N for Narkolepsi…

Vi har kommet til bokstaven N i ABC i ord og bilder. Flere N-innlegg finner du her.

Jeg hadde tenkt at bloggen skulle være sykdomsfri sone, men siden vi har kommet til N i ABC-en, vil jeg i folkeopplysningens navn fortelle litt om Narkolepsi.

Folk flest vet ikke stort om narkolepsi. Ikke jeg heller, inntil for fem-seks år siden. Jeg hadde aldri hørt om narkolepsi før jeg fikk det selv. ”Sovesyke,” forklarte legen. Alt jeg visste om sovesyke, hadde jeg lest i Donald som barn. Donald som ble bitt av tse-tsefluer (?), vinglet litt rundt og falt i søvn. Men det var jo noe annet. Muligens hadde Tornerose narkolepsi?

Narkolepsi er en nevrologisk sykdom som rammer 0,05 % av befolkningen. Til sammenligning er det 3-5 % som har ADHD og 0,5 % som har Tourette, så vi er en eksklusiv forsamling. Man regner imidlertid med at sykdommen er sterkt underdiagnostisert, og at det derfor er mange som har sykdommen uten en diagnose. Det er ikke stort legene har kunnet bidra med av erfaring heller, siden de har så få pasienter. Navnet kommer fra gresk narkos – som angir at det har med sløring av bevisstheten eller bevisstløshet å gjøre.


Men hva er egentlig narkolepsi? Mange tror at det kun dreier seg om tretthet, men det er mer på lur. Du kan blant annet lese mer her. Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person, og symptomene kommer og går gjennom livet. Narkolepsi varer livet ut.

Det er mye humor knyttet til narkolepsi, Wikipedia har blant en liste over narkolepsi i populærkulturen, karakteristisk nok.



Ja, hvordan er det egentlig å ha narkolepsi? Jeg leste nylig at det er tvilsomt om en som ikke selv har sykdommen, kan forstå den form for tretthet narkolepsi innebærer. Det ble antydet at hvis en frisk person holdt seg våken i tre døgn, for så å skulle forsøke seg på en vanskelig oppgave, så vil man kunne få et innblikk i hvordan det er å leve med narkolepsi. Ikke ulikt det å ta eksamen etter russetida, kanskje??? Eller å ha kolikkbarn i uke etter uke, måned etter måned? Jeg har prøvd begge deler - men det gikk jo over. Her er en bra artikkel, som gir en nærmere forståelse, ganske morsomt skrevet. Er du av den vitebegjærlige sorten, kan du jo prøve eksperimentene han foreslår. (Jeg har forsøkt dem alle, unntatt nr. 7, det har jeg foreløpig til gode).

Men nå må jeg ta meg en lur. God fredag!

L for Love…

Som nevnt i forrige innlegg bor vi tett ved skogen. Her går jeg på tur ofte og gjerne, og noen ganger slår Mannen følge. Det er ikke bare-bare å gå på tur med meg når jeg har kameraet med.

En god venninne fortalte at faren hennes hadde gitt henne følgende gode råd i ungdommens vår angående valg av livsledsager – i dette tilfellet en mann. Det er i bunn og grunn kun tre ting man må passe på, fikk hun vite. Han bør være Snill, Pen – og Rik…

Mannen min er i hvert fall Snill. Snill er viktigst, syns jeg. Selv om jeg syns selv at jeg har blitt ganske god til å ta bilder i farta, kan det likevel ta sin tid når jeg kravler rundt i underskogen og knipser maur og tyttebærlyng og annet av interesse. Ting Tar Tid.

Imens sitter Gubben på stubben – sommer som vinter. Skjønner ikke at han orker jeg. Det må være kjedelig. Det må være Love…

Og som alle Leonard Cohen-fans vet:
There Ain’t No Cure, There Ain’t No Cure, There Ain’t No Cure For Love.


ABC i ord og bilder # 12 – flere L-er finner du her.

ABC i ord og bilder # 11...

Flere ABC-innlegg på K her.

K er for Knapper...

Jeg har stor glede av den lokale sybutikken. Her kjøper jeg knapper, bånd, glidelåser og lyspærer til Ott-lite-lampen. De har helt utrolig mange knapper - en hel vegg pluss noen skuffereoler lengst inne, av den typen man har skruer og spiker i hjemme i kjelleren, men mye større, og på hjul.

En vakker dag snublet en av de ansatte i en av disse skuffereolene, og begge to gikk i gulvet med et brak. Skuffene raste ut (av reolen), og knappene trillet utover gulvet. De ansatte sopte knappene sammen for å få dem ut av veien, og stappet dem i en kasse. De begynte å sortere knappene, men dette er en travel butikk, så det ble ikke tid til det.

Derfor satte de frem kassa i butikken og solgte knappene for 1,50 pr stk. Jeg er veldig glad i knapper. Men knapper er dyrt i Norge, så dette var jo et røverkjøp. Her fikk jeg en stor pose knapper for en billig penge. Etter å ha vært der et par ganger og plukket knapper, tilbød damen meg like godt hele kassa for en slikk og ingenting. O lykke! Det ble en hel bærepose (tredobbel, for at den ikke skulle ryke), som jeg bar med meg hjem. Først da jeg kom hjem, begynte jeg å lure på hva jeg skulle med en million grønne og brune knapper. Det var forresten noen få i andre farger også. Nå har jeg knapper for resten av livet, og det er bare å strikke jakker så flisene fyker! Her har jeg brukt noen få på et par pulsvanter, men jeg har maaange igjen.

Se på dette da! En skatt!
Helt fantastisk, spør du meg! Mine - alle sammen.

Ha en strålende fin helg!!!

ABC i ord og bilder # 10...

Flere ABC-historier hos ABC-en mor, Petunia. Ukens bokstav er J.

J er for Juks…

Jeg har en venninne med grønne fingre og stort pågangsmot. For noen år siden anla hun, med egne hender og hestekrefter, en stor flott dam med en million runde steiner og mengder av vakre blomster og busker rundt, pluss en sildrende fontene i midten. Jeg ble nesten lysegrønn av misunnelse – for sildrende vann i hagen ville jeg også ha!

Nå var dammen hennes større enn hagen min, og ingen her i huset hadde ork til å sjaue gresstorv, jord og stein i tilstrekkelige mengder. I stedet ble det litt JUKS her hos oss – en bitteliten fontene i hjørnet av blomsterrabatten. Marikåpen stortrives med vanndråper på bladene, og bak i halvskyggen lyser en ceriserød busknellik opp. Her fikk jeg plass til litt av steinsamlingen min, og nå har vi også vann i hagen! Snart kan jeg ligge på den blå benken (skimtes så vidt her) og slumre i ettermiddagssolen, under bestemorteppet (når det en gang blir ferdig) og lytte til sildrende vann, lukke øynene og drømme meg bort.

Imens pøser regnet ned utenfor. God helg!

I – for Ingen ting…

ABC i ord og bilder # 9 -
flere innlegg her.

Ingen ting er som Norge de ti første dagene i mai!

Dette lærte jeg av en utenlandsk dame, og hun hadde selvfølgelig helt rett. Går du i skogen, stille som en mus, kan du nesten høre løvet sprette. Det lukter helt spesielt i det naturen våkner til liv igjen.

For lenge siden hadde vi en labrador. Hver dag gikk vi tur i skogen. Hun snuste rundt over alt, men jeg så aldri at hun spiste noe – bortsett fra i mai – da spiste hun friskt, lysegrønt bjørkeløv rett fra kvisten. Saftig og lekkert, fullt av næring og voksekraft.

Selv den som ikke beiter løv, kan suge til seg energi i skogen en fin dag i mai.
Nå kom jeg meg ikke ut i skogen for å suge til meg energi eller ta bilder i dag – i stedet blir det noen blomsterbilder fra hagen.

Dobbeltklikker du på bildene, kan du se bedre. Vakre blomster skal helst nytes live – går ikke det, bør de nytes over hele skjermen.

Øverst Vårkjærminne. Nedover de botaniske tulipanene som blomstrer i to etasjer - de røde øverst og de gule under. Det er selvfølgelig to sorter, men de er kjøpt som én, i samme pose. Og når disse visner, dukker tredje etasje opp, helt nede ved bakken, de er lysegrønne. Snakk om å få valuta for pengene!

Ha en strålende helg!

H er for Huldra herself…

ABC i ord og bilder # 8.
Flere HHHHistorier finner du her.

Det kom en hulder i posten til meg, med Royal Mail, for Huldra reiste med stil. Det var Ruth fra de skotske åser som sendte henne. Som vi alle vet, er Strikkeland befolket av gavemilde og kreative sjeler. Jeg ble rørt til tårer av pakka fra Ruth, som inneholdt allverdens snadder – potpouri, velduftende såpe, masse broderigarn i flotte farger, sjokolade! – og sist, men ikke minst, Huldra herself.

Det er en skogshulder dette, men siden hun kommer fra The Southern Uplands, som ligger i mildere strøk enn fjellet og skogene heromkring, var jeg redd hun skulle fryse seg enda gulere og grønnere enn hun var om jeg lot henne slippe ut i buskene. Men hun prøvde seg, og ble nok litt overrasket over all snøen hun måtte forsere først.

Nå, derimot, er våren kommet, og Huldra herself har slått seg til ro blant scilla og småstein i solveggen. Hun er blek, men fattet, og jeg lurer på om jeg ikke skal tilby litt solfaktor 12, i hvert fall på nesa.

Hva vet vi om huldra, egentlig? Ikke stort, jeg måtte ty til skriftlige kilder og lærte følgende:
Ordet hulder kommer fra norrønt hylja = å skjule. I norsk folketro og sagn er hun et vette som lever i hauger og hamrer. Det finnes mange sagn om huldra. Hun er vakker og litt mannfolkgal, og gifter seg ofte med mennesker.

Huldrefolk hører særlig til setertradisjonen på Østlandet, men det finnes også huldreforestillinger langs kysten og oppover i Nord-Norge. Norsk hulder tilsvarer også svensk vittra og skogsrå. Mange vandresagn som vi kjenner fra nordisk huldretradisjon, finnes også på de britiske øyer, men der blir de fortalt om fairies (alver).

I vår tid blir huldra framstilt som en ung jente med langt lyst hår og kurompe. Dette er et bilde som oppsto da norske kunstnere begynte å lage tegninger av overnaturlige vetter på 1800-tallet. I eldre tradisjon ble hun beskrevet på forskjellig vis. Hun kan ha kurompe eller hestehale, noen ganger gaupeører, men ganske ofte er hun innhul bak eller bakfra se ut som en råtten stubbe. I svensk tradisjon har skogsrå vanligvis ikke kurompe, bare langs norskegrensa der den sterke norske billedtradisjonen har slått inn.

Folklorister er uenige om opprinnelsen til huldra, som delvis oppfattes som sjelene til de døde, og delvis som fiktive skapninger av psykologisk og sosial karakter eller naturfiksjoner.

Dette bildet av en STRIKKENDE hulder passer fint, siden dette er en slags strikkeblogg. Det er fra Nasjonalmuseets nettsider, en lavering av Theodor Kittelsen fra 1892, ledsaget av følgende tekst – som beskriver huldra på en grei måte:

Naar huldren spiller paa langeleg,
sidder hun ikke og sutrer til spillet.
Øinene fly’er rundt i skallen paa hende,
hun glor og titter rundt omkring,
om der ikke skulde komme en gild gut,
som hun kunde holde lidt gjøn med.
Gild jente er hun sjøl,
bare hun ikke havde den stygge korumpen;
men den ved hun som oftest at gjemme saa godt,
at det er umuligt at skjelne hende fra et andet kvindfolk.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon og Nasjonalmuseet

E er for EGG…

… påskeegg, naturligvis!

ABC i ord og bilder - flere E-historier her.

Jeg tar det nærmest for gitt at det er flere enn meg som velger EGG som tema denne uken – det er jo tross alt påske! Det skal bli gøy å se de ulike tolkningene når jeg tar runden senere i kveld.

Vi pynter ikke så mye til påske – påsken er så kort, og vi har knapt nok fått pynten frem, før det må ryddes bort igjen. Dessuten vil vi jo helst være ute. Men påskeeggene må frem, år etter år.

Det er mange år siden vi dekorerte egg til påske nå, men da ungene var små, var det et av vårens høydepunkter. Eggene her er i litt ulike størrelser. Vi var så heldige å kjenne noen som hadde gjess – og fikk gåseegg. Det var kraftige saker – her nyttet det ikke med knappenål når eggene skulle blåses ut – nei, det måtte hammer og spiker til for å få hull på skallet. Og det var tungt å blåse ut! Til gjengjeld var det jo ideelt å male på, for de tålte en støyt.

Som eggemalere slo vi oss helt løs og lot kreativiteten boble fritt, uten tanke på hva som passet sammen av farger og dekor. Her er egg dekorert av ungene og meg, og muligens også av gjester på påskeverkstedet vårt. Teknikkene varierer fra maling med vannfarger fra malerskrinet, hobbymaling, akvarellteknikker med salt, tegning med tusj og blyant, krakelering, voksfarging, glitter, fargebad i kaffe, rødbetelake, kreklingsaft og andre fargesterke saker, decoupage med servietter, frimerker og gamle donaldblader – og en ørn! Den er Sønnens verk, naturligvis. Mange gode minner dukket opp da jeg tok eggene frem for fotografering.

Her er også et tilfeldig utvalg av eggeglassamlingen min, fra Porsgrund, Rørstrand, Allessi, Iittala, Villeroy & Boch, Pillivuyt med flere, Ikea og Panduro, og litt av hvert fra diverse arvetanter og –onkler pluss diverse umerket hummer og kanari i tillegg til pressglass, arveglass og muligens noe fra gjenbruks. I det hele tatt. Det er ikke så ofte jeg ser eggeglassamlingen min, den ligger pakket bort, men det var et hyggelig gjensyn.

Egget er så sterkt knyttet til påsken at nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken. I løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn omtrent 21 millioner egg. Eggene har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Dekorerte egg er mye eldre enn påsken, og både egg og harer er gamle fruktbarhetssympoler. Du kan lese mer om påskeegg her.

Selv om få av påskeeggene våre matcher, gikk det an å gjøre en liten fargelek i anledning fotograferingen. Disse to kom under kategorien "matcher ikke". Og så måtte vi ta lagbilde til slutt:


Ønsker alle en riktig GOD PÅSKE!

D for Dim Sum Cha

Dim Sum Cha betyr ”te fra hjertet”. For å feire årets tehøst, gir innbyggerne i fjellene i Taiwan Dim Sum Cha-te til dem de er glad i. Teen er fremstilt av de første bladene fra Bao Zhong-teen, som er berømt fra dette distriktet, sammen med rosenknopper som plukkes samme dag.

Tebladene og rosenknoppene legges i små bambuskurver, samme sort som brukes i kinesisk matlaging, og etter noen dager tar teen smak av roseduften. Teen er klar til å gis bort.



Dette er vakkert – noe helt annet enn økonomipakning gul Lipton fra supermarkedet! Ren nytelse for både øye, nese og gane. Jeg fikk kjøpt Dim Sum Cha i tebutikken Le Palais des Thés i Oslo. De har mye spennende i hyllene for en som liker god te. Følg med nå:

Bambuskurven er vakker i seg selv – men hva åpenbarer seg når du tar av lokket?
Pakket i fineste gas –




Halvfermentert Oolongte som dufter vidunderlig – av te, men også av roser!
Neste etasje:

Rosenknopper!


og til slutt, noe å ha det i – gammel rosenkopp fra Porsgrunn Porselen, kjøpt på den lokale gjenbruks.


Te er godt for kroppen, godt for ånden, og har gjennom tidene funnet sin plass - ikke bare som aromatisk tørsteslukker, men som en styrkedrikk som stimulerer sanseapparatet og balanserer nervesystemet. Om du er kald, vil te kunne varme deg. Om du er varm, vil te kjøle deg ned. Om du er nedfor, vil te gi deg ny kraft. Om du er oppskaket, vil te bringe deg tilbake i balanse.
(Kilde: Le Palais des Thés)

Have a nice cup of tea!


Flere D-historier finner du her.

C is for Cookie…

ABC i ord og bilder – denne uken er det bokstaven C som gjelder. Flere C-historier her.

Chocolate Chip Cookies fremstilt av meg, chocolate chips fra Freia, asjett fra Porsgrund/Gjenbruks, velbrukt oppskrift fra Kari.

Da jeg var 16 år gammel, bodde jeg et år hos en amerikansk familie, i Florida, USA. Dette var i Gamle Dager, lenge før Sesam Stasjon kom på norske TV-skjermer, lenge før vi fikk Chocolate Chip Cookies i norske matbutikker og kafeer, og mens vi fortsatt hadde bare én kanal på TV (NRK, that is!).

Da ungene her var små, på 90-tallet, kom Sesam Stasjon på NRKs Barne-TV. Det var norskifisert – med Sesam Stasjon i stedet for Sesame Street, med norskskapte karakterer og norsk story. Bare sporadisk kom det filmsnutter fra den amerikanske utgaven – med Bernt og Erling (Bert and Ernie) og diverse hårete dyr, deriblant det blå Kakemonsteret (Cookie Monster) som uhemmet gnafset i seg alle kaker på sin vei.




Amerikanerne hadde medynk med meg, som hadde vokst opp uten Sesame Street - og det at vi hadde bare én TV-kanal, anså de nærmest som en skjebne verre enn døden. Til jul ga de meg derfor en lekeutgave av Kakemonsteret til trøst, en 40 cm høy figur i hårete, blå syntetpels, som til overmål kunne snakke.




Dro man i en snor på ryggen, sa Cookiemonster følgende bevingede ord, i tilfeldig valgt rekkefølge:
- Me love vegetables!
- Cookiemonster looooove cookies!
- You give me big hug! – og sist, men ikke minst:
- C is for cookie!
(Jeg må ha hørt på dette noen ganger, siden jeg fortsatt husker det utenat, mer enn tretti år etter. Det er som å sykle, eller gangetabellen, når du først kan det… ).

Dette monsteret dro jeg pliktskyldigst med meg hjem over havet, og betalte ratt overvekt for det også. Da jeg forlot redet, var monsteret med på flyttelasset – Mor&Far ville nok helst bli kvitt det. Jeg har det den dag i dag – riktignok er det noe uklart hvor i huset det befinner seg for øyeblikket, men det er her, nederst i en eske, innerst i et kott. Jeg har ikke hørt på gnålet siden ungene dro i snora på 90-tallet, men at C is for cookie, det glemmer jeg aldri.

For øvrig glemmer jeg heller aldri da jeg tok toget fra Oslo til Strømmen i 1990 – før jeg hadde hørt at serien skulle komme til Norge, og at Lørenskog stasjon = Sesam stasjon. Da toget passerte Lørenskog stasjon – nymalt og fin og glorete i glade pasteller, trodde jeg knapt mine egne øyne og lurte på om jeg hadde tatt en øl for mye på byen…

Og for øvrig II: Jeg må innrømme at jeg aldri har likt Cookie Monsteret – han er gneldrete og usympatisk. Bjarne er min favoritt!

Senere har jeg fått denne gode cookie-oppskriften av en kollega, og den er en sikker vinner. Bare prøv!


Chocolate Chip Cookies

200 gram myk margarin
1,7 dl brunt sukker
1,7 dl vanlig hvitt sukker
røres sammen

1 ts vaniljesukker
2 egg
røres godt sammen med smør&sukkerblandingen

5 dl hvetemel
1 ts natron
½ ts salt
blandes og tilsettes litt av gangen i deigen

200 g hakket kokesjokolade
2 dl hakkede nøtter/mandler
tilsettes til slutt

Deigen settes med skje (alt fra ts til ss) på bakepapir. Stekes ved ca 200 grader i 8-10 minutter.

Ikke sunt, men godt!
I den amerikanske originalversjonen skulle det nok være chokolate chips og ikke kokesjokolade, men chips fantes ikke i Norge på den tiden jeg fikk oppskriften. Selv i dag er det ikke så lett å få tak i, så jeg bruker oftest vanlig kokesjokolade eller 70 % kokesjokolade – minst like godt det. Og det beste av alt: Deigen kan oppbevares i boks i kjøleskapet i flere dager – og så kan du bare ta og steke deg en cookie eller tre når du får lyst på! Størrelsen bestemmer du selv – de kommer i alle størrelser du måtte ønske fra Small til Extra Large. La dem kjøle seg litt før du spiser. De skal være akkurat så godt stekt at de er sprø utenpå og myke inni. Nammmm ;-) !!!

Bildene fra Sesame Street er fra Wikipedia.

B er for Brød

Flagget til topps – Mamma baker brød!

Jeg er veldig glad i mat. Dessverre er jeg ingen stor kokk, men jeg elsker å bake brød. Jeg baker brød nesten hver dag når jeg er i støtet. Mange hevder at det tar sånn tid å bake gjærbakst, men det er jeg ikke enig i. Det er jo hevingen som tar tid, selve bakingen behøver ikke ta så mange minuttene. Så forutsatt at jeg er hjemme, er brødbaking rene avslapningen for meg. Og etterpå kan man nyte resultatet – og til og med få skryt og glade tilbakemeldinger!

Et nybakt brød blir ikke gammelt her hos oss.

For alle her på bruket setter pris på nybakt, duftende brød. Når brødene kommer ut av ovnen, glohete, kan Dattern sitte med brødkniven klar og vente ivrig på innhugg. Kommer Sønnen forsinket hjem, kan jeg for eksempel få SMS-er som ”Ikke spis opp alt det gode brødet!”.

Brødboksen – en populær boks her i huset.
Fra DesignTorget – en tro kopi av brødboksen jeg husker fra min barndom.

For lenge siden, da ungene var små, var livet hektisk her hos oss. Litt vel hektisk, så jeg søkte om å få jobbe nedsatt stilling. Da jeg kom hjem og fortalte at søknaden var innvilget og at jeg skulle ha fri hver mandag, konstaterte Sønnen, en saklig ung mann på ca 10 år den gangen: Åh, endelig skal vi få litt hjembakt brød igjen her i huset!

Flere B-historier her.

A er for Almanakk...

Mer om ABC i bilder hos Petunia.

... og hva passer vel bedre på Annepålandets Almanakk enn en Annerledes bokanmeldelse av den gode, gammeldagse Almanakken?

Almanakk for Norge har eksistert siden 1644 og har i flere hundre år vært uunnværlig i norske hjem. Boka kommer i ny utgave hvert år, og gis ut av Universitetet i Oslo og Gyldendal Norsk Forlag. Den kan fås i de fleste bokhandler for 49 kr.

Boka har mange trofaste lesere, og inneholder et stort kalendarium, soloppganger og solnedganger i en rekke norske byer, planetkart, diverse statistikker og mye rart om vær og vind. I tillegg er det artikler om astronomiåret 2009, primstaven, hundreårsminner og Bergensbanen, som er 100 år i år!

Alt i alt en lærerik bok. Anbefales for den allmennt nysgjerrige!