Rødstrømper...

Da jeg var ferdig med de BLÅ sokkene, strikket jeg ferdig de RØDE. Her er rødstrømpene jeg startet på på kvinnedagen.

Sko-rekvisitt: Gummistøvler passet fint, siden regnet pøste ned.
Sokker: Ikke sokker egentlig, mer strømper - trengte noen lange sokker til bruk i støvlene. Ingen oppskrift - bare helt vanlige sokker med litt ribbestrikk og fletter vekselvis, det ble elastisk og fint så strømpene sitter som de skal. Forsterket hæl og stjernetå.
Garn: Sandnes Fantasy Strømpegarn (75% ull, 25% nylon), som er et ganske nytt garn, såvidt jeg vet. Fine farger, godt å strikke med og gode å ha på.
Pinner: 2,5
Terningkast: 5

Siden jeg er på sokkekjøret igjen, tror jeg at jeg skal strikke ferdig alle sokke-UFOene først, det er overkommelig, og så gå over på skjerf, det er også overkommelig. Og innimellom hekler jeg litt grytekluter. Siden blir det votter, nærmest uoverkommelig, og gensere, uoverkommelig det også. Og innen den tid er nok sommeren forlengst forbi... Og da må jeg jo strikke noen varme sokker igjen. Akk ja, sånn går no dagan, og snart er det helg igjen - hvor ble den uka av?? Men først må vi ha en god fredag!

På Kvinnedagen...

Gratulerer med dagen, alle medsøstre!

På denne dag strikker jeg rødstrømper, og tenker på alle de som gikk i bresjen for at vi skulle få en likestilt og bedre hverdag, våre formødre som bare kunne drømme om lik rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, kvinner i alle styrer og rett til ammepauser - med lønn.

Kvinnedagen ble markert første gang i 1909,  i Norge i 1915, i første omgang for å kjempe for kvinnelig stemmerett. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, mens Sveits fikk det først i 1971. Siden har våre formødre kjempet igjennom mange små og store endringer, bit for bit, ting som vi tar som en selvfølge i dag men som til sammen har forandret vår hverdag og gitt oss bedre liv. Vi har mye å være takknemlige for.

På en dag som denne er det fort gjort å bli litt melankolsk - ett år har gått siden sist vi feiret Kvinnedagen, og Annepålandet har blitt et år eldre - for jeg er født på denne dag, klokken halv ti om formiddagen, for nøyaktig femti år siden. Det er vanskelig å bli femti år når man ikke helt har greid å følge med inni hodet sitt. Det er et barn i oss alle, og når jeg sitter her og ser på falmede bilder fra Begynnelsen, virker det så kjent. Var det ikke i går jeg satt der med mor i blomsterenga? Var det ikke nå nettopp vi satt der og smilte så fornøyd, i et hav av timotei og smørblomster og rødkløver, mens fluene surret og kuene beitet, med skigarden i bakgrunnen og bringebær i krattet? Hvor ble det av alle årene egentlig, de som har falmet bildet?

Det er som Dattera sa, da hun var på størrelse med meg her på bildet og skulle forklare at tiden gikk: "Årene ble for mange!" På en dag som denne føles det nettopp sånn - årene ble for mange. Det er overveldende. Heldigvis har jeg mange fine, om enn falmede, bilder og mange gode minner og mye å være takknemlig for.

Og heldigvis, nylig leste jeg disse bevingede ord inne på Facebook, det var den humoristiske Niesen min som kunne opplyse følgende: Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Så det er all grunn til å feire, så snart mimringen er unnagjort. Nå skal jeg heise flagget og gå ut og feire Kvinnedagen med min gode venn I, vi skal spise lunsj og utveksle livserfaringer (eller skravle og kose oss, som det også kalles). Og her er noen favoritter fra min rikholdige samling av visdomsord til hverdag og fest:

En krok av ditt hjerte er alltid 20 år.
Som regel kommer alderens klokskap for sent - livets dumheter er allerede begått...
Alder er som å bestige et fjell - man blir nok litt andpusten, men får mye bedre utsikt.
Gled deg over hvert eneste lys på kaken. Det er grunn til å feire alt det liv du har blitt tildelt!

Ha en fin Kvinnedag!

Stripete...

For en stund siden hadde jeg en garnfargings-raptus. Det var veldig gøy, og jeg farget og farget og kunne nok ha holdt på enda, men for at jeg ikke skulle drukne i hjemmefarget garn, bestemte jeg at jeg måtte strikke opp det jeg hadde farget allerede, før jeg fikk eksperimentere videre. Ganske strengt, til meg å være. (Er du interessert i å lese om garnfarging - sjekk under Etiketter nede i høyremargen, under Farging).

Det har ikke gått så fort med den strikkingen, men det kommer seg. Jeg farget for eksempel dette garnet:

18 små nøster i ymse nyanser turkis og grønt, farget med konditorfarge i mikrobølgeovn, på en base av ufarget Zitron Trekking, til sammen 107 gram. Dette er et høyst ordinært, tynt sokkegarn, ull med et snev av nylon. Jeg har ikke etiketten, men tipper at det er rundt 400 meter pr 100 gram, altså vanlig tynt garn til pinner 2,5.

Jeg lurte fælt på hva jeg skulle strikke av dette garnet. Fargene er så fine (i hvert fall noen av dem...), og jeg ville gjerne strikke noe der fargene fikk komme til sin rett og spille hovedrollen. Mens funderingene pågikk, lå garnet og modnet og var i ferd med å bli årgangsgarn, inntil Pinneguri skrev om disse strømpene på bloggen sin midt i verste vinterkulda. Lange strømper hørtes deilig ut - det ville jeg også ha!

Nå ble ikke mine strømper så veldig lange - garnet holdt ikke til det. Faktisk kan de vel heller kalles sokker. Men jeg syns de ble fine jeg -

De er strikket fra tåa og opp - med Judy's Magic Cast-on, flat tå, short-row-hæl og massevis av striper.

Og de ble jo nesten like... Jeg la inn litt ribbestrikk hist og pist, for at sokkene skulle sitte godt på foten. Og det gjør de...

... selv om  jeg ikke er så veldig glad i short-rows-hæler. Syns det blir litt trang og snuppete over vristen - men med en ekstra kile under foten gikk det bedre. Og alt i alt ble jeg veldig fornøyd med sokkene/strømpene. Hver smitt og smule av garnet gikk med. Disse beholder jeg selv!

Dette er sokker nr 27 i 52-pair-plønsjen, og jeg innser at jeg ikke kommer til å nå 52 par. Jeg er slett ikke lei av sokker, men det er så mye annet jeg vil strikke også - fine luer, massevis av votter, en Beatnik-genser, en Dark and Stormy-jakke, et utall UFO-er etc etc. Og hekle - det er masse jeg har lyst til å hekle også. Så jeg satser på 30 par sokker i stedet, syns det er et helt ok sokke-årsverk. For øvrig vil jeg si TUSEN TAKK!!! til alle dere som har heiet på meg, men jeg kommer altså ikke helt i mål her. Ønsker hver i sær en finfin kveld uansett!

To hoder tenker bedre enn ett...

...derfor har jeg anskaffet meg et hode til. Nå blir det vei i vellinga, tenker jeg. Planen er at vi skal samarbeide om en del ting. I første omgang håper jeg at Hodet kan hjelpe meg å tenke ut hvor jeg kan ha forlagt oppskriftheftet med bunadstrømper. Jeg begriper ikke hvor jeg har gjort av det. For nå vil jeg strikke bunadstrømper. Nå vurderer jeg å anskaffe et par ekstra armer, som kan rydde og lete gjennom alle oppskriftene mine - for selv om jeg liker å ha det ryddig og fint rundt meg, kan jeg ikke fordra å rydde.

Hodet fant jeg hos Mauds på Skedsmokorset. Der har de mye rart, i tillegg til en million forskjellige sokkegarn.

Ha en flott dag!

Hei igjen...

Kom plutselig på at jeg har vært så utrolig heldig å få en hel del awarder i den senere tid. Tror jeg har vært innom hos alle som har gitt meg en award og takket etter hvert, men skulle jeg ha glemt noen, beklager jeg virkelig og takker hermed! Jeg blir veldig, veldig glad, og setter utrolig stor pris på dette. Men - som det surrehue jeg er, har jeg glemt å blogge disse etter hvert. Det er et godt stalltips, folkens: Blogg awarder så fort som mulig!!! Det gjorde ikke jeg, og nå husker jeg sannelig ikke hva jeg har fått av hvem, når og hvor. Det er litt flaut - men uansett, STOR TAKK til alle som har gitt meg en award, dere er de beste!

Så lurte Synnøve Olava på om jeg ville dele oppskriften på gryteklutene som hun vant her på bloggen nylig. Oppskrift og oppskrift, fru Blom. Jeg bare ser på den forrige grytekluten jeg heklet, og hekler sånn ca maken. Men det er MANGE som har spurt etter en oppskrift, særlig en hel haug med amerikanere, etter at jeg deltok i Den Store Gryteklut-swappen i fjor. Noen drevne heklere har knekt koden uten oppskrift, f eks Bea og Knitnetty. Jeg får vel knote ned en slags oppskrift. Problemet er at jeg syns det er så kjedelig å skrive oppskrifter - det er mye morsommere å hekle! Så jeg lover ingen ting, men jeg skal se på saken... (Det har jeg visst sagt før også, hehe).

Så mente Gamleheksa at det var lurere å strikke sokker i FARGET garn, ikke i hvitt. Så sant, så sant. Jeg er ikke spesielt opptatt av å vaske gulv jeg heller. Jeg har på det instendigste instruert Dattera til IKKE å gå i sokkelesten (hun bor på hybelbygg, så jeg tror det var smart) - så hvis du leser dette, K, husk å bruke slippers!!! Hilsen Mamma. Kos og klem. Og natta.

Det viktigste er å holde seg varm på beina...

... det har jeg lært av faren min. Og det har jeg stor tro på. Dattera ønsket seg strømper til å bruke i Ilse Jacobsen-gummistøvlene sine (sånne med snøring, vet du. I dette tilfellet blå med snøring). Så da ble det strømper, så klart.

Jeg er jo litt forelsket i Sterk-garnet. Det gir deilige og myke strikkeplagg og er godt å strikke med. Dessuten ser det pent ut. Jeg ser litt stort på at det nupper en del i begynnelsen - det fikser nuppefjerneren. Jeg strikket Kerttu-sokker i Julegave-alongen, og syntes det passet utmerket til dette garnet. Dessuten er dette et raskt og enkelt mønster som gjør mye ut av seg i forhold til innsatsen. Det kan vi like. Strikket på pinner 3,5.

Siden det var strømper som stod i ordreboken, forlenget jeg mønsteret, startet med noen runder blått for pyntens skyld, strikket vridd vrangbord en 10-12 cm, la inn den smaleste mønsterborden midt bak og felte langs denne. Det ble helt greit. Så strikket jeg forsterket hæl med kilefelling, som er den hælfellingen som gir best passform, syns jeg. Det hele ble avsluttet med stjernetå, såvidt jeg husker i farten.

Strømpene ble strikket ferdig, overrakt og fotografert i leiligheten vi bodde i da vi var på fjellet nylig. På det første bildet skimtes Datteras strikketøy i stolen. Hun strikker fortsatt i vei uten oppskrift, og med forbausende bra resultater til å ha så liten erfaring, syns jeg. Flotte luer med fletter, votter som sitter som de skal, og deilige og varme halser. Nå er en vest på pinnene, på øyemål og uten prøvelapp, og med en snedig flettekonstruksjon på skuldrene. Da vi var på besøk, lå ryggen pent blokket på gulvteppet og så riktig så bra ut. Det skal bli spennende å se det ferdige resultatet!

Ha en fin torsdagskveld!