Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.

Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone. 

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!

Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 

Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

Har jo strikket litt også...

Joda, jeg har jo strikket litt også.
I forbindelse med Eventyrvotter-boka, har det blitt en del votter. Vottene jeg strikket på her, for eksempel, er ferdige forlengst. Oppskriften står i boka - de heter "Skogens kongle", og kan anbefales på det varmeste. Det er Judith som har laget oppskriften til disse.

Jeg strikket vottene i Tumi fra Rauma (50/50 ull og alpakka) - et garn som er veldig godt å strikke av. Restegarn alt sammen, i brunt, hvitt og tre rødfarger. Pinner 2,5 mm.

Kjapt å strikke og korte trådsprang - det liker jeg!

Mens jeg var så godt i gang, strikket jeg like godt barnevotten også. Rauma Finull, og pinner 2,5. Det er så morsomt å se hvordan ett og samme mønster blir i forskjellige farger.

Og mens jeg var så godt i gang - - -

- - - strikket jeg babyvotten også. De ble strikket i diverse rester i babygarn som jeg har fått forærandes fra LivV og LivF, på pinner nr 3. Takk for garnet, damer - det kom til nytte! Barnevottene til venstre, babyvottene (uten tommel) til høyre. Ja, det blir mye votter - - -

- - - og da vi var på strikketreff på Sjølingstad i september, hang vi alle vottene vi hadde strikket i forbindelse med boka opp i et tre. Det ble mange votter!

Ønsker deg en riktig fin dag! Legg gjerne igjen en kommentar - - -

Lue nummer tre...

I fjor var vi på et trivelig strikketreff på museumsfabrikken på Sjølingstad. Og sannelig, til høsten er det strikkedager der igjen. I den forbindelse blir det gitt ut mønster på en Sjølingstad-lue, og her er den.

Det er Torirot som har designet lua - og hun har skrevet om den her og her. Den kommer i to varianter - topplue og alpelue. Noe for ethvert hode, altså. Jeg teststrikket topplua - og ble kjempefornøyd med lua mi. Den er strikket i Norsk pelsull fra Hifa, i fargekombinasjoner som er litt uvante for meg. Strikket på pinner nummer 4. Oppskriften ligger gratis på Ravelry (topplua her og alpelua her).

For et par uker siden var jeg med en gjeng fine strikkedamer på Kaffe Fassett-utstillingen på Hadeland Glasverk. Har visst glemt å blogge om den - men den kan i hvert fall anbefales på det varmeste! Mens vi var der, tok vi bilder av alle test-Sjølingstad-luene, både toppluer og alpeluer. Det var Ann Myhre som tok bildene. Tror nok jeg må strikke meg en alpelue også, ja :-)

Koftefesten 2015 (del 3)...

Den siste dagen dro vi på kofteutstilling på Sverresborg.

Jeg må innrømme at jeg visste ikke noe særlig om Sverresborg på forhånd, men det er altså Trøndelag Folkemuseum og et slags Trondheims svar på Folkemuseet på Bygdøy. Skulle gjerne hatt litt bedre tid der, men det var fly som skulle rekkes, og vi fikk jo med oss det viktigste, nemlig kofteutstillingen.

Her er reisefølget mitt på kofteutstillig i vårsola.

Tone Loeng sto bak utstillingen - hun har skrevet så fint om den her, med masse flotte bilder. Da vi var der, var det så folksomt at det var vanskelig å få gode bilder. Men koftene fikk vi sett. En flott utstilling - veldig morsomt å se så mye fint samlet på ett sted!

Det var som å treffe gamle kjente - her et lite knippe:

Og det var det - da har man altså vært med på verdens første Koftefest!
Til neste år er det Koftefest i Mandal.

Ha en riktig fin dag!

Koftefesten 2015 (del 2)...

Det var rundt 180 damer (og en mann) på Koftefesten - og 180 goodibags. Litt av en jobb!

Jeg prøvde å finne ut hvilken kofte det var flest av - var det noen som skilte seg ut? Men det var vanskelig. De fleste hadde både en og to og flere kofter i kofferten, og dukket stadig opp i nye antrekk. Mulig det var Fana - den var godt representert. Fana er en av mine favoritter. Hvis jeg bare greier å bestemme meg for farge, skal jeg strikke meg en til. Det var så utrolig mange fine kofter - både gamle gode schlägere og nye friske tilskudd.

Her har vi for eksempel en glad gjeng i Next year in Lerwick - designer Tori til venstre, Vibeke, meg, to damer jeg dessverre ikke husker navnet på (jeg er så dårlig på navn) og Madeleine fra Sverige. Madeleine hadde også med seg den helt nye kofta si, Sydkoster, i begge fargevariantene - den var så fin! Koftelista mi ble kjempelang etter denne turen. Ja, den var lang nok fra før, i grunnen...

Et morsomt innslag var designkonkurransen, som var åpen for alle og der premien var å få mønsteret sitt på trykk i Familien til høsten. Det var tolv deltakere.

Det var mye flott, selv om jeg kanskje hadde forventet litt mer nytenking i en sånn konkurranse. Det hadde dessuten vært fint å få sett koftene med noen inni - da blir de enda finere.

Det var vanskelig å velge hvilken man skulle stemme på - det var så mange fine.

Og vinneren ble nr 6 - jakka til Kristin S. Rasmussen.

Lørdag var det kofteopptog gjennom byen. Det var fint vær og fullt av folk i sentrum. Her var det kofter i alle regnbuens farger - pluss noen til. Først kom de røde, så de orange og så videre.

De orange. Fine damer!

Noe av det morsomste med dette toget, syns jeg, var all oppmerksomheten omkring. Rundt torget sto folk og tok bilder og pekte og kjente igjen kofta "si", kofter fra hjemstedet sitt, eller kofter de husket fra før. Det satte en ekstra spiss på dagen.

Foto fra Facebook, vet dessverre ikke hvem som var fotografen.

Og så toget vi av sted gjennom Trondheims gater.

Foto NRK Trøndelag

Bilde fra Facebook - foto Lise Johanne Henriksen.

Jeg gikk bakerst, med de svarte.

Damen i rødt var en journalist fra Familien som intervjuet noen av deltakerne underveis - så da kommer det vel en snutt i Familien etter hvert -

- og mannen i blått var fra NRK Trøndelag, han intervjuet damene bak Koftefesten, Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng. Det var i det hele tatt god pressedekning -

NRK Trøndelag skrev om koftetoget her, og kofteutstillingen her.
Adresseavisa har skrevet om Koftefesten her.
Og Trønder-Avisa skrev en snutt her.
(Det er mulig disse nyhetslinkene forsvinner etter hvert, så kjapp deg inn og les!)

Foto NRK Trøndelag

Til slutt var det "samling i bånn" og gruppebilde ved Nidelvens bredd. Det er sjelden man ser så mange strålende blide damer på et brett - det var smil og lutter glede overalt. De glade og flinke og flotte arrangørene foran - i fine, egne kofter, selvfølgelig.

Og nå skulle jeg skrevet litt om kofteutstillingen på Sverresborg - men det får bli en annen dag. Ha en riktig fin tirsdag!

Rapport fra Koftefesten 2015 (del 1)...

Sist helg, mens pausefisk og blåveis var forhåndsprogrammert her på bloggen, var jeg på Koftefest i Trondheim.

Trondheim er en fin by - det er alltid koselig å komme dit. Og så har de jo fine kumlokk, da!
Først traff jeg Dattera, som sitter og leser til eksamen på denne tiden av året. Dattera til venstre, meg nederst, og paraplyen midt i mellom. Men vi hadde værgudene på vår side og trengte ikke paraply mens vi var der.

Og så begynte Koftefesten. Her kan du lese hva andre bloggere skriver om den saken:

På Vottelaugets blogg kan du se at deler av lauget var på koftetur. Det er Torirot og meg på bildet - Tori i denne kofta og jeg i denne. Jeg fikk mange spørsmål om den gamle kofta mi - det er Stølsvatn fra Svanedal, og oppskriften finner du i Koftegruppa på Facebook. Kofta har gått i arv i familien, den er fra rett etter krigen og mormor og mor har hatt den før meg.

Torirot har blogget om kofta som ble ferdig til Koftefesten.

Helle skriver om Koftefesten og hvordan det er å være strikkenerd blant ikkestrikkende sånn til hverdags, det låt kjent i grunnen.

Nina Granlund Sæther og Denise Samson, som designer kofter begge to, har også skrevet om treffet.

Sist, men absolutt ikke minst, har Tone Loeng blogget om Koftefesten her. Tone startet Koftegruppa på Facebook i 2013. Nå har gruppa 41 000 medlemmer. Les mer om kofter på Tones ferske blogg.

Her er reisefølget mitt utenfor Nova, der arrangementet foregikk. Eller Best Western Nova Hotell, for å være helt nøyaktig. Perfekt beliggenhet midt i sentrum, i Thomas Angells gate.

Man skal ikke bevege seg langt i Trondheim før man støter på Angell-navnet. Thomas Angell var kjøpmann i byen på 1700-tallet, og familien har sitt eget gravkapell i et sideskip i Nidarosdomen, det Angellske gravkapell.

Og er man på strikketur, må man jo handle garn, det er obligatorisk. Her vi på vei inn i Strikke-bua i Prinsens gate 45. Der traff vi to veldig hyggelige og hjelpsomme damer - og vips, så hadde vi garn til flerfoldige kofter - hver. Jaja, sånn kan det gå. Det ble trangt i kofferten. Fin butikk - anbefales!
(Damene på bildet er Berit, Liv fra Spania - som vi traff underveis, Ingvild og Liv).

En kjapp tur innom Quiltegården i Dronningens gate rakk jeg også. Der hadde de Lopi og Rowan-garn på bakrommet, og så masse flotte stoffer at jeg rett og slett vurderte å begynne å sy igjen, etter mange års pause. Vær obs på åpningstidene, de er litt snaue. Sist jeg var her, var de stengt. Til gjengjeld er betjeningen verdens hyggeligste.

M. Sommer Possementsforretning, som ligger på hjørnet ved Munkegata (som er gata der alle bussene går), er også verdt et besøk. "Possement" brukes om dusker, snorer og frynser. I tillegg har de knapper for (nesten) enhver smak, bånd, perler, strikkepinner og diverse sysaker. Og sytråd i absolutt alle farger.

Det er flere andre garnbutikker i Trondheim også, men det er begrenset hva man rekker på en helg - og hva man kan få plass til i kofferten.

Når man først er i Trondheim, må man selvsagt en tur innom Nidarosdomen. Dette er Norges nasjonalhelligdom, hva nå det betyr, som ble bygget i perioden 1070-1300. Det tok altså noen år, likevel er det imponerende og absolutt uforståelig hvordan de kunne få til å bygge noe så høyt og fantastisk flott på den tiden, uten kraner, heiser, maskiner og allverdens redskap og utstyr som vi har i dag. 

I 1869 begynte man å restaurere Nidarosdomen. Og de holder fortsatt på i dag, nesten 150 år senere. Kirken er så høy at jeg fikk ikke med toppen på bildet. 

Men se her - her holder de på og fikser toppen av tårnet midt på. Det står en mann på plattformen der oppe i det høye. Ikke en jobb for folk med høydeskrekk, dette.

Bildene her er av Vestfronten, med det store rosevinduet midt på. Det har glassmalerier og er fantastisk vakkert innenfra - men der var det ikke lov å fotografere. På resten av veggen er det 76 statuer og relieffer.

På Koftefesten var det mingling, foredrag, stands og designkonkurranse. Med ca 180 påmeldte ble det livlig, sosialt og trivelig. Dette er garn fra Telespinn. 

Fra Birgitta Odéns forerag om koftetradisjoner i Selbu.

Og resten av festen tror jeg nesten jeg må skrive om i morgen. Ha en fin søndag!

Mer Sjølingstad...

Det er høst i hagen, men kaprifolen blomstret så det sprutet helt til i forrige uke. Så inderlig gult og blått var det på en helt vanlig onsdag - helt uten redigering. Norge om høsten altså - det er en fargefest!

På baksiden av huset har samme sort - vill kaprifol her også - byttet ut gult med rødt. Her er noe for enhver smak.

Men over til noe helt annet:

I forrige innlegg skrev jeg om besøket på Sjølingstad Uldvarefabrik. Historien kan du lese om her.

Fiin, gammel fabrikk. Da fabrikken ble etablert i 1894, vokste det opp et lite tettsted med arbeiderboliger, skole, butikk og poståpneri i området rundt. I dag er det 11 ansatte på fabrikken.

Stemplingsklokka. Den som har jobbet i industrien, kjenner den sikkert igjen.

Sylvi, som jobber som avdelingsleder på Sjølingstad, tok oss med på en spennende rundtur i fabrikken. Det produseres fortsatt garn, pledd og stoffer på de gamle maskinene. De nyeste maskinene var fra 1969, resten var av eldre dato. (Det er mye som skjer med ulla underveis, og blander jeg litt eller skriver noe feil her, er det bare å rette opp i kommentarfeltet).

Kardemaskinen.

Spinning. Her gikk det unna. 

Så ble det lagd hesper av garnet.

Farging pågår.

Så mange fine farger!

Jeg kan dessverre ikke huske nøyaktig hva som foregikk på denne maskinen - var det her garnet ble spolt opp, tro? Eller tvunnet? Uansett - her var det mange tråder å holde styr på!

På Sjølingstad veves de nydeligste pledd. Jeg skulle så gjerne ha kjøpt ett, men akkurat da vi var der, hadde de ingen som passet med fargene hjemme hos meg. Så det får bli en annen gang.

En av vevstolene. Mønsteret veves etter hullkortene oppe til venstre.

Hullkort. Her er mønsteret i pleddet "programmert" inn. Imponerende og fascinerende!

Det var veldig interessant med en omvisning, og kommer du til Mandal - og har muligheten - og er en garn-nerd, burde du absolutt prøve å få med deg en runde i den gamle farbrikken. Det var spennende!

Og etterpå kjøpte vi garn, såklart. Her er hylla med Sjølingstad 2- og 3-tråders. Veldig godt å strikke med - kan anbefales!

Ha en riktig fin søndag!



Det spinnes i våre naboland også. Har du lyst til å se en fin, liten videosnutt fra svenske Wåhlstedts, kan du klikke deg inn her og gå litt nedover i innlegget.