RØDT prosjekt #11: Shellseeker - uten skjell...

Harde fakta:
Oppskrift: Shellseeker av Heidi Kirrmaier, med diverse justeringer underveis, jeg droppet blant annet lomma, og har dermed ikke noe å ha skjellene i. 
Garn: Svale fra Dale (utgått)  i rødt, hvitt og en dæsj sort. 50% bomull, 10% silke og 40% viscose. Jeg kjøpte det på diverse salg da garnet gikk ut - men hadde ikke nok. Stor takk til dere som sendte meg garn! Det gikk med ca 550 gram.
Pinner: 4

Det er ikke ofte jeg strikker plagg til meg selv. Men nå har jeg strikket meg en genser - av enkleste sort.
Når jeg kjøper meg klær, går jeg alltid for det enkle. Fjas og stas er ikke min stil. Fint på andre, men ikke på meg. Så når jeg strikker klær til meg selv, må det være enkelt. Derfor likte jeg Shellseeker-genseren så godt.

Genseren passer perfekt til jeans og mine gode, gamle Converse-sko. Og så slår jeg et slag for norsk design, med belte fra Moo og skjerf fra Line of Oslo.

Kanadiske Heidi Kirrmaier, PiPiBird på Ravelry, har laget massevis av fine design. Shellseeker er en av hennes favoritter, inspirert av fotturer på kalifornske strender. En enkel sweatshirt, med lomme på magen. Antar at hun brukte lomma til å samle skjell i. 

Jeg droppet lomma. Var redd den ville sige med dette garnet, og dessuten er jeg ikke så glad i sånne lommer, egentlig. 

Rødfargen er perfekt knallrød, og den hvite er litt offwhite. Synd dette garnet har gått ut! Hei Dale, har dere tenkt på å gjeninnføre det??

Tinka følger nøye med fra sidelinja. "Nå må du vel være ferdig snart så vi kan gå og BAAADE," tenker Tinka. Hun bryr seg ikke noe særlig om gensere. Så da gikk vi og badet da.

Ha en finfin onsdag!

RØDT prosjekt #10 - sokkene som ble selbuvotter...

Mørkerød Sisu lå og ventet på å bli sokker til meg, da det tilfeldigvis havnet ved siden av et nøste gusjegrønn Mirasol. Og vips, så var de blitt et par, de to fargene, de passet så fint sammen.

Jeg kjører jo på med mitt røde prosjekt, og vips igjen, så var de blitt et par Lerka-votter.

Jeg strikket dette mønsteret første gang for over 30 år siden. Planen var å strikke et par til, i samme farger som det første paret - hvitt og grønt. Men forandring fryder, så i stedet ble det nye votter i rødt og gusjegrønt. Sånn kan det også gå.

Jeg liker veldig godt detaljene i dette mønsteret. Det gikk med ca 80 gram garn og vottene er strikket på pinner 2,5. Fornøyd!

Det ble garn til overs. Jeg blir visst aldri ferdig med å strikke opp restegarnet mitt. Så nå strikker jeg restesokker igjen. Det er en neverending story........

Detaljer på Ravelry.

RØDT prosjekt #9 - For et varmt hjerte...

Mitt dyrebare gavegarn måtte jo brukes til noe fint.
Jeg vet ikke så mye om dette garnet, det kom uten etikett. Dattera kjøpte det på markedet i fjellandsbyen Chinchero i Peru, som ligger 3762 moh. Der kunne de fortelle at det var håndspunnet  "adult alpakka", håndfarget med rødfarge fra sopp, eller var det lus?, fra kaktusene som vokste der. Det er to-tråders, løst spunnet. Til tross for at babyalpakka er kjent for å være den mykeste kvaliteten, er dette garnet både mykere og lettere enn alpakkaen vi får her hjemme. Det er virkelig fjærlett.

Ett nøste, 28 gram, holdt akkurat til ett par pulsvarmere. Det ble nøyaktig en meter til overs. Oppskriften fant jeg i denne boka - "Virka muddar!" av Maria Gullberg. Boka fant jeg i en Hemsjöjd-butikk i Göteborg for flere år siden, nå er den visst utsolgt fra forlaget. Synd - for det er en flott bok.

Modellen heter ZickZack. Jeg heklet med færre masker (55 masker) og tykkere nål (nr 2,5) enn i oppskriften. Vær oppmerksom på at svenske hekleoppskrifter av og til opererer med Boye heklenåler, som har andre nummer/størrelser enn det som er vanlig (eksempelvis er Boye nr 2 lik "vanlig" heklenål nr 2,5). Ganske fiffig siksakeffekt, syns jeg.

Det er viktig å holde seg varm om pulsen! I diktet "Pulsvotter" sier Hans Børli blant annet at "...årene ligger grunt under huden på innsiden av magre håndledd, blodet kjølnes og strømmer kaldt tilbake til hjertet...". Kalde hjerter vil vi ikke ha, så jeg slår et slag for pulsvarmere!

Dattera så ikke så mange alpakkaer på sin vandring i fjellene i Peru, hun så mest sauer og lamaer. Alpakkaene levde visst enda høyere opp. På Du Store Alpakka sine nettider kan du lese mer om alpakka - et fiber så eksklusivt at det kun var forbeholdt inkakongene i Peru. Alpakkaplagg var for de utvalgte. Og jeg føler meg unektelig litt utvalgt, i mine blodrøde, håndspunnede, håndfargede muddar, med garn importert spesielt til meg, handmade by me. Noen plagg blir man litt ekstra glad i. Sitter som støpt, varme, myke og deilige. Fornøyd!

Og dette var #9 i mitt røde prosjekt. Og NÅ drar jeg på strikketreff!
Måtte solen skinne på oss alle - enten vi er her eller der!

RØDT prosjekt #8 - Sokker i solnedgang...

Helt vanlige, røde sokker, strikket av ensfarget Sisu og flerfarget Fabel, 85 gram. Strikket på pinner 2,5, med 64 masker, forsterket hæl og stjernetå. Vrangbord 2r 2vr, forskjøvet med 1 m for hver 4. omg. Dette gir, forbausende nok, mer elastiske sokker. Dette er sånne sokker jeg bruker rett i joggeskoa store deler av året - de tåler en støyt. Her er de fotografert i hagen i solnedgangen.

Og stort mer er det ikke å si om den saken - annet enn at Annepålandet burde ha klippet plenen. Forlengst. Men nå drar jeg på strikketreff istedet - god helg, godtfolk!

RØD is the new black...

... eller hvordan det nå var...
DuBedåre gjorde meg oppmerksom på at det var flere enn meg som strikket RØDT for tiden - Jared Flood/Brooklyntweed, internetstrikkeverdenens wonderboy, for eksempel. Det er faktisk en hel bok med røde strikketøy på trappene. Godt å vite at man er IN!

De røde vottene Jared Flood har strikket, sto forresten utenpå Vogue Knitting i 2008, og ble veldig populære. Jeg har strikket dem jeg også - det gikk ikke så bra. Men de står fortsatt på strikkelista mi, og hvem vet - kanskje jeg finner noe passelig rødt garn på lageret og setter i gang? For øyeblikket har jeg intet mindre enn fire røde prosjekter på pinnene på en gang - kanskje ikke så rart jeg ikke har noe ferdig å vise frem...

Den stripete genseren til venstre har jeg skrevet om før, resten kommer forhåpentligvis på bloggen etter hvert. Legg merke til at sola skinner på strikkingen min! Det er fantastisk sommervær her for tiden - det er bare å nyte i fulle drag. I dag var det 29 grader og nesten vindstille i solveggen, da blir det ikke mye strikking.

Dette er fra Aftenposten i går - ikke ofte det er så mye sol å se på en gang i Norges land!
Ønsker alle en finfin pinse!

RØDT prosjekt #7 - vottene som ble vanter...

Av og til dukker uttrykket "intuitiv strikking" opp. Jeg er litt usikker på hva man egentlig legger i begrepet, men da jeg strikket disse vantene, følte jeg meg i hvert fall ganske intuitiv.

I forbindelse med mitt røde prosjekt, gravde jeg frem et bittelite nøste med rød Mirasol fra kistebunnen - 20 gram er i grunnen for lite til noe som helst. Jeg kunne selvfølgelig kjøpt mer av samme, men målet her var å bruke opp, ikke kjøpe nytt.

Jeg må forresten si noen ord om dette garnet. Mirasol fra DSA er et garn jeg ser lite av rundt omkring på bloggene, og det er synd, for det er et vidunderlig garn. Jeg håper virkelig det ikke forsvinner fra markedet. Det er litt tykkere enn DSAs Tynne alpakka, er lett og godt å strikke med, gir en fin og jevn overflate og er til og med fint til vrangborder - det er det ikke mange alpakkagarn som er. På toppen av det hele - vakre farger. Den fineste av dem alle er den håndmalte røde, syns jeg (2071 på fargekartet). Det holder ikke med et bilde på nettet, den må nesten oppleves laiv. Jeg har strikket ribbevotter og hakket et skjerf med denne fargen tidligere - og dette er vel siste rest - 20 gram. DSA burde nesten sponse meg for denne fine omtalen - den kommer rett fra hjertet.

I det røde prosjektet er det selvfølgelig lov - og nødvendig - å skjøte på med andre garn, såfremt de også kommer fra lageret. Jo mer som blir brukt opp, jo bedre. Så her ble det to nøster til med Mirasol, i vakre, melerte farger (nr 2024 og 2010). Utrolig hva man har på lur. Jeg kan ikke huske hvorfor jeg kjøpte disse nøstene - kanskje bare fordi de var så fine??

What to do med rødt, blått og grønt? Ribbevotter, tenkte jeg, det er en utmerket og velprøvd oppskrift, jeg har  laget mange par av dem (her og her og her og her - og oppskrift her). Det blir en fin gave, tenkte jeg.

Så strikket jeg i vei. Jeg likte fargene så godt, så da jeg hadde strikket et stund, bestemte jeg meg for å beholde dem selv. Den grønne er foresten friskere i det virkelige liv enn på bildene her.

Så strikket jeg litt til. Da kom jeg på at votter har jeg jo nok av (litt for mange, faktisk). Men vanter hadde vært fint. Så da måtte jeg lage fingre i stedet for vott. Jeg lagde meg en oppskrift i hurten og sturten:

Jeg var godt i gang med fingrene, da jeg plutselig kom på at jeg hadde jo nettopp strikket et par vanter. Akk ja, sånn kan det gå, gammal og glemsk. Nå har jeg altså to par tykke, varme vanter. Pluss mange litt tynnere. En Dame kan vel aldri få for mange vanter?? Men skuffen er full. Overfylt, faktisk. Kanskje jeg må selge unna noen. Jeg lider visst av separasjonsangst.

Vanter kan være så mangt. Et par gode vanter skal sitte som støpt på hånda, som en stram skinnhanske, nesten så man ikke merker at man har dem på. De skal ikke være i veien. Jeg er ekstremt nøye der. I årenes løp har jeg strikket mange vanter og lært meg noen gode vantetriks. Kanskje skriver jeg det opp og lager en ordentlig oppskrift en vakker dag - eller kanskje ikke. Jeg er ikke så god på oppskrifter.

Men vantene ble som de skulle - jeg er fornøyd! Og det ble tomt for rødt alpakkagarn - riktignok bare 20 gram, men alle monner drar, sa musa og pissa i havet (gammelt ordtak, for dem som måtte lure). Til sammen gikk det med ca 95 gram garn, strikket med pinner 2,5. Jeg får lage et blått og grønt resteprosjekt siden, så jeg får brukt opp de andre slantene også...

Så da må jeg vel ta et nytt dypdykk i garnlageret og finne noe annet garn å strikke de gavevottene av, da...


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se under Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

Om Svalegarn og bekymringsrynker...

Når man kommer i min alder, blir man veldig opptatt av rynker.
Det fins så mange slags rynker - smilerynker og sinnarynker, sure rynker og triste rynker, og bekymringsrynker - de sitter i panna. Jeg har mange rynker jeg, men ingen i panna. Det er vel fordi jeg ikke har noen bekymringer, det da....

Jo, nå har jeg én bekymring. Jeg strikker jo sjelden noe som er større enn en vott, og nå strikker jeg en hel genser på en gang. Som så mange andre i bloggeland strikker jeg en Shellseeker. Det er en fin og enkel genser, helt i min smak, med glade sjømannsstriper - det er in i år (også).

Problemet er ikke at det er mye å strikke, atskillig mer enn en vott - det et bare rettstrikking, det går radig. Problemet - eller bekymringen - er om den passer. Man kan få bekymringsrynker av mindre. Jeg strikker med et annet garn enn i oppskriften - dette er et rødt prosjekt med lagergarn - med annen løpelengde og annen strikkefatshet. Jeg har strikket prøvelapp, jadda jadda, men mine prøvelapper stemmer aldri med virkeligheten. Så jeg sjanset litt da jeg valgte størrelse. Jeg har allerede rekket opp hele bærestykket en gang. Men nå har jeg strikket på nytt og nettopp prøvd, og det ser lovende ut.

Jeg må si litt om Svalegarnet, som jeg strikker med her. Jeg har skrevet litt om det her også. Skjønner ikke hvorfor Dale sluttet med det??? Det står ikke noe om det på Dales nettsider, siden det ikke finnes mer, men på Ravelry er det fortsatt. Og faktisk er det flere prosjekter der med Svale enn med Lerke, så det har vært - og er fortsatt - et populært garn. Det merket jeg da jeg etterlyste det her på bloggen for en stund siden. Det var fler enn meg som hadde Svale på lur - stor takk til dere som hjalp meg med de røde nøstene jeg maglet!

Nå har jeg forresten fått en bekymringsrynke til - jeg lurer på om jeg får nok hvitt garn. Det går mye mer garn enn jeg trodde på forhånd. Akk ja, livet er fullt av alvorlige bekymringer. Genseren er snart ferdig, eller i hvert fall over halvveis, regnet pøser ned og alt er vel. Håper du får en riktig fin fredag!

RØDT prosjekt #6 - vanter etter god gammel oppskrift...

Gjennom alle tider har Annepålandet strikket julegaver til slekt og venner. Jeg ble sjelden ferdig, og rett som det var, fikk brødrene mine raggsokker med strikkepinnene i, for eksempel. Et år bestemte jeg meg for å få en slutt på dette strikkestresset rett før jul, og allerede i romjula strikket jeg ferdig første gaven til neste jul - vanter til moren min. Oppskriften fant jeg i et ukeblad fra 1988. Vantene ble fine, så jeg tok vare på oppskriften og bestemte meg for å strikke flere. Nå, endelig - 24 år senere - har jeg gjort det.

(Det ble forresten med den ene julegaven i god tid - så glemte jeg hele greia, og neste jul var det på'n igjen med strikkestresset i desember. Akk ja, noen lærer aldri. Men tanken var god!)

Mor har vantene sine den dag i dag. Pent brukt, mørkeblå, med friske innslag av rødt, grønt og hvitt. Det var gode, norske skifarger på 80- og 90-tallet. Grønnfargen er mer knall gressgrønn i virkeligheten enn på bildet her. Det finnes ikke så knall grønt garn nutildags, dessverre. Disse vantene er i Peer Gynt, slitesterkt og godt og mitt favorittarn gjennom alle tider, sammen med Triplex.

I forbindelse med mitt røde prosjekt, gravde jeg frem et nøste mørkerød Heilo som jeg plukket med meg fra en restekurv med utgåtte farger en gang i tiden. Fin farge - hvorfor i all verden har Dale sluttet å lage den?? Med litt hjelp fra lager-Rauma - petrolgrønt 3-tråders og hvit Mitu (ull/alpakka), ble det nye vanter. De fleste vanter er tynne og kalde - så det er godt med noen i litt tykkere garn.

Jeg har hørt at Heilo (rødt) skal være et fint vottegarn, og det stemmer. Godt å strikke med og det gir en fin og jevn overflate. Det samme kan man ikke si om 3-tråders (petrol). Det er stivt både før og etter vask, og blir mer humpete enn Heiloen når man strikker. Men fargene - der er Rauma best. Klare, flotte farger, hele 60 stk å velge mellom. Jeg har en egen pose med slanter av Rauma, Peer Gynt og Heilo, og ser for meg mange muligheter til fargerike restevotter og -vanter her. Når jeg bare får tid...
Mitu-garnet (det hvite) var nytt for meg - mykt og deilig og godt å strikke med, jeg skjønner godt at det har blitt så populært.

Og dermed er alle vottene og vantene på snora blogget og omtalt. Da er det bare å sette i gang og strikke mer. Som sagt, jeg har nok rødt garn å ta av. Her er en liten snikpik på det jeg holder på med for øyeblikket:

Ha en riktig fin mandag!


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

RØDT prosjekt #5 - selbuvotter...

I posen fra Felisi lå det med et enslig nøste mørkerødt Gepard SoftWoolSilk - et fint og flott ull/silkegarn.

Jeg spekulerte lenge på hva jeg skulle bruke dette garnet til. Silkegarn er ofte litt uelastiske, og egner seg gjerne best til skjerf og gensere og den type ting. Dette var 50 gram, og dermed ble det ikke noe skjerf her. Det ble selbuvotter i stedet. Selbuvotter med silke - det er en ny og eksklusiv vri   :-)

Men vottene ble fine, de. Og jeg lærte noe nytt - og nyttig: Silkegarnet var 175m/50g. Jeg hadde ikke noe garn som matchet dette. Men så fant jeg ut at det gikk helt utmerket sammen med Daletta, som bare er 140m/50g. Så man må ikke stirre seg helt blind på dette med løpemeter. Daletta er et supert garn til votter, et garn jeg har mye av på lageret (hvor kommer det fra alt sammen?? Formerer det seg???).
Kitt (en slags lys gråbeige) og brun matchet rødfargen fint - en flott fargemix, syns jeg.

Oppskriften har jeg sett i flere Sandnes-hefter, men jeg fant den i et ukeblad for lenge siden (Familien 2007). Jeg pleier vanligvis ikke å strikke samme oppskrift mange ganger - det er jo så mye fint og nytt å prøve hele tiden - men disse har jeg strikket mange av (her  er  noen  eks). Kanskje ikke verdens mest spennende selbumønster, men oppskriften er fin, enkel å strikke og gir votter med god passform. Smal og fin vott - litt for små til mine arbeidsnever, men passer fint til en nett damehånd. Dette blir en gave.

Silkegarnet var drøyt, jeg brukte bare ca halvparten. Resten havnet i veve-posen, og skal bli et eksperiment-bånd, hadde jeg tenkt. Og dermed har jeg faktisk brukt opp alt garnet i posen fra Felisi!!! Det har vært en morsom strikkeutfordring, og jeg er fornøyd med resultatet.

I stedet for premie til meg selv i form av nytt garn, gyver jeg nå løs på rødt garn fra mitt eget garnlager. Det er nok å ta av!

Fortsettelse følger...

Ønsker alle som er innom en fortsatt finfin uke!


Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

RØDT prosjekt #4 - sokker...

Siste rest av det røde Safir-garnet fra Felisi ble til sokker. I samme slengen fikk jeg brukt opp en slant mørkerødt Perfect sokkegarn fra lageret - hurra! Ullgarn til skaftet, sokkegarn til foten = lurt. Fargeforskjellen er minimal, mindre i virkeligheten enn på bildet, faktisk.

Dette er sokker av enkleste sort - med forsterket hæl, kilefelling og stjernetå. Jeg strikket så langt ullgarnet rakk, la inn en liten bord (som jeg rappet fra Susies Reading Mitts) for underholdningens skyld, og strikket foten i sokkegarn (utgått farge, dessverre. Ærlig talt, Sandnes, hvorfor tar dere vekk de fineste fargene???). Det gikk med ca 110 gram garn. Strikket på pinner 3,5.

Vips - et par gjestesokker til - og litt mindre rødt garn! Jeg har mer rød Perfect på lager, så det kan hende det blir flere sokker, men Safir-garnet fikk jeg i hvert fall brukt opp, hver smitt og smule. Jeg er nesten litt imponert over meg selv.

Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen, eller klikk på etiketten under innlegget her.

Lynkurs i fingerløyse...

Merete (Nøstesjel) lurte på hvordan fotovottene mine var konstruert.
Først fant jeg noen oppskrifter på votter med fingerløyse, blant annet
disse her,
disse fra Drops/Garnstudio,
disse fra Knitty,
eller disse,
og disse fjonge selbuvottene.

Men ingen av dem var helt slik jeg hadde tenkt meg/passet til garnet mitt, så jeg lagde min egen variant i farten.
Fordelen med det er jo åpenbar - du får en vott som sitter som støpt. Ulempen - det blir litt prøving og feiling underveis. Prøv ofte! Stopp med en gang noe skurrer, rekk opp og strikk på nytt. Det tar litt ekstra tid, men siden dette er en "arbeidsvott" som jeg kommer til å bruke mye, var det verdt den ekstra innsatsen.

HanneM lurte på om oppskriften var til salgs. Det er den ikke - for det er ingen oppskrift, kun et Annepålandetprøveogfeileprosjekt. (Men det er jo mange fine oppskrifter å velge i i lista over her). Jeg gjorde omtrent som følger:

Først strikket jeg en helt vanlig vott med vrangbord og økning til tommelkile.

Jeg strikket nesten opp til fingrene. Jeg ville strikke selve vanten først, og votten over etterpå. Derfor satte jeg av maskene på oversiden av hånda på en pinne. Eller rettere sagt to pinner, ellers ble strikketøyet litt for stivt og ubevegelig. Så strikket jeg opp nye masker bak maskene på pinnen, slik at jeg hadde en "innervante" å strikke videre på.
(Jeg kunne sikkert satt maskene til votten på en tråd også, og lagt opp nye masker til vanten, men jeg ville at alt skulle strikkes i ett stykke så det ikke ble noe som helst som skulle sys sammen til slutt).

Deretter strikket jeg vanten ferdig, inkl tommelen. Vanter medfører jo et virvar av løse tråder - fest dem etter hvert!

Til slutt tok jeg maskene på de to pinnene oppå hånda + la opp nye masker, og så strikket jeg "overvotten" som en helt vanlig vottetupp, men med vrangbord inni hånda så den skulle sitte ekstra godt.
Og dett var dett!
God mandag!

Home, sweet home...

Tusen takk for alle fine kommentarer til alt det røde her på bloggen i det siste!

Og mens dere har lest om mine røde prosjekter, har jeg vært ute og reist i det store Utland. Kan dere gjette hvor jeg har vært?

I løpet av helgen skal jeg gå gjennom bildene mine, og kanskje kommer det en ferierapport eller to etter hvert. Jeg er som vanlig stinn av inntrykk, og har tatt ekstra mange bilder denne gangen. Men jeg har ikke strikket en maske, og ikke vært innom en eneste garnbutikk. Jeg har garn, som kjent. Og så må jeg ta en tur innom bloggene deres og se hva som har skjedd siden sist. Jeg skal prøve å få svart på spørsmål og kommentarer etter hvert.

Og så skal jeg strikke litt, såklart. Vonde skuldre og armer har godt av en strikkefri ferie i ny og ne. Det anbefales! Ha en finfin søndag!

RØDT prosjekt #3...

Vottene lengst til venstre på snora er Annepålandets votter med fingerløyse:

Et par skikkelige fotovotter har stått på ønskelista mi lenge, og da jeg så disse, ble jeg inspirert på nytt.

Jeg fant ingen oppskrift som passet for meg, så jeg lagde min egen. Den er veldig smart, om jeg får si det selv - blant annet er alt strikket i ett - og ingenting skal sys sammen til slutt. Og det er faktisk en stor fordel - fingervanter gir nok av tråder å feste som det er. Tips: Fest trådene etter hvert!

Følte meg litt som Edward Saksehånd underveis...

Disse er spesialkonstruert til meg og min langfingrede hånd, og de sitter som støpt. Det gikk med 100 gram Safir (fra Felisi) på pinner 3,5. Jeg ble faktisk veldig fornøyd med disse.
Da mangler jeg bare gepard-frakken!

Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen.

RØDT prosjekt #2...

Det ble mange håndplagg av det røde garnet.

Kråksparks torgvantar til hösten er nye for meg, jeg fant dem tilfeldigvis på denne bloggen. Fin blogg og flott oppskrift! Vantene ble spenstige og stretchy og sitter godt på hånden, som vanter skal. Med det rette garnet og riktige pinner blir vridd vrangbord uimotståelig.

Jeg flyttet fletta til midt oppå håndbaken, lagde lenger tommel og justerte litt på tommelkilen, ellers alt likt. Finfine pulsvanter, strikket på pinner 3,5, med 70 gram Safir (fra Felisi). Fornøyd!

Resten av vottene på snora skriver jeg om senere.

Alle innlegg om mitt Røde prosjekt har en egen tag - se Etiketter i høyremargen.

RØDT prosjekt #1...

Jeg fikk en pose rødt garn av Felisi - 365 gram for å være helt nøyaktig.
Jeg bestemte meg for å strikke opp alt sammen - rubbel og bit.
Hva kan man få ut av 365 gram mørkerødt garn? Masse, skulle det vise seg. Nå har jeg strikket rødt i flere uker, og - [trommehvirvel] - Rødt prosjekt er faktisk ferdig! Posen er tom!

For å få utnyttet alt garnet, måtte jeg legge til noen andre farger her og der. Dermed fikk jeg brukt opp litt fra garnlageret også. Underveis dukket det opp diverse røde rester og nøster fra garnlagerets dyp. Siden jeg var så godt i gang med å strikke rødt, og siden målet er å redusere garnlageret, er Rødt prosjekt utvidet. Så jeg strikker fortsatt rødt jeg. Og det kommer jeg nok til å holde på med en god stund.

Jeg liker prosjektstrikking på denne måten - man tager en pose med garn, etter farge, type garn, merke eller andre kriterier, og strikker til det er tomt. Det gjelder å finne oppskrifter som passer til garnet, og ikke omvendt. Og det gjelder å ikke kjøpe mer garn underveis, for garn ha man faktisk nok av. Jeg kommer til å gjøre flere sånne prosjekter etter hvert, det er helt sikkert.

Det gjenstår å ta bilder av det jeg har strikket. Det ble mye håndplagg, og det er vanskelig å ta fine bilder av votter og denslags når man ikke har noen modell. Men jeg får se hva jeg får til etter hvert. Uansett - først strikket jeg en hals:

Ambitus hals har jeg strikket før. Det er en perfekt modell til turbruk - trang rundt halsen så snø og sno ikke kommer til, og varm og god utover skuldrene uten å være i veien under jakka. Ull er fint til ribbestrikk, fordi det holder seg spenstig, mens alpakka er deilig og mykt og varmt, men helt uten den spensten som trengs for at en hals av denne typen skal holde fasongen.

Derfor ble det striper - mørkerød ull og rød alpakka. Funker utmerket i kor - spenstig ribbestrikk OG myk og god mot huden. Pluss en grønn knapp for å markere midt foran. (Midt foran/midt bak er sterkt undervurdert - det er viktig!) Jeg strikket med pinner 3,5 og fulgte oppskriften til punkt og prikke. Det gikk med 93 gram burgunder Safir ull (fra Felisi), 40 gram Sandnes Alpakka i den vidunderlig vakre rødfargen 4219 (fra restekurven - hele nøstet brukt opp!), pluss en slant rød Heilo. Totalt 140 gram. Halsen er allerede testet og godkjent. Fornøyd!

Fortsettelse følger.

Ha en riktig fin søndag!

RØDT prosjekt...

Smaken er som baken, og det er bra.

Noen liker mørkerødt - jeg for eksempel - mens andre er måtelig begeistret. Felisi for eksempel, kan ikke fordra burgunder, og fikk prakket på meg en pose Safir (hennes ord - jeg syns fargen er flott, jeg). 

Til gjengjeld fikk jeg dyttet på Felisi en pose Eskimo. Dette var snedig - jeg jobber jo som en helt for å redusere garnlageret mitt, som har vokst til uante dimensjoner sånn helt av seg selv. Trikset er å få mer garn UT enn INN - noe som er lettere sagt enn gjort. Men denne gangen lyktes det. Fortsetter jeg på denne måten, øyner jeg faktisk håp om å få garnlageret mot null en gang - og kanskje kunne kjøpe litt fint, nytt garn med god samvittighet - før jeg blir 100. Garnbytting er en fin ting!  

Det der med farger er så individuelt, og har ofte sammenheng med hvilke farger man kler selv. Er man blek/mørk som meg, kler man gjerne rødt - alt fra flaggrødt mot dypere rødt med blåtoner i. Rødt med gultoner i, derimot, får meg til å se ut som et levende lik. Denne fargen er perfekt.

Her er det - 315 gram mørkerød Safir - pluss et nøste rustrødt Soft Wook Silk fra Gepard (rustrødt er ikke min farge, så hvis noen trenger et nøste av denne sorten, er det bare å melde fra). Jeg gjorde et dypdykk i garnlageret og fant diverse røde rester og slanter - håndmalt Mirasol alpakka fra DSA, Sandnes Alpakka og et par nøster Heilo i utgåtte rødfarger. Til sammen 515 gram rødt garn. Odds & ends som ikke er nok til noe hver for seg, men som til sammen kanskje kan bli noe fint. Som du ser nederst i venstre hjørne, er jeg allerede i full sving med å strikke på RØDT prosjekt. Den ambisiøse planen er å strikke opp hver smitt og smule.

Men jeg lurer litt på dette Safir-garnet. Kan virkelig et garn som selges i butikk for 11 kr være av samme kvalitet som for eksempel Heilo til 37? Noen som har erfaringer her? Jeg er veldig nysgjerrig på dette.

Fortsettelse følger.....  (om en stund - det må jo strikkes først!)