Flere votter!

Jeg hadde en plan om at mellomste skulle arve et vottepar etter eldste, men planer kan jo som kjent gå i vasken og det gjorde denne. De selvkomponerte hjertevottene har vært godt brukt, så godt at de har blitt ganske bra tovet på innsiden selv om de er strikket av smart. Og da tommelen i utgangspunktet var litt trang så ble det helt håpløst. Åpnet dem opp på innsiden med noe skarpt men det ble ikke bra i det hele tatt og jenta ville ikke ha dem på. Så de har gått i søpla. 

Da må hu mor lage nye da! Ikke bare et par som planlagt men to. En god unnskyldning til å prøve meg på drops big merino, som vist i et innlegg tidligere her. Jeg fant en oppskrift hos garnstudio, og dette var raske votter å strikke! Da gjør det ikke like mye at det er fire av dem. Da jeg fulgte oppskrifta ble de riktignok for små til eldste, så jeg modererte litt da jeg strikket hennes. Og så pyntet jeg dem litt etter en idé herifra. Bare høyrevottene da.

Jentene er fornøyde med votter som ikke klør og som har øyne! De har allerede vært krokodille, slange og apekatt. Fargene er kanskje ikke så spennende, men jeg tenkte det kanskje var litt mer praktisk i den søla som er på høsten.

Bursdagsgave!

Jeg var så heldig å få tak i en hespe med Wollmeise DK allerede første dagen de ble lagt ut for salg. Til og med i en farge jeg har siklet på, meilenstein. Fin farge, men litt sukkersøt til meg kanskje. Men en hespe rekker jo langt, så jeg så meg ut en vest jeg kunne strikke til eldstejenta. Så ble den lagt vekk, køen er jo lang. 

Den hespa har ligget og pirret i hodet mitt siden jeg har hatt så lyst til å prøve garnet, så fikk den da endelig snike i køen også. Da jeg tok den frem sammen med et par andre hesper for å nøste opp grep jentungen tak i den med en gang, den fargen var visst noe for henne! Da nøstingen var ferdig la jeg hespa vekk og begynte å strikke i skjul for henne. Det er jo masse strikketid det så lenge jeg er i permisjon og hun legger seg tidlig på kvelden. Målet var å få ferdig vesten som en overraskelse til bursdagen hennes. Litt uti ble jeg veldig i tvil på om det kom til å gå, men jeg klarte det! Med flere dagers margin! 

I mangel på fotomodell fant jeg en stand in

Og så måtte jeg jo ta et ute i sola bilde siden sola skinner som den bare kan på høsten

Og et nærbilde av knappene som kanskje er litt spesielle men midt i blinken for jenta vår!

Fiskevotter

På sensommeren eller når det var drev jeg også med litt garnlagerfeting. Favorittbutikken hadde fylt opp tilbudskurven med litt Smart i utgående farger til 15kr stykke så jeg nappet med meg to. Var flink da syntes jeg for jeg la tilbake mange fler! Iallefall, jeg tenkte at de ville fungere til votter. Gul og grønn, det er nøytralt og fint til lillesøster så llillebror kanskje kan arve. 

Men så var det å finne votter jeg ville strikke da, til disse små synes jeg det er litt gøy med motiver på som gir dem noe, type åttebladsroser er jo ikke så spennende for små barn. Tidligere har jeg strikket med ugle på, tegnet en prinsesse som så mer ut som en vikingdame ferdig oppstrikket, og hjerter. Var på nippet til å sette meg ned og tegne denne gangen også, men så dukket fiskevottene opp! De har jeg jo sett før også så da fant jeg ut at nå var det på tide å strikke dem.

De ble litt sånn akkurat passe i størrelsen, så da utgikk planen om å strikke et slikt par til storesøster også. Og jeg byttet til en pinnestørrelse større etter halen for jeg skjønte at det ikke hadde vært noen vits i å fortsette med pinne nr 3. Men de var raske og enkle å strikke da, og litt morsomme også. Helt til jeg kom til sammenmaskinga. Det syntes jeg ikke ble så pent selv om jeg (nesten hele tiden) gjorde som forklart i en tutorial.

Prinsesse må prøve

En av tingene på sesongens MÅ-liste var en ullbukse til størstejenta som straks er fire. Uff og akk og stønn og det er så mye annet jeg heller har lyst til å strikke. Men så KJØP en bukse på butikken da sier sambo. Eller votter eller sokker eller hva det er jeg uffer over. Men.... Kjøpe det når jeg strikker selv?? Nei den sitter langt inne! 

Så ble da endelig buksa ferdig, jeg skyndte meg litt i innspurten nå for nå driver det visst og blir kaldt ute. Og klapp på skuldra! Jeg begynte ikke på noe annet gøy men votter til mellomstejenta som også står på den MÅ-lista! Håper jeg får de fort ferdig... hehe

Buksa er Drops sin, samme som jeg har strikket tidligere. Hvorfor endre noe som fungerer? Det jeg har endret på nå er at jeg har strikket den i fabel istedet for i alpakka. Kjøpte inn fabel da det var Fabelfestival tidligere i år. En tråd ensfarget beige og en tråd flerfarget. Og så strikket jeg den litt høyere i livet enn oppskrifta sa i håp om å unngå rørleggersprekken denne sesongen. 

Så var det å få tid hos små prinsesser som er opptatt med å se på barnetv da for å få knytt strikken riktig og få tatt bilde.... Buksa ble bak frem og bilde rakk jeg nesten ikke å ta.

Et underveisbilde for å vise fargene litt mer riktig.

Bursdagsgave til eldste niesa

Tenk så var det 7 år siden jeg ble tante for første gang. Småsøstrene hadde fått Oslo-anorakker til sin bursdag, så jeg syntes storejenta måtte få noe strikket også. I påsken da vi var i Sverige kjøpte jeg Alt om handarbetets stickmagasin og der var det en hulltopp som jeg allerede da lurte på å lage til henne. Så valget var jo enkelt. Og visstnok haaater hun rosa men eeeeelsker lilla, så fargevalget var også enkelt.Funderte først på noe lilla jeg har liggende i Blackhill Høylandsuld, men slo det raskt fra meg da jeg plutselig satt med en Wollmeise 100% i fargen lavendel! DET var fargen for henne. Et hespe var riktignok ikke nok, men litt flaks skal man ha og på første oppdateringen etter at jeg hadde bestemt meg fikk jeg tak i en hespe til.

Motivasjonen i forhold til denne toppen forsvant en eller annen plass, så den tok litt tid. Godt jeg begynte i god tid. Men  ferdig ble den, og jeg tror den ble godt mottatt hos mottakeren, for det var det eneste klesplagget jeg så at hun holdt opp mot kroppen da hun åpnet gavene. Moren hennes fortalte også at fargen var midt i blinken så det var jo kjekt når man spanderer godgarn!

Actionbilde blir det ikke av sånt, men flate bilder kan jeg jo vise frem.

En ting kommer sjeldent alene

Med to jenter som er så tett i alder så blir det mye  "Jeg og!". Jeg har begynt å kalle dem ekko 1 og ekko 2. Og å strikke noe til den ene er jo som å be om "bråk", da skal den andre ha også. Og jeg som er sååå glad i å strikke to like av noe! Denne gangen trengte de nye luer. Disse har jeg strikket før, raske og enkle og litt morsomme. Jeg kjørte på med knæsje farger til hun på 2,5 og tenkte å speilvende lua til storesøster. Men så ble det da til at hun fikk velge farger selv, og det ble noe jeg aldri hadde valgt. Jeg strevde faktisk litt da jeg strikket den, men hun ble knallfornøyd.

Mitt valg

Storesøsters valg 

Min første Mariusgenser

Da har endelig jeg fått strikket en Mariusgenser også! Dvs jeg strikket den i februar, men festet tråder og monterte den nå.... Det hastet jo ikke for den skal jo ikke brukes før til høsten/vinteren uansett. Men da er iallefall den morsomste delen av neste sesongs garderobe unnagjort. Ja til eldstejenta. Minstejenta satser jeg på at kan arve fjorårsgarderoben til eldstejenta. Lillebror må nok få litt nytt etterhvert han også.

Det ble en rundfellingsmarius, fra boka Norsk småstrikk i str 4 år. Tviler på at jeg noen gang kommer til å strikke en Marius i originalfarger, den liker jeg ikke! Kan huske at jeg som barn hadde en bok med bilder som illustrasjon og at jeg syntes han ene hadde så stygg genser. Det var Mariusgenser det... Men jeg digger alle mulige fargevarianter som blir laget utenom det, og skulle ønske jeg kunne ha laget mange av dem selv. Men det blir kanskje litt overdrevet!

Eldstejenta smilte fra øre til øre da hun så den ferdige genseren, men det var minstejenta som prøvde den på!

Str 4 år ble litt stort til en toåring ja, heldigvis.

Genseren er strikket i Smart, og jeg husker ikke hvor mye garn som gikk med, bare at jeg overrasket ble sittende igjen med et par nøster for mye. Da har jeg antakeligvis kjøpt et nøste ekstra for å være sikker på å ha nok i rett innfarging.



Elvira igjen

Da jeg strikket Elvira'en til minstejenta fortalte eldstejenta meg at hun også måtte få kjole. Ja så måtte hun vel få det da! Hennes valgte jeg å strikke i to farger, og etter litt utvelgelse fikk hun velge mellom to kombinasjoner og valgte Fliederbusch WD og Limone. Og godt er det for jeg brukte ca 50g av hespe nr 2 med limone for å få den lang nok. Den andre fargen hadde jeg bare en hespe av.

Dette ble en kjole som synes! Men hun er fornøyd så da er jeg fornøyd. Eneste hun har sagt annet enn at hun synes den er fin er: Jeg ville ikke ha sommerfugl! Jeg ville ha blomster! Jeg valgte å hekle et par sommerfugler i samme farge som halskanten for å få litt bedre balanse.

Ei veldig stolt jente foran kameraet!

Oppskriften på sommerfuglene fant jeg her.

Råååsa Elvira!

Jeg er ferdig med noe! Og hvordan plagget føles etter vask gjorde at garnet virkelig seilte opp som en ny favoritt! Før denne har jeg nesten bare strikket rillestrikk av wollmeisen, og alle tingene unntatt en har vært twin. Denne er i 100% og kjennes helt herlig ut! Fargen er Dornröschen WD og jeg har ikke kamera, omgivelser eller tålmodighet til å få tatt et bilde som får frem fargen på en riktig måte. Jeg har heller ikke modeller som har tålmodighet til å få tatt et nogenlunde bilde, så da kompenserer jeg som tidligere med mange bilder. Mønsteret er Elvira og jeg skal snart strikke en til for selv om det er storesøster som er modell her så er det lillesøster sin og storesøster ga tydelig beskjed om at hun også måtte få!

Vår i lufta

Varmere vær krever lettere og mindre klær og gjerne i noen freshe farger. Jeg falt for et pannebånd fra Drops første gangen jeg så det, og bestemte meg allerede da for at jeg skulle strikke et sånt i nøyaktig samme farge. Jeg var heldig også da jeg var innom favorittlangeren i romjula en dag hun hadde salg og den fargen lå i hylla. Nå krever ikke et pannebånd i størrelse liten så mye garn da, så jeg fikk to pannebånd ut av et nøste og en god rest.

Modelliveren hos minstejenta har forsvunnet helt. Hun nektet å få det på seg for at jeg skulle ta bilde av henne. Men da hun tok det på selv fikk jeg klov å knipse. Fargene synes da i det minste...

Det var ikke så lett å ta bilde av eldstejenta heller denne gangen... Men i det minste gir det et inntrykk av hvordan pannebåndet ser ut i bruk.

Enkel og rask strikk dette! Og ypperlig som gaver til små jenter!

Påfyll av nødvendigheter

Nødvendigheter er jo greit å kunne lage selv, selv om mye annet kan være mye morsommere. Lue av drops nepal ble til etter eget hode etter et innfall jeg fikk for noen garnrester etter de tykke halsene jeg strikket! Restene kunne jo bli til søte små dusker! Eldstejenta er litt atopisk, men jeg vet ikke helt hvordan det er for henne med ull på hodet, hun har jo vært litt liten til å si noe selv og ikke har det blitt noen synlige merker etter plager heller. Så nå prøver jeg nepal som er blanding av alpakka og ull. Fellingen på lua ble ikke helt som tenkt, men pyttsann. Man lærer etterhvert som man prøver seg! Å få tatt bilder av henne kan igrunnen være en større utfordring.

Et par sokker er vel heller ikke nok, så jeg tok et av fabelnøstene jeg tok hull på til ugleputa og strikket sokker av det. Jeg har alltid strikket med ribb over foten, men nå var jeg lat og tok glattstrikk rundt hele foten. Det gikk unna det!

For en stund tilbake strikket jeg også en hals til henne av viking silke alpakka. Rasket med meg et nøste med rosa og et med lilla BLANT ANNET da Bogerud på Triaden hadde 50% som nattåpenttilbud. Hadde ingen konkret planer for de nøstene men da jeg fant en gratis oppskrift på hals på ravelry som var strikket med dobbel tråd, ja da ble det sånn... Fikk endelig festet trådene i går. Enkelte ting tar lenger tid!

Hjertevotter a la A-I

Det holder vel ikke helt med et par votter til en treåring i barnehagen, så det var bare å brette opp ermene og lage et par til. Jeg rotet fram alle smart-restene jeg hadde og la i vei etter eget hode med utgangspunkt i maskeantallet fra de andre vottene. Strikket de litt kortere enn prinsessevottene da, for hver gang vi setter på de kommer det klager over at de er for lange. Dermed ble disse litt akkurat siden treåringen ikke var hjemme da jeg strikket den første.

Jeg må jo bare innrømme at jeg ble ganske fornøyd med resultatet! Med søt kant på vrangborden og jeg synes fargene gikk godt sammen.

Lagde meg litt av en jobb med trådfestingen da! I tillegg til brettekanten nederst som måtte syes opp. Regnet jeg riktig ble det 60 tråder til sammen å feste på disse vottene.

Og så et bilde tatt i farta på vei ut for å få et dagslysbilde. Fargene her er faktisk riktige.

En vest til en bursdagsjente

Mye av det jeg lager blir til etter innfallsmetoden. Mye av det som står på planen om det er burde, må eller har lyst til blir på regelmessig basis flyttet bakover i køen. Nøyaktig en måned før eldstejenta hadde bursdag fikk jeg for meg at jeg ville strikke noe til henne fra heftet Smart til barn fra Sandnes. I det heftet er det mye fint synes jeg, både til gutter og jenter! Det var vanskelig å velge men for å være fornuftig valgte jeg det plagget som krevde minst garn av de fire favorittene jeg hadde sett meg ut. Jeg tok med meg jentungen i garnbutikken og lot henne finne en fin farge, og det ble da selvfølgelig rosa. Aller helst ville hun ha samme rosa som jeg brukte til vottene hennes, men jeg fikk henne til å bytte. Den fine, duse gammelrosa som jeg prøvde å hinte om fikk jeg ikke gehør for.

Med litt somling fikk jeg den ferdig til bursdagen hennes. Det er første gangen jeg har smugstrikket for henne også, godt hun legger seg tidlig! Fikk igjen valgets kval da knappene skulle velges ut, men fornuften tok meg da også og jeg gikk for rosa og rød hjerteknapp til henne som er så glad i rosa og hjerter. De oransje og sjøgrønne knappene får vente til en annen gang.

Definitivt et plagg som må tørkes med omhu for at det skal bli fint, for ellers lever leggene sine egne liv.

Fornøyd jente over at mamma har strikka noe til henne! Men da bestemor spurte henne senere samme dag om hun syntes vesten var fin, var svaret kontant NEI! Og siden har hun ignorert hele vesten. Og sånn går no dagan.

Egentegnede votter

Votter må disse små ha. Hurra sier mor da... Nåvel. Jeg syntes eldste var litt kald på fingrene i fjor vinter, så i år tenkte jeg å prøve votter i smart til henne for de holdt meg varm i fjor. Så var det å lete etter morsomme mønstere, for mønstervotter måtte det jo være for å få de litt tykkere. Jeg fant ingenting jeg hadde lyst til å strikke til henne, så da fant jeg likesågreit ut at jeg kunne tegne mønster selv... Jeg fant en votteoppskrift for barn i et Sandneshefte og telte antall masker og tegnet i vei. En prinsesse måtte vel falle i smak. Og rooosa votter.

Nå synes jeg kanskje denne prinsessa ligner mer på ei sint vikingdame i ferdigstrikket tilstand, men responsen til eldste da hun så første votten var: (I fistel) Votter a meg??!!! Lille ejessa!!!!!! Joda, det var godkjente de!


I håndflatene ble det bare hjerter med kryss for å fylle tomrom. Jeg synes den siden ble finest jeg da. Jeg synes vottene ble veldig lange etterhvert så jeg kuttet de litt på toppen i forhold til oppskrifta. Litt av forklaringa er vel kanskje det at oppskriften var for 4-6 år. Jenta mi er straks 3 så de er litt lange til henne. Men kanskje jeg slipper unna med et par neste år?

Litt dårlige bilder, mobilkamera i farta. Strikket i en rest hvit smart og ca et halvt nøste rosa smart, på pinne 2,5 og 3,5.

Mei tai!

For noen dager siden avtalte jeg å kjøpe en brukt mei tai, og hver dag siden har jeg nærmest løpt ut i postkassa før postmannen har fått kommet seg av innkjørselen vår. Da det smalt i postkasselokket i dag så tenkte jeg at NÅ da! Oh lykke da jeg så en pakke oppi der!Var veldig spent på å se den live, dessuten veldig veldig spent på hvordan den var å knyte på. Kaffen min fikk vente rett og slett, her skulle det testes!

Mei taien har forresten to ansikter, det var den ene siden jeg falt for. Kanskje den andre siden er macho nok for samboeren min? hihi

Et bilde av første "prøveturen"!

Blogg visst!

Blogg, nei det skulle jeg ikke ha! Hvorfor skulle jeg det liksom? Men så fikk jeg spørsmål om jeg hadde, og så tenkte jeg litt på det og fant ut at kanskje jeg skulle prøve meg? Bor vel en liten narsissist i meg og!

Litt om meg:
29 år, 30 i løpet av året og gruer meg ikke til det. Samboer med kjæresten gjennom seks år. To barn, storesøster på 19 måneder og lillesøster på 3 måneder. Voffen er straks fire år og er en Jack Russel terrier. Vi flyttet for snart et år siden inn i en nybygd liten tomannsbolig på et nytt boligfelt som ikke er ferdig utbygget enda.

Mine interesser er barna mine, strikking og hekling, internetting og så ønsker jeg meg grønne fingre til hagen.

Så får vi nå se da hvor denne bloggen bærer avsted!