Nå er jeg russ, gi meg en suss...

17. mai er vel overstått - litt forsinket Gratulerer med dagen og Hurra!
For to år siden hadde vi russ i huset, noe jeg drodlet litt over her og her og her.
Tiden flyr, og plutselig har vi russ i huset igjen. Sist var jeg litt urolig på forhånd - man hadde jo lest så mye rart om russen nutildags - men det gikk ganske smertefritt. Så denne gangen var jeg ikke særlig bekymret (mulig Russen herself ikke er helt enig i dette, men det er helt sant). Ungdommen er bedre enn sitt rykte - og dessuten har jo russen samlet inn en god slump penger til Kreftsaken, noe både Kreftforeningen og russen selv er meget fornøyd med.

Russen ble overrasket av et heidundrenes regnvær en natt rett før den søttende, og her henger russebuksa til tørk, men ellers tror jeg det har gått ganske greit. Men russen blir alltid så forkjøla - sene kvelder, kalde netter og lite søvn er ikke godt for immunforsvaret. Jeg kan huske jeg var sylte forkjøla både under norsk- og nynorskeksamen den gang for over tretti år siden. Det samme var Sønnen, og nå Dattera. Host host. Sånn skal det visst være. Bare man holder seg på beina, med hue opp og beina ned, så går det så bra så. Sender herved en hilsen til Dattera, som sitter og leser til eksamen toogtredve mil vestover, litt bort og oppover: Lykke til!

Har man hund, må man ut på tur selv på en søttende mai - i skogen - og det er så vakkert akkurat nå. Her er min vårfavoritt - den bittelille, sarte skogstjernen.

Ha en fin torsdag!

Chickelacke III – i historisk perspektiv…

På en av Podens trykte russe-rekvisitter, kanskje det var en billett, sto Chickelacke-ropet som en grafisk effekt i bakgrunnen. Han leste det og lo litt, og plutselig satt vi der og leste den historiske bakgrunnen for russefeiringen på Wikipedia i kor. Morsomt med litt bakgrunnsstoff, det ga liksom litt tyngde til det hele, følte Poden, og jeg var enig. Med litt grunnkunnskaper i baklomma kan man jo briljere i selskapslivet nu i disse glade maidager, om temaet skulle bli bragt på bane. Eller på quiz, om noen skulle finne på spørsmålet. Hvilket kanskje er lite sannsynlig. Men altså:

Hvor stammer chickelacke-ropet fra, og hvordan lyder det?

Chickelacke er navnet på et rop som synges under den norske russefeiringen. Det er basert på et dansk oppklaringsrop og ble første gang hørt i Oslo i 1934. (Kilde: Wikipedia). Teksten går som følger:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show;
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow.
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh;
Julekake, julekake, hjembakt brød

Elisabeth lurte på hvor julekaka kom fra, midt i mai. Det er foreløpig et uløst mysterium.

Takk for oppmerksomheten!

Chickelacke II – russemote…

Da mor og far var unge, hadde de russelue på, russestokk av bambus, grå dressjakke med silkelommetørkle i brystlommen og mørke benklær. De var to unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss. Hun var som en gryende forsommerdag, kledd i fargene fra det norske flagg: Ja, så hvitt som det hvite var kjolen, og så rødt som det rød hennes kinn. Noen ganger hadde hun også mørke bukser på, det var temmelig rampete. De slo russestokkene i bakken – fortrinnsvis i takt – og ropte chickelacke.

Da jeg var russ, hadde vi russelue på, rød kjeledress med bokstaver vi klipte ut i hvit filt, russekort og russebil. Bil, ikke buss. Gamle biler som vi hadde pusset opp selv, for det fantes ingen EU-kontroll da. Vi satt oppå bilene og slo i blikket så rødmalingen skvatt og ropte chickelacke. All rødmalingen var sponset av Billakkspesialisten ved St. Hanshaugen. Jeg kan ikke huske at vi hadde russestokk?

Nå er vår egen håpefulle russ. Han har russelue og masse russekort, rød russebukse med seler – som selvfølgelig henger ned - og diverse kule russegensere og t-skjorter. Noen kjører flotte busser med digre musikkanlegg som holder naboene våkne i hele mai. Noen har ikke buss og er rusle-russ i stedet. De roper ikke chickelacke…

Da mor og far var russ, hadde de russelua litt bakpå – i sånn litt lystig Mikke Mus-stil. Da jeg var russ, trakk vi den godt nedover øra. Helt feil, mente Poden, da jeg demonstrerte. Nå skal lua sitte kjekt midt oppå hodet. Tidene forandrer seg, og vi lar oss påvirke av moten.

Alle de fine russeartiklene presenteres i glansede kataloger og bestilles over internett. Under oppkjøringen til russetiden satt vi rundt bordet og bladde i katalogene – og sannelig, der var det en russestokk! Blant mengden av russebukser, singlets, t-skjorter, sweatshirts, hettegensere, fleecejakker, truser og boxere, pannebånd, capser, luer, tørklær, belter, klistremerker, tøybokstaver og effekter av alle tenkelige og utenkelige slag, var ”Småtingpakken” å finne! Sammen med svettebånd, fløyte, uknuselig drikkeflaske, tekstiltusj og lighter med opptrekker, kunne man også få den gode, gammeldagse russestokken!!! Og den var slett ikke dyr. Jeg har en følelse av at dette ikke var bestselgerartikkelen i katalogen…

Et eller to steder i katalogene dukket også ordet ”chickelacke” opp, og Ungdommen lurte litt på dette. Frem fra glemselen dro jeg chickelacke-verset – som jeg hadde lært av mor og far da jeg var liten og vi bladde i album med sort-hvitt bilder av de unge nyutsprungne i lange dressjakker, vide bukser med legg og traktorsko. Pluss russelue og russestokk, selvfølgelig. Ettersom jeg lærte verset i femårsalderen, sto jeg godt rustet til russetida, men jeg kan slett ikke huske at vi drev det noe lenger enn til chickelacke chickelacke show show show. Da jeg fremførte verset med en stor porsjon innlevelse, ristet Ungdommen på hodet og klappet mamma vennlig på russelua.

Kan du chickelacke?

Chickelacke I – strikke/drikke…

Nå har dette gått over fra å være en slags strikkeblogg til helt og holdent å bli en mimreblogg. Nå er jeg virkelig i gang her. Men det strikkes, jada. Jeg måtte dessverre rekke opp halve Garter Yoke Cardiganen min – den ble for trang. Det ga meg en psykisk knekk, men nå er jeg i gang igjen. Snart ferdig. Fordelen er at når den er ferdig, så er den ferdig. Ingen montering og andre kjedelige detaljer til slutt – bortsett fra å sy i knapper da, ellers kan jeg jo alltids bruke sikkerhetsnåler…

Da jeg var russ, så jeg et russekort med teksten ”Det er bedre å sitte hjemme og strikke, enn å være ute og drikke”. Dette syntes jeg var i overkant skrubbete. Jeg likte også å strikke, men IKKE i russetida. NÅ, derimot, ca to millioner år senere, kan jeg si meg enig…

Vi har russ i huset. Jeg ser frem til russetida med litt blandede følelser. Da jeg var ung, levde jeg et fritt liv, basert på tillit. Jeg vil gjerne at mine egne håpefulle skal få oppleve det samme. Men lett er det ikke…