bare såvidt.

Midt på plenen står et lite tre helt for seg selv og blomstrer av alle krefter. Er det dette som er syrinhortensia tro? Vakkert som et eventyr er det i hvert fall, og helt overraskende med slik vårlig optimistisk blomsterprakt i den kjølige høstluften.

Best av alt liker jeg Oldemors hage og Urtehagen. Oldemors hage har bare vært her i noen få år. Her er det samlet stauder og vekster fra gamle hager - gamle kjenninger fra bondegårdshager jeg husker fra min barndom. Dette er den beste benken av dem alle, mitt absolutte favorittsted i Botanisk hage. Her kan du sitte litt og nyte utsikten over lysthuset og blomsterprakten, for det er fortsatt massevis av blomster selv om det er høst – lilla høstasters, hvite floks og de høye, gule – kyssmegovergjerdet kaltes de da jeg var liten, egentlig heter de vel gjerdesolhatt, for de er som skapt for å stå innenfor stakittet og nikke vennlig over kanten til de som passerer utenfor.

Mer sommerlig enn dette blir det vel nesten ikke - høye, gule krageblomster mot knallblå himmel. Ja, det måtte i tilfelle være duftende erteblomster da - å, den som hadde et stakittgjerde med erteblomster!

Alle jeg møtte i Hagen denne dagen, virket så glade og fornøyde. Kanskje drømte de også om et stakittgjerde med klatrende erteblomster i september. Som du skjønner, hadde jeg en fin tur denne formiddagen, og kanskje kommer det flere bilder senere, om Blogger vil. Ha en fin mandag!

Red.: De gule blomstene heter visst ikke "Kyss-meg-over-gjerdet" likevel, fikk jeg vite. Jeg må ha blandet dem sammen med en annen høy, gul art som titter over gjerdet. Men fint er det uansett.

Strikk i farger - TURKIS...

Judiths STRIKK I FARGER fortsetter. Denne gangen utfordret hun oss til å vise ting vi har strikket i turkis. Merkelig nok har jeg ikke strikket så mye i turkis, og det er i grunnen snurrig, for jeg liker fargen veldig godt. Spørs nok om det ikke blir noen turkise sokker i det kommende år  :-P

Men bare vent til hun kommer til grått, da kan det bli fullt her på bloggen...

I år har jeg visst bare strikket en eneste ting i turkis, Multnomah-sjalet i blå-turkis-grønn Mini Palett. Litt stivt og ujevnt garn, men fargene er fine.

I fjor strikket jeg det lille skjerfet Praktiske Petra fra Vridd og Vrang/Malsen og Mor. Det er muligens mer mintgrønt enn turkis, men fargen het Bassengturkos, så jeg har mitt på det tørre. Strikket med én tråd angoragarn fra Chili Gredelin (som dessverre ikke fins mer) og én tråd Daletta. Mykt - og praktisk.

Vippevotter - pjonet i Bris fra Gjestal. Dette garnet er utrolig deilig og mykt, og fargen er fin i turkis og lilla. Vippevotter er kjekt når du skal låse opp døra, svare mobilen, betjene i-poden - og spille poker. Men pjona votter har en tendens til å bli laaange og trange, så det er mulig disse vil få et nytt liv som heklavotter i stedet. Men fargen er fin!

Disse er gamle og gode, fra den tiden Tynn Alpakka var ganske nytt på markedet. Jeg hadde aldri sett vanter strikket i alpakka før, så jeg syntes jeg var ganske lur. Planen var å strikke vanter som ikke var så store og vide som tradisjonelle selbuvanter, men moderne og ettersittende i fasongen. Og det er de jo, de sitter som støpt. Men jeg gjorde den feilen å velge to farger som lå altfor nær hverandre, med alt for liten kontrast til at mønsteret kommer tydelig frem. Men det er gode vanter - og fine farger!

Ønsker dere en riktig god søndag! Resten av pinsen skal jeg bruke til å gruble over hva slags sokkeblokkere jeg skal lage meg. Jeg har nemlig fått mange gode idéer og forslag - så tusen takk skal dere ha!

Mars kom og gikk i en fei...

... men jeg rakk det! Det var på håret, men det gikk akkurat.

I julegavealongen for mars har jeg strikket votter til en mann. Jeg sier ikke til hvem, for det er jo en julegave. Ribbestrikkede votter med 2 rette, 2 vrange sitter godt på hånda. Oppskriften er gammel, garnet er Sandnes Alpakka, pinnene er nr 3 og passformen er perfekt. Hvis du liker votter som sitter som smurt, uten å være trange, er dette den perfekte oppskrift, vil jeg si. Jeg sender deg gjerne en PDF, hvis du også liker sånne votter. Jeg har strikket etter samme oppskrift her og her. Det er min hånd på bildet, og siden vottene er til en mann, er de litt for store, men egentlig passer de perfekt. Oppskriften er one size, og størrelsen kan reguleres med tykkelsen på garn og pinner.

Jeg er også med på 10 Shawls in 2010 inne på Ravelry. Her er det ingen tidsfrister, men planen min er å strikke ett sjal pr måned. I mars ble jeg ferdig med sjal nr 3, Hamamelis, som jeg ble veldig fornøyd med. Jeg har allerede brukt det masse som skjerf. Lett og luftig - og grått. Garnet er Summit Sock fra Impulse of Delight, i fargen Sunbleached Silver. Strikket på pinner nummer 4 Mer detaljer her.

På Kvinnedagen...

Det er 100 år siden Kvinnedagen ble markert for første gang. Mye er oppnådd, mye gjenstår.

Her på bloggen serveres rosa tulipaner på denne dag, mens jeg filosoferer over hvorfor Blogger og jeg aldri blir enige om HVOR bildene skal stå. Vi har et ganske høyt konfliktnivå, Blogger og jeg. Jeg strikker videre på Hamamelis-sjalet - på bildet under her. Dette er et mønster helt etter min smak - enkelt, greit og uten de store krumelurer.

Nytt armbånd i tre og sølv fra U. Passer perfekt til jeans, ull og skinnstøvler.
Jeg har alltid feiret Kvinnedagen - jeg er tilfeldigvis født på akkurat denne dagen.

Ønsker alle en fin kveld!

Blåmandag blues...

Slutt på moroa, OL er over og det er spådd at canadierne vil få en gedigen blåmandag i dag. Ikke vet jeg, kanskje de er glade for å få litt tid for seg selv igjen, tross alt? Uansett, her er mitt bidrag til en blå mandag - et blått Multnomah sjal. Dette er mitt sjal #2 i 10 Shawls in 2010.

Multnomah er et enkelt og greit lite sjal, gratisoppskrift her. Strikket med pinner 3,5 og Mini Palett fra Sandnes, i fargen 0961. Garnet er av 75% ull med 25% nylon forsterkning.

Fargene er fine, men garnet er litt merkelig. Det er veldig ujevnt spunnet - noen steder ganske klumpete, andre steder tynt som sytråd. Sånn sett ville jeg aldri funnet på å strikke sokker av det (og jeg tror det egentlig er et sokkegarn??) - for sjansen for å få et felt eller tre med syltynt garn f eks på hælen eller tåa er temmelig stor. Og siden det likevel ikke er egnet som sokkegarn, etter min mening, kan de jo like godt droppe nylonen og lage et 100% ullgarn!

Men fargene er fine!
Jeg kommer til å bruke det som et skjerf. Og plutselig oppdaget jeg at jeg verken har votter eller vanter som matcher - men det er jo ikke noe problem for en strikker...! Ha en fin kveld!

Sokker...

Jeg har aldri vært med i noen garnklubb før - men i vår er jeg til gjengjeld med i to. Begge to hos Chili Gredelin. Her er garnet fra sokkeklubben i januar - Marilyn i fargen "Tusen och en natt".

Utrolig deilig, mykt garn (60% merino, 10% silke, 15% bambus, 15% nylon) i vakre farger - som ikke så lett lar seg fotografere i vinterlyset. Her er gult og grønt, alle nyanser av grått, cerise og gammelrosa, og sikkert noen flere også. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder sokker. De enkle sokkene sitter best på foten. Med så mange farger er det sikkert det lureste også - så får fargene spille hovedrollen. Det eneste "nye" jeg prøvde meg på her, var å strikke sålen på samme måte som "forsterket hæl", fordi jeg trodde det ville bli mykt og godt å trå på. Men sokkene er utrolig myke uansett, og det var mye (og forsinkende) arbeid i forhold til effekten, så det er ikke bryet verdt. Men det var et interessant eksperiment. Og nå venter jeg spent på februar-garnet.

Og til alle dere som strikker og strikker og strikker og strikker på Citron-sjalet, vil jeg bare få komme med følgende trøstens ord: Keep calm and carry on! Det er verdt strevet - og du blir ferdig til slutt, det bare føles ikke sånn. Jeg strikket seks rapporter med mønster på mitt (mot fem som det står i oppskriften), og jeg hadde godt over 600 masker på slutten, såvidt jeg husker. Kjeeedelig...gjesp.

Men nå er sjalet i bruk. Ikke så lett å ta bilde av seg selv, men her har dere meg på badet, blant tannbørster og håndklær, godt innsvøpt i Citronen. Etter ca 600 forsøk, ble det dette blinkskuddet som vant. Hendig og varmt sjal for en stakkars krok med kink i nakken. I dag var jeg hos kiropraktor, som knakk nakken min to ganger. Men hodet sitter fortsatt på, og nå kan det bare gå fremover. Må jo komme i strikkeform igjen til OL! Det blir nok noen timer foran TV-en, så det gjelder å være godt forberedt. Jeg kommer nok ikke til å gå tom for garn, i hvert fall...

Ha en fin torsdag! Det skal jeg, nemlig!

10 sjal i 2010...

Jeg har meldt meg på ”10 Shawls in 2010” på Ravelry – der man altså skal strikke ti sjal i løpet av året. Foreløpig er jeg i rute. Her er mitt sjal #1.

Pike med perleøredobb… ??
Eh, nei… Dame med bergkrystalløredobb, Citron-sjal og dobbelthake. Øredobber fra Marieflyfly, Citron fra vinterens Knitty / Ravelry, dobbelthake fra dårlig fotografering.

Sjalet ble ikke helt som forventet, muligens var garnet for tykt i forhold til pinnene, muligens blokket jeg det i hjel, muligens hadde jeg for store forventninger. Men - fargen er vakker – koksgrå er og blir best! Garnet er mykt, om enn ikke så bløtt som man kunne forvente av kasjmir. Og det er perfekt som skjerf. Regnestykket endte dermed i pluss.

Alle tekniske data står inne på Ravelry – der det er 1065 til som har strikket samme.

Og forresten: Tusen millioner takk til alle som stemte på meg i Du Store Alpakkas jubileumskonkurranse i forrige uke! Jeg vant! Garn! Det var i sannhet en hyggelig overraskelse på en mandag og en flott start på uken!

Og forresten II: Tusen, tusen takk for alle hyggelige kommentarer på Peace & Love-vottene som jeg blogget om i helgen! Men det er Torirot som skal takkes. Jeg bare strikket, jeg.

Og forresten III: Takk til alle dere som stikker innom her – besøkstallene gikk rett til himmels i helgen, og i går ble bloggen min 1 år. Det er mye å feire her, men som vanlig har det gått meg hus forbi. Jeg kommer tilbake til saken.

Og forresten IV: Julegave-alongen går så det suser. I tillegg til at det er godt å få ferdig noen julegaver i god tid, er også tanken at vi kan inspirere hverandre gjensidig. Og jeg har blitt inspirert! Se på det vakre sjalet som Siena har strikket som sin januar-gave – jeg har allerede lagt opp og er i gang med mitt.

Ha en fin tirsdag!

Strikk i farger - rødt...

Farger er gøy! Judith har en fargelek gående på bloggen sin - og denne gangen er det RØDT som gjelder. Til ære for det har jeg også endret Visdomsordet oppe i høyre hjørne - man må jo bare være enig med Finn Schjøll! Det sies at kvinner i rødt får alltid danse, men om det også gjelder damer med røde skjerf og votter på, sier historien ingen ting om...

Uansett - jeg er veldig glad i rødt, men bruker det ikke så mye som før. Man syns så godt i rødt, og får oppmerksomhet og komplimenter, og de siste årene har jeg ikke følt for å syns noe særlig. Men etter en rask titt på prosjektsiden min på Ravelry, kunne jeg konstatere at om behovet for å syns skulle melde seg igjen, så har jeg i hvert fall strikkesakene i orden. Jeg har nemlig strikket mye rødt det siste året. Jeg blir i godt humør av vakre, røde garn! Siden jeg er blek og mørk (som Snehvit, du vet - med hvit hud og sort hår ;-)  ), er det de kjølige og litt dypere rødfargene som står mitt hjerte nærmest. Men det er litt av hvert her - det hender jeg bommer litt på fargene når jeg kjøper garn på nettet, noe Ishbel-sjalet er et godt eksempel på. Vakker farge, men litt for orange for meg, så det ga jeg bort. Nå leter jeg etter et mykt, tynt og lekkert sjalsgarn i samme vakre farge som Rose Red-lua - det er i mine øyne Den Perfekte Rødfarge. (Men heldigvis - smaken er som baken, og alle farger er jo vakre, på rette person).

Flere luer - Golden Autumn-lua som jeg strikket som julegave til Kjære Mor.

Svale-sjalet har rødt som hovedfarge - en klar og lekker rødrød farge, perfekt til sommerbruk.

Mer sjal, eller skjerf kan de vel kalles. I tillegg til at jeg er glad i rødt, elsker jeg røde striper! Baktus-skjerfet er et friskt fargeinnslag i min ellers ganske grå garderobe. Det samme er Karius-skjerfet i håndmalt alpakka. Det er hakket, selv om det ser strikket ut. Rosene sydde jeg på - en i hver ende, etter hvert. (Bildene ville absolutt komme i omvendt rekkefølge, men du skjønner jo hvem som er hvem).

De stripete vottene er også i håndmalt alpakka, og oppskriften er fra 1901. Det er lenge siden jeg strikket og blogget dem, men da jeg la dem ut på Ravelry nylig, fikk de plutselig uventet oppmerksomhet igjen, og mange ville ha oppskriften. Hvordan går det med dem, tro, blir det noen flere ribbevotter? Jeg vil i hvert fall strikke flere etter hvert!

Og sist, men ikke minst: Røde grytekluter. Den første var en premie da bloggen min rundet 3000 lesere, noe jeg syntes var uhorvelig mye. Snart på tide med en give-away igjen... Den andre var en del av en amerikans gryteklut-swap jeg deltok i i vår. Det var en morsom erfaring, og jeg blir med igjen om det dukker opp en ny.

Og det var det røde jeg produserte i fjor. Ha en fin uke, alle sammen!