En hund etter blåbær...

En liten fugl hvisket meg i øret at nå er blåbæra moden.
Så herved erklæres blåbærsesongen for åpnet!

Vel, egentlig hvisket den meg ikke noe i øret, den fuggærn, i stedet hadde den lagt igjen visittkortet på trappa mi - og blå fugleskit på trammen kan tross alt bare bety én ting...

Nemlig at blåbæra er moden. Og at jeg må vaske trappa. Vel, to ting da...

Tinka og jeg har vært i skogen og sjekket forholdene. Og ryktene om at dette skulle bli et dårlig blåbærår, er betydelig overdrevne. Bare man leter litt, er det flust med bær.

Tinka tar et overblikk - hvor er denne blåbæra som matmor maser sånn om da?

Der var de ja - nam! Tinka er virkelig en hund etter blåbær. Jeg har hørt at hunder har dårlig syn, men det kan i hvert fall ikke stemme når det gjelder blåbær. Tinka peiler ut de beste risene, de med mest bær, tråkker hensynsløst ned alle som måtte stå i veien og spiser de største og fineste bærene rett fra riset, i rasende tempo og helt uten søl. Jeg har aldri sett maken til hund. Når vi kommer hjem, er det Tinka som har spist mest - men hun er ikke blå på tunga en gang. Jeg, derimot...

Så nå er det bare å grave frem blåbærpelleren. God onsdag!

Grønt er skjønt...

Bloggeland er fantastisk, det er alle enige om. Noe man kanskje ikke tenker over, er at bloggesfæren har sine egne moter og trender. I år, for eksempel, er det in med granskuddsaft. Det kan du for eksempel lese mer om både her og her og her.

Annepålandet er en nysgjerrig sjel, så dette måtte naturligvis prøves. Da jeg vokste opp, var det helt vanlig å høste fra naturen, både fra kjøkkenhaven og skogen. Men høstingen foregikk fortrinnsvis om høsten - bortsett fra brennesle til brenneslesuppe da, som var et velkomment vårfenomen. Men våren har mer å by på, både løvetann, granskudd og bjørkeløv er for eksempel fine vitamintilskudd i vårsola.

Oppskrifter på granskuddsaft finner du på lenkene over her. Jeg ble overrasket av regnvær og rakk ikke å plukke så mye, men hovedsaken var jo å få testet det. Kanskje litt mye arbeid i forhold til resultatet, og kanskje litt mye sukker, men det var gøy å prøve, og godt også. Kan brukes både i dressing og som saft. Jeg lot de små trærne få stå i fred, og plukket fra de større granene, litt her og litt der. Skuddene skal helst tas mens de er små og faste, før de strutter ut og blir bustete, så det er nesten litt sent her nå. Men litt inne i skyggen er skuddene fortsatt små.

Vi burde egentlig bli flinkere til å bruke det som naturen har å by på - det vokser jo der, rett utenfor stuedøra. Det er rikelig, gratis, økologisk og fullt av vitaminer, mineraler, antioksidanter og mye annet rart. Grønt er skjønt!

Det ser forøvrig ut til å bli et bra blåbærår også - om det ikke blir for kaldt og ikke for varmt og ikke for tørt og ikke for vått - og passelig med sol. Det blir nok bra.

Ha en skjønn og grønn helg!

Hett te-tips...

Er du glad i god te, og vil smake på selveste champagnen blant teer, bør du skynde deg til tebutikken nå. Årets first flush er veldig god, og jeg vil tippe det blir fort utsolgt.

First flush fra Teesta Valley, kjøpt hos Les Palais des Thes i Oslo - så frisk og god at boksen snart blir tom. Og den dufter himmelsk.

"Two leaves and a bud" - to blader og et nytt, lite skudd, og teen er klar til å plukkes. Gammel og god Darjeeling-boks fra Harrods som blir brukt om og om igjen. Fint med souvenirer med gjenbruksverdi!

Bra artikkel om Darjeeling first flush her. Og for spesielt interesserte - en fin teblogg her.

Te-testeren har ordet...

En gang så jeg på "Tinas Kök" med den svenske TV-kokken Tina Nordström. Tema var en undersøkelse om svenske matvaner, deriblant hva svensker spiser til middag. Det var en liste med de fem vanligste svenske middagene. Én av rettene, om det kan kalles en rett - det er vel å overdrive litt, var spagetti med ketchup. Jeg husker ikke hva de fire andre var, men spagetti med ketchup glemmer jeg ikke - er det virkelig noen som spiser det?? Tina var helt enig med meg - hun så alvorlig rett inn i kamera og sa strengt: "Det får ni inte eta!"

Det samme vil jeg si om te - selv om jeg ikke er like streng som Tina. Folk må jo få gjøre som de vil såklart, men gul lipton posete i store krus, med melk og sukker og kanskje en dært syntetisk sitronsaft fra en plastflaske, eller suketter - folkens, det bør dere ikke drikke! Livet er for kort til å drikke sånt skvip - syns jeg da. Nei, te skal nytes fra kanne, i rolig tempo, den bør ikke trekke for lenge, og den skal sjelden være glohet. Nytes, glem ikke det.

Det er ingen hemmelighet at jeg foretrekker te i løsvekt fremfor posete. Likevel meldte jeg meg som testsmaker da Pukka etterlyste bloggere som vil være med på leken. For jeg hadde falt for de fine og fargerike Pukka-eskene i en butikk, og blitt positivt (eller var det pose-tivt?) overrasket. Denne teen var absolutt ikke så verst! Og nysgjerrig som jeg er osv.

Jeg fikk tilsendt en konvolutt full av teposer i alle regnbuens farger, og nå har jeg smakt meg gjennom hele fargespekteret.

Dessverre fikk jeg bare posene, uten esker, i posten. For eskene er så fine! De fortjener nærmere studium. Dessuten står det mer om den enkelte teen på eskene, såvidt jeg husker. Jeg fikk 14 ulike sorter å smake på - én til to poser av hver. Strengt tatt ville det vært lettere å prøvesmakt bare noen få sorter, fire-fem kanskje, og flere av hver enkelt. For man trenger å smake flere ganger for å gjøre seg opp et inntrykk, og jeg husker ikke hver enkelt te nå etterpå.

Summa sumarum er Pukka-teene absolutt godkjent. De er et godt valg for folk i farta som foretrekker teposer fremfor løsvekt. Blant de bedre poseteene, vil jeg si. Dessuten er teen økologisk, inneholder kun naturlige ingredienser og er koffeinfri. Og utvalget er stort og variert. Jeg er som sagt litt forvirret av å smake på fjorten ulike sorter i en jafs, men noen favoritter peker seg ut. Detox (lyseblå pose) hadde jeg smakt på fra før, den er for eksempel en god start på dagen, og mye bedre enn andre detox-teer jeg har smakt. Relax (orange pose) er også god - men er det ikke litt ulogisk å ha en avslappende te i orange innpakning? Orange er jo nettopp en oppkvikkende energi-farge...? Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare, heldigvis... Den røde Revitalize er også god. Nå vet jeg ikke riktig om jeg ble spesielt mye relaxed eller revitalized av å drikke disse, men en kopp eller to er litt snøtt for å finne det ut. Gode var de i hvert fall. Jeg ble også begeistret for Black Spiced Chai (burgunderrød). Jeg er glad i chai, og denne var god. Lemongrass & Ginger (lysegrønn) var frisk og fin. Den rene grønne teen, Green Tea, og mynteteen, Three Mint (begge i grønne poser) var derimot litt slappe, etter min mening, med lite personlighet - jeg har smakt bedre. Og enda var det flere, men det er vanskelig å huske detaljer. Alle var gode, flere veldig gode.

Med så stort utvalg, er det ikke vanskelig å finne seg en favoritt eller to eller tre. Og det blir stadig lettere å få tak i teen - jeg ser den stadig i hyllene på nye steder. Prisen varierer en del, fra 65 kroner og helt ned til 49, faktisk. Da får man valuta for pengene. (Teen til 49 kroner så jeg i en helsekostbutikk i Lillestrøm, husker dessverre ikke navnet. Forøvrig la jeg merke til at teene på nettsiden deres kun kostet £2.09).

Så takk for smaken, Pukka, dette var gøy!

Ønsker deg en fortsatt fin dag - en perfekt dag for en god kopp te!
(Alle dager er forresten en perfekt dag for en kopp te - eller flere...).

Teblogg...

Nå er dette en te-blogg. Siden jeg er så glad i te, hev jeg meg på da Pukka søkte etter testsmakere. Alltid spennende å smake på nye tesorter!

Her er teen jeg skal smake på. Jeg kjenner såvidt til Pukka-teen fra før, har smakt på noen få sorter, og nå er jeg i full sving med å smake på resten. Det kommer nok en rapport eller flere etter hvert, tenker jeg.
Her er Pukkas hjemmeside.

Jeg har ikke skrevet så mye om te her på bloggen tidligere - men saken er at jeg er en lidenskapelig te-elsker, og har en betydelig samling av ulike teer på bakrommet, pluss en anselig mengde teremedier, kopper, kanner og annen moro. Jeg drikker all slags te - sorte, grønne, hvite, oolong, mørke, smaksatte og diverse blandinger. Felles for alle er at det må være god te - det drikkes ikke så mye gul Lipton fra pose her i gården. Selve trikset med teen er at den må trekkes ved riktig temperatur og akkurat passe lenge. Mange mener for eksempel at grønn te er bitter, eller besk, men det er bare når den er feil tilberedt. Jeg drikker som oftest te i løsvekt og bruker sjelden poser, men nå gjør jeg et unntak for Pukka-teen, for jeg syns den er god likevel. Så nå blir det poser i noen dager fremover. Og te er sunt, folkens!

Jeg fikk ikke et eneste garnnøste til bursdagen, men ellers fikk jeg alt hva hjertet måtte begjære - roser og diamanter, vin og konfekt, te og fine kremer, gavekort og bøker, blomster i fleng, og mye, mye mer. Rosene på bildet fikk jeg av Mannen. 50 store, vakre roser. Jeg har aldri fått en så diger bukett før, og de måtte presses ned i den største blomstervasen med rå muskelkraft. Å få dem opp igjen var som å dra av en gummistøvel - én holdt og én dro. I dag måtte de ut, for intet varer evig, dessverre. Det er ikke med lett hjerte man kaster 50 roser, om de er aldri så visne...

Sokkeskole?
Jeg har fått flere spørsmål om jeg kan forklare hvordan jeg strikker sokker. Det kan jeg godt, om det er interesse for det. Det kan for eksempel organiseres som en KAL, der jeg går gjennom bir for bit av sokken. Noen som blir med?

Og det var alt for i dag. Ha en flott tirsdag! Det skal bli kanonvær - og VARMT - her på Østlandet :-D

Det er stille...

... hos Annepålandet i dag. Jeg drikker grønn te av grønn kopp på grønn duk og leser Agatha Christie. Poirot er min helt. Jeg strikker en genser, men den ble for trang, så jeg rekker den opp og prøver igjen. Heidi Kirrmaier/PiPiBird lager akkurat sånne gensere og jakker som jeg liker - enkle uten å være kjedelige. Mange av hennes design står på favorittlista mi. Mest kjent er kanskje Buttercup, som veldig mange strikket i fjor sommer. Men jeg liker mange av de andre modellene bedre. Den nyeste jakka hennes, for eksempel, ser ut som en ordentlig kosejakke. Håper det kommer en oppskrift etter hvert.

Dette har vært min favoritt-te i sommer - Kusmis grønne jordbærte med duft og smak av sommer. Kusmi har mange gode teer. Ellers kjøper jeg ofte te, særlig grønne teer, hos Le Palais des Thes på Grünerløkka. En tur innenfor dørene der kan ofte bli en dyr fornøyelse - men like fullt en fornøyelse. Og livet er rett og slett for kort til å drikke gule liptonposer!

A propos designere - Little Thingies har nettopp kommet med to flotte jakker, som både jeg og Dattera kunne ha lyst på - både Laura og Clair. Hvordan rekker folk å strikke så mye??? Kanskje de ikke rekker opp hele tida...

Til teen spiser jeg kringle som Svigerinnen har bakt. Hun kan kunsten å bake, svigerinnen min, og jeg elsker rett og slett gjærbakst. Asjetten er fra min private samling av blomstrete asjetter - jeg har en halvmeter høy stabel i ulike mønstre fra ulike gjenbruksbutikker. De fleste er fra Porsgrund, men denne er fra Figgjo og blir mest brukt. Mest fordi den står øverst i stabelen, men den er fin også! Skulle gjerne hatt noen flere gjenbrukte kaffekopper også, men det er alltid kaffekoppen (eller hanken, vil jeg tro) som blir knust først, og så er det bare skålen og asjetten igjen til gjenbruksbutikken. Sånn sett er jo trenden med kaffekrus uten hank en smart ting...

Snart skal jeg på fotokurs. Så skal det bli bedre bilder her på bloggen, hadde jeg tenkt. Jeg liker best å ta bilder sånn litt i farta, uten for mye stativ og inntillinger og sånn. Jeg snubler meg gjennom livet, og det gjør bildene mine også, vi må passe sammen. Derfor bruker jeg mest den lille Ixus-en min, som jeg kan ta med i lomma. Men nå håper jeg å få til noe tilsvarende med speilrefleksen også, raske bilder uten for mye knoting. Det skal bli spennende. 

Men nå må jeg nøste opp opprekksgarn... Ha en fin søndagskveld!

Bringebær...

Bringebær:

Bringebærsyltetøy:

Bringebærsokker:

Sokkene er strikket i Summit Sock fra Impulse of Delight, et deilig og mykt sokkegarn
med 80% merino og 20% nylon, på pinner 2,5.
Fargen heter Alpenglow Extreme, men den kunne like godt hett Bringebærrød.
Øverst er en liten kant grønt i fargen Evergreens.

Bringebær"boblene" (herved er et nytt ord lansert) er fra Boblehuen til Vridd og Vrang.
Det var morsomt å strikke bobler! Utover det er sokken av enkleste sort, med vrangbord, forsterket hæl, glattstrikket fot og firedelt tåfelling. En god sokk å ha på bringebærtur i skogen!
Dette er sokk #15 - og enda har jeg flere sokker som ikke er blogget enda. Det tar aldri slutt...

Ha en fin fredag!

Flere mysterier (en 3-4 stk)...

Livet er i seg selv et mysterium. Jo lenger jeg lever, jo mer mystisk blir det. Det mest mystiske akkurat nå er:

1. Tomatene
Her er restopplaget av årets tomathøst - de ligger til modning i diverse vinduskarmer og blir gradvis røde etter hvert. Men det er én ting som forblir et mysterium for meg:
Hva er det som bestemmer hvilken tomat som skal modnes først? Det er alltid én av tomatene i klasen som blir rød før de andre - og det er ikke alltid den største. Det virker helt tilfeldig. Hvor er styringsmekanismen? Ligger det i genene? Jeg forstår ikke dette - meget mystisk!

Hjerteskålen har jeg kjøpt brukt i Gamlebyen i Fredrikstad, de to andre skålene er fra Zanz i Lillestrøm. Tomatene er fra egen hage. I morgen blir noen av dem tomatsalat.

2. Fuglebading
Et av livets virkelig store mysterier er: HVORFOR ER IKKE KAMERAET DER NÅR DU TRENGER DET MEST? (Foto-fritt avsnitt).

I går så jeg en fugl som badet! For mange år siden kjøpte vi et fuglebad på Koster - et fint lite fuglebad som pynter opp i hagen. Det har stått der sommer etter sommer, men det kommer aldri noen fugler og bader. En og annen sommerfugl har duppet tærne, det er alt. Men i går, lenge etter at årets badesesong er avblåst, kom det en liten tass. Det var syv grader ute, fuglebadet var fylt av grumsete regnvann, og jeg satt innomhus med en god, varm kopp te og hutret.

Da kom det en liten tjukkas, en virkelig lubben og god rødstrupe, fra det store intet og hev seg uti. Og det var ikke noen liten dukkert, som man skulle forventet temperaturen tatt i betraktning, men et laaangt, godt bad. Det er nesten ingen fugler her, bare skjærer som bråker rundt i hagen og skremmer vekk alt som heter småfuggel. En og annen spurv holder til i hekken, men de gjør ikke mye av seg. Det er første gang i mitt liv at jeg ser en rødstrupe. Han hoppet omkring, stakk hodet nedi og spant rundt som en hjulvisp, ristet på seg, stakk vingene nedi og vispet noen runder til, så hodet, så vingene igjen, mange runder. Vannpsruten sto langt utover hellene. Det var tydelig at det var godt. Etter en fem minutters tid i isbadet, spratt han opp på kanten, ristet fornøyd på fjærene og forsvant sprettent inn i hekken. Morsomt!

Hadde jeg beveget meg bort for å hente kameraet, ville jeg nok ha skremt fyren vekk fra årets spa-opplevelse, så det ble dessverre ingen bilder. Heretter skal jeg være klar på avtrekkeren døgnet rundt - alltid beredt! Det er et mysterium at jeg ikke har tenkt på det før :-)

3. Mystiske sokker
I forrige uke gikk startskuddet for sokkemysteriet til Through the Loops. Det er designeren Kirsten Kapur (hun med Ulmus-sjalet) som står bak Through the Loops. Sokken har hun delt i fem deler, og hver uke i Socktober strikker vi én del. Første del var the cuff, eller "mansjetten" = vrangborden. Da så sokkene sånn ut:

Denne uken strikket vi andre del, som er the leg - og hva skal vi kalle det på norsk?? Nå ser sokkene sånn ut:

Oppskriften er detaljert og enkel å følge - som de fleste amerikanske oppskrifter er. Jeg strikker etter diagram, og da blir det jo enda enklere. Hver del er unnagjort på noen timer, så det er ikke for sent å kaste seg ut i det nå. Neste torsdag kommer oppskrift på hælen - som enn så lenge forblir et av livets mysterier.

4. Julemysteriet
Det er enda lenge til jul, heldigvis, men for gradvis å bygge opp en god julestemning, meldte jeg meg på Jule-sy-mysteriet til 9na. Sympatisk av 9na å ta dette nå, og ikke midt i det verste julestria! Likevel er jeg bakpå allerede fra start. I går fikk jeg migrene og i dag har jeg jobbet og i morgen skal jeg se Sønnen spille fotballkamp. Jeg har kuttet opp alle bitene, og er ganske fornøyd med meg selv. Resten får jeg bare ta etter hvert. Bedre sent enn aldri!

Ha en fin søndag!

Helt gresk...

Jeg kan ikke tenke meg noe mer gresk enn gresk kaffe. Små fine kopper med kruttsterk kaffe og masse grut i. Når man er ferdig, skal gruten ligge igjen i koppen. Da jeg var i Hellas i min ungdoms vår, lærte jeg at gruten skulle siles i barten. Den gang hadde mange greske menn en tett, mørk bart - men det spørs vel om den ble brukt som kaffesil... Det var et must for enhver turist å ha smakt gresk kaffe, i våre dager er kaffemenyen mer internasjonal, som vi ser... :p

Jeg liker den greske mentaliteten. En dag så vi to menn som møttes i et gatekryss - den ene til fots og den andre i bil. Sjåføren stoppet midt i krysset, rullet ned vinduet og håndhilste på kameraten, hvorpå de slo av en prat. Bak dem hopet køen seg opp, men det var ingen tilløp til stress. Ingen tuting, ingen hissige sjåfører. Etter en kort prat hilste de to mennene blidt og fortsatte hver til sitt - og køen løste seg opp. Jeg kan ikke se for meg noe lignende i Smestadkrysset for eksempel...

Dette er jo stressmestring på sitt beste, og vi har mye å lære. Her kommer et gresk lynkurs: Når det oppstår en anstrengt situasjon - gir ned i et lavere gir, eller sett giret i fri - slapp av i alle muskler, også ansiktsmusklene - når situasjonen løser seg opp, fortsett som om ingen ting hadde skjedd. Ispedd en skål sorte oliven, litt kruttsterk kaffe, en knert ouzo og gode relasjoner til familie og venner, og du vil antakelig få et langt og lykkelig liv.

Typisk gresk gatebilde - fortausrestaurant med blå stoler. Her satt grekerne innendørs og drakk kaffe og ouzo, mens turistene satt på fortauet utenfor under oliventrærne og drakk øl og vann - mens trafikken brummet forbi noen centimeter utenfor. Motorsyklister med hjelm var garantert turister - grekerne selv kjørte uten.

Gresk salat med oliven er vel noe de fleste forbinder med Hellas. Det var olivenlunder overalt - små og store og innimellom alle steder der det var litt plass til overs.












Grekerne kan kunsten å bygge - de har holdt på i tusener av år og har et solid forsprang på oss. På Samos var det spor etter dette overalt - rester av idrettsarenaer, templer, borger og vanningssystemer. Grekerne bodde i hus i flere etasjer, med flotte søyler, tapeter på veggene og godt utbygde kloakksystemer - mens vi fortsatt bodde i huler her oppe i det kalde nord. Også i dag murer de med en imponerende presisjon. Norske murere burde ta seg en studietur til Hellas - grekerne har mye fint å lære bort.

Form og farge må ligge i de greske genene. Her jeg bor har alle nesten like vinduer, og variasjonen i ytterdører er også forbausende liten. Vi bor i et fritt land og kan gjøre som vi vil - og det vi vil, er visst å ha like vinduer og dører, nesten alle sammen. Er du noe for deg selv, kommer du garantert i Bonytt eller Rom 123 ganske snart.

Grekerne vil ikke ha like dører og vinduer. Jeg så ikke to som var like. Jeg ble helt fascinert av greske vinduer og dører, og kanskje kommer det et innlegg om dette senere, hvem vet?

Ha en fin uke!

Et innlegg til bringebærets pris…

Vill bringebær er min absolutte favoritt blant bær. Det er enda bedre enn molter, syns jeg. Så derfor et innlegg til bringebærets pris.

Da jeg var liten, in the good old days, hørte bringebærplukking de milde, lyse sommerkvelder til. Fluene surret og myggen beit, kanskje hadde vi kaffetermos med, og var det ekstra varmt, dro vi kanskje og badet etterpå. Scenariet minnet mye om stemningen fra Bakkebygrenda (Bullarbyn, for svenske lesere), min barndoms yndlingslitteratur.

Tur V – onsdag

Da jeg skulle ut på tur og plukke bringebær på onsdag, ble jeg stoppet av regn og TORDEN – ikke bare én, men to ganger. Jeg har livet kjært, og går ikke i skogen blant høye trær mens lynet gnistrer. Etter to fremstøt ga jeg opp. Kort sagt – det ble ingen tur på meg på onsdag.

Tur VI – torsdag

Det samme skjedde på torsdag – så snart jeg nærmet meg gummistøvlene, satte det inn med regn og torden. Det er da usedvanlig mye tordenvær i år til august å være? Uansett, det varte ikke så lenge, men vått ble det. Og det er et faktum: Uten hund blir det dårlig med turer i dårlig vær.

Hadde det ikke vært for Lise, ville det nok ikke blitt noen tur på meg på torsdag heller. Men – tur ble det, og i motsetning til barndommens turer, ble denne kort og kald.

Finner du et fint bringebærfelt, kan du gå og høste flere ganger. Med normalt vær og normal sommertemperatur passer det med 2-3 dagers mellomrom, da er det stadig ny moden bær. Nå er verken været eller temperaturen særlig normal for tiden – både bær og kart mugner på kvisten av alt regnet, det er et sørgelig syn. Og temperaturen – vel, det er første gang jeg fryser på fingrene på bærtur. Votter hadde vært tingen på en dag som denne… Det var så vidt jeg greide å ta bilder.

Mange liker ikke å plukke bringebær, fordi det alltid er så mye brennesle. Villbringebær, tistler og brennesle hører sammen. Trikset er gummistøvler og lange bukser. (Og når det er 12 grader, er lange bukser det naturlige førstevalg…). Først tråkker man ned brenneslen, så plukker man bærene. Og selv om brennesle visstnok inneholder samme stoff som brennmaneter, slutter jo brennesleblemmer å brenne etter et kvarters tid, så det er ikke så farlig om man brenner seg litt, det går over før man kommer hjem og får smurt på noe lindrende. Andre klager på marken. Bringebær og mark hører også sammen. Lar du spannet stå med lokket på en liten stund når du kommer hjem fra turen, kommer marken opp til overflaten og kan plukkes vekk. Da vi var små og klagde over marken, slo moren min fast at den marken hadde levd kun av bringebær og ergo smakte den bringebær, og ingen døde av en bringebærmark eller to. Og det er jo sant, sann. Og hvem vet hva som er i den maten vi kjøper… ;-)

Fordelen med bærtur i regn og kulde, er at mygg, fluer og ilter veps glimter med sitt fravær. Hvor er de hen, mon tro?

Bringebær er godt, vill bringebær er enda bedre, og kan brukes til så mangt. Fryst hel kan den brukes til smoothies utover vinteren, eller den kan røres til syltetøy og fryses. Min favoritt er bringebærsaus. Jeg er ikke så glad i tradisjonell rød saus, det blir litt for klissete for min smak. Men riskrem med bringebærsaus er himmelsk, og fast dessert på julaften hos oss. Søt riskrem med vaniljestang er den perfekte match til frisk og litt syrlig bringebærsaus med masse bringebærsmak.

For mange år siden hadde jentegjengen julebord hos meg. Jeg husker ikke helt hva hovedretten var, muligens sild og smakebiter på diverse julemat. Til dessert var det riskrem med bringebærsaus. Hva skjer når jenter møtes? Skravling – eller kalking, som noen kaller det. Praten går i godt selskap med gode venner rundt et bord. Støynivået var nokså høyt, kan jeg huske. Men da desserten kom på bordet, ble det helt stille. Litt klirring fra skjeene, det var alt. Etter stund kom det fornøyd fra A frå Vestlandet: - Det e sausen så gjer susen!

Det har vi ledd godt av mange ganger, og her kjem oppskrifta. Jeg hiver den like godt inn i Stubbetufsas Markens grøde-konkurranse.

Bringebærsaus

1 liter bringebær, helst villbringebær
8 ss sukker eller melis (melis løser seg opp lettere)

Mos bær og sukker i hurtigmixer/blender. Press det gjennom en sil så stenene siles fra.
Sett sausen i kjøleskapet, og server til riskrem. Siden sausen er litt sur, kan riskremen gjerne være søt og god, kokt med vaniljestang og blandet med godt med krem.
Dett var dett – det enkle er ofte det beste.

Sausen kan selvfølgelig brukes til all slags dessert – for eksempel er Nøttekake + vaniljeis + bringebærsaus en sikker vinner.

Jeg kommer ikke på én eneste negativ ting å si om bringebær – annet enn de stenene du får i tennene da…

Det er leeenge siden det har vært noe håndarbeid i denne håndarbeidsbloggen. I dag fant jeg igjen et bringebærrødt skjerf i strikkekurven – fiks ferdig, mangler bare bilde, og slik ser Uppifrånochnerkoftan min ut for øyeblikket. Elendig foto, men Koftan blir så bra så. Jeg strikker rundt og klipper opp til slutt. Fortsettelse følger…

Helt på bærtur...

Tur III – mandag

Regnet hadde pøst ned hele mandagen, inkludert et buldrende tordenvær, og jeg hadde nettopp satt en gjærdeig - da jeg leste på Lises blogg om utfordringen hennes. Jeg hoppet sporenstreks i gummistøvlene og strøk på dør - mens deigen sto igjen på benken til heving. Jeg bor skviset inn mellom skogen og Oslo, med én fot i hver leir, så å si. Setter jeg venstrefoten ut først, kommer jeg rett ut i skogen. Siden det har regnet og regnet og regnet, har jeg ikke fått sjekket hvordan det er med bær i år. Jeg har vokst opp med bærpelling – sommer og bær hører sammen for meg. Det man før gjorde av ren nødvendighet, gjør vi nå for kosens skyld. Vi er heldige. Jeg tenker ofte på det når jeg rusler omkring og plukker bær sommerstid – man rekker i det hele tatt å tenke en hel del mens man plukker bær, det er meditativt og kan anbefales på det varmeste.

På bærtur: Jeg ble positivt overrasket – det er godt med villbringebær i år. Ingen andre i omegnen plukker bring – jeg får ha den helt for meg selv. Det hadde sluttet å regne, men alt ble klissvått, kameraet også - så bildet ble litt slørete i mataukens tjeneste. Pytt pytt. Våt bær går helt fint – bare den ikke blir stående for lenge, da mugner den fort. På null komma niks hadde jeg plukket plastburken jeg hadde med full. Så gikk jeg opp i blåbærskogen like ved – men det er praktisk talt ikke blåbær her i år. Jeg fant noen få bær, store og fine. Og så måtte jeg jo ta noen bilder til bloggen.

En slags topptur: Rett bak husene her er et målepunkt slått ned i berget på det høyeste. På kartet står det 269 m.o.h. Ikke noe høyt fjell altså, men det er sannelig stupbratt nok ned på baksiden likevel. Da vi flyttet hit for 20 år siden, var det flott utsyn over Oslo herfra. Nå ligger byen gjemt bak trærne – og tåka.

En slags sopptur: Jeg har ikke mye greie på sopp, men jeg kjenner da igjen en fluesopp når jeg ser den. Se så flotte – man blir nesten fristet til en bit!

Det blir tre ting det - alt sammen på under en time! Deretter fortet jeg meg hjem og bakte ut deigen, som var ferdig hevet. Mens rundstykkene sto til etterheving, lagde jeg dronningsyltetøy. Teoretisk sett består dronningsyltetøy av like mengder villbringebær, blåbær og sukker, og skal koke – det er en gammel og god oppskrift. Stubbetufsa har en konkurranse om mat fra markens grøde, og her er mitt bidrag:

Dronningsyltetøy: Mitt dronningsyltetøy består av ulike mengder villbringebær og blåbær, mest bring, siden det var det naturen hadde å by på i går. Til en halvkilo bær bruker jeg ca 100 gram sukker, det holder i massevis, og får frem den gode, syrlige smaken av vill bringebær. Jeg pleier å ha i en ørliten dæsj Certo frysepulver også, så syltetøyet skal holde seg disiplinert på brødskiva. Så moser jeg det med stavmikseren, siden det er noen i familien som ikke liker klumper i syltetøyet. Og vips – ferdig! Ingen koking for meg, takk, rårørt syltetøy har mye friskere smak. Jeg innbiller meg at det er sunnere også, men sikker er jeg ikke. Passer utmerket både som pålegg, til pannekaker og vafler, og til dessert - med vaniljeis for eksempel.

Og så ble det ferske, grove rundstykker med nyrørt dronningsyltetøy til kvelds. Nam! Takket være Lise. Det ble litt syltetøy til fryseren også – en overflodens aften!

Eg berre spør...

Da jeg var i matbutikken i dag, spurte en engelskspråklig dame meg hvor the chocolate yoghurt var. Chocolate yoghurt???????? Never heard of it. Hvorpå jeg geleidet damen til yoghurtkjøledisken, hvor det var ca to hundre forskjellige fruktyoghurter å velge blant. Men ingen sjokolade.

Sjokoladeyoghurt?? Fins det??????????? Hva blir i så fall det neste? Marsipanyoghurt? Kaffeyoghurt til meg, takk!

To be or not to be...

Sitter med strikkepinnene kvesset og klar og venter på dagens instruksjoner fra Tant Kofta i Uppifrånogned-KALen. Så langt var jeg kommet i går, men syns det ble litt mørkt og rekket opp nederste biten. Men nå er jeg ajour igjen og klar for mer.

Når hodet bobler over av gode idéer, sier det seg selv at ikke alle kommer i mål. Planen var for eksempel at jeg skulle lage syrinsaft i år, etter oppskrift jeg fikk av Janette. Men til oppskriften trengte jeg 40 klaser syrinblomster. Syrinene her er flotte i år, med store fine blomsterklaser - men akk, så få! Tror ikke det er 40 til sammen en gang i hagen vår. Vi har tre syrintrær - ja, for det er trær og ikke busker - og på det ene er det nydelige, dyplilla, enkle blomster. På det andre, det vi kjøpte da Dattera var på god vei ut, er det doble blomster i flere lilla nyanser, vakkert - som i melert, flerfarget garn. På det tredje er det - - ingenting. Så jeg har ikke hjerte til å ribbe vekk de få blomstene som er. Nå blomstrer det for fullt, og dufter besnærende. (Hos naboen derimot, som har godt gammeldags syrinkjerr, blomstrer det så det spruter. Jeg har vurdert å gå ut i nattens mulm og mørke og rappe noen, men har slått det fra meg. Jeg er for godt oppdratt...).
Men til neste år...!






På strikkefronten går heller ikke alt som planlagt bestandig. Jeg driver fortsatt og rydder i strikkekurven, og etter at Dattera hadde holdt et kort foredrag for meg om betydningen av å kle seg flatterende, innså jeg at dette prosjektet måtte få dødsstøtet. Man skal lytte til Ungdommen. Kort sagt, det blir ingen Klokkeblomst på meg. Kroppen min går ut og inn på feil steder i forhold til modellen, evt motsatt, alt etter som hvordan man ser det. Men jeg liker garnet godt. Nå er det rekket opp og ryddet vekk, og blir kanskje en jakke senere. Status: Frigjort plass i strikkekurven.

Andre prosjekter igjen kan gjenoppstå fra de døde. I vinter strikket jeg denne vanten - etter å ha forelsket meg helt i oppskriften, som stod i Vogues vinternummer og på Ravelry. De ble veldig tykke - som boksehansker nærmest - og jeg bestemte meg for å ikke strikke vante nr 2. Men da jeg ryddet i strikkekurven nå, fast bestemt på å rydde vekk garnet og avlutte prosjektet, syns jeg plutselig de var litt stilige likevel. Det vil derfor bli en vante nr 2 - snart. Status: Forflyttet fra bunnen av strikkekurven til toppen av strikkekurven.

Men nå er det Uppifrånochned som gjelder.

Jula varer helt til påske...

Jeg er ikke så veldig flink til å rydde, men jeg rydder da bort julepynt og juletre etter jul. Men julekortene får henge helt til påske. Vi får en mengde julekort og julebrev hvert år, mange av dem med bilder av familie og venner. Dem henger vi opp på en snor i spisestua, omtrent som klesvask til tørk. Der henger de til almen beskuelse og gleder oss hver dag - det er hyggelig å se venner og kjente som vi ellers ikke ser så ofte i hverdagen, om enn bare på trykk. Et år ble de hengende igjen etter at all den andre julepynten var ryddet vekk, og uti februar en gang fant vi ut at de like godt kunne få henge til påske, det var jo så hyggelig å ha dem der. Og siden har det vært sånn - julebildene varer helt til påske. Da blir de tatt ned, blåst støv av, sortert og arkivert. Vi har flere permer fulle med julekort og -bilder, det er koselig å ha og morsomt å bla tilbake i. Så søte og små barna var! Så unge og tynne de voksne var! Og så mye hår de hadde, de unge herrer.... ;-) Også i år måtte julebildene ned til påske. Og opp kom vårvimplene - nye av året og i vårlig friske grønn- og blåfarger. Litt barnslige må vi få være! Papir fra Panduro, snor fra syskrinet.

Påskekrim: Mens påskens tradisjoner er viktige i mange andre land, har jeg inntrykk av at de fleste her til lands er mest opptatt av innholdet i påskeegget, påskeværet og påskekrimmen på TV eller i bokform. Påskens egentlige budskap forsvinner helt i all påskekosen. Vel vel. Nå er det uansett litt i seneste laget for den slags funderinger. Men jeg vil likevel få anbefale en morsom bok eller ti. For noen år siden kom jeg tilfeldigvis borti Damenes detektivbyrå nr. 1 av Alexander McCall Smith. Siden har det blitt ni bøker til i samme serie - både på norsk og engelsk og som lydbøker. Her har vi bok nummer sju. Dette er den pussige historien om Mma Ramotswe, en kvinne i Botswana, som starter et detektivbyrå. Merkelig nok er serien skrevet av en mannlig, skotsk jusprofessor. I det hele tatt noe litt utenom det vanlige, men usedvanlig velskrevet og med underfundig livsvisdom og humor. Rett og slett koselige bøker å lese. Da jeg skulle låne en av bøkene på det lokale biblioteket, lette jeg forgjeves og måtte spørre om hjelp. Da fant vi i fellesskap boken i krimhylla, men selv om dette er historier om en kvinnelig detektiv, kan det vel ikke akkurat kalles krim. Mer varmhjertet feelgood-litteratur, med stor suksess over hele verden. Snurrig, som sagt, men bra - anbefales!

Og til en god bok - en god kopp te. Her er noen av te-remediene mine, blant annet Melange du Cap, en rooibushte fra Sør-Afrika med smak og duft av sjokolade! Som Mma Ramotswe i bøkene ovenfor, mener jeg at mange av livets problemer blir lettere å takle med en god kopp rooibushte først. Te fra Le Palais des Thes, kopp Ostindia fra Rörstrand, bok fra Ark.

Og så er det tilbake til hverdagen igjen.

D for Dim Sum Cha

Dim Sum Cha betyr ”te fra hjertet”. For å feire årets tehøst, gir innbyggerne i fjellene i Taiwan Dim Sum Cha-te til dem de er glad i. Teen er fremstilt av de første bladene fra Bao Zhong-teen, som er berømt fra dette distriktet, sammen med rosenknopper som plukkes samme dag.

Tebladene og rosenknoppene legges i små bambuskurver, samme sort som brukes i kinesisk matlaging, og etter noen dager tar teen smak av roseduften. Teen er klar til å gis bort.



Dette er vakkert – noe helt annet enn økonomipakning gul Lipton fra supermarkedet! Ren nytelse for både øye, nese og gane. Jeg fikk kjøpt Dim Sum Cha i tebutikken Le Palais des Thés i Oslo. De har mye spennende i hyllene for en som liker god te. Følg med nå:

Bambuskurven er vakker i seg selv – men hva åpenbarer seg når du tar av lokket?
Pakket i fineste gas –




Halvfermentert Oolongte som dufter vidunderlig – av te, men også av roser!
Neste etasje:

Rosenknopper!


og til slutt, noe å ha det i – gammel rosenkopp fra Porsgrunn Porselen, kjøpt på den lokale gjenbruks.


Te er godt for kroppen, godt for ånden, og har gjennom tidene funnet sin plass - ikke bare som aromatisk tørsteslukker, men som en styrkedrikk som stimulerer sanseapparatet og balanserer nervesystemet. Om du er kald, vil te kunne varme deg. Om du er varm, vil te kjøle deg ned. Om du er nedfor, vil te gi deg ny kraft. Om du er oppskaket, vil te bringe deg tilbake i balanse.
(Kilde: Le Palais des Thés)

Have a nice cup of tea!


Flere D-historier finner du her.