Fra blomst til blomst...

Endelig vår hos Annepålandet også!

Oj, en humle i krokusen...

Der var den ferdig og rygger opp av blomsten...

...for å zzumme videre til neste blomst...

... der den rygger ned, samler pollen, og flyr videre...

...til neste blomst, samler pollen, kravler opp igjen...

...og velter seg tungt og slitent over i naboblomsten. Det er et hardt liv. Men søtt!

Om fletting uten hjelpepinne, som jeg nevnte i forrige innlegg:
Teknikken lærte jeg på Grumperinas blogg. Kan anbefales - både bloggen og teknikken. Dette var en av de første bloggene jeg oppdaget her i bloggeland. Grumperina er en veldig skikkelig og ordentlig og grundig strikker, som strikker med en vitenskapelig tilnærming og uten tull og tøys. Hun er en av disse unge amerikanerne som strikker utrolig pent, utrolig nøye og utrolig feilfritt.

Det er tidsbesparende å flette uten hjelpepinne, og du unngår den ekstra pinnen som alltid forsvinner. Det går greit med fletter/kabler (cables) opp til 3 masker. Men jeg syns ikke det blir så pent - det blir noen løse, slingrete masker i "svingen", som ikke oppstår når jeg bruker flettepinne. Noen andre som har erfaringer her? Nyttige tips for pene fletter?

Uansett - ha en fortsatt fin mandag!

Akkurat her, akkurat nå...

Det skjer faktisk en del på strikke- og heklefronten her, men ikke så mye å blogge om akkurat nå. I går kveld lot jeg kameraet, mitt tredje øye, ta en sveip rundt i stua - og her er litt av hva det så:

Først og fremst - pakke i posten fra Janette!!! Dette er den første PIF-gaven jeg har fått i hele mitt liv. Nydelig innpakket - og sjekk de øredobbene da! Bestemorruter i tynt-tynt garn - de måler bare 3 1/2 cm. Såååå søte - takk Janette! Og sommerlige maskemarkører, de inngår nå i min meget eksklusive samling av håndlagde maskemarkører fra fjern og nær og sitter allerede på et par sokker. Tusen takk til Janette!!!

Alle som har prøvd å ta bilde av seg selv med lue på, vet hvor vanskelig det er. Øredobber stiller i samme klassen. Her er hva jeg fikk til etter ca 500 forsøk. Og de matcher jo husveggen!

Jeg syns egentlig det er litt gøy med sånne bilder - det ene verre enn det andre. I stedet for å slette dem, skal jeg arkivere dem og lage en utstilling på slutten av året...

Her ligger garn på rekke og rad og venter på å bli striper i Uppifrånochnerkoftan. Det nærmer seg mål nå. Det er et veldig koselig prosjekt å strikke på, og siden det fortsatt er sommer (hele 14 grader i sola i dag...), har det ingen bråhast. Og jeg liker fargene!

En kjapp titt ned i heklenålpennalet mitt - mine favorittheklenåler fra Clover, Prym og Knit Pro. Det er noe annet å hekle med enn de gamle, tynne metallnålene, det!

Fin sokkebok og sokker i finfint merinogarn fra HazelKnits. Sokkene heter Retro Rib Socks og oppskrift og garn matcher perfekt. Dette er den første sokken.

Det er en god del sokker på pinnene nå - det er så mange fine garn og enda flere fine oppskrifter! Siden vi bor i et kaldt land langt mot nord, melder snart behovet seg for litt tykkere sokker. Jeg kunne ikke dy meg og måtte prøvestrikke det nye sokkegarnet fra Du Store Alpakka - Sterk heter det. Deilig og mykt, godt å strikke med og kommer i mange fine farger - jeg greide nesten ikke å velge. Pinner 3 1/2. Jeg vet jo ikke hvordan det arter seg i bruk - men det ser lovende ut. Bilde følger når sokkene er ferdige.
Og dett var dett for i dag - ha en fin kveld!

Som hånd i hanske…

Noen ord om fotomobilvantene mine, som jeg nevnte her. Jeg strikket dem i fjor høst, og har brukt dem mye på tur. Perfekte for fotografering, og ringer mobilen i kulda, kan du ta den uten å fryse fingene av. I ettertid har jeg jo skjønt at det godt kunne vært hele fingre på lillefinger og ringfinger, men gjort er gjort. De funker fint i hvert fall. Er det ekstra kaldt, og det er det jo oftest om vinteren, har jeg votter utenpå.

Jeg liker å strikke vanter. Det er enklere enn det ser ut. Etter at Harmony Wood-pinnene på 15 cm dukket opp, ble det enda enklere. Det finnes til og med – prikken over i-en – spesielle fingerpinner på 10 cm! Mine er i rosentre. Ren luksus, fra Pinnsvindesign.

I fjor falt jeg for noen stripete vanter i mange farger, tror det var på Ravelry et sted. Jeg elsker striper. Men alle som kan telle, skjønner jo at det vil bli uhorvelig mange tråder å feste – på et par ensfargede vanter er det minimum 10 tråder, og så er det bare å legge til to for hver farge. Med en fem-seks farger blir det minst 20 tråder å feste – på hver vante! Det blir alt for mange tråder pr kvadratmeter. Selvstripende garn er tingen! Jeg brukte pinner 2 ½ og et drøyt nøste med Regia sokkegarn, Design Line by Kaffe Fassett. Den fyren kan dette med farger – love it! Veldig bra garn, super kvalitet.

Vanter strikker jeg alltid etter god, gammel oppskrift. Heftet (på bildet over) kjøpte jeg rundt 1980, så det kan vel nærmest kalles vintage. Oppskriftene er enda eldre. Det har blitt noen vanter herfra - det er blant annet en fin basic oppskrift med god passform. Vanter må passe perfekt, de skal sitte ”som hånd i hanske”!
Pynten er helt enkle, jeg heklet rundinger av samme garn, sydd på med helt enkle sting, pluss en liten treperle fra arkivet i midten.

Nå ble dette plutselig en HAGEblogg. Jeg strikket som sagt disse i høst, og tok bilder i hagen. Sommeren var litt treg i fjor, og blomstene mine litt stusselige, for å si det mildt. Jeg vil så gjerne ha Solhatt i blomsterbedet. Jeg har plantet utallige planter, sådd poser med frø – og her ser dere resultatet. To stusselige blomster i et slunkent bed. Nei, det er bare å innse – grønne fingre har jeg ikke. (Til gjengjeld har jeg mange grønne votter, heldigvis. Mer om dem etter hvert).