Høsten III...

Det synger på siste verset nå.

Bare én eneste Fager fredløs igjen...

Av rosene, som var så frodige i år, er det bare noen bleke knopper tilbake.

Ingen farger igjen, ingen flere rognebær, bare brune blader.

Og her om dagen traff vi sannelig et troll mellom trærne, lyst i luggen.

Det er noe melankolsk over høsten. 

I skogen er det så stille at du kan høre at bladene faller, fuglene synger ikke mer.

Men høsten kan også bjuda på fargesprakende solnedganger over Oslo.

Ha en riktig fin høstdag!

Indian...

Vi fikk plutselig litt indian summer her hos oss. Ja, det tror jeg nesten hele landet fikk. Lavendelen blomstrer så det spruter, humlene suser, og sommerfuglene flagrer lett forbi i sommerbrisen. Og bakom vokser hekken kjempehøy. Men nå har Sønnen klipt hekken.

Måtte det flotte sommerværet vare! Ha en fin dag!

Blant roser og lavendel...

Vi er hjemme igjen etter en ukes ferie i Vestfold blant roser og lavendel.

Vi pleier å leie et sommerhus her. I år kom vi midt i roseblomstringen.

For å komme inn, må vi gå under en rosebue, gjennom enn hekk av roser og klematis. 

Det er vakkert som et eventyr.

Masse lavendel - masse bier - og masse gule sommerfugler.
Det var bare lavendelen som ville bli med på bildet.

Det skjer ikke så mye.

Det er det som er poenget. Bare blomster, fred og ro.

Det vokser bær i hagen - det er lov å smake. Bringebær, blåbær, stikkelsbær, rips og solbær.

Bak garasjen vokser kaskader av rosa New Dawn. Og bringebær.

Vi dro en tur til Verdens Ende. Der var det dramatisk vær.

Ut på tur, aldri sur.

Ingen sak når sola skinner!

Vi var heldige med været. 

I en sommer der alle klager på været, hadde vi flere dager med strålende sol. 

Badetemperaturen var ikke all verdens, men Tinka syns seksten grader var akkurat passe.

Helt perfekt, faktisk.

Men posere i en blomstereng - - -, nei takk!

Blomsterenger får mamsen ta seg av, da stikker Tinka og gemalen.

Blå himmel, blomstereng, sommervind - og ryllik. 

Og blåklokker. Man kan bli lyrisk av mindre. 

Men de er nesten umulige å ta bilder av i sommerbrisen.

Drømmesommer.

Jeg rakk til og med å strikke litt, både på stranda - 

- og i rosenhagen.

Nå er vi hjemme igjen. Det er som å våkne av en botanisk drøm.

Men uansett botanikk eller ikke - borte bra, men hjemme best!

Ha en fin, ny uke!

Akkurat nå...

Det er den tida. Lavendelblått. Å, salighet!

Det får ikke hjelpe at det var ti grader og pøsregn da bildet ble tatt - 

hagen stortrives med det, tydeligvis.

Og duften - - -

Dagens fangst...

Lykkelig er den som har en andel i et andelslandbruk! For det er rift om plassene, har jeg lest i avisen, og milelange køer. Vi er så heldige å få være med i et andelslandbruk i bygda her vi bor. Hver uke gjennom hele sesongen drar vi og høster. Grønnkål og knutekål i kurven, hvitløk på jordet.
Jeg har skrevet mer om andelslandbruket her.

Og her er dagens fangst: Hodesalat, bladsalat, hvitløk, mizunakål, neper, vårløk, knutekål, squash, brokkoli, grønnkål, tomater, sitronmelisse, oregano, ruccola og spinat.

Og en skjære har lagt igjen visittkort på trappa mi med beskjed om at blåbæra er moden. Det er bare å høste. Ha en finfin fredag!

Klar til innsats...

Her står de på rekke og rad, klare til innsats. Jeg lærte av Finn Schjøll at blomstene ville ha temperert vann. Det er jo logisk - hvem liker vel å dusje i iskaldt vann?? Så jeg fyller vannkannene opp, og lar dem stå og varme seg litt i sola før jeg vanner. I bakgrunnen gul daglilje, lilla storkenebb, hosta - og masse bier. Og bak der igjen - 100 meter lindehekk som vokser kjempehøy og snart må klippes - igjen. Ha en fin dag!

Forglemmegei...

Det er litt rotete i blomsterbedet mitt - blomstene gjør akkurat som de vil, tråkker inn i hverandres revir og breier seg utover i alle retninger. Det er helt greit for meg. Jeg kan ikke huske at jeg har plantet forglemmegei her noen gang, den dukket bare opp et år. Kanskje den fulgte med da jeg fikk noen andre stauder herfra eller derfra, det er ikke godt å si. En positiv overraskelse, vil jeg kalle det.

Det er den vakreste lyseblå farge - nesten som himmelen selv på en solskinnsdag. Og ikke nok med det, det er hvite og rosa blomster også. De hvite er kanskje en mutasjon? Og de rosa tror jeg kanskje er blå som er litt på hell. Jeg glemte visst å ta bilde av de rosa.

De sniker seg litt diskret inn her og der og innimellom. Teoretisk sett skal de visst blomstre i mai, men her hos meg blomstrer den i juni og juli. Og de er så bittesmå og fine!

Ellevilt...

Kaprifolen, altså, den er helt ellevill. Den sommeren Sønnen ble født, i 1990, plukket jeg med meg noen kvister med vill kaprifol fra familiehytta i Sandefjord. De har 25-års jubileum i sommer, Sønnen og kaprifolen.

Nå har vi ikke hytta mer, bare kaprifolen. Den bare vokser og vokser. Først var det bare en liten stælk, nå er den flere meter bred og slynger seg opp og ned i takrenna og inn og ut av huset så flisa fyker. Gemalen er alvorlig bekymret for treverket, men jeg syns bare det er sjarmerende. Skulle den ta seg en tur inn i stua innenfor, er den hjertelig velkommen.

Og forresten - da vi hadde innbrudd her i 1995, krabbet tyven inn gjennom et av de små, gule vinduene til venstre. Etterpå krabbet han ut igjen samme vei, med arvesølvet, videospilleren og juletrebelysningen (!). Det må ha vært en slank tyv.

Nå har kaprifolen nettopp satt i gang med blomstringen. Da kan man vandre ut i sommernatten og nyte duften. Det er den aller, aller beste duften i hele verden - og den er aller, aller best midt på natten. Hagens fineste - ingen over, ingen ved siden!

Agurknytt...

Det er agurktid. Jeg har ingen agurker å skrive om - tomater derimot er det flust med. Disse vokser i en potte i hagen. Små, søte cherrytomater - det er godt, det!

Gult er kult...

Akkurat nå blomstrer den gule dagliljen så det riktig suser her på bruket. Hagen vår går stort sett for lut og kaldt vann - og litt blåkorn, likevel er den frodig og sprudlende som aldri før. Det må være et av naturens mange underverker, eller eventuelt bare flaks. Nå står dagliljene der og sprer glede og velduft, i ly av hekken - som vokser kjempehøy. Kald og våt forsommer til tross - det blir et grønt og skjønt hageår i år!

Plutselig tilbake...

Det har vært stille her en stund nå. Og mens fiolene har blomstret her på bloggen - og i hagen - så har vi vært en tur i Firenze, badet har blitt ferdig, studentene har kommet hjem for sommeren, andelslandbruket er godt i gang, den bustete hagen min vokser og trives som aldri før, Tinka har svømt og svømt, jeg har strikket - og livet har gått sin travle gang.

Hver av disse sakene burde teoritisk sett fått sitt eget innlegg her på bloggen, og det kan det ratt hende at de gjør - etter hvert. Men først må jeg sette meg ned og skrive dem. Imens blir det litt blomster her på bloggen - for blomster kan det aldri bli for mye av!

Rosen med de bittesmå, hvite blomstene overgår seg selv i år. Jeg husker ikke hva den heter. Under takskjegget har blåmeisen rede med unger, det er skrik og skrål, og mot himmelen strekker rosen seg med en million håpefulle knopper. Snart blir det et hav av knøttsmå, velduftene roser - og så blir det brått slutt. Resten av sommeren blir det som regel bare sorgen - med pigger og bladlus og mark og lange, strantne grener. Men akkurat NÅ er det lutter glede!

Viola...

Jeg skal ikke skryte på meg å ha noen mønsterhage, akkurat.

Men fiolene, de blomstrer. 

Du vet, sånne små stemorsblomster som man kjøper i potter om våren. 

Eller kanskje det heter fioler, ikke vet jeg. Hver vår kjøper jeg noen, og setter pottene i hagen.

Så frøer de seg, og dukker opp, overraskende, som andre- og tredjegenerasjonsfioler, 

både her og der. 

Bitte-bittesmå er de. Ulike, men likevel i slekt, som søsken.

Under den blå benken,

og innimellom skiferhellene. Løvetann og fioer, de trives her hos meg.

De bryr seg ikke om at våren er kald og våt, de blomstrer like lystig uansett. 

De er en hageeiers store trøst.

Ha en finfin dag!

I naboens hage...

Det vokser ikke så mye blåveis her vi bor. Det har med jordsmonnet å gjøre. 

Men i naboens hage, der er det blåveisblått. 

Av alle blå, er vel dette den aller, aller fineste blåfargen?

Ha en fin, ny uke!

Vil du se min lille have...

Det er vår i luften - sola skinner, fuglene kvitrer og snart er hagesesongen i gang igjen.

Vil du se min lille hage?
Dette er bilder fra i fjor. Beste hagesesongen på mange, mange år - med lang sommer, mye sol og varme og stor avling. Det var en riktig drømmesommer.

Vi begynte å høste allerede i mai, mens bjørka var lysegrønn.

Bildene kommer i litt tilfeldig orden, så den som har god greie på planter og vekster og høsting og sånt, vil kanskje stusse over rekkefølgen her. Men vi ser litt stort på det - det viktigste er hagegleden, folkens!

Allerede tidlig i mai høstet vi ruccola, mizunakål og spinat i varmebenk ved husveggen. Pluss massevis av brennesle - små, fine skudd som vokste ivrig rundt omkring. Man trenger ikke akkurat en hage for å dyrke brennesle, men det er fint å ha alt på ett sted.

Rett over 17. mai var det tid for å høste rabarbra og gressløk.

Men nå skal vi gå til selve kjøkkenhagen. Først tar vi opp den smale traktorveien bak låven, forbi hestehagen.

Der blomstret smørblomst, storkenebb og alle markens markblomster så det riktig sprutet i juni. Reneste Bakkebygrenda-idyllen bak nettingen her, og bakenfor ruslet hestene i halvskyggen under bjørkene.

Litt oppi bakken tar vi stien til venstre mellom trærne. Her vokser bregner og kjerringrokk, og lyset er nesten magisk under bjørkeløvet.

Og så, plutselig, er vi ute på jordet blant hvitkløver og timotei. Ja, dette er altså timotei, for de som måtte lure. Det høres så flott ut, men det er bare noen grønne strå med et langt, smalt aks i toppen. Og i bakgrunnen ser du dalen her jeg bor. I fjor sommer var det grønt og fagert overalt.

Det går en smal sti gjennom enga -

Og her - her er kjøkkenhagen. Sort plast og fiberduk sparte oss for mye luking.

Her er noe av det vi dyrket i fjor:

Grønnkål - en av mine favoritter.

Masse squash. Squash er virkelig en takknemlig plante.

Noen av dem ble ganske store.

Salat i metervis - i mange farger og fasonger.

Og mangold med flotte røde og gule stilker. Dette var en helt ny grønnsak for meg, og jeg var litt usikker på hva jeg skulle bruke den til.

Diverse urter - og jordskokk. Jordskokken blir fort vekk et par meter høy og får flotte, gule blomster som kan brukes til snitt. Men det er under jorda knollene ligger. Flott, gammel kulturplante som kan brukes i begge ender!

Gresskar - flott å se på, og det blir mye mat. Jeg fikk ikke helt dreisen på gresskar-matlaging i fjor, så det må øves på i år. Gode gresskar-tips mottas med takk!

I det lille veksthuset vokste det tomater - - og små, rare agurker, men dem glemte jeg visst å ta bilde av. De var så utroooolig mye bedre enn dem man kjøper i butikken!

Så grønt og frodig ble det utover sommeren. Og hele tiden var det noe å høste. Svartkål i forgrunnen - det er omtrent det samme som grønnkål.

Og til slutt høstet vi poteter - masse poteter. Jeg har fortsatt noen få igjen - de har holdt seg godt i kjelleren.

Og sånn kunne det se ut på kjøkkenbenken etter en tur i haven. Forskjellige slags kål, urter, salat (i det røde dørslaget) , agurk, squash, tomater, hokkaido-gresskar (det gule), brokkoli, neper, bønner og sukkererter. Senere på sommeren ble det gulrøtter og løk også. Og mye annet, som jeg ikke husker i farten.

Som du sikkert har skjønt, er ikke dette min egen, private kjøkkenhage. Den som har fulgt bloggen her en stund, vet at Annepålandets lille hage er på et par kvadratmeter, med plass til en syrin og et par kaprifoler og verdens minste fontene, det er ikke plass til stort mer enn en gressløktust der.

Nei, dette er en andelshage på en gård i bygda, og jeg var så heldig å få være en av andelshaverne der i fjor. Og i år er det på'n igjen. Jeg gleder meg!

Ha en fin helg!