Strandet 1...

Ikke alt går som planlagt her i livet, det er noe alle veit.

Det gjelder på alle livets arenaer, også på håndarbeidsfronten. Spesielt hekling har en lei tendens til å strande her hos meg.

Vi har en hvit kommode i entreen. Der slenger vi fra oss nøkler og aviser og diverse annet på vei ut og inn, og for at kommoden ikke skulle bli så stygg, planla jeg å hekle en slags duk, eller bordteppe. Den spede begynnelsen kan dere beskue her. Det var i desember i fjor.

Tiden går og UFO-er består. I februar hadde jeg kommet så langt:

Det gikk ikke så fort. Og det var ikke store greiene. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt heller.

Kort sagt - det ble ikke noen duk på den kommoden. Ikke alle prosjekter er liv laga.
(Fargene er fra plastmatta på gulvet, den er fra Pappelina og lyser opp i hverdagen).

Kanskje den kan brukes til noe annet? Til å sette tekoppen på for eksempel? Gjenbruk er en god ting, og den matcher jo ganske bra.

Jaja, life must go on, så du får ha en fin dag!

Oppussing uten lys...

Jeg vokste opp på 60-tallet, da teak var supermoderne i de tusen hjem. Møblene var ofte små og lette og nette, helt annerledes enn tidligere tiders litt tyngre design. Dette var noe helt nytt - ikke rart at det slo an.

Vi hadde ikke teakmøbler hjemme hos oss, men vi hadde mange småtterier - serveringsbrett i teak, smørebrikker i teak, en liten bolle i teak, nøtteknekkere med teakskaft, et lite stativ med fruktkniver i teak, lysestaker i teak, salt- og pepperbøsse i teak... Og så videre. Ja, sånn var det på 60-tallet. Teak var fortsatt stuerent, og pussing med teakolje hørte hørte husmoderens hverdag til.

Jeg var et barn som la merke til alt. Jeg husker alle disse småtteriene i detalj, det er gode minner.
Nylig fikk jeg noen lysestaker av mor og far, de lå innerst i skapet og hadde ligget der lenge. Fine, lave lysestaker - sånne som ikke ødelegger utsikten over spisebordet. Jeg husker dem godt. De har små hull, og vi brukte sånne høye, tynne lys i dem - det var elegant og litt høytidelig, vi brukte dem ikke til hverdags.

Nå bar de preg av at de hadde ligget lenge i skapet, så da var det bare å brette opp husmorermene og ta frem pussesakene. Jeg er ingen pussedame - det blir ikke pusset så mye her hos meg, så de hadde godt av å få luftet seg litt.

Både teaken og messingen hadde godt av å få pusset seg litt. Her er jeg halvferdig - den til venstre er ferdig oppusset.

Og vips, gode som nye! Teakbordet de står på, fant jeg i en bruktbutikk for en slikk og ingenting for noen år siden. Det er et utmerket, lite sidebord på tre ben., akkurat passe til avisen, lesebrillene og mobilen. Og to små, nette lysestaker.

Men her slutter idyllen. For jeg har jo ingen lys å sette i stakene!!? I de gode gamle dager fikk man kjøpt noe som het "blomsterlys". Det var lys som var like tynne som juletrelys, men like høye som vanlige lys, sånn 25 cm omtrent, og smalnet elegant oppover. De kom i 2-pack, husker jeg, og hadde veldig lett for å brekke. De ble ofte brukt i blomsterdekorasjoner - det var vel derfor de het "blomsterlys", tenker jeg (grei logikk). Men nå fins de ikke mer - jeg har vært innom utallige blomsterbutikker, interiørbutikker og velassorterte matbutikker - men null blomsterlys å se. Husker du disse? Har du sett noe sånt i det siste? Hjelp!

Nei, jeg får nok brenne litt på kalenderlyset mitt i stedet. Ingen jul uten kalenderlys! Én strek pr dag - så kommer ikke jula så brått på kjerringa. Ha en lysende fin dag!

Gult som i safran...

Måtte hekle litt også, jeg. Det er ellers sånt som jeg helst bedriver om sommeren, men ingen regel uten unntak. Vi har pusset opp i gangen, og trenger en duk til kommoden.

Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!

Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.

Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.

Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!

Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.

Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.

Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.

Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!

En strikkedame verdig...

En strikkedame må jo ha potteskjulere som matcher! Disse fant jeg på Bolina på Stabekk.

En fordel med å være fingernem, er jo at man kan strikke og hekle det meste selv, men vanntette potte kjøpte jeg ferdig.

Jeg har forresten ryddet i strikkebøkene mine - du ser dem i bakgrunnen. De fleste arkiveres i horisontalen, i meterhøye stabler. Ikke så lett å få ut den nederste, men oversiktlig og greit. Plassbesparende også, når bokhylla allerede er full.

Det kan forresten komme til å bli litt tulliball med bildene her på bloggen en stund fremover. Etter at jeg gikk på fotokurs i høst, ble jeg inspirert og meldte meg på et nytt kurs - i Lightroom. Hjemmelekse er blant annet å organisere bildearkivet - og da vil ikke lenkene mellom bloggen og bildene stemme - før jeg har rettet dem opp igjen. Og  ting tar tid, som vi alle vet...

Ha en finfin lørdag!

Snill i år...

Takk for alle hyggelige julehilsener - det setter jeg umåtelig stor pris på, skal dere vite!

Jeg har visst vært snill i år og fikk mange fine ting fra nissen, blant annet dette:

Finfint brett fra Isak. Likte både fargene og mønsteret så godt. Strengt tatt var det ikke nissen, men englebarna mine som ga meg dette - tusen takk! Kanskje jeg ønsker meg et til - til bursdagen? Det er jo så mange fine!

Perfekt som frokostbrett. Kanskje ikke noen typisk julefrokost - men grønn te og hjemmelagd müssli var akkurat hva jeg trengte 1. juledag. Julemat til frokost er ikke noe for meg. Til lunsj, derimot...

Midt i alle julens etegilder trøster jeg meg med at det ikke er det man spiser mellom jul og nyttår man blir fet av, men det man spiser mellom nyttår og jul. Ha en riktig fin dag i møkkaværet!

Ting som gjør meg glad...

... på en overskyet onsdag: PH5-lampen. Denne hadde jeg ønsket meg lenge. Nå har den hengt over spisebordet vårt i noen måneder, og den gjør meg glad hver dag. Perfekt design! Pappvimpler i bakgrunnen er også bra for humøret.

Nye sokker i fin raggsokkmelert Sisu fra en restekurv (utgått farge?) med glad gul kant. Gult + grått er en ny favoritt, og garnet jeg farget med gurkemeie fikk en nydelig, dyp gul farge som matcher mange andre farger også.

Alle dager bør inneholde et lite snev av farge! I dette tilfellet garnfarge - fin Kolaid-rødfarge, og ikke fullt så fin laksefarge. Den som liker overraskelser, bør farge garn! Jeg prøvde med rødbeter, og regnet med en vakker dyprød eller dyprosa farge. Alle som har skåret opp rødbeter, vet hvor fine, røde hender man får. Men garnet - det ble lakserosa. Jeg er glad i laks, men kler ikke fargen - det ligger an til omfarging. Gøy - da skal jeg prøve flerfarget garn.

Hjemmebakt brød. Og det ble godt! Det ser kanskje litt svidd ut, men neida.

Gule ranunkler som har blomstret i en uke.

Noe å ha det på…

Vi skal få ny sofa – må bare male ferdig først. Når sofaen er på plass, må vi ha nytt bord. Det har jeg tenkt å få tak i brukt. Mannen er ikke like begeistret for secondhand som meg, men alle mine gjenbrukskjøp har, etter litt motstand, vist seg å være vellykkede. Så skal vi bare ligge i sofaen med en kopp kaffe/en kald øl – og da må vi jo ha noe å ha det på!

Disse coasterne fikk jeg øye på på Yvestowns Flickr. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall i stua vår, så jeg kopierte idéen og heklet disse coasterne – av et snaut nøste Gjestal Bomull Sport til den nette sum av kr 21,50 + bomullsrester fra mitt rikholdige arkiv. Det var både lett & raskt – det var gjort på en kveld, innimellom brødbakst, klesvask, middag og blogglesing, og med hjernen delvis frakoblet. Ingen ulempe at de kan vaskes på 60 grader heller.

Syns fargene er så fine, der de ligger. Kanskje det kan bli et lappeteppe – av rundinger? Det har jeg aldri sett før. Det var en god idé! Kanskje med en og annen farget lapp innimellom? Tror det kan bli fint, jeg!

Oppskrift: Nei. Kun staver og luftmasker rundt og rundt, og en fastmaskerad ytterst. Meget enkelt!

Idé: Yvestown

Garn: Gjestal Bomull Sport, fra Bogerud, det går med ca 5-10 g pr coaster.

Heklenål: 3,5. Jeg heklet ganske stramt.

Den største utfordringen blir imidlertid å få sofaen inn i huset. Ikke bare bare det. Foran stuedøra ligger meterhøye og meterbreie hauger med snø. Det trengs hjullaster og lastebil for å fjerne det. Så nå har Mannen måkt vei gjennom hagen, stakkars mann, og bort til hagedøra på andre siden av huset. Sofaen må bæres rundt huset, opp trappa, inn døra, gjennom stua, ned kjellertrappa, rundt svingen og inn i peisestua. Håper den ikke er tung, kommer i små deler og at de som kommer og leverer den er i godt humør – og sterke! Det blir spennende!