Det blir ikke jul uten...

Det er rart med det, det blir ikke jul -

- uten kalenderlys. Man har sine tradisjoner, jada. Og jadajada, jeg er ajour, bildet er noen dager gammelt. Og julestjerna er på plass i vinduet. Same procedure as every year. Tidligere syntes jeg det var gøy å kjøpe litt ny pynt hvert år, nå er jeg mest glad i den gamle. Det må være alderen.

Kalenderlyset må stå i kammerstaken jeg fikk av Kjære Mor på 70-tallet - den gang alt skulle være lilla, enten det var advent eller ei. Jeg tror hun kjøpte den på et keramikkverksted underveis på sommerferie i Norges land, og så hadde hun den med hjem til lille Anne i gave. Den har gått i tusen knas en gang, det må ha vært da bokhylla på pikerommet raste sammen, og såvidt jeg husker, lappet mor den sammen med Karlsons lim i hui og hast. Joda, det syns at den har levd et langt liv. Og akkurat som med god vin blir den bare bedre med årene. Det blir ikke ordentlig advent uten den lilla kammerstaken.

Og tenk så fint om jeg kunne ha sagt: "Og denne duken har jeg brodert selv!" Men nei. Duken har jeg også fått av Kjære Mor - hun reddet den fra undergangen i et arveoppgjør. For tenk, da alt av husgeråd og sølv og gull var fordelt, lå duken ensom og forlatt igjen på et bord - ingen ville ha den! De syns den var så stygg - for etter å ha vært veldig in på 70-tallet, ble lilla veldig UT etterpå. Så mor reddet den fra å ende sine dager i en søplesekk. Den er antakelig brodert av en av mine grandtanter i første halvdel av 1900-tallet en gang - nydelig arbeid med sirlige sting. Det var veldig moderne med denne stilen - men når? Kan det ha vært på 1920-tallet? 1940-tallet? Noen som vet? Uansett, jeg fikk duken, og den får komme frem og skinne litt hvert år i adventstiden. Fargene på bildet lyver litt - den er dyp lilla, grå og sort på ubleket lin. Litt rar, men veldig fin!

Og sist - men ikke minst - julekaktus. Tidligere falt jeg ofte for fristelsen og kjøpte en liten julekaktus sånn oppunder jul. Det har jeg måttet slutte med - for disse kaktusene bare vokser og vokser og fyller snart opp hele stua. Det blir nesten ikke plass til juletreet. De står ute og koser seg hele sommeren i sol og regn. Om høsten får de flytte inn igjen, og da blomstrer de så det spruter i hytt og pine utover hele vinteren. Når de ikke blomstrer, er de veldig stygge, men så - så bare velter det ut med blomster i fantastiske farger. Jeg har hele spekteret - hvite, rosa og røde, i forskjellige fasonger. Tidligere hadde jeg en aprikosfarget en også, men den tok kvelden da jeg glemte å vanne dem en høst. Den var nok litt fin på det, den aprikose, for de andre tok det pent og klagde ikke - de lever i beste velgående den dag i dag. Tilfeldigvis var det den rosa som bestemte seg for å blomstre til jul i år - selv om rosa ikke er noen typisk julefarge her hos meg. I fjor var det den hvite - det er greit med litt variasjon.

Det er rart med tradisjoner - det blir ofte det samme, år etter år. Det blir ikke jul uten. Eller hva mener du?

Ha en riktig fin dag! Senk skuldrene - det blir jul alikevel!

Levende lys...

For lenge siden, langt tilbake i forrige årtusen, fikk jeg en lyslykt av tante til jul. Jeg likte den så godt - den var blå, fra Hadeland Glassverk, og den skinte så fint i mørket. Jeg ville gjerne hatt fler, men jeg var fattig student, så det ble med denne ene.

Etter en tjue-tredve års tid fant jeg en maken lykt i en bruktbutikk. Denne var grønn, god som ny, og skinte så fint i mørket. Fem kroner ga jeg for den - de visste nok ikke hvor den kom fra, de i butikken. Noen år senere fant jeg en til, i en annen bruktbutikk. Ti kroner ga jeg for den. Og i høst fant jeg enda en, femten kroner. Nå står de der på rekke og rad, én blå og tre grønne, og har fått en ny vår. Eller vinter, er vel mer riktig å si. Her om dagen skrudde jeg av alt lys og tente de små lyktene - de skinte så fint i mørket, og sammen lagde de fantastiske mønstre rundt i rommet.

Det ble det reneste lys-show hos Annepålandet, det var nesten magisk. At fire små, fargede glasslykter kunne gjøre så mye av seg, hvem skulle trodd det?

Til strålende blå og grønne lykter må vi ha matchende julekurver, såklart. Ja, den skal forestille blå, den til venstre, ikke svart. Syns mønsteret her minner om stråler, mens andre kanskje ser noe annet, diamanter, for eksempel?

Håper du får en fin lørdag i vintermørket!

Vinduspuss???

Annepålandet er ingen racer på vinduspuss. I vinter har det vært kaldt - finfin unnskyldning for oss med vinduspussevegring. Man kan jo rett og slett ikke pusse vinduer når det er minus ti - uansett hvor skitne vinduene er.

Men i dag var det plutselig varmegrader. Og vinduene mine har virkelig et skrikende behov for vask. Frem med vaskebøtta! Men nei - så regner det, og da går jo vinninga opp i spinninga. Det er jo rett og slett ingen vits i å pusse vinduer når det regner - uansett hvor skitne vinduene er.

I høst, da vi var i New York, gikk jeg med nesa i sky og studerte/beundret skyskraperne, og da kom jeg plutselig til å tenke på: Hvordan pusser de vinduene sine her??

Jeg så ikke snev av en eneste vinduspusser, og det er vel neppe aktuelt med manuell arbeidskraft oppe i 56. etasje heller? Likevel var vinduene så skinnende blanke at nabobyggene kunne speile seg i dem. Og jeg så ikke snev av fugleskit - til tross for at det var rikelig med duer på Manhattan. Det nye One World Trade Center, som jeg skrev om her, skal bli over en halv kilometer høyt, og speilblankt. Hvordan skal de holde det rent???

Jeg bare spør, jeg. Ett er sikkert: Jeg har bare to etasjer på huset mitt, og ingen kan speile seg i mine vinduer. Har du noen god vinduspussetips på lur, er jeg lutter øre!

Bildene her er et tilfeldig utvalg bilder jeg tok av tilfeldig utvalgte bygninger på Manhattan da vi var der i september i fjor. Mange høye hus - og utrolig mange vinduer! Her holder det nok ikke med en sprayflaske blå jif og en klut...

Ha en finfin helg - med eller  uten vinduspuss!

Ting...

Du skal ikke eie mer enn du kan få med deg opp i et bjørketre, har jeg hørt. Da ligger jeg tynt an - jeg har alt for mange ting. Men jeg liker ting, jeg, sånn er det med den saken. Som for eksempel - - -

Garnkassa til Himmelskjerfet. Egentlig skal man visst ha et par blånyanser, et par grå og en hvit - men jeg gravde ut alt jeg hadde av blått og hvitt og grått på lageret - himmelen er jo så mangfoldig, og dessuten med fantastiske solnedganger iblant. Når året - og himmelskjerfet - er omme, er det forhåpentligvis litt mindre garn nedi kassa. Det skal bli spennende å se.

Himmel og hav så mange elektriske duppeditter vi har - det er nesten for gæli. Men her har vi en som er veldig praktisk! Den lager 100% appelsinjuice i racerfart. Og det er veldig saftige appelsiner akkurat nå.

Nytt kamera. Den røde Ixusen har fulgt meg i tykt og tynt i flere år og tatt tusenvis av helt ok bilder. Bare å flippe opp av lomma og knipse i vei med én hånd. Men alt har en ende, også favorittkameraer. Det ble rett og slett utslitt, og etter å ha veid frem og tilbake og lest og tittet og testet, falt valget på en G12 (Canon PowerShot G12). Because I'm a Canon girl. Det er større enn Ixusen, men utrolig mye bedre. Det går ikke i lomma, men henger fint i en stropp rundt halsen og er snertent nok å ta med overalt - på tur med bikkja for eksempel. Jeg er helt utrolig godt fornøyd. Alle de kvadratiske bildene her på bloggen er tatt med G12, de avlange er tatt med speilrefleksen.

Og her er mitt drømmekamera - Canon PowerShot G1, siste nytt, dyrt og deilig. Hadde jeg ikke hatt speilrefleks og skulle hatt kun ett kamera, ville jeg satset på dette. Akk ja, man kan alltids drømme. Nå drømmer jeg heller om et nytt objektiv til speilrefleksen.

Annepålandets voksduk. Denne er visst med på 98% av alle bildene her på bloggen... Voksduk er utrolig praktisk i familier der stryketøyet ligger i en fin bunke på strykebrettet, uberørt av menneskehender. Kunne kanskje variert litt, men jeg likær'n, jeg.

Når kulda river i nesa, er det godt med en kuldekrem. Weledas kuldekrem er veldig god, syns jeg, og selv om det står "Baby" på tuben, funker den fint for folk i alle aldre. Litt fet med det samme, men det trekker seg inn. Anbefaler gjerne Weledas håndkrem i samme slengen, god som gull for vinterhender.
Jeg er svak for fine kremer og krukker, likevel er det enkle ofte det beste: I bakgrunnen helt vanlig mandelolje  fra apoteket - beste neglekremen som finns. Olje er olje, litt grisete, så det er best å smøre på om kvelden. Det var en fotterapeut som lærte meg trickset - hun fylte oljen over på en liten pipetteflaske (også fra apoteket, du vet sånn dryppeflaske med rød gummidært på toppen) og dryppet noen dråper rett på neglene - det skal nesten ingenting til. Og har du kommet i skade for å vaske for mye og fått rufsete hender, eller gravd i hagen (litt off-season nå, men det kommer!), kan du ta litt salt - helt vanlig bordsalt - rett i hånda og dryppe noen drypp med mandelolje over, og vips - så har du en utmerket peeling. Gir verdens mykeste hender - ferdig oljet. (Anbefales ikke hvis du har sår på hendene, som du sikkert skjønner. Da kan du faktisk bruke sukker i stedet, det svir ikke). Billig & bra - bedre blir det ikke. Så kan man bruke pengene til noe annet i stedet, garn for eksempel  :-)

Grønn benk med snøkrystaller på. Jeg er veldig glad i grønne benker - alle fine parker har grønne benker. Og jeg har selvfølgelig en jeg også - på verandaen. Med snøkrystaller på. Fint!

I dag var fordundremeg besøker nr 250 000 innom bloggen. Det burde feires, men jeg har ikke tid til det for øyeblikket. Vi får ta det siden. En stor takk til alle dere som stikker innom her og gjør bloggerens liv til en dans på roser! Ha en riktig fin aften alle sammen!

Ting...

Jeg samler på alt mulig. Det kan kanskje være litt irriterende til tider med mennesker som samler, det tar jo plass. På den annen side ville menneskeheten ha dødd ut forlengst om det ikke hadde vært for et velutviklet samler-gen. Bare så det er sagt. Her er fire fine ting i farta:

Notisbok fra Muji, kjøpt i London i høst. Jeg leter alltid etter fine souvernir-notisbøker når jeg er på tur. Denne fylles gradvis opp med notater og værobservasjoner til Himmelskjerfet. Her i Oslo selges Muji hos Åhlens, men jeg skulle ønske de hadde en egen butikk her også. Jeg liker virkelig Muji-konseptet - enkle, praktiske ting man trenger i hverdagen, uten noe dilldall. Helt i min smak.

Yndlingsparfymen akkurat nå, Eau Mage fra Diptyque. Frisk vinterduft - men litt vanskelig å beskrive. Grønn mandarin, spisskummen, cashmeran, ambroxan, rose, patchouli og labdanum, hva nå det er, alt sammen. Jaja, samma det, bare det dufter godt! Kjøpt hos Heaven Scent på Eger i Oslo. Forøvrig en av byens fineste godtebutikker for den som liker denslags. Og det gjør jeg.

Emaljert anheng med fiskene på. Fant det i en lokal gjenbruks og har prøvd  å finne ut mer om disse emaljesmykkene til David-Andersen. Det var ikke så lett, nei. De fleste på min alder har vel eid et emaljert hjerte eller fler i sitt liv - det var en typisk dåpsgave på 60-tallet. Mitt var rosa, med navn og dåpsdato gravert inn. Såvidt jeg kan se, begynte David-Anderson (gullsmed i Oslo) å produsere emaljesmykker fra ca 1905, og de emaljerte stjernetegnene i art deco er fra 1930-tallet. Kan det stemme? Noen som vet mer? Fint er det i hvert fall. De hadde bare dette ene - flaks at det var akkurat mitt stjernetegn!

Jeg drikker ikke så mye kaffe til hverdags, men en Nespresso er en fin oppstiver om man er litt trøtt. Og det er man jo. Og under koppen - en av årets viktigste tester i Aften: Varm-sjokolade-testen. I år som i fjor kom Bristol på topp. Kan bare slutte meg til - har du muligheten, bør du unne deg en kopp varm sjokolade under lysekronene på Bristol, servert fra kanne, med pisket krem og hyggelige servitører til. Og smørbrød. Det er ikke ofte man får servert smørbrød nutildags. Et standsmessig alternativ til latte og croisanter en sur vinterdag.

Det var dagens drømmerier. Det er hyggelig med fine ting. Håper du får en finfin dag! Med kakao, kanskje?

-  -  -

PS: Tenkte jeg skulle strikke noen luer til Amanda-prosjektet, etter inspirasjon fra mange andre bloggere. Men hvor stort - eller rettere sagt lite - hode har en nyfødt? Nå har jeg ingen nyfødte i nærheten, men jeg mener å huske fra fjern fortid at det kan være ca 34 cm i omkrets omtrent - kan det stemme?

En strikkedame verdig...

En strikkedame må jo ha potteskjulere som matcher! Disse fant jeg på Bolina på Stabekk.

En fordel med å være fingernem, er jo at man kan strikke og hekle det meste selv, men vanntette potte kjøpte jeg ferdig.

Jeg har forresten ryddet i strikkebøkene mine - du ser dem i bakgrunnen. De fleste arkiveres i horisontalen, i meterhøye stabler. Ikke så lett å få ut den nederste, men oversiktlig og greit. Plassbesparende også, når bokhylla allerede er full.

Det kan forresten komme til å bli litt tulliball med bildene her på bloggen en stund fremover. Etter at jeg gikk på fotokurs i høst, ble jeg inspirert og meldte meg på et nytt kurs - i Lightroom. Hjemmelekse er blant annet å organisere bildearkivet - og da vil ikke lenkene mellom bloggen og bildene stemme - før jeg har rettet dem opp igjen. Og  ting tar tid, som vi alle vet...

Ha en finfin lørdag!

To trøtte damer i en stol...

Vi har lagt en hektisk helg bak oss. Denne uka slapper vi av og samler krefter til nye strabaser. Enda godt vi ikke har en sankt bernhardshund...

I det høye...

Jeg pleier å si at jeg bor på toppen av et fjell. Men egentlig er det på toppen av en ås, som strekker seg på tvers i terrenget, nord for byen. Det er ikke så høyt, men det er værhardt her. Når jeg kjører bil ned mot lavereliggende strøk, viser termometeret oftest et par grader kaldere oppe hos meg. Om vinteren snør det mer her enn andre steder, om sommeren blåser grillsesongen bort. Våren kommer senere, og høststormene blåser taksteinen av taket. Akk ja, det er mye man kan sutre over, hvis man vil.

Men NÅ, akkurat nå, mens syrinene blomstrer av i mer tropiske strøk, springer den ut oppe hos meg. Dette under skjer hver eneste vår. Akkurat nå, idet solen stikker gjennom skylaget, springer syrinene ut i kaskader av lilla blomster og dufter akkurat sånn som det skal dufte nå om våren. Det er kanskje midtsommer snart i almanakken, men hos meg er det lilla, duftende vår. Og da – da bytter jeg ikke med noen!

Noen ganger er det allright...

Noen dager vil jeg bare sove. Nå har vi hatt strålende sol i lengre tid, det reneste påskevær, men i dag er det skyet og litt trist. Lavtrykk, melder mitt indre barometer, det som sitter inni hodet. Det snør litt også. Den blendende hvite og vakre snøen vi hadde i februar, er blitt skitten og grå og venter på vår. En hund har markert rundt hele oppkjørselen vår, det ser ikke pent ut. Nei, gi meg vår!

Blogger er enda mindre samarbeidsvillig enn vanlig i dag. Nå skulle jeg vist bilder av nye grytekluter på gang - i rooosa. Men dengang ei. I stedet for å hive PC-en ut av vinduet i ren frustrasjon, går jeg heller og baker ut brøddeigen som står og hever seg på kjøkkenet. Og lager pesto - noen ganger er det allright, tross alt...
Ha en fin dag!

Tenn lys...

Annepålandets små adventsgleder fjerde desember

Lilla hører advent til. Den lilla keramikkstaken fikk jeg av moren min da jeg var barn. Hun hadde kjøpt den hos en keramiker en gang hun var ute på tur, men jeg husker ikke hvor og når. Jeg var vel i tiårsalderen, tenker jeg. En gang gikk den i gulvet, men ble fikset med Karlsons lim. For Karlsons lim fikser alt - det vet alle som vokste opp på 60-tallet.   

Jeg har alltid vært så glad i denne lysestaken, den har fulgt med meg rundt på livets landevei. Fasongen er perfekt, og fargen vakkert lilla, klarere enn på bildet. Den matcher ingenting annet i husholdningen, men kanskje nettopp derfor... Odde ting har sin sjarm. Hvert år blir den tatt frem i adventstiden. I bakgrunnen titter asaleaen frem - litt i startgropa foreløpig, men snart står den i full blomst. Ingen jul uten blomstrende asalea og lilla lysestake.

Nå tenner jeg et lys for denne lille jord. Ha en fin adventskveld!

Annepålandets små adventsgleder - retro...

Vi er ikke så veldig jule-trendy her i huset. Jeg leste i lokalavisen at i år er det lyse pasteller som gjelder, gjerne pudderrosa og hvitt. Pudderrosa er lekkert - men som julefarge? På Plantasjen så jeg årets nyheter i julestjerner - de i blomsterpotter - i ceriserosa og lilla. De lilla var lekre, selv om de minte meg litt om sånn rød salat... Ja, det er mye flott å se ute i butikkene. Strengt tatt kunne man jo kaste all julepynten i søpla og kjøpe nytt og moderne. Men kosen da folkens, KOSEN!!! Her har vi fortsatt julepynt som ungene lagde i barnehagen og videre oppover i skoleårene. Årgangspynt, kan vi kanskje kalle den. Jeg er spesielt fascinert av sånne hjerter og stjerner som er laget av plastikkperler og strøket så perlene er klistret sammen - de rosa og gule er spesielt fjonge og fine, syns jeg. I år skal forresten julestjernene - de som henger i vinduet - være femarmede, hvite og KJEMPEstore. Jeg så noen fine på Granit på Grünerløkka forleden, de var lagd i papir, avispapir tror jeg det var. Det var bare såvidt jeg ikke kjøpte en.

Våre julestjerner er gamle og gode - i gull, med åtte armer. Og alt for små naturligvis. Men de får da plass i vinduene - for huset vårt har så små vinduer. Der henger de og lyser så vakkert om kapp med fullmånen vi har nå om dagen/natten - både på oss her inne og de som går forbi der ute i den kalde vinternatten. Snart, om et år eller fem, er de in igjen. Og da kan de kalles retro. Da stiger prisene på loppermarkeder og i bruktbutikkene. For sånn går det med det meste her i verden. Så snart vi har kvittet oss med det, blir det in igjen. Men vi har lært - og nå får stjernene henge. De lyser så vakkert i vintermørket.

Annepålandets små adventsgleder...

Fullmåne

Og adventslys.

Sønnen og jeg dro i gang en liten allsang før søndagsmiddagen, etter hukommelsen:

Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord,

den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes.

Et lys er tent for det.

Lyspunkter...

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Henrik Wergeland

Finn lyspunktene: Prøvedrikker ny kopp fra Green Gate, brenner duftlys som heldigvis ikke dufter for mye, studerer lyspunktene rett foran min egen nese - mens jeg venter på lysere tider. Heklet brikke made by me, voksduk fra Kremmerhuset, fyrstikk fra Swedish Match, tidligere Nitedals Tændstikfabrik.

Hvorfor står det Hjelpestikker og ikke Fyrstikker på esken? Jo, i 1922 ble det opprettet et fond som skulle hjelpe fyrstikkpikene på fabrikken. I dag går pengene til forskjellige veldedige formål. Avhengig av hvilken type eske du kjøper, går mellom 3 og 10 øre av salget til fondet. Hittil har hjelpestikkefondet delt ut 51 millioner kroner. Nå for tiden deles det hvert år ut en pott på 500 000 kroner til et veldedig formål.

Tændstikfabriken lå først på Markerud i Nittedal, men ble revet da fabrikken ble flyttet til Oslo. En av mine forfedre kjøpte noen av de røde teglstenene fra fabrikken for å bygge fjøs. Fjøset står den dag i dag på gården der jeg kommer fra. Så jeg har vokst opp med en ørliten flik fyrstikkhistorie.

Svart på hvitt...

Nylig sa vaskemaskinen vår takk for seg, etter mange års trofast tjeneste. Ny maskin ble sporenstreks innkjøpt på Elkjøp. Det er ingen grenser for hvor dårlig service det er på slike stor-butikker. Jeg sier ikke at Elkjøp er verre enn andre, for det har jeg ikke undersøkt nærmere, men dårlig er det. Det går for eksempel ikke an å ringe til butikken der man kjøpte varen - man kommer til et felles sentralbord for alle Elkjøp-butikkene. Ingen kan svare på noe som helst, og systemet er åpenbart for stort til at venstrehånden vet hva høyrehånden gjør.

Man tar ikke bare med seg en vaskemaskin under armen og går - man er nødt til å få den tilkjørt. Til vårt hjørne av verden kjører de på tirsdager. Da vi kjøpte noen møbler i Sverige for et par år siden, ga de beskjed i god tid om dato og klokkeslett for når møblene ville bli levert, og kom presis. Elkjøp ga beskjed om dato, men selv om de ligger bare noen kilometer unna, kunne de ikke angi noe klokkeslett - ikke så enkelt for folk som må ta seg fri fra jobben for å ta imot varene for eksempel.

Vaskemaskinen ble levert på døra klokka åtte i dag morges. Feil maskin, viste det seg da bilen hadde kjørt. Klokka halv ti ringte de fra kundeservice hos Elkjøp og beklaget at de ikke fikk levert noen maskin i dag likevel. De kunne ikke forklare hvorfor - og selvfølgelig kunne de heller ikke forklare hvorfor maskinen allerede var levert likevel. Riktignok feil maskin, men men. Dette problemet kunne de ikke gjøre noe med, så det måtte vi ordne opp i selv.

Siden man ikke kan ringe til Elkjøpbutikken - man kommer bare til sentralbordet og der tar de ikke telefonen, må man møte opp personlig i butikken når den åpner kl ti. Jaja, alt ordnet seg til slutt - ny maskin vil bli levert på torsdag. Vi brukte nesten en hel feriedag på Elkjøps rot. Heldigvis en regnværsdag, i det minste.

Man kan ikke unngå bli imponert over hvor mye klesvask som hoper seg opp på en uke. Hele vaskerommet er fullt av skittentøy, i påvente av at den nye - og riktige - vaskemaskinen skal ankomme. Mens vi venter, leser vi i bruksanvisningen til maskinen som vi fikk i dag. Der står det blant annet å lese:
"Denne vaskemaskinen er ikke beregnet på at små barn eller uføre personer uten tilsyn skal kunne bruke den".

Det er greit å ha det svart på hvitt. Dermed har jeg vel tatt min siste klesvask da... ;-)

Jula varer helt til påske...

Jeg er ikke så veldig flink til å rydde, men jeg rydder da bort julepynt og juletre etter jul. Men julekortene får henge helt til påske. Vi får en mengde julekort og julebrev hvert år, mange av dem med bilder av familie og venner. Dem henger vi opp på en snor i spisestua, omtrent som klesvask til tørk. Der henger de til almen beskuelse og gleder oss hver dag - det er hyggelig å se venner og kjente som vi ellers ikke ser så ofte i hverdagen, om enn bare på trykk. Et år ble de hengende igjen etter at all den andre julepynten var ryddet vekk, og uti februar en gang fant vi ut at de like godt kunne få henge til påske, det var jo så hyggelig å ha dem der. Og siden har det vært sånn - julebildene varer helt til påske. Da blir de tatt ned, blåst støv av, sortert og arkivert. Vi har flere permer fulle med julekort og -bilder, det er koselig å ha og morsomt å bla tilbake i. Så søte og små barna var! Så unge og tynne de voksne var! Og så mye hår de hadde, de unge herrer.... ;-) Også i år måtte julebildene ned til påske. Og opp kom vårvimplene - nye av året og i vårlig friske grønn- og blåfarger. Litt barnslige må vi få være! Papir fra Panduro, snor fra syskrinet.

Påskekrim: Mens påskens tradisjoner er viktige i mange andre land, har jeg inntrykk av at de fleste her til lands er mest opptatt av innholdet i påskeegget, påskeværet og påskekrimmen på TV eller i bokform. Påskens egentlige budskap forsvinner helt i all påskekosen. Vel vel. Nå er det uansett litt i seneste laget for den slags funderinger. Men jeg vil likevel få anbefale en morsom bok eller ti. For noen år siden kom jeg tilfeldigvis borti Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith. Siden har det blitt ni bøker til i samme serie - både på norsk og engelsk og som lydbøker. Her har vi bok nummer sju. Dette er den pussige historien om Mma Ramotswe, en kvinne i Botswana, som starter et detektivbyrå. Merkelig nok er serien skrevet av en mannlig, skotsk jusprofessor. I det hele tatt noe litt utenom det vanlige, men usedvanlig velskrevet og med underfundig livsvisdom og humor. Rett og slett koselige bøker å lese. Da jeg skulle låne en av bøkene på det lokale biblioteket, lette jeg forgjeves og måtte spørre om hjelp. Da fant vi i fellesskap boken i krimhylla, men selv om dette er historier om en kvinnelig detektiv, kan det vel ikke akkurat kalles krim. Mer varmhjertet feelgood-litteratur, med stor suksess over hele verden. Snurrig, som sagt, men bra - anbefales!

Og til en god bok - en god kopp te. Her er noen av te-remediene mine, blant annet Melange du Cap, en rooibushte fra Sør-Afrika med smak og duft av sjokolade! Som Mma Ramotswe i bøkene ovenfor, mener jeg at mange av livets problemer blir lettere å takle med en god kopp rooibushte først. Te fra Le Palais des Thes, kopp Ostindia fra Rörstrand, bok fra Ark.

Og så er det tilbake til hverdagen igjen.

Noe å ha det på…

Vi skal få ny sofa – må bare male ferdig først. Når sofaen er på plass, må vi ha nytt bord. Det har jeg tenkt å få tak i brukt. Mannen er ikke like begeistret for secondhand som meg, men alle mine gjenbrukskjøp har, etter litt motstand, vist seg å være vellykkede. Så skal vi bare ligge i sofaen med en kopp kaffe/en kald øl – og da må vi jo ha noe å ha det på!

Disse coasterne fikk jeg øye på på Yvestowns Flickr. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall i stua vår, så jeg kopierte idéen og heklet disse coasterne – av et snaut nøste Gjestal Bomull Sport til den nette sum av kr 21,50 + bomullsrester fra mitt rikholdige arkiv. Det var både lett & raskt – det var gjort på en kveld, innimellom brødbakst, klesvask, middag og blogglesing, og med hjernen delvis frakoblet. Ingen ulempe at de kan vaskes på 60 grader heller.

Syns fargene er så fine, der de ligger. Kanskje det kan bli et lappeteppe – av rundinger? Det har jeg aldri sett før. Det var en god idé! Kanskje med en og annen farget lapp innimellom? Tror det kan bli fint, jeg!

Oppskrift: Nei. Kun staver og luftmasker rundt og rundt, og en fastmaskerad ytterst. Meget enkelt!

Idé: Yvestown

Garn: Gjestal Bomull Sport, fra Bogerud, det går med ca 5-10 g pr coaster.

Heklenål: 3,5. Jeg heklet ganske stramt.

Den største utfordringen blir imidlertid å få sofaen inn i huset. Ikke bare bare det. Foran stuedøra ligger meterhøye og meterbreie hauger med snø. Det trengs hjullaster og lastebil for å fjerne det. Så nå har Mannen måkt vei gjennom hagen, stakkars mann, og bort til hagedøra på andre siden av huset. Sofaen må bæres rundt huset, opp trappa, inn døra, gjennom stua, ned kjellertrappa, rundt svingen og inn i peisestua. Håper den ikke er tung, kommer i små deler og at de som kommer og leverer den er i godt humør – og sterke! Det blir spennende!