Svært, grønt...

Det er stille her på bloggen for tiden. Følg meg gjerne på Instagram, der er jeg mer oppdatert. ASALMANAKK heter jeg der.

For to og et halvt år siden strikket jeg et skjerf til Dattera - et digert, glattstrikket skjerf i fnugglett alpakka. Det var utrooolig langtekkelig å strikke, men resultatet ble bra. Dattera har brukt skjerfet sitt mye - hun har det i hvert fall på seg nesten hver gang hun kommer hjemom. 

Skjerfet er kjempestort - 60 cm bredt og nesten to meter langt - og kan brukes som både skjerf, sjal og nesten som et lite pledd når du er på farten. Veldig godt og varmt er det også. Jeg ville også ha et sånt skjerf! 

Det tok sin tid, men nå har jeg også et kjempeskjerf i fnugglett Faerytale. Jeg har strikket skjerf til Dattera i alle gråtonene av Faerytale, og jeg har en hel drøss med grå skjerf fra før selv også, så det måtte bli en annen farge denne gangen. Grønt, såklart! Jeg trengte et stort, grønt skjerf. Fargevalg er vanskelig, men etter å ha prøvd alle fargene av Faerytale opp mot ansiktet i et mørkt butikklokale, ble det denne mørkegrønne fargen. Dattera stilte velvillig som modell i bytte mot at jeg kjørte henne til Flytoget en gang hun var på farten ut i verden. Bildet er fra koselige Garcon på Lillestrøm stasjon, et fint sted å spise frokost før man reiser. Litt rødt i begge ender setter farge på tilværelsen.

Garn: Faerytale fra Du Store Alpakka, det gikk med fire nøster mørkegrønn #761 og ett nøste rødt #711. Veldig holdbart og fint garn - en favoritt! 

Oppskrift: Samme som sist (se link øverst i innlegget) - legg opp 94 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake så lenge garnet holder. Advarsel: Langdrygt strikketøy, anbefales kun til tålmodige sjeler eller folk som er veldig trøtte i hodet og vil ha et helt hjernedødt strikketøy.

Pinner: 5 mm.

Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder skjerf. Kunne godt tenkt meg et i koksgrått også. Og et i blått. Men det får bli et annet år - når jeg har glemt hvor utrooolig kjedelig det var å strikke.

Her er det vinter og vår om hverandre. Da jeg skrev dette innlegget, på torsdag, skinte sola mens det snødde både oppover og nedover. Men før eller siden blir det ordentlig vår, det er jeg sikker på. Ha en finfin dag og en riktig god helg!

Påske-Sola...

Ting blir ikke alltid som man har tenkt. Det gjelder spesielt for strikking, i hvert fall for meg.
I fjor ville jeg strikke en Vanja-kofte - Blomsterkrøll. Jeg kjøpte garn og satte lystelig i gang. Men fargene fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt, kontrasten ble for liten, det fine mønsteret kom ikke ordentlig frem. 

- Søren og, tenkte jeg, jeg strikker noe annet av garnet i stedet. Jeg var litt sliten akkurat da, og orket ikke lage noe med så mye mønster på. - Mønster kun øverst, bestemte jeg meg for. Fant en oppskrift som så grei ut i hurten og sturten i Kofteboken. Jeg har aldri sett kofta i levende live, men den så enkel ut. 

- Denne strikker jeg fort, tenkte jeg. Det tenker jeg alltid. Noen lærer aldri...

Kofta i oppskriften er strikket i lyse pasteller, min ble i dempede gråtoner. Jeg hadde grått og lysegrått fra kofta som ikke ble noe av, resten av fargene hadde jeg fra før. Jeg flyttet fargene litt rundt og gjorde om litt på mønsteret, men jeg husker ikke helt hva og hvordan sånn i farten.

Jeg begynte for nøyaktig ett år siden. Kofta ble kjapt strikket ferdig i påsken - - - og så ble den liggende.

I fjor sommer tok jeg meg selv i nakken og festet trådene, og utpå høsten strikket jeg knappestolper og halskant. Da manglet bare knapper og bånd - - -

Det fikset jeg her om dagen. Kofta som skulle strikkes "fort" tok nesten et år, men nå er den ferdig! 

Å sy i knapper er ganske kjedelig, så denne gangen testet jeg ut en metode jeg lærte av Ellen på Sjølingstad på Strikkedagene i fjor høst:

Knapper på en snor! Utrolig fiffig - og det foregår omtrent sånn: 
Først fingerhekler du en snor med to tråder. Jeg har ikke fingerheklet siden jeg gikk i småskolen, men det er som å sykle - man glemmer det aldri. Så måler du nøyaktig ut hvor knappene skal sitte og trykker hempa på knappen gjennom knappestolpen. Så knyter du en knute øverst, trer snora gjennom knappene og avslutter med en knute nederst. Når kofta blir utslitt en gang i fremtiden, er det bare å klippe av og dra ut snora, og vips, så er knappene klare til gjenbruk, aldeles uten sprettekniv.

Oppskrift: Sola fra Kofteboken, side 135. Det er Husflidens oppskrift nr. 236, som kom ut i 1962. 
Garn: Rauma Tumi (50% ull, 50% alpakka) i seks farger, detaljer på Ravelry.
Pinner: 3 mm hele veien.
Knapper fra Husfliden på Strømmen.
Bånd kjøpt på nettet, husker ikke hvor.

Ha en riktig fin palme-helg!

Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.

Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone. 

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!

Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 

Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

A propos plantefarget garn...

Ja, det blir mye snakk om plantefarging her... Dere får ha meg unnskyldt, men jeg er jo litt hekta, som dere skjønner. Men her kommer litt strikking også:

Dette er vottene "Fuglesang". Det er flinke Wenche Roald som har laget mønsteret - hun har skrevet om det her, og du kan kjøpe oppskriften her. Vottene er en del av Pinneguri/Ann Myhres #restefest2016 på Instagram, for de som er der. Det ligger en hel drøss med votter i flotte fargekombinasjoner på #vottenefuglesang. De dukker også opp på Ravelry.

Her ble det masse linker, gitt - ikke alle er like interessert i det. Så her kommer de harde fakta:

Oppskrift: "Fuglesang" av Wenche Roald.
Pinner: 3 mm.
Garn: Hifa Ask som jeg har plantefarget.
Brun = marikåpe
Lysegul/bunnfarge = rogn
Gul = gurkemeie+kaffe
Rødorange = kochenille mm
Rustrød = krapp
Rustbrun = krapp
Vurdering: Veldig likandes votter! Morsomme og raske å strikke. Mine ble litt brede, men de sitter likevel veldig godt på hånda. Jeg strikket vrangbord i stedet for mansjett, som det står i oppskriften. Men mansjetten er veldig fin, så jeg angrer litt på det. Jeg har veldig lyst til å strikke et par til - grønne! - om tiden strekker til. Prioriteringer, prioriteringer......

Beklager dårlig bildekvalitet - det blir fort litt uskarpt med mobilbilder i vintermørket. Men men. Noen kjenner kanskje bildene igjen fra Instagram. Der heter jeg asalmanakk - følg meg gjerne! Bildene er litt mer oppdatert der enn her på bloggen, som stadig ligger litt etter skjema.

Hils på Nøstet! Garnet her er farget med -
Rødorange = kochenille mm
Brunt = Islandslav
Lysebrunt/muldvarpgrå = avokado
Mørkebrunt = granskjegg

Man lærer så mangt mens man farger. Hobbybotanikeren i meg får virkelig kjørt seg. Islandslav, for eksempel, har jeg aldri lagt merke til før, før jeg begynte å endevende skogen etter fargeemner. Du kan lese mer om det her. Det er en gammel medisinplante - nesten alle planter er visst det, når man begynner å undersøke nærmere. Utrolig hva folk stappet i seg før i tiden. Islandslav kan brukes for/mot omtrent alt: 

Tørrhoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner, luftrørskatarr, kikhoste, astma, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magekatarr, irritabel tykktarm, magesår, sår på tolvfingertarmen, innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, nyre- og blæreproblemer, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon, byller, saktegroende sår og hudplager.

Ja, jeg har bare googlet det jeg, altså, jeg kan ikke gå god for noe av dette. Så skulle du få struma eller sår på tolvfingertarmen og inntak av islandslav ikke virker, så skyld ikke på meg!

Men islandslav er sannelig en interessant plante - hør bare: 
Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær, og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen. (Kilde)

Ja, faktisk tror jeg nok jeg ville foretrukket brød med lav i i stedet for barkebrød i nødens stund - det høres liksom litt lettere fordøyelig ut. Og i Tyskland er islandslaven godkjent som appetittstimulerende middel, pga innholdet av bitterstoffer.

På toppen av det hele - den kan brukes til å farge garn med! Snakk om vidunderplante. Og jeg har ikke visst om den engang, bare tråkket den ned, før jeg begynte med plantefarging. Du snakker om.

Ja, det glemte jeg å si: Den vokser ofte sammen med kråkefot - som også kan brukes til plantefarging. Men nå skal jeg gi meg :-)

Jaja, det var alt for i dag. Man lærer så lenge man lever. Ha en fin dag!

På kvinnedagen...

Hurra for kvinnedagen, og hurra for alle sterke kvinner som har gått foran og brøytet vei! Det skal vi være takknemlige for. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi får et likestilt samfunn, så det er bare å stå på.

Jeg gjenbruker et bilde fra denne bloggens barndom. Gode, gamle hønsestrikkvotter, som forlengst er utslitt. Jeg var glad i de vottene, de var perfekte til snømåking. Snart på tide å strikke seg noen nye, kanskje.

Jeg er født på selveste kvinnedagen, jeg. Det er en fin dag å ha bursdag på! Jeg er ikke så veldig glad i bursdager egentlig, jeg liker hverdager best. Men bursdager er også fint. 55 år fyller jeg, om jeg ikke husker helt feil. I slekta mi har vi bursdager på mange store dager - både 17. mai, skuddårsdagen - og kvinnedagen. Her har vi en fornøyd garnfarger som prøver å sortere garnet sitt. Og nå skal jeg feire kvinnedag og bursdag. Ha en finfin dag!

Og mens vi snakker om votter...

Etter at jeg hadde strikket Nördic Knittings Mysteriemössan, fikk jeg lyst på et par votter også, jeg syns mønsteret var så fint. Så da strikket jeg det:

Jeg brukte bordene fra lua og sånn omtrent maskeantallet fra vottene i forrige innlegg. Vottene er strikket på pinner 2,5 mm i rester av Shetland Spindrift, ni forskjellige farger. Mer detaljer på Ravelry. 

Akkurat som på vottene i forrige innlegg, flettet jeg en snor av trådendene til å henge opp vottene i. Selve votten starter med en rullekant - dvs 4-5 omganger rett-/glattstrikk, og en latvisk flette.

Votter og lue i kor. Lue ser litt rar ut her, men det er fordi den er brettet dobbel...

Og plutselig hadde jeg strikket en hel drøss med votter i grønt og rødt. Jeg har blitt helt fasinert av denne fargeskalaen i vinter. 

Den lyser litt opp i vintermørket. Det er jo godt, selv om vi går mot lysere tider.
Ønsker deg en lys og fin søndag!

Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 

Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.

Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.

Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

Reale sokker...

Det er ikke så ofte jeg strikker reale raggsokker mer. Før fikk jeg stadig spørsmål fra folk om jeg kunne strikke raggsokker til dem, men nå vil visst alle helst ha kjøpesokker. Men det hender jo at jeg strikker et par likevel, og tvinger det på noen. 

Garn: Hifa Fjell sokkegarn fra Hillesvåg. Godt, gammeldags raggsokkgarn med 80% ull og 20% nylonforsterkning. Jeg har ikke slitt sokker i dette garnet selv, men det kjennes solid ut. (Jada, sokkene er litt for store - de er ikke til meg). Det gitt med 120 gram garn til et par herresokker.
Pinner: 3,5 mm.
Oppskrift: Garnpakke med oppskrift fra Hillesvåg - "Bondens favoritt" heter den. En helt ordinær sokkeoppskrift med båndhæl og flat tå. Fikk en del garn til overs, så det blir nok flere raggsokker etter hvert...

Dette er også den første UFO-en jeg har gjort ferdig i 2016. Jeg hadde jo planer om å gjøre ferdig en hel drøss med UFO-er i januar og februar, men som vanlig kom det andre ting i veien. Men alt er bedre enn ingenting - 1 stk UFO er herved strøket av lista!

Ha en fin og flott ny uke!

Den eneste julepresangen...

Dette var faktisk den eneste julegaven fra mine strikkepinner jula 2015. Den var til Sønnens kjæreste, som var med hjem på julebesøk. Hun er amerikansk og ikke helt vant med norsk vintervær, men været var snilt og mildt og ganske snøfritt akkurat de dagene de var hjemme til jul. Men en lue er god å ha uansett.

Lua ble heldigvis godt mottatt - den er strikket i Sandnes Alpakka Ull, som er et mykt og godt garn med 65% alpakka og 35% ull. Sandnes anbefaler pinner 5 mm, men der er ikke Sandnes og jeg helt enige. Jeg har hørt flere si at garnet både siger og vokser, så jeg knep ned en pinnestørrelse og strikket på pinner 4 mm i stedet - det ble fast og fint. La opp 100 masker og strikket på gefühlen. 

Den rosa hjerteborden er fra Pinneguris julesokk, som jeg teststrikket for henne lenge før jul, ja i mars i fjor faktisk. Jeg har visst helt glemt å blogge om den - så her den, i samme slengen. (Det er Ann selv som har tatt dette fine bildet).

Selbustjernene, som er grønne, selv om de ser grå ut på bildene her, er fra Annichen Sibberns bok "Norske strikkemønstre" - stjerna er fra tommelen på en "Vott fra selbu". Den er en skatt, den boka. Det er nok førsteutgaven jeg har - den er fra 1928 da Annichen Sibbern bare var 23 år og jobbet ved Norsk Folkemuseum. Så giftet hun seg muligens, for på de senere utgavene heter hun Annichen Sibbern Bøhn.

Og det var den lua. "My one-of-a-kind, hand-made Norwegian hat", som mottakeren så treffende kalte den.

Ha en riktig fin tirsdag! 

Långsam och krånglig stickning / Mysteriemössan...

Av alle fine podcaster ute på det store, vide internettet, liker jeg Nördic Knitting best. Tittelen er bra, men undertittelen er enda bedre: "En podcast om långsam och krånglig stickning"! 

Der tar svenske Johanne Ländin og Helene Wallin opp mange interessante temaer. De har også en blogg med samme navn, og der dukket det plutselig opp en mysterie-samstrikk i romjula. Fristelsen ble for stor, jeg ble med, såklart.

Og dermed ble det ikke noe av den UFO-strikkingen jeg hadde planlagt. Ikke i første omgang, i hvert fall. I stedet strikket jeg meg altså en lue - og sånn ble den:

Masse morsomme mønsterborder og glade farger. Strikket på pinner 2,5, med Jamieson's Shetland Spindrift i sju forskjellige farger. Det er et vidunderlig garn - som selges i små 25-grams nøster i dyre dommer i massevis av farger. Jeg liker de melerte fargene best - og alle fargene jeg brukte her er melerte. Heter det det, forresten? "Heather" kalles det vel på engelsk - der flere farger ull er spunnet sammen. Her fikk jeg brukt diverse rester jeg har fått og samlet meg opp gjennom årene - åh, jeg elsker sånne prosjekter!

Lua skulle strikkes med en strikkefasthet på 36 masker pr 10 cm - noe som er plent umulig å få til for meg, og dermed ble lua mi litt stor - omtrent sånn: 

Stor - men ikke for stor. En god og romslig lue med plass for de store tanker, det er godt å ha i vinterkulda. Og det er virkelig kaldt om dagen - god, gammeldags vinter med snø og masse kuldegrader. Jeg fikk neglesprett da vi var ute og tok bilder i går - selv med to par ullvotter utenpå hverandre. 

Jeg strikket forresten en ekstra omgang først og sist på hver blomsterbord, for å få lua litt lengre. Det var i utgangspunktet en basker, men jeg ville ha en "vanlig", litt lang lue.

Lua var morsom å strikke - men prikken over i-en var blomsten i toppen. Fiffig detalj! 

Og så en liten dært til slutt - som jeg fant på selv. Blir i godt humør av sånne luer, jeg!

Aldeles fantastisk vintervær var det i går. Ha en riktig god søndag!

Ruteleik...

Noen garn tar aldri slutt. Som for eksempel det røde KoolAid-garnet fra forrige innlegg. Etter Hallingsokken strikket jeg Ruteleik. Og enda er det garn igjen...

Denne gangen var det Gro som hjalp meg med restegarnet. Hun hadde en KAL/samstrikk på Facebooksiden sin i høst, og før man visste ordet av det, hadde man enda et par KooAid-sokker!

Veldig morsomt og dekorativt mønster! Jeg blingsa litt og strikket striper på fotsålen, mens det egentlig skulle vært mønster hele veien rundt. Men pytt pytt, det går nok bra likevel.

Oppskrift: Ruteleik av Gro Andersen - gratis på Ravelry. Disse sokkene har 72 masker, som var akkurat passe i grunnen.
Garn: Det røde er Zitron Trekking som jeg farget med KoolAid for lenge siden. Det grønne er Opal. Det hvite er Fabel. Rester alt sammen.
Pinner: 2,5 mm. 

Men hvor blir det av julestemningen på bloggen her??? Den mangler helt i år. Men det blir nok jul allikevel. Ha en finfin dag!

Annichen hjelper meg med restegarnet II / Hallingsokken...

I serien "Annichen hjelper meg med restegarnet" har vi nå kommet til Hallingsokken. Det er et mønster fra en vott i Annichen Sibberns bok. "Barnevott fra Hallingdal" heter den, og mønsteret er brukt på utallige vis i strikkeplagg opp igjennom tidene. Jeg syns det er så fint - og veldig strikkevennlig, lett å huske, litt variert og med korte trådsprang. Og vips, så har man et par sokker.

I Johanna Wallins bok "Nordisk strikk" (2015), som jeg nettopp har anskaffet (anbefales! Fin bok!), kalles dette mønsteret "Liten rute". Om mønsteret skriver hun at "det er omtalt i mange bøker og beskrives da ofte som typisk norsk, dansk, svensk, estisk eller finsk. Derav kan man trekke konklusjonen at det er et gammelt mønster som har ferdets langt over mange år". 

Oppskrift: Ingen oppskrift, bare helt vanlig glattstrikkede sokker, med forsterket hæl med kilefelling, og flat tå. Mener å huske at det var sånn omtrent 64 masker her. Mønsteret/diagrammet fra Annichen Sibberns bok.
Garn: Det røde garnet farget jeg med KoolAid i 2009. Det hvite er en slant med Fabel. Det turkise er også Fabel, som jeg har fått som restegarn fra to forskjellige snille garndonorer. Det har samme fargenummer (nr 105, turkis), men innfargingene er veldig forskjellige - noe bortimot ny verdensrekord, nesten. Men pytt pytt, fint med litt variasjon!
Pinner: 2,5 mm

Fikk KoolAid-garn til overs. Fortsettelse følger...

Ha en fin dag!

PS: Hva syns dere om den nederste skriften her? Ikke det helt store utvalget i fonter/størrelser i Blogger - syns skrifttypene øverst i innlegget blir så VELDIG store, men kanskje dette her er et brukbart/lesbart alternativ?

Både votter og vinter...

Vi har hatt et fantastisk vær i november og desember, for det meste. Det er nesten så man glemmer at det er årets mørkeste og tristeste måneder vi er inne i. Men lite snø, bare et lite dryss i ny og ne, som har forsvunnet igjen etter noen dager. 

Snart er det jul. Jeg er ikke helt i julestemning enda, så jeg får blogge om noe annet i stedet. Votter, for eksempel.

Jeg har veldig sansen for souvenir-garn. I sommer var vi på Bornholm en tur. En vidunderlig vakker øy, men jeg fant ikke noe garn der. På veien hjem var vi innom Göteborg et par dager. Er man i Göteborg, må man gå innom garnbutikken Strikk, som ligger i Vallgatan midt i sentrum. Finfin butikk! Der fant jeg knallgrønt pelsull-garn. Det var så grønt at jeg bare måtte kjøpe det. Gotlandsk pelsull, fra danske Filcolana, kjøpt i Sverige fikk bli med hjem til Norge.

Vel hjemme igjen fikk jeg nydelig garn i gave fra min gode strikkevenn Ann / Pinneguri, som hadde vært på ferie på Gotland. Gotlandsk pelsull fra Maja garnet i vakkert sølvgrått og konjakkbrunt. To fine hesper som måtte få bli noe spesielt.

Votter fikk det bli. De tre feriefargene gikk så fint sammen, i et helt enkelt og greit stripemønster som var morsomt å strikke og der fargene fikk spille hovedrollen. Det ble utrolig myke og gode votter. Nye favoritter - disse tar jeg selv!

Oppskrift: Askeladden fra votteboka vår - "Eventyrvotter". Stripene fant jeg på i farten.
Garn: Filcolana Gotlandsk pelsuld (grønn), Maja garnet gotlandsk pelsull (grå og konjakkbrun)
Pinner: 3 mm

Både vottene og boka er forresten ypperlige gaveidéer, om du skulle være i knipa sånn oppunder jul. Du rekker fint å strikke et par votter i løpet av uka, skylle dem opp i helgen, pakke dem inn på mandag og levere gaven på tirsdag - i god tid før jul!

Som du sikkert ser, er bildene tatt tidligere i høst, mens det fortsatt var både blåbær og høstfarger i skogen. Vi møter aldri noen, Tinka og jeg, når vi går tur her inne mellom granene. Men tror du ikke - akkurat denne dagen, da jeg hang votter opp i trær og krabbet rundt i lyngen og tok bilder, da kom det både en og to syklister brasende gjennom buskene og tittet rart på meg. "Sprø dame", tenkte de sikkert, før de harvet videre på livets landevei. Jaja.

Det ble forresten plass til en latvisk flette også. Og forresten så er det visst kanskje mest furuer, og ikke gran, her.
Ha en finfin førjulsdag og en god, ny uke!

Annichen hjelper meg med restegarnet / Selbusokken...

"Fineste sokkene jeg har sett du har lagd noen gang", sa Sønnen i forbifarten, da jeg satt og viftet med tærne i en halvferdig sokk. "Fine farger! Og fin bord!" Han er ellers en mann av få ord, så et kompliment fra den kanten varmer en moders hjerte.

Borden er fra en gammel selbuvott i Annichen Sibberns bok, og er mye brukt i norske kofter og votter. Ikke så rart det - det er en hendig og anvendelig bord over passelig mange masker. Tenkte Annichen kunne få hjelpe meg med restegarnet - det er mange fine border og diagrammer i den boka!

Lenge etter at jeg strikket sokkene, kom jeg forresten på at jeg hadde strikket denne borden før - på denne lua, som jeg strikket til Sønnen i 2010. Det er en Arne&Carlos-lue, så de har nok også latt seg inspirere av Annichen. Det har vært favorittlua til Sønnen i alle vintrene siden.

Sokkene er for øvrig helt standard sokker, glattstrikket på pinner 2,5, som jeg alltid bruker til tynne sokker. Det blå garnet er rester - fire blåfarger i alt. Bittesmå nøster, som var altfor fine til å ligge i en pose resten av sitt liv. 

Det orange garnet er strengt tatt ikke restegarn, men sånne nøster som man en gang kjøpte på salg - til hva?? Glemt forlengst. Det er finfint Regia sokkegarn, som er blant de beste sokkegarnene, syns jeg. Godt å strikke med, pent resultat, varer i all evighet.

Tenkte jeg skulle strikke opp alt det orange sokkegarnet mitt, sånn etter hvert. Det kommer til å bli ganske mange par. Deretter kanskje alt det gule? Eller alt det brune? Uansett - - - det er godt å ha litt å pusle med i ledige stunde...

Mønster: Bord fra Annichen Sibberns bok. Resten er enkleste sort, med glattstrikk, forsterket hæl med kilefelling, flat tå.
Garn: Orange Regia og blå rester fra disse, disse, disse og disse sokkene. (Himmel og hav - helt tilbake i 2009, kan nesten ikke huske at jeg strikket dem en gang). Detaljer på Ravelry her.
Pinner: Strømpepinner 2,5 mm.
Prosjekt: "Annichen hjelper meg med restegarnet", evt. "Annepålandet strikker opp det orange sokkegarnet - et prosjekt for evigheten".

Skulle ikke forundre meg om disse havner i min egen sokkeskuff, som er ganske full allerede...

Ha en fin dag! Husk ull på beina!