Snapshots / Oslo i et rekeskall...

Oslo er en fin by, i grunnen. Her en dag var jeg hos frisøren min på Grünerløkka. Det var før den første snøen kom. Jeg hadde ikke tenkt å ta noen bilder egentlig, men det var så fint der, så det var ikke til å unngå. Bare noen snapshots med håndholdt, lite kamera i forbifarten, av en fin by.

De har pusset opp Paulus kirke, den har blitt så fin. 

Så får vi bare håpe at sommergjestene i Birkelunden ikke fortsetter å bruke den som pissoar.

Staselige trær rundt Paulus kirke. Det er gull i toppen!

Tenk å ha takterrasse der oppe i det høye! Over byen, på toppen over 5. etasje. 

En birk i Birkelunden - rammet inn av byens trikkekabler.

Vend blikket oppover, så får du se mye fint. Byen er ikke bare skitne gater og asfalt.

Ikke så dumt med et hus som matcher himmelen.

I den gamle seilduksfabrikken holder Kunsthøgskolen til. Men skiltet er nytt.

Fin hovedstad vi har hertillands!

Ha en finfin dag!

Byguiden...

- Noen har glemt sekken sin, tenkte jeg da jeg ruslet bortover Sofienberggata på Grünerløkka. På trappa stod en blå Kånken - du vet, denne lille, svenske sekken som sitter på så mange rygger, særlig i Oslo.

Men nei. Det var en installasjon, en slags skulptur, som stod der på trappa til Hauges Minde - den lyse bygården rett nedenfor Olaf Ryes plass.

Mens Kånken-sekker flest er lagd av nylon, var denne støpt i bronse. Men den så sannelig ekte ut! Steinen oppi er fra Galdhøpiggen.

Skulpturen, eller installasjonen, er lagd av Anna Daniell. Du kan lese mer om den her.
"En bit av Galdhøpiggen midt i byen er en invitasjon til å tenke over forholdet mellom by og natur, ikke minst folks personlige forhold til natur og opplevelser fra fjellet", står det blant annet å lese.

Den har stått der noen år nå, den blå Kånken-sekken. Jeg legger merke til den hver gang jeg rusler forbi. Jeg syns den er så fin :-)

Ha en god dag!

Åpen dag på HiOA...

I forrige uke hadde Høgskolen i Oslo og Akershus Åpen Dag for potensielle nye studenter og andre interesserte. Jeg har ingen planer om å begynne å studere igjen med det første, men vi stakk likevel innom for å se på hva Sønnen og hans medstudenter hadde å by på. De arrangerte kunstutstilling og motevisning, og det måtte vi jo få med oss.

Gamle Frydenlund bryggeri - i min grønne ungdom brygget de øl her, nå er det Høgskole. Høgskolen tar ganske stor plass - flere kvartaler nedover i Pilestredet blant annet. Gule plakater og ballonger viser vei. Og sola skinte - man kunne nesten bli forledet til å tro at det var vår. Men det var det ikke.

På Institutt for estetiske fag. Studentene på Kunst og design, med fordypning i kunst og formidling, hadde utstilling. Mange spennende arbeider på vegger og sokler. Mye spennende å se her...

... blant annet en av Sønnens skulpturer. Annepålandet ble både rørt og stolt, såklart.

Og siden dette er en tekstilblogg: Et fint broderi. (Klikk på bildene, så blir de større).

Så var det motevisning, ved studentene med fordypning i produktdesign i tekstil og mote. Spennende og profft, og mye fint. Og litt rart, selvfølgelig, som seg hør og bør på en motevisning. Jeg var jo naturligvis nysgjerrig på om det var noe strikk.

Det var det - ikke så mye, bare to plagg såvidt jeg kunne se, begge for menn. Vi fikk en liste med oversikt over designerne, men både modellene og jeg gikk litt surr i rekkefølgen, så jeg kan dessverre ikke si hvem designeren bak de strikkede kreasjonene var, muligens en mann? Kanskje fremtidens svar på Arne og Carlos, hvem vet?

Strikket shorts - nå også til menn. Vi har jo sett både strikkede og heklede shorts til damer en stund, blant annet er det én i Marius-boka. Nå får gutta også. Syns det var litt stilig.
(Bli ikke distrahert her, damer - det er plagget som er i fokus her, ikke modellen. Husk at motemodeller kun er kleshengere for selve kreasjonen!)

Strikket vest i luftig variant. Jeg har aldri prøvd meg som motefotograf før, så bildene ble så som så, og modellene var lynraske, de forsvant ut til høyre før jeg rakk å fokusere. Men - det var uansett spennende og inspirerende med en dose kultur på en helt vanlig torsdag. Artig å se hva de holder på med på Høgskolen!

Så gikk vi hver til vårt. Det var sånn en vakker dag, med skarp luft og blå himmel over Oslo. Og i Tullins gate passerte jeg følgende viktige, rosa budskap:

 

Ha en beautiful dag!

Oslo, altså...!

Man  må jo bare elske denne byen, med trær av gull. Se bare -

Det har regnet mye i høst, men en dag i forrige uke skinte sola fra skyfri himmel, og jeg skulle til Oslo for å klippe håret. Det var en av de dagene man bare må gå omkring og smile - alt er så vakkert. Jeg fant til og med en parkeringsplass! Ikke barebare på Grünerløkka i disse gravetider.

Bildene er fra Sofienbergparken nederst på Grünerløkka. Kanskje ikke byens koseligste park, i hvert fall ikke på kveldstid, men med mange fine trær og fantastiske høstfarger.
For ikke-Osloboere: Grünerløkka er en sentral og populær bydel i Oslo.

Det er flere parker på Løkka, Sofienbergparken er den største. Her er barnehage, gjenbruksstasjon, Sofienberg kirke, og et yrende folkeliv sommerstid. Om høsten er det mest løv her, og ganske fredelig. Det kunne kanskje vært noen flere benker å sitte på - for den som liker å sitte på en benk i parken og filosofere. Men det er fint å spasere her også, og sparke løv og ta bilder og studere alle de fine hundene som er ute og lufter seg. En gylden oase midt i byens kaos.

Ha en finfin fredag!

Nå henger vi på Nasjonalmuseet...

Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Museet er fordelt på fire steder i Oslo.

Kunstindustrimuseet - som er min favoritt, ligger i St. Olavs gate, og viser blant annet tekstil, design og kunsthåndverk. Nasjonalmuseet for arkitektur ligger på Bankplassen. Nasjonalgalleriet ligger i Universitetsgata, rett ved Karl Johans gate, og viser de gamle mestere. Museet for samtidskunst ligger på Bankplassen, i Norges Banks gamle bygg, her vises de nye mestere. Deriblant Sønnen og jeg. Jada.

Sønnen, kunststudenten, inviterte med seg mor på Samtidskunstmuseet her forleden, på utstillingen Prisme - tegning fra 1990 til 2012. Klikk deg inn på linken og les mer om du er interessert i tegning, det er ganske spennende. Det var en stor utstilling - med veldig mange verker og mange kunstnere representert. Her var det mye rart å se på - og noe fint. Samtidskunst i et nøtteskall.

Den engelske kunstneren Richard Long hadde flere arbeider på utstillingen. De var malt rett på veggen med leire fra Avon-elven. Leiren hadde sprutet litt utover veggene og taket i farten, sånn:

Ganske stilig, og litt rart. Vi gikk ganske grundig til verks og fikk med oss det meste, men jeg glemte visst å ta flere bilder av kunsten. Sånn kan det gå i farten. På nettsiden står det at dette er en utstilling for alle, og er du i nærheten - og liker tegning, kan jeg absolutt anbefale et besøk. For å berike publikums opplevelse av utstillingen, inviteres de besøkende til å tegne selv.

Her er tegnerommet. Etterpå kunne man henge opp bildet sitt på veggen. Som du ser, var det ganske fullt allerede. Vi lot ikke sjansen gå fra oss, og slang oss ned og tegnet - jeg tegnet Sønnen som tegner:

- og han tegnet en mann med rødvinsnese:

Det var som sagt litt fullt på veggene allerede, men vi fikk skviset oss inn i et hjørne:

Og nå henger vi faktisk på Nasjonalmuseet!

Og mens vi snakker om utstillinger - og siden dette egentlig er en strikkeblogg - og siden Arne & Carlos er alle strikkedamers store helter & sjarmtroll:
Det blir Arne & Carlos-utstilling på DogA (Norsk Design- og Arktektursenter) i Hausmannsgate 16 til sommeren - 31. mai til 26. august. Utstillingen er et samarbeid med Nasjonalmuset. Dette tror jeg kan bli spennende. Utstillingen retter blant annet blikket mot designprosessen og inspirasjonskilder. Og også her vil det bli en aktivitetsstasjon - der man blant annet kan leke med dukker strikket av Arne og Carlos. Haha, dette må vi jo se! Gutta har fått i oppdrag å strikke deler av kongefamilien, de vil også bli stilt ut på utstillingen.

God helg, folkens, og riktig god påske til hver især!

En liten Forsmak...

Alle store byer med respekt for seg selv har en mathall. Nå får vi snart en i Oslo også. Den åpner i oktober.

Mens vi venter, fikk vi en liten forsmak på matfestivalen Forsmak nå i helgen. Annepålandet tok med seg kameraet og Gemalen for  å undersøke nærmere. Det gjorde visst alle de andre i Oslo og omegn også - det var utrolig mye folk -

- stappfullt, faktisk, det var nesten litt vanskelig å få sett og smakt på noe som helst. På hjemmesiden står det at hallen er på 2200 kvm og kan romme opp mot 1600 personer. I går tror jeg det var mange fler. Forhåpentigvis vil tilstrømningen jevne seg ut når Mathallen åpner på permanent basis.

Red.: Det var 35 000 mennesker innom, stod det i Aftenposten etterpå. Ikke rart det ble litt trangt...

Ja, dette var faktisk det eneste matbildet jeg fikk tatt - ikke av selbuvotter, men av selbusjokolade! Og den var god.

Vulkan er et tidligere industriområde på vestsiden av Akerselva ved Nedre Foss, nederst på Grünerløkka. Mathallen er en gammel industrihall. Området har en lang og spennende historie - det kan du lese mer om her og her. Nutildags er området under utbygging, med hotell, leiligheter, næringseiendom, flere skoler og Bellonahuset vegg i vegg med Mathallen, det er Norges mest energieffektive bygg.

Jeg vet ikke helt hva ekspertene sier om arkitekturen i området - "arkitektonisk overdose" vil jeg kalle det. Her er hummer og kanari skviset sammen i et salig rot - muligens fint hver for seg, men helhetsinntrykket er kaotisk - man vet nesten ikke hvor man skal se og hva man skal se på. Men uansett - finest av alt er studentsiloen i Kubaparken like bak.

Og hvis du lurer på det grønne løvet nå i mars, så er altså bildet fra september, da jeg gikk på fotokurs og hadde arkitektur som hjemmelekse.

Da var det arkitekturfestival på Vulkan - men ingen vidvinkel er stor nok til å romme all arkitekturen som finnes her. Mathallen er rett utenfor bildet til høyre. Studentsiloen ser du i bakgrunnen her. Utbyggingen i området har kommet lenger i dag, men det er fortsatt digre kraner og anleggstrafikk som preger området.

Jeg sier som Bent Stiansen - dette har vi ventet på i mange år. Det skal bli spennende å se hvordan det blir - med litt mindre folk - når dørene åpner i oktober.

Ønsker hver især en riktig fin uke!

Osloturisten trasker videre...

Forts. fra dette innlegget.

Etter en god kopp kaffe, trasker Osloturisten videre. Tar man ned Fossveien og runder hjørnet inn i Sofienberggata, kommer man til Balanzera. Diskret frisørsalong, diskret plassert. Det er en oase, helt sant.

Da jeg skulle bytte fra min gamle frisør til en grønn frisør, fant jeg ut at det var to av dem i Oslo, og bestemte meg for å prøve Balanzera først. Og her har jeg fortsatt, for jeg har vært så fornøyd. Og det har håret mitt også. Innenfor er det stille og rolig. Frisørene holder på med én kunde om gangen og tar seg god tid. Fargene og produktene de bruker er fri for helseskadelige stoffer. De spiller lavmælt, avslappende musikk, og hvis du vil, kan du få fotbad med beroligende eller oppkvikkende oljer og massasjesteiner i mens hårfargen virker. Og det vil man jo.

Det sunneste er selvfølgelig å la være å farge håret i det hele tatt. Men Annepålandet vil ikke ha grått hår, ikke nå, og mer er det ikke å si om den saken. Og forresten får man nytrukket økologisk te og frukt til hårklippen, om man vil. Og det vil man jo også. Servert på gullfat. Og selv om gullfatet ikke er ekte, så er skålen som frukten serveres på, en ekte, gammel skål som engang har tilhørt en liten mokkakopp, kanskje.

Og så vandrer man videre ut i Oslos gater, avslappet og fin og fjong. Og kanskje blir det mer turistprat senere, eller kanskje ikke. Oslo er uansett en fin by!

Ha en finfin dag!

En god kopp kaffe...

Jeg er veldig glad i å lese turist-innlegg rundt på bloggene- reiseskildringer fra storbyer er min favoritt. Det behøver ikke være så langt unna - Göteborg, Stockholm og København er fine reisemål, og får man ikke reist dit selv, er det fint å lese hva andre har opplevd. Og Oslo! Oslo er min favoritt. Egentlig syns jeg Oslo er litt for stygg og upersonlig, derfor blir jeg ekstra glad når jeg leser om fine steder eller oppdager dem selv.

Nå bor jeg jo bare en snau halvtime fra Oslo - utenom rushtrafikken, så det hender jo at jeg tar en tur. Som oftest uten kamera. Man føler seg lett litt rar når man flyr rundt og fotograferer i egen by. Men hvorfor det? Man kan jo bare leke at man er turist. Her er en av mine favoritter:

Beste kaffen i byen får du hos Tim Wendelboe på Grünerløkka, på hjørnet av Grüners gate og Fossveien. Men ikke gå dit på lørdager - da står køen langt ut på gata. En tidlig formiddag på en hverdag er best. Da er det stille, og har du flaks, kan du høre Mr. Wendelboe himself holde kaffeleksjon lenger inn i lokalet. Hva den mannen kan om kaffe!

Det er mange flinke kaffemakere i Oslo - Stockfleth's ved Tinghuset, for eksempel, men ingen slår Wendelboe. Tim Wendelboe vant barista-VM i 2004, og åpnet butikken på Løkka i 2007. Ganske snurrig i grunnen, at norske baristaer er i verdensklassen, men så er visst nordmenn verdensmestere i kaffedrikking også, har jeg hørt.

- Drink here or take away? spurte mannen bak disken. Nå skal du ha litt flaks om du får sitte hos Wendelboe - for de har bare tre stoler. Men man kan fint nyte sin kaffe ved disken, om det er plass, eller henge ved den brede vinduskarmen, eller på en krakk utenfor på en solskinnsdag. Men best er det på en stille formiddag, i en lenestol av samme sort som bestemor hadde, med kaffen på et lite bord på tre ben, mens man lytter til Tim Wendelbo som holder kaffeleksjon på bakrommet, bak glassdøren, og den engelsktalene baristaen bak disken småprater med kundene. Du får automatisk et lite glass vann når du bestiller kaffen, sukkeret - hvitt sukker - står i en beholder på disken, og kaffemenyen står skrevet på en gråpapirrull på veggen. Og det dufter så vidunderlig kaffe - og byens aller beste cappuchino smaker akkurat sånn som cappuchino skal smake.

Og siden dette egentlig er en strikkeblogg: Annepålandets rykende ferske, røde fingervanter. Men det er en annen historie. Ha en finfin mandag!