Sommerdag...

I dag er det første sommerdag, sier de som har greie på sånt. Det snør her hos oss. Scillaen i hagen rakk såvidt å titte opp over kanten - før de snødde ned igjen. Du skal ikke tro du er noe, liksom... Heldigvis snør det ikke så mye denne gangen. Vi får håpe det går bra med scillaen.

Påsken kom og påsken gikk, og tiden flyr av sted. Det er helt utrolig hvor fort tiden går nutildags.

Vi var hjemme i påsken. Studentene var hjemom, det var koselig. Været var strålende, og vi rakk både - - -

- - - å gå på skulptur-tur i Ekebergparken - her representert ved Dattera og "Walking woman" av Sean Henry.

Da Sønnen var liten, var han veldig opptatt av dinosaurer - så da gikk vi på utstillinger og leste bøker og lærte oss alt om dinosaurer, hele familien. Da han ble litt større, ble han veldig opptatt av tog - da kjørte vi tog og gikk på Jernbanemuseet og leste bøker om tog. Vi lærte veldig mye! Veldig praktisk å ha en så vitebegjærlig sønn. Nå driver han med skulptur, og vi er i full sving med å lære oss alt vi kan om skulpturer.

Fra Ekeberg er det en fantastisk utsikt over Oslo og Oslofjorden. Ekeberg er Oslos største og viktigste fortidsminneområde, og er stint av historie. Her ser vi Barcode-området i Bjørvika. Operaen til venstre, bak furua. Gemalen jobber i det midterste bygget, i 14. etasje. Det er ganske høyt til Norge å være, og utsikten fra kontoret hans og utover fjorden er heller ikke så aller verst en fin vårdag.

- - - å gå på kunstutstilling og se Vebjørn Sands "Individets valg" på Aker Brygge (det er mulig linken forsvinner, utstillingen er allerede tatt ned). Utstillingen var fin, men jeg tok ingen bilder, for det var antakelig forbudt. Men galleriet hadde mer å by på, blant annet en fin skulptur av Kirsten Kokkin. Sønnen og Gemalen diskuterer bronsestøp og finish og slike ting som skulptører er opptatt av.

- - - og fine påsketurer i skog og mark i vårsola. Kaffe og kvikklunsj hører med, men påskeappelsinene hadde vi glemt hjemme.

Det ble ikke så mye strikking i påsken, men Dattera strikket votter på familiens vegne. Dette er Askeladden, med samme mønster som på vottene jeg strikket meg nylig. Sannelig har hun god smak, Dattera! Garn: Peer Gynt i gråbrunt (utgått farge), olivengrønt (utgått farge) og lys grønn (en av de nye fargene til Peer Gynt). Dette med farger er forunderlig. Hver for seg er disse fargene litt triste, men sammen ble de veldig fine. Minner meg om strikkeplagg fra gamle dager, fra før min tid, 40-50-tallet kanskje? Pinner: 3 mm.

Påske-selfie. Tinka syns det er stor stas når studentene kommer hjem. "Endelig er flokken min samlet," tenker hun kanskje - i den grad en cavalier-hjerne kan tenke sånne tanker, hvilket er høyst usikkert.

Nå har fuglene forlengst fløyet - eller rettere sagt: studentene har forlengst dratt hver til sitt - én til Trondheim og én til Firenze, og her hos oss driver vi med helt andre ting. Mer om det en annen dag.

Grønn bølge...

Påskeværet kort oppsummert. Det har vært en fantastisk påske!

Det er vår i luften, og jeg er inne i en grønn bølge. Den grønne Lerwick-genseren har hatt påskeferie. Bolen er ferdig, og nå gjenstår bare å strikke ermene. Den ble forbausende lang, må jeg si, på grensen til altfor lang. Men den passer fint i bredden. Det er noe spik spenna gæernt med strikkefastheten min, tydeligvis, det er ikke samsvar mellom høyde og bredde. Men det er ikke stort jeg får gjort med det, så nå har jeg avfunnet meg med at jeg får en lang Lerwick denne gangen. Så får jeg heller kutte ut en bord eller to neste gang. For jeg kan godt tenke meg å strikke en til. I knallblått. Eller rødt.

Og forøvrig har jeg strikket ferdig et par grønne sokker - det er Mysteriesokkene til Through the Loops. De har forresten vært ferdige en stund. Morsom sokk, men ganske lik de forrige jeg strikket, så nå tenker jeg det holder med mystiske sokker fra den fronten. Jeg har vært med fire ganger i alt. Nok er nok. Til neste år finner jeg på noe annet gøy i stedet. (Et samleinnlegg med alle sokkene her, og på Ravelry her).

Sokkene er strikket ovenfra og ned på tradisjonelt vis - og med veldig mange vridde masker. Jeg kan styre min begeistring for veldig mange vridde masker - men det gir en fin effekt. Det lysegrønne garnet er fra Hazel Knits, det bringebærrøde er Zitron Trekking som jeg har farget med KoolAid en gang for lenge siden. Ja, det er faktisk fem år siden, ser jeg nå - tiden flyr sannelig fort!! Fargen sitter forøvrig som støpt, og farger ikke av i det hele tatt - i motsetning til mange "kjøpegarn". Jeg strikket - som alltid - på pinner 2,5. Det funker fint uansett, og sokkene passer perfekt.

Og det er enda mere grønt i sikte. Jeg har strikket et par grønne sokker til, et par grønne pulsvarmere, et sjal - som ikke er ferdig på lenge enda, og på toppen av det hele har jeg grønne briller - - -

Jeg greier meg forresten greit uten briller, min skyhøye alder til tross. Jeg ser omtrent så skarpt som dette bildet her... Bildet er noen år gammelt, fra den tiden jeg gikk på fotokurs og prøvde å bli en bedre fotograf. Som man ser, lyktes jeg bare sånn måtelig. Men grønt altså, grønt er skjønt!

Ute i naturen er det museører på bjørka. Det er tidlig vår i år, og alt er usedvanlig grønt. Jeg elsker vårgrønn bjørk, men den er jo til stort besvær for allergikerne. Ugreit å være allergisk mot bjørkepollen - dette er jo den aller, aller beste tida å være ute i skogen på. Der har jeg vært heldig - jeg er ikke allergisk mot noen ting, såvidt jeg vet, bortsett fra akrylgarn da.

Ja, selv bartrærne er ekstra grønne i år. Alle påpeker dette - at det er så grønt i år, men ingen kan forklare hvorfor. Noen som vet?

Tinka har startet badesesongen forlengst, går tur i skogen hver dag og nyter våren i fulle drag med friske granskudd i barten. Det er lett å enes om at grønt er skjønt!

Det kommer nok flere grønne innlegg her i nærmeste fremtid - men først skal jeg på strikketreff hos Projo, det har nesten blitt en tradisjon. Gleder meg - og ønsker alle som er innom her en riktig flott helg!

Påskepynt...

Vi pynter ikke så mye til påske. Men påske-hoptimisten må frem. Kommer du til vårt hus i disse dager, er det to ting som ønsker deg velkommen i gangen - en ellevill og lystig hund og en gul påske-hoptimist. De fungerer som et slags humør-filter på vei inn. Vi har hoptimister for de fleste årstider. Alle som er innom må dytte litt på dem.

Og så legokyllingene, da. De har vært med i over 25 år og blir gjerne ombygd litt i løpet av påsken. Vet sannelig ikke hvor mange ulike varianter de kan fremstå i, men det er ikke få.

Vi skal kose oss hjemme i påsken. Da jeg var liten, var vi ofte på fjellet. Ingen ting er som gode barndomsminner, selektiv hukommelse og påskesol  :-)

Påskeminner 2013...

Jo, påsken 2013 var fin.
Vi var hjemme - med sol, turer, god mat, avslapning og påskebesøk. Kort sagt:

Født på solsiden. Det var varmt og godt i solveggen - om man kledde seg etter vær- og føreforhold. Jentene mine slikker sol i kor...

... mens mor hekler. Og det var Norge i rødt, hvitt og blått - med den blendende hvite snøen...

... det røde huset vårt, og over det hele - knallblå himmel. Knapt nok en sky å se hele påsken.

Og nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen - med litt mindre snø, sommertid, og fortsatt knapt nok en sky i sikte. En riktig fin torsdag til alle som kikker innom!

Påskemorgen...

Påskeferie er ikke det verste man har - og om litt er kaffen klar.

Riktig god søndag der ute!

Litt farger på en fredag...

Påskeferien er over, påskeværet er over, grått hele uka...

Gult er kult. Vi pynter ikke så mye til påske, men legokyllingene må alltid frem. De appellerer til fantasien. Har vi kreative påskegjester, er kyllingene alltid ombygd etterpå. Hvorfor lager ikke Lego julepynt også? Tenk deg det juletreet da - julaften ville aldri blitt den samme igjen...

Røde plakater i skogen. Like greit med litt regn igjen - det begynte å bli farlig tørt i skog og mark. All bruk av åpen ild er forbudt! Skogbrann skal man ikke spøke med.

Blått hull i himmelen! Bak skyen er himmelen alltid blå - det er oppløftende.

Vårgrønt! Beklager dårlig bilde, men det er grønt! Det spretter både her og der. Noen hadde sagd av noen grener fra et tre og kastet dem på bakken, og Tinka hev seg over dem og spise bladknopper med stor apetitt. De er nok næringsrike og fulle av god smak.

Ikke så mye strikking å skrive hjem om, men jeg jobber periodevis på en årgangs-UFO - og det nærmer seg faktisk slutten. Kan du gjette hva det er?

Og dett var dett. Ha en riktig fin lørdag!

Påskeeventyr...

Annepålandet, storebror og mor på påskefjellet.

Påsken blir aldri hva den en gang var. Før var det alltid snø - enten påsken kom tidlig eller sent. Vi var heldige og fikk ofte være med tante og onkel på hytta på fjellet, den gang det var langt mellom hyttene og godt med plass i skiløypene og fortsatt flust med ren og uberørt natur. Det var tider, det.

Mor og barna - Annepålandet midt i bildet med hvit lue og gule plastsolbriller.

Hele familien, mor og far og tre barn, ble stuet inn i vår fine, blå Opel Rekord - med ski på taket og alt vi trengte av mat og klær for hele påsken i bagasjerommet. Vi hadde hverken radio eller musikk eller annen underholdning i bilen, og i beste fall hadde vi med oss en liten batteridrevet reiseradio for å høre værmeldingen på fjellet. Ingen telefon, ingen TV, ingen PC, ingenting elektrisk overhodet. Vi dusjet ikke hele påsken og hadde ukesgammel luesveis under strikkelua. Og vi hadde det så fint!

Påsken 1965 - den gangen kunne vi gå langt på en bit Kvikklunsj. Det er meg som gaper, og tante som forer.

Påsken blir aldri hva den en gang var. Det var alltid fint vær, alle var friske og raske, og glade. Det var lenge før solfaktoren ble oppfunnet, i beste fall fikk vi litt Niveakrem på nesa, og alle var brune og fine. Selv bilturen til fjells var et eventyr. Veiene var så svingete før. Jeg ble alltid bilsyk og måtte ut og kaste opp minst tre ganger før vi kom til Fagernes. Der var det middagsstopp. Vi spiste alltid lapskaus, den var kjempegod.

Det var mye hjemmestrikk. Storebror og jeg (nr 1 og 3 fra venstre) har hjemmestrikka finlandshetter, 

fetter (i midten, med for lange staver) har finfin strikkelue, og far har selbustrømper til nikkersen.

Det var iskaldt når vi ankom hytta,  vi barna måtte sove anføttes i køyesengene for å få plass til alle, det var trangt og koselig og spennende. Det var bøttedo, kjøleskap i snøhaugen og parafinlamper. Og tante og mor lagde middag til hele bøtteballetten på to gassbluss. Det slår meg at foreldre var mer utholdende før i tiden. Ja, kanskje barna også. Det var ikke noe kjefting eller mas, såvidt jeg kan huske. Vi spiste egg med plastskjeer i glade farger til frokost og Joikakaker fra boks til middag. Vi fikk en Kvikklunsj og en flaske Solo på deling, og var lykkelige. Det var et eventyr.

Spisepause - hele slekta med ryggsekk, termos og anorakk.

Jeg er midt i bildet omtrent, med solbriller på, og jeg hadde det nok som plommen i egget.

Vi gikk lange skiturer som varte hele dagen, gravde oss en diger grop i snøen der vi satt og slikket sol og spiste nistemat fra matboks med kakao fra termos, og en gang ble vi overrasket av snøstorm. På et blunk var det glitrende påskefjellet dekket av tåke så tett at vi ikke kunne se skituppene våre. Men jeg kan ikke huske at vi ble redde. Og tåka forsvant like fort som den kom. Det var et eventyr, det var det det var.

Annepålandet, 5 år, går skirenn. Dette var lenge før parkdressen og skidressen var oppfunnet - 

anorakk og strekkbukser var antrekket. Og strikkelue, såklart.

På påskeaften var det skirenn. Løypa tråkket vi selv, selvfølgelig, og startnummerne hadde mor og far lagd, de ble gjenbrukt i alle barndommens skirenn. Vi ga alt i sporet, men jeg kan ikke huske hvem som vant. Kanskje vi ikke tok tiden en gang. Men alle var i godt humør nesten hele tiden. Alle satt brune og glade i solveggen og drakk kaffe. Kokt på gassbluss.

Det var ikke spesielt folksomt på fjellet den gang, nei.

På bilturen hjem var det alltid spennende å se hvor mye snø som var smeltet i løpet av påsken og hvor langt våren hadde kommet mens vi var til fjells.

Mor og Annepålandet på vei opp på fjellet. Og sannelig - ikke bare blå himmel, slik jeg husker det.

Det er verdens mest tålmodige skilærer du ser til venstre her.

Nei, barndommens påsker kommer aldri tilbake. Verden har sannelig forandret seg mye siden den gang. Veiene er ikke så svingete mer, og Annepålandet har fått nye solbriller. Verden - og livet - har blitt så mye mer komplisert. Solfaktoren har inntatt våre liv, og aftersun, og man kan ikke bare stikke innom og slå seg ned i solveggen med en kaffekopp, uten å være høytidelig invitert. Det er påskekrimmer på TV man må huske å følge med på og værmelding time for time på yr.no. Det er hundre slags skismøringer å velge i, og man kan ikke gå på ski mer, man må skøyte. Og så er det ikke snø engang...

Fetter, lillebror i sluffe, storebror og meg, med far i bakgrunnen. 

Fine solbriller, fine strikkeluer, fine og knallbrune påsketurister.

Men sola er den samme.
Det er far som har tatt bildene her, familiens sjefsfotograf, og bildene med far på er det vel mor som har tatt, tenker jeg. Det ser litt instagram-aktig ut, men dette er the real thing - speilreleks og dias, tatt i 1965 og 1966 i Valdres. I dag er dette området tettpakket av flotte hytter med to etasjer og doble garasjer, maskinpreparerte skiløyper og alpinanlegg. Ingen koker påskeeggene sine på gassbluss mer, og ingen har påskefjellet nesten helt for seg selv.

Det var et påskeeventyr, det var det det var.

Ønsker alle som er innom en riktig god påske!!!

Syke, syke damer...

Planen for påsken var enkel og grei:
Hjemmepåske, sitte i solveggen og strikke ferdig Beatniken og påskesokkene, jobbe litt i haven, gå noen fine, lange turer med Mannen og Hunden, be middagsgjester, gå på besøk, være litt Oslo-turist - kort sagt, påsken skulle nytes.

Men det gikk ikke helt som planlagt.
I stedet forsvant påsken i host, hark og snufs. Vi ble skikkelig syke, både Dattera og jeg. Dattera hostet så veggene ristet og Moren fikk verdens verste bihulebetennelse. Så satt vi der og syntes synd på oss selv, innomhus, mens sola skinte og verden gikk sin gang utenfor. Legokyllingene i et tidligere innlegg var eneste påskepynten, de lå i en haug på bordet og sloss om plassen med hostesaft, kleenex, Fisherman's Friend, Mentholatum og ullskjerf. Mellom hostekulene møttes vi tilfeldigvis foran baderomsspeilet, og kunne konstatere i kor at man blir ikke akkurat vakker av å være syk. Bleke, slitne, med sengesveis og poser under røde øyne - ikke noe oppløftende syn akkurat.

Så det var den påsken. Like greit at den er over for min del. Like greit at jeg ikke rakk å legge på påskeduk og pynte gult - for da slipper jeg heldigvis å rydde det bort igjen etterpå. Og nå gidder jeg ikke være syk mer. I morra vil jeg være frisk igjen! Det er verre med Dattera, som humper rundt på krykker i tillegg, etter en kræsjlanding i slalomløypa. Korsbåndet røyk tvers av, skisesongen fikk en brå slutt, og nå går/humper hun og venter på operasjon. Stakkars Dattera, det blir russetid på krykker, det. Akk ja, livet blir ikke alltid som planlagt.

Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Og man kan spise påskeegg selv om man er syk, heldigvis, det smaker bare ingen ting. Da må man ty til andre remedier. Her er noen av hjelperne i nøden:



Mentholatum. Ypperlig mot tette bihuler - smør både inni og utenpå nesen, lærte jeg av en dame i barnehagen en gang. Og det virker fint, i hvert fall en stund. Hva skulle vi vel gjort uten Mentholatum???



Neseskyller. Det er egentlig en yoga-greie, det med å skylle nesen og bihulene med saltvann, men jeg begynte med neseskylling lenge før jeg begynte med yoga, etter å ha funnet en brosjyre for skyllekanner på et legekontor for mange år siden. Skyllekanner får du kjøpt på apoteket. Jeg måtte prøve, siden jeg slet mye med bihulene, og siden har jeg fortsatt. Mye bedre enn nesespray, som kun bør brukes i korte perioder og kan gi sår og skorper i nesa. En neseskylling er en frisk start på dagen, og klarner opp i toppetasjen. Fint mot støv og pollen og annet rusk også, i tillegg til tette bihuler. Løp og kjøp!



Varm te med honning. Glohet te med honning er ypperlig mot forkjølelse. Spør meg ikke hvorfor, men det lindrer og virker. Til vanlig bruker jeg ikke noe i teen, og jeg pleier å drikke den lunken, ikke glohet, men syk = unntakstilstand. Teen skal visstnok løse opp rusk og rask i halsen, i motsetning til varm melk, som er slimdannende og dermed virker mot sin hensikt. Og honning skal visst ha noen vidunderlige egenskaper det også, i følge honningentusiaster.

Og så er det bare å krølle seg sammen og sove og håpe det beste, for søvn skal være den beste medisin.
(Annepålandet er litt slapp i fisken akkurat nå, ikke engang bildene har jeg tatt selv, men rappet rundt omkring på nettet, uten lov, og nå husker jeg ikke hvor jeg fant dem en gang. Unnskyld!)

Ja, og så håper jeg selvfølgelig at du hadde en fin påske, at du får en fin uke, og at godværet fortsetter!!!

Påskegult...

På pinnene akkurat nå: Påskegule sokker i silkemykt Marilyn-garn fra Chili Gredelin. Aftenposten spår strålende påskesol, lego-kyllingene har kommet frem fra den gule esken med påskepynt - og sola skinner!

Oppskriften er Cookie As Monkey, som er strikket i utrolige 14 000 eksemplarer på Ravelry (hvorav ett av dem av meg). Det må vel være bortimot rekord vel? Først begynte jeg på en tåa-opp-sokk, men dette garnet ville absolutt bli Monkey-sokker, så da måtte jeg rekke opp og starte på nytt. Gult er kult, uansett.

Ellers hadde jeg tenkt å få Beatnik-genseren ferdig i påsken - den har nå tatt utrolig lang tid, den genseren, og jeg vil få den ferdig og begynne på andre prosjekter i køen.

Håper påskesola skinner på deg også!

Jula varer helt til påske...

Jeg er ikke så veldig flink til å rydde, men jeg rydder da bort julepynt og juletre etter jul. Men julekortene får henge helt til påske. Vi får en mengde julekort og julebrev hvert år, mange av dem med bilder av familie og venner. Dem henger vi opp på en snor i spisestua, omtrent som klesvask til tørk. Der henger de til almen beskuelse og gleder oss hver dag - det er hyggelig å se venner og kjente som vi ellers ikke ser så ofte i hverdagen, om enn bare på trykk. Et år ble de hengende igjen etter at all den andre julepynten var ryddet vekk, og uti februar en gang fant vi ut at de like godt kunne få henge til påske, det var jo så hyggelig å ha dem der. Og siden har det vært sånn - julebildene varer helt til påske. Da blir de tatt ned, blåst støv av, sortert og arkivert. Vi har flere permer fulle med julekort og -bilder, det er koselig å ha og morsomt å bla tilbake i. Så søte og små barna var! Så unge og tynne de voksne var! Og så mye hår de hadde, de unge herrer.... ;-) Også i år måtte julebildene ned til påske. Og opp kom vårvimplene - nye av året og i vårlig friske grønn- og blåfarger. Litt barnslige må vi få være! Papir fra Panduro, snor fra syskrinet.

Påskekrim: Mens påskens tradisjoner er viktige i mange andre land, har jeg inntrykk av at de fleste her til lands er mest opptatt av innholdet i påskeegget, påskeværet og påskekrimmen på TV eller i bokform. Påskens egentlige budskap forsvinner helt i all påskekosen. Vel vel. Nå er det uansett litt i seneste laget for den slags funderinger. Men jeg vil likevel få anbefale en morsom bok eller ti. For noen år siden kom jeg tilfeldigvis borti Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith. Siden har det blitt ni bøker til i samme serie - både på norsk og engelsk og som lydbøker. Her har vi bok nummer sju. Dette er den pussige historien om Mma Ramotswe, en kvinne i Botswana, som starter et detektivbyrå. Merkelig nok er serien skrevet av en mannlig, skotsk jusprofessor. I det hele tatt noe litt utenom det vanlige, men usedvanlig velskrevet og med underfundig livsvisdom og humor. Rett og slett koselige bøker å lese. Da jeg skulle låne en av bøkene på det lokale biblioteket, lette jeg forgjeves og måtte spørre om hjelp. Da fant vi i fellesskap boken i krimhylla, men selv om dette er historier om en kvinnelig detektiv, kan det vel ikke akkurat kalles krim. Mer varmhjertet feelgood-litteratur, med stor suksess over hele verden. Snurrig, som sagt, men bra - anbefales!

Og til en god bok - en god kopp te. Her er noen av te-remediene mine, blant annet Melange du Cap, en rooibushte fra Sør-Afrika med smak og duft av sjokolade! Som Mma Ramotswe i bøkene ovenfor, mener jeg at mange av livets problemer blir lettere å takle med en god kopp rooibushte først. Te fra Le Palais des Thes, kopp Ostindia fra Rörstrand, bok fra Ark.

Og så er det tilbake til hverdagen igjen.

Å jo da…

… det ER vår her også! Denne lille tassen har våget spranget og titter forsiktig frem. Ganske modig gjort egentlig, for det er nokså friskt ute, til tross for at gradestokken viser en hel del varmegrader.

Jeg gikk tom for garn til jakka mi, det nydelige brune, og venter på ny forsendelse i posten. Siden det er påske, regner jeg med at det tar noen dager ekstra, selv om Garnhärvan vanligvis må være blant verdens raskeste nettbutikker. (PS: Jeg charger ingenting for litt ekstra reklame, det er ærlig ment og kommer rett fra hjertet!).

I mellomtiden må jeg jo ha noe annet å gjøre, og som vanlig startet jeg opp et par-tre ting når jeg først var i gang. Egentlig burde jeg vel strengt tatt gjort ferdig noen av alle de påbegynte prosjektene i strikkekurven, men… Jeg tør ikke en gang telle dem.

Først heklet jeg grytekluter igjen, men dem kan jeg jo ikke vise bilde av før de er ferdige og sendt til henne som skal ha dem. Så heklet jeg sjal.

Til bursdagen min for en stund siden fikk jeg garn og gavekort. For gavekortet kjøpte jeg meg en deilig genser med blondestrikket sjal fra The Alpaca Experience, i muldvarpbrun babyalpakka og silke. Ren luksus for en jeans- & T-skjortejente som meg.
Av Dattera fikk jeg disse nøstene med nydelig, bløt Silk Wool fra Rowan, 50% silke og 50% merinoull. Det er såååå mykt, og helt kløfritt, i en mellomgrå farge med vakker glans.

Fargen matcher nesten alt jeg har. Jeg trenger et lite, lunt skjerf for kjølige sommerkvelder – du vet, sånne lange, lyse sommerkvelder hvor man sitter ute i hagen og nipper til en kjølig hvit terrassevin mens man snuser inn kaprifolduften og lytter til gresshoppene, mens skumringen langsomt senker seg og myggen surrer. Eller kanskje for de kveldene man løper rundt med lommelykt og plukker brune snegler til den store gullmedaljen, slike kvelder er det tross alt flest av...

Et sånt skjerf trenger jeg, og dette garnet, med sin vakre glans, passer perfekt til det. En stiv strikke-nakke som min tåler ikke trekk, selv ikke om sommeren, og her jeg bor blåser det bestandig. Egentlig hadde jeg tenkt å lage et lite, butt skjerf i patentstrikk, akkurat langt nok til å knyte rundt halsen. Men så tenkte jeg at et heklet skjerf ville bli mer luftig og sommerlig – i den grad et ullskjerf kan bli sommerlig da… Hm. Uansett, det sto mellom englemasker og dette, som er etter en oppskrift jeg fikk i en lokal garnbutikk for lenge siden.

Det skulle egentlig ha blitt et florlett sjal i mohair, men det sjalet ble visst aldri ferdig. Jeg er ikke så ellevilt begeistret for flolette mohairsjal med tynne tråder som henger seg fast i alt mulig. Nå ble det i stedet et luftig lite skjerf i merinoull og silke, og jeg er veldig fornøyd med det, kan jeg merke. Perfekt til hvit lin og hvitvin!

Bare et pittelite…
…skjerf i vårsola! Akkurat sånn satt min mamma også og slikket sol da vi var barn. Hun så passe gæern ut, husker jeg vi tenkte, der hun satt med ansiktet klistret mot solen og et salig glis om munnen. Enda verre var det da vi gikk på ski på påskefjellet, og solen innimellom tittet frem. Da parkerte mor og tante midt i skiløypa, gjerne på tvers, rev av seg votter og skjerf og vendte ansiktene tilbedende mot solen, med lukkede øyne bak solbrillene, og nøøøøøt. De ble jo lekre og brune, dette var tross alt før solfaktoren ble funnet opp, men det ble vi også, selv om vi ikke stilte oss opp på tvers og hindret alminnelig ferdsel i løypene og skjemte ut hele familien. Dette foregikk på 60-tallet, da barn var ute og lekte hele dagen og ble knallbrune uansett. Nå, ca 40 år senere, er det vi som sitter klistret i vårsola, mens mødre og tanter sliter med rynker og pigmentflekker og solfaktor 40. Jaja, tiden går…

Og i dag har jeg nytt siste rest av påskesol, for det skal visst bli dårligere vær. Fortsatt god påske!